tirsdag 31. januar 2012

Tilfeldigheter i livet ...

Tilfeldigheter er ofte det som har styrt livet mitt, eller, ikke styrt, men ting har skjedd ganske så ofte via rene tilfeldigheter opp gjennom årene. Kommet seilende på ei fjøl, liksom. Karriere, venner, partner... masse!

Egentlig er det vel veldig få ting i livet som virkelig er planlagt, og det er ofte slik at ting som planlegges svært sjelden faktisk går etter planen. Jeg er jo et listemenneske, som elsker å legge planer og skrive lister, derfor finner jeg det egentlig ganske rart at tilfeldigheter har spilt en så stor rolle i livet mitt.


Nå har fjøla nok en gang kommet seilende! Det er deilig, og jeg er lykkelig!

mandag 30. januar 2012

Fornyet sesongkort

Viking sesongkortet for 2012 er fornyet - med forventninger, ønsker, håp og drømmer som samtlige 14 tidligere sesongkort-år.

Gleder og skuffelser. Oppturer og nedturer. Sprudlende, levende entusiasme! Jeg gleder meg til eliteserien starter!

Det gjør sikkert denne ihuga Vikingpatrioten også.... som syntes siste seriekamp i 2011 var så spennende at han bare MÅTTE på stadion.... og sånn bare i tilfelle han fikk sjangs, tok han med seg : EN BOK ??!!!?? - Og satt og leste i den gjennom HELE kampen....


Håper det blir flest oppturer i år, selvsagt!

Går du inn på www.viking-fk.no får du opp følgende splash:


Yeah right! Sikre deg plass, ja. Dersom det blir Vikings største utfordring i 2012; at stadion ikke har nok plass til alle som ønsker å se dem, skal jeg JUBLE!

søndag 29. januar 2012

Stavtjørn

Hvem skulle trodd, for to uker siden, at jeg noensinne skulle renne på ski - i et skitrekk? Ihvertfall ikke jeg!

Men så ble det jo til det sist helg, og jeg overlevde, så i går gikk jeg jammen meg og kjøpte meg utstyr. Ski og støvler og hjelm og hansker. Moro! Og i formiddag, etter Datters fotballturnering, fant vi ut at vi skulle teste det ut. I og med at vi var kommet litt utpå dagen, tok vi det nærmeste skianlegget; Stavtjørn. Har aldri vært der før. Tok en time og ti minutt og kjøre hjemmefra, dermed litt kortere enn å kjøre til Sirdal.


Trekkene der var endel lengre, og også endel brattere enn på Fidjeland, men jeg kom meg både opp og ned. Livredd første turen, men så gikk det bedre og bedre. Stavtjørn var heller ikke så "posh" som trekkene i Sirdal har en tendens til å være... Jeg er ikke så glad i "posh", så jeg stortrivdes!

Neste helg blir det nok Sirdal igjen. Tenkte å overnatte på hotellet der oppe, men der var det fullt, så da får vi se hva vi får til!

Gøygøy!

fredag 27. januar 2012

Hakkespettboka

ei glemt visdomsbombe – eller kun en illusjon ... ??

Jeg har en kollega som til stadighet kommer med ulike utsagn som hun sier hun leste i ”Hakkespettboka” da hun var liten.


Ifølge Wikipedia, er ”Hakkespettboka” kun ei fiktiv bok fra Donald Duck & co, men min kollega hevder hardnakket hun har eid denne boken en gang, lest den, og nå refererer til og siterer ulike glupheter fra.

Dersom denne boka virkelig finnes, og dersom det står så mye glupt i den som min kollega klarer å vrenge utav seg, skulle den jo vært vanvittig grei å ha! Ikke minst for henne, for å bevise for meg at den virkelig eksisterer... eller har eksistert ...

Er det noen som vet om den virkelig finnes? Eller fantes før, "i gamle dager"? Eller kan det rett og slett være den gode, gamle Speiderboken hun EGENTLIG mener?

torsdag 26. januar 2012

Fly away with Epson - or not ...

Jeg har nå fått tilbakemelding fra Epson etter at jeg sendte inn mine kvitteringer og mitt ”krav” om to flybilletter til valgfri destinasjon i Europa som jeg ble lovet da jeg handlet printer i slutten av fjoråret – se HER.

Jeg måtte sette opp 3 forslag til destinasjon – i 3 forskjellige måneder. Det ble Barcelona, London og Wien i august, september og november.

Da tilbudet fra Epson kom, var det til London i september. Jeg hadde håpet på Barcelona, men greit nok. London er alltid kult! Dealen var at man kun skulle dekke de forskjellige fly/flyplassavgiftene selv, og det er jo fair enough, men jeg stusset litt da jeg så hva Epson skulle ha for at jeg skulle få disse billettene, hva de hadde satt opp som ”avgifter”... De la ved reiserute med tider og selskap, så det var kjapt gjort å sjekke reelle kostnader. Epson ville ha 1500-og-et-eller-annet for disse to ”gratis”-billettene. Vanlig pris dersom du gikk gjennom nettsiden til flyselskapet og sjekket på samme dato og klokkeslett, var rett over 1800. Og billettprisene var største andelen av disse 1800 – ikke avgiftene. Med andre ord, noen spiller ikke med heeeelt åpne kort...

Jeg sendte en mail tilbake til Epson med disse opplysningene, men har ikke hørt noe mer fra de etter det. Og helt ærlig tror jeg ikke at jeg hører noe mer heller.

Jeg husker jeg lo høyt og lenge av de som trodde de hadde vunnet gratis tur med "Nytt og Nyttig", da de rundt tusenårsskiftet begynte å dele ut disse. Helt til det viste seg at det var reellt, og at de faktisk delte ut turer. Da lo jeg ikke lengre.

Jeg kjente på meg her også, at det måtte være noe bak; når ting høres for godt ut til å være sant, er de som oftest det, men jeg hadde ”Nytt og Nyttig”-latteren i bakhodet, og tenkte jeg ihvertfall skulle gi de en sjangse.

Nå ler jeg igjen. Høyt og lenge. Av Epson! ... og litt av meg selv også - som gikk 5på... Heldigvis var ikke dealen avgjørende for hvilken printer som ble valgt!

onsdag 25. januar 2012

LUS!

Her om dagen fikk jeg besøk av en familie fra klassen til Sønn. Deres pode hadde fått hodelus. Grøss!


Det første poden hadde sagt da de oppdaget det, var at han hadde lånt Sønns hårbørste i gymmen på skolen uka før. Grøss!  

Jeg vet jo hva som skjer nå! Sønn har greidd seg med samme hårbørste. Så har han lånt min hårbørste, som igjen Datter OG ikke minst JEG har brukt.

Vi har hatt lus i heimen før, så vi vet liksom hva det går i. Da Sønn var nyfødt og Datter gikk i barnehagen, hadde vi det hele gjengen. Herlig. Datter var kjempestolt, hun ble sendt i "karantene" til mormor og morfar, og gikk rundt og fortalte alle hun møtte at hun hadde lus og ikke kunne gå i barnehagen. Jeiii. Besteforeldrene syntes ikke det var like stor stas som jenta sjøl...

Og nå; jeg klør bare ved tanken! Om det er psykisk eller hva, vet jeg jo ikke enda. Det vil uansett nok ta litt tid før vi eventuelt finner disse svarte, ekle krypene i heimen, men at det kommer, er jeg ikke i tvil om!

Stikker ut og kjøper ny lusekam, jeg!

tirsdag 24. januar 2012

Music and Lyrics

Music and Lyrics er en koooselig film med Drew Barrymore og Hugh Grant som jeg har sett flere ganger. En annen koooselig film, er the Wedding singer med Drew Barrymore og Adam Sandler. Det er ikke mye film jeg ser, men skal jeg først se film er det helt OK om det er noe kooooselig! Det er imidlertid ikke disse filmene denne bloggen skal omhandle, men etpar ørsmå paralleller kan likevel trekkes.

På midten av 90-tallet skulle jeg i bryllup, og jeg husker at bruden i forkant av bryllupet var veldig opptatt med å skulle velge sang til "brudevalsen". Jeg setter "brudevalsen" i hermetegn, for det var slett ikke mye til vals det de danset, men anyway.

Fornøyd kom hun en dag og fortalte at valget var tatt. Brudeparet skulle danse til - og for fremtiden ha som "sin" sang "Where the wild roses grow" av Nick Cave og Kylie Minogue. Jaha, tenkte jeg da. Jeg tror faktisk jeg sa det høyt også. Uforståelig nok hadde hun brukt sååå lang tid og endt opp med noe som tydeligvis ikke var gjennomtenkt likevel.


Jeg tror først hun trodde at jeg ikke likte sangen, og ble litt snurt. Enda mer snurt ble hun når jeg tok mot til meg og sa at hun ikke under noen omstendigheter kunne ha den sangen: "Om du har tenkt å ha den for deg selv til ditt eget bryllup?" Overhode ikke!

Hun elsket den sangen, så den sangen måtte det bli! Jeg spurte om hun i det hele tatt hadde hørt på teksten, om hun hadde fått med seg innholdet i sangen? Det hadde hun ikke, og jeg ga henne et svært kort referat. "Kvinne blir betatt av mann. Mann forfører kvinne. Mann dreper kvinne". Yeah! Fin sang, men ikke som "brudevals"!

Paret valgte en annen sang! Hvilken husker jeg faktisk ikke. Jeg husker kun den som det ikke ble. Ingen har drept hverandre i ekteskapet så langt heller. Heldigvis! Sånn hadde det sikkert vært om de hadde valgt den opprinnelige sangen å danse etter også, men det ble noe morbid for meg ihvertfall, og egentlig også ustyrtelig morsomt.

Moralen blir vel dermed noe sånt som at tekst og tone ikke alltid går "hånd i hånd", venner vil deg som oftest vel og det er aldri for seint å snu...

mandag 23. januar 2012

Marc

Utrolig hvor mye lykke det kan ligge i en håndveske.

Vesker er noe jeg aldri kan få nok av. Nå, når jeg er blitt "voksen" har jeg tenkt det er på tide å skaffe meg en ordentlig, ekte designerveske. Valget falt av ulike grunner på Marc by Marc Jacobs.


Vidunderet er i supermykt hvitt skinn og rommer akkurat så altfor mye som en dameveske skal romme. Og den er MIN!

Oilers

Første gang jeg var på hockeykamp, er for et partre år siden. Min bedre halvdel hadde fått billetter på VIP'en gjennom jobb, og siden jeg aldri hadde vært på hockeykamp før, skulle jeg få bli med. Jeg husker jeg ikke syntes jeg var særlig heldig, hockey hadde aldri fenget meg. Min bedre halvdel hadde i tillegg tatt feil av tiden, og vi kom ikke før til andre periode. Det var ganske kjedelig.

Nå, når Sønn er blitt sånn en ivrig hockeyspiller, begynner jeg faktisk å like hockey. Akkurat likt slik det var når Datter begynte å spille sjakk. Forferdelig i starten, men så kjekkere og kjekkere. Hele familien var på hockeykamp i romjulen, og da min bedre halvdel i går plutselig hadde en ekstra billett, ble jeg med igjen. Og storkoste meg. Hockey er nå plutselig blitt kjekt. Merkelige greier.


Oilers leder serien med 17 poeng. Det er ingen spenning lengre. Det er jo ofte slik vi har ønsket at Viking skal regjere i fotball. Jo dårligere Viking spiller, og jo lengre ned på tabellen de ligger, jo færre tilskuere er det på stadion. Men mon om det kanskje ikke er litt av det samme i motsatt ende også? At jo mer suverene man er, jo mindre folk kommer - spenningen er jo liksom borte. Det er opp og avgjort av alle og enhver at Oilers vinner serien i år. Og det var haugevis av tomme plasser rundt forbi i går. Ikke vet jeg hvor mange tilskuere ishallen tar, men det var langt ifra fullt. Ganske trist, igrunnen!

Oilers vant selvfølgelig, over Stjernen. Ingen av lagene spilte særlig bra, men det viser styrke å vinne 4-1 selv på en dårlig dag. Forza Oilers, som Roughnecks synger! Og jeg gleder meg til den nye ishallen står ferdig!

lørdag 21. januar 2012

Skiundervisning

I dag har vi vært i Sirdal. Min bedre halvdel hadde bestilt instruktørtime til meg og ungene. Jippi. Eller ikke. Jeg var skeptisk, og grudde meg. Veldig. Ungene var først ut, og det gikk strålende. Det varte ikke lenge før Sønn var alene oppe i trekket. Så var det min tur. Jeg grudde meg enda mer. Jeg tenkte med gru på den stakkars instruktøren som skulle prøve å lære meg noe ...

Det gikk overraskende greit. Og etter en stund klarte jeg tilogmed smile. Men jeg var veldig letta når mine tilmålte 3 kvarter var over.


Etter en pause overrasket jeg tilogmed meg selv med å ville renne mer - alene. Jeg putlet på for meg selv, og tørde ta trekket lenger og lenger opp i bakken. Til slutt var jeg på toppen, og jeg kom meg ned også.

Målet mitt var å kunne ta heisen - og i tillegg komme meg ned igjen på en noenlunde sivilisert måte. Det klarte jeg. Det så nok ikke så elegant ut, men pyttsann. Jeg kom meg ned. Og opp igjen. Og ned igjen. Flere ganger. Wihii. Det var tilogmed ganske kjekt!

Målet er nådd, neste gang vi skal opp finnes det ingen tvil. Jeg skal renne da også. Det hadde jeg egentlig aldri trodd!

onsdag 18. januar 2012

Laserbehandling

I mange år har jeg gått rundt og vært temmelig rød i ansiktet. Spesielt i kinnene. Det har ingenting med rødming å gjøre, derimot masse sprengte blodkar. Det er noe arvelige greier, tror jeg, både min far og alle søsknene hans har det samme. Det ser ikke så fint ut, og blir værre med årene, men jeg har ikke vært klar over at det går an å gjøre noe med det - før min svigerinne fortalte for litt over et år siden, at hun hadde hatt det samme tidligere, og fått laserbehandling og var nå kvitt det helt. Fantastisk. Det ville jeg også gjøre!

Første skritt var å få fastlegen min til å henvise meg til hudavdelingen på sykehuset. Det var enklere sagt enn gjort. I og med at det er kosmetisk, mente han at jeg skulle ta det privat og ikke belaste det offentlige med det. Men andre får det jo dekket - privat koster det en hel liten formue, så jeg fikk "presset" henvisningen gjennom. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk brev fra sykehuset. Jeg kunne regne med å komme inn til konsultasjon i mars 2012. Det var over ett år til, og med tiden glemte jeg ut hele greia. Det var jo så lenge til. I mellomjulen fikk jeg imidlertid brev med time - 17. januar. Altså i går. På kveldstid.

Jeg trodde altså at jeg kun skulle på konsultasjon, stor var derfor overraskelsen da legen, etter å ha sett på meg, ba meg legge meg på benken for første behandling. Min svigerinne hadde fortalt en del om laserbehandlingen, men hun hadde glemt det viktigste: nemlig hvor hinsides vondt det var! Tårene spratt, og de 10 minuttene jeg lå der og fikk "brennende støt" - som det best kan beskrives med, føltes som timer.


Da jeg var ferdig måtte jeg sitte med ispose i en halv time, før jeg fikk gå. Det hjalp veldig, og jeg følte veldig for å sitte der en halv time til. Men de som jobbet der var ferdige og skulle gå hjem, og da måtte naturlig nok jeg også ut. Jeg hadde ikke sjangse til å kjøre hjem i ett strekk. Selv om det bare er et lite kvarter hjem fra sykehuset. Det brant sånn i kinn, panne, nese og hake, at jeg var nødt til å ta en pitstop hos noen venner, og få låne noe frossen mat (i mangel på kjøleelement eller isbiter) til å avkjøle ansiktet med. Jeg tror jeg klarte å tine opp hele pakka på det kvarteret jeg var innom. Så var det resten av hjemveien, og jeg måtte ringe min bedre halvdel og be ham gjøre klar ispose til meg, og stå klar med i døren. Jeg klarte ikke snakke når jeg kom hjem engang - ikke før jeg hadde fått kjølt ned litt.

Og dette gjør jeg frivillig. Jeg skal inn igjen om 3 måneder. Da vet jeg i det minste hva jeg går til.

Det ble ikke mye søvn i natt, jeg våknet med ujevne mellomrom med brennende smerter, og hadde ispose klar ved sengen. Jeg skulle til Stockholm grytidlig i dagmorges, og om det var laserbehandlingen som tok tankeevnen min eller hva det nå var, klarte jeg den prestasjonen å stille klokka feil og stå opp en time for tidlig. Jeg liker alltid å være tidlig ute, men dette ble litt i overkant. Planen var å stå opp 04:50, taxi var bestilt til 05:30. Når jeg ringte og etterlyste taxien, og sentralen opplyste meg om at klokken bare var 04:30, holdt jeg på å gå i bakken...

Jaja, jeg fikk ikke sovet noe mer, men slukna på flyet. Skyways heter flyselskapet og er eneste flyselskap som flyr direkte Stavanger - Stockholm. Høres mer ut som en dårlig TV-Norge serie, og jeg var noe skeptisk. Vi var 6 mann ombord i flyet, og da var flyet halvfullt ...

Anyway, nå er jeg i Stockholm hvor jeg skal være til fredag kveld. Smerten i ansiktet har gitt seg nesten helt, men jeg ser ut som en dårlig stekt kjøttdeig, rød og hoven som jeg er. I tillegg må jeg smøre meg i ansiktet - hver dag det neste halve året ihvertfall - med solfaktor 50! Det blir jo bra når jeg skal til Egypt i påsken....

Jeg håper bare at resultatet blir såpass at det føles det var verdt det!

søndag 15. januar 2012

Påskeferie bestilt!

Tror nok definitivt jeg skal klare å kose meg ei uke her i påsken!


Med sol & varme, 5 bassenger, all inclusive med både buffetrestauranter og a la carte - orientalsk, asiatisk, italiensk og kjøkken med inspirasjon fra Middelhavet, spa med jacuzzi, dampbadstu og diverse behandlinger osv osv.

Jeg har aldri vært i Egypt tidligere, så det blir et spennende, nytt bekjentskap!

Gleder meg stort, og heldigvis er det bare to måneder til påske!

Luxus

Dette har vært en skikkelig luxushelg på hotell med spa, lunsj, middag, overnatting og frokost. Skikkelig avslapping og bare kos-kos-kos!

Det var ikke lange turen jeg var på - ikke lengre enn ut til Sola Strand Hotell. Selv om det bare var et kvarter hjemmefra, føltes det somom jeg var på ferie!

Starta med lunsj ved ankomst hotellet. Kanonbra buffet - med massemasse godt. Etterpå var jeg så mett at jeg rett og slett måtte på rommet og slappe av litt. Og det var litt av et rom. Hjørnerom, hvilket betyr diigert, og med flott utsikt over stranden.

Utpå ettermiddagen var det tid for å gå tur på stranden. I solnedgangen. Vakkert. Og bildene ble fine, selv med et heller dårlig mobilkamera.





Så var det rett i velværeavdelingen, med basseng, forskjellige badstuer, frukt og vin. Og ikke minst spa-behandling; nakke og rygg. Er fremdeles ganske øm etter peeling og massasje, men gjett om det gjorde godt.

3-retters til middag, med lakserull med sennepsaus til forrett, kalvestek til hovedrett og en aldeles fantastisk creme catalana til dessert.

En aldeles nydelig og avslappende helg, med andre ord. Som absolutt skal gjentas!

lørdag 31. desember 2011

Farvel 2011 – velkommen 2012

Så tar vi avskjed med 2011, et begivenhetsrikt år, på mange måter. Noen nedturer, men heldigvis desidert mest oppturer. Høydepunktet personlig var nok 40 års feiringen i sommer. Det var gildt å bli 40, og ha stor feiring sammen med gode venner.


I august solgte vi hytta, og det kommer til å bli et savn, spesielt for meg som "soppentusiast". Men før hytta var overlevert, fikk jeg plukket hele 6,3 kilo kantareller i området rundt hytta, som ble behandlet og lagt i fryseren. At alt dette måtte kastes etter at fryseren tok kvelden mens vi var i London, var en av nedturene i året som har gått. Heldigvis er ikke Lyngdal lengre unna enn at jeg kan ta meg en dagstur ned og hente opp nye forsyninger neste høst.

En annen nedtur var oppussingsprosjektet vi tok på oss, som (selvfølgelig) viste seg å bli litt mer omfattende enn tenkt (blir det ikke alltid det?). Jeg så temmelig svart på det, når stua så slik ut i begynnelsen av oktober.


2011 ble et år med en god del reising – og for meg som ELSKER å reise, er det helt fantastisk. Jeg hadde en helg i Tromsø med fantastiske jenter i februar, jeg var 5 dager i fantastiske New York i april, to uker på Sardinia med de beste venner om sommeren og en uke i Malaga om høsten med den mest lukseriøse matopplevelsen ever. Jeg hadde også etpar kjekke turer til Oslo og tre turer til London. Ene turen i London var vi blant annet på Arsenal-kamp, noe som alltid er like gøy (siden de vinner hver gang jeg er på Emirates!). 2012 blir også rikt på reising: Stockholm, Birmingham, Hong Kong og Cannes er allerede booket og bestilt, Oslo, Danmark, Portugal, London og Barcelona står på listen, klar for bestilling! Kanskje det dukker opp noe mer også utover året? Det pleier jo å gjøre det...

Konsertopplevelser ble det dessverre ikke så veldig mange av dette året, jeg tror faktisk ikke jeg har vært på Folken en eneste gang i 2011. Trist. Men jeg fikk nå med meg Roger Waters - The Wall i Oslo med høy ståpelsfaktor, jeg så Rihanna sammen med Datter i Bergen, og Tristania og Kaizers i hjemtraktene. 2012 ser foreløpig ut til å bli et mye bedre konsertår, siden både Kaizers, Metallica og Bruce Springsteen-billetter allerede er i boks. Herlig!

Nyttår skal i år feires sammen med gode venner, kalkun med stuffing, søtpoteter med marshmellows, sjokoladefontene, nyttårsraketter og champagne.

Et år går så fort. Jeg husker når jeg var liten, hvor lenge jeg syntes et år var... Nå suser årene forbi, og jeg synes det bare går fortere og fortere jo eldre jeg blir. Nyt dagene, nyt øyeblikkene og nyt livet. Du får det aldri i reprise!

fredag 30. desember 2011

Vintersport

Jeg liker ikke vinter! Vinter betyr snø - ihvertfall i fjellene - og tilhørende aktiviteter, og som ansvarlig foreldre må man nesten prøve å lære ungene skiaktiviteter, slik at de ikke blir som foreldrene - eller i dette tilfellet: som moren. Vi pleier å være ansvarlige foreldre og ta ungene med opp i fjellet til snøen etpar ganger om vinteren. Så får holde!

Moren er veldig glad i å se på vinteraktiviteter, spesielt på TV, men når det kommer til å utøve dem selv, er hun håpløs. Skøyter er OK, jeg kan ihvertfall "fote" meg, og synes det er gøy. Tidligere var jeg eneste i familien som kunne stå på skøyter, nå har Sønn blitt aldeles hockeyfrelst, og suser forbi meg - baklengs.

Bortoverski er også OK nok, sålenge det faktisk går bortover, eller for den saks skyld oppover. Men nedover sliter hun. Pysete og nervøs som hun er. Slalom har vært prøvd, for en 20 års tid siden. Ingen suksess. Jeg fikk kun til å svinge til venstre, og lærte aldri å svinge til høyre, noe som ble et problem jo lengre ut av løypene og inn i skogen jeg kom...

Datter har aldri hatt lyst til å prøve slalom. Det ser altfor nifst ut, visstnok. Derfor har ungene snowboard (!). Det er noe jeg har absolutt INGEN erfaring med. Men de liker det, og ser ut til å ha litt kontroll. Nå i julen tok vi en av disse ansvarlige turene våre, og dro en liten tur til Fidjeland. Ungene fikk instruktør. Veldig vellykket. Skiheisen har frem til nå vært den største utfordringen for dem, men den ser også ut til å sitte - ihvertfall litt bedre - nå, etter instruktørtimene.


Det er gøy å se på dem. Men det blir lange timer, og kaldt, å stå og vente. Jeg er jo godt trent i å vente - datter spiller tross alt sjakk - hvor det er mor som følger opp - og der er det MYE venting. Men det er tross alt innendørs.

Jeg husker med gru en påske i ungdommen, vi var i Sauda for å renne slalom, og jeg og ei til forvilla oss inn i kuleløypa. Vel, når vi var igjennom, var det ikke mye kuler igjen... Alt var tråkket flatt! Til slutt tok vi av oss skiene og gikk på beina ned resten av løypa. Jeg tror nesten ikke jeg har hatt slalomski på beina etter det.

På denne turen til Sirdal, så jeg en liten jente på 4-5 år som hadde slalominstruktørtime. Instruktøren slet noe fryktelig med henne, og jeg vil vel kanskje si at jeg er på nivå med henne.

Etter ukas tur, har ungene funnet ut at de kanskje har lyst til å prøve slalom også. Vi har lovet dem instruktørtime dersom de vil prøve det. Og mor har begynt å sysle med tanken om kanskje å hive seg med på denne instruktørtimen hun også. Jeg synes oppriktig synd i den instruktøren som eventuelt skal prøve å lære meg å renne nedover på disse plankene. Og jeg er fryktelig misunnelig på de som får det inn når de er små - det skal godt gjøres å få lært noe som 40-åring, men kanskje jeg kan lære såpass at jeg ihvertfall kan bli med opp i trekket, og kanskje tilogmed komme meg ned igjen? Det MÅ vel være kjekkere å være LITT med, enn å bare stå og se på? Det spørs om jeg tør, men jeg skal ihvertfall tenke på det!

Årets beste deal?

Jeg tror jeg må ha gjort årets beste deal her om dagen!

Husholdningen har vært uten printer i minst et tosiffret antall måneder nå, og noen syntes det var på tide med en ny. Printer er ikke det som blir brukt mest i heimen, men noen synes det er viktig å ha, og kjekt å kunne skrive ut innimellom. Og det er jo sant! Så det bar ut til Lefdal, og der hadde de en helt grei Epson B-vare, enkel, trådløs modell til 595,-. Perfekt til vårt bruk! Vi slang med en pakke toner også, for erfaringsmessig vet jeg at når noen først begynner å printe ut, går toneren fort tom.

Da vi skulle betale, fikk vi opplyst at Epson for tiden hadde en kampanje:


Kjøp en Epson printer og få en flyreise for en person til valgfri destinasjon i Europa. Kjøp tilbehør (toner) sammen med printeren, og få en flyreise til to personer. Det var bare å registrere seg på nett etter handelen, velge destinasjon og datoer, sende inn skjema og kvitteringer, og vips! Flyreise i boks! Visstnok!

Det er jo en tendens at når ting høres for gode ut til å være sanne, så er de som oftest det... Så vil det nå vise seg om dette er det... Jeg skal sende en tanke til Epson - og til denne noen som trengte printer - dersom jeg på sensommeren neste år sitter og nyter livet på en tapasrestaurant på La Rambla!

torsdag 29. desember 2011

Det er ikke bare-bare ...

... å holde tunga beint i munnen når man skal bestille billetter. Vanligvis er jeg veldig nøye på det, og sjekker og dobbeltsjekker om alt er riktig, men har bommet kraftig TO ganger nå...


Første gang bestilte jeg billetter til Sonny, via Billettservice. Det var ikke så mye ledig, så jeg tok første og beste dato. Jeg hadde sjekket på kalenderen, og den datoen sto tom. Det kjentes noe merkelig ut med datoen likevel, men i og med at jeg ikke hadde notert ned noe, tenkte jeg det bare var "en følelse" ... Det var det IKKE. Den datoen hadde nemlig lenge vært planlagt - og bestilt og organisert - som bursdagsfest for Sønn og 3 klassekamerater. Panikken grep meg idet vi satt ved middagsbordet og Sønn begynte å snakke om det forestående selskapet. Auda. I tillegg skulle disse billettene være bursdagsgave til min bedre halvdel, så hadde ikke han til å backe meg opp heller.

Med stor tvil om dette kunne rettes opp i, ringte jeg Rogaland Teater. Jeg var forberedt på å gi bort billettene, for jeg tenkte aldri at det var mulig å ordne, siden jeg hadde kjøpt billettene via Billettservice - på nett. Men etter å ha forklart om "egget jeg hadde lagt", hadde damen i andre enden av røret to nye billetter klare til meg, til en annen dato. Snakk om lettelse.

I dag grep panikken meg igjen. I tillegg til Sonny-billetter, hadde jeg også kjøpt Revansj musical-billetter til Stavanger Konserthus til oktober neste år i bursdagspresang til Hubby. Oktober neste år føles lenge til. Jeg hadde INGENTING på kalenderen for oktober neste år. Det burde jeg hatt. Jeg hadde dobbeltbooket igjen. Jeg hadde nemlig kjøpt Revansj-billetter til midt i høstferien.... Og da er vi i Cannes. Cannes-billettene ble bestilt bare en liten uke etter Revansj-billettene, det BURDE ha ringt en bjelle da, men den ringte altså ikke før i dagmorges. Gulp!

Disse billettene var også kjøpt via Billettservice - på nett, og noe nytt konserthus er ikke oppe og går på en stund enda, så jeg var forberedt på å gi disse billettene og bort. Men ikke uten å ha sjekket først, og ringte Billettservice og en hyggelig dame der. Også disse lot seg ordne, selv om stykket mer eller mindre er utsolgt - jeg fikk byttet til en annen dato. Utrolig god service. Jeg måtte betale 60 kroner i gebyr, men pyttsann, DET var det verdt!

I morgen kveld er den nye datoen for Sonny. Gleder meg stort, for stykket har fått strålende kritikker, og jeg har - i løpet av 2011 - blitt omvendt - og helfrelst, etter å ha vært hardbarket "anti-Kaizers" i årevis.

Foreløpig ser det ikke ut somom de bestilte Metallica og Bruce Springsteen-billettene til sommeren kræsjer med noe, men så er det heller ikke jeg som har bestilt disse ...

torsdag 1. desember 2011

Curling

I går prøvde jeg curling for første gang. En stor gjeng på jobben leide 3 baner, og hadde 2 timer med instruktører.

Jeg har sett på curling på TV mange ganger. Det ser KJEMPELETT ut!!! Men herreminhatt, bare det å holde seg på beina skulle vise seg å være en utfordring av de litt større. Jeg klarte meg imidlertid med ett fall! Curlingslide var enda værre, og det ble endel kryping på isen, til stor underholdning for de andre som befant seg i ishallen.


Det sto ihvertfall ikke på stilen. Hadde fått lånt curlingbuksene som Lasse vant NMgull i sjakk med i fjor.


Ikke at de var noen suksess for meg på curlingbanen akkurat, men... Og hadde jeg visst at det skulle være andre folk der som så på oss, tror jeg at jeg hadde droppet både buksene, og faktisk også hele curlingen. Jeg skal innrømme at jeg en stund forbannet meg selv for at jeg hadde meldt meg på "den driten"...

Etterhvert gikk det heldigvis bedre. Kan ikke akkurat si at vi ble så veldig flinke, men tror ikke det skulle så veldig mange ukene til før vi hadde vært helt i verdenstoppen hele gjengen, så stor som progresjonen var. Jeg tror nok at jeg med tiden tilogmed skulle fått en stein eller to INN i boet ... :-)

Kvelden ble avsluttet i restauranten, med den mest fantastiske tapasen. Yum!

mandag 21. november 2011

IKON

I lokalene til min forrige jobb, var veggene dekket av fantastiske bilder. De jeg likte best, var en serie bilder fra Kjell Pahr Iversen - IKON.

Takk til Vinnerbudet.no! Jeg er nå den lykkelige eier av ett av disse IKON litografiene.


Vakkert! Vakkert! Vakkert!!!

søndag 13. november 2011

Kattepine ...

Julen for 10 år siden, fikk vi et nytt familiemedlem - et vi absolutt ikke hadde bedt om, og for min del slett ikke ønsket... Jeg har aldri vært noe særlig til kattemenneske, men den lille kattungen som valgte seg vår trapp å legge seg og dø på, klarte jeg ikke motstå. Jeg tok den inn. En katt, inn i mitt hus. Jeg tørde ikke være alene hjemme (med katten) i ukesvis... Den døde altså ikke, men det hadde den gjort om jeg ikke hadde tatt den inn.


Nå har den bodd her i 10 år og jeg er fremdeles redd den. Og nå har den vært i slosskamp, og har vært nesten død - igjen. Jeg har måttet gå til dyrlege ikke mindre enn to ganger med den siste måned, den verste gangen var heldigvis Datter med, og kunne være inne mens dyrlegen undersøkte den og gjorde det han måtte gjøre - for jeg holdt på å svime av...

Jeg har brukt over 5000 kroner på katten siste måned, og nå ser det jammen meg ut til at katten har fått psykiske problemer. Den er nervøs og redd og tør ikke gå ut lengre, den skvetter av de laveste lyder, og er generelt i svært dårlig form.

Ungene elsker katten - så jeg må jo bare gjøre det jeg MÅ gjøre - altså det jeg kan for å få den frisk... Jeg er jo glad i den jeg også - selv om det er veldig på avstand! Og jo flere tusenlapper som fyker ut, jo mer kjenner jeg at forholdet blir anstrengt...

søndag 25. september 2011

God planlegging .... !! ??

... og så kommer man hjem da, fra Malaga, i går - midt på natta. I dagmorges var det å gå i gang med å rense stua. For alt! Hver en liten dings. Og når det gjelder vår stue, så innebærer det ganske mange dingser, både små og store... Nå er det kveld, og stua er tom - og rygg og føtter verker! Så mye for 1 ukes ferie!!


For i morgen kommer tømmermann, deretter rørlegger, så tømmermann igjen, videre kommer elektriker og så tømmermann enda en gang, før det hele avsluttes med maler. Jeg TROR ihvertfall det var den rekkefølgen... Stua skal altså totaloverhales!

Og alt MÅ være ferdig til 5. november ...

I mellomtiden skal vi en tur til London, en tur til Bokn, en tur ut på byen, min bedre halvdel skal på etpar jobbturer ...

Jeg må bare understreke at den tidsplanen har vært helt uten min innblanding... Dette er ikke mitt prosjekt! Jeg er noe bekymret, men det skal jeg jo selvfølgelig ikke si høyt.

Stua nede er altså renset, jeg sitter i en provisorisk innredet og overmøblert lotfsstue...

Malaga

Siste uken har jeg tilbragt med sol, varme og himmelsk god mat i Malaga, sammen med - hold deg fast: Maskinentreprenørenes forbund. Hva har så jeg der å gjøre? Jo, jeg "representerte", sammen med min bedre halvdel. Vi var 80 mann og feller som reiste, de fleste fra Rogaland, resten fra Sørlandet.

Det var deilig å kunne gå ut uten å fryse, det var deilig å bade i sjøen, det var deilig å ligge på stranda, selv om det ikke var mange dager uten opplegg. Og opplegg var det massevis av. Heldigvis var det noe jeg kunne skippe, og lure meg avgårde på stranda, men en del måtte jeg også være med på.

Det var utflukt til Ronda, det var volleyballturnering, og det var besøk på CAT's education senter. Det var cava og sjokoladefondue til frokost, og det var bøttevis med sangria. Det var middager på flotte restauranter, hvor den ene diamanten av en rett slo den neste ihel.

Noe av det jeg hadde gledet meg mest til før avreise, var grillede sardiner og småskjell. Det er skikkelig jummy!



Ene kvelden ble vi hentet av busser for middagen. Det viste seg at vi skulle spise på MUSEO AUTOMOVILISTICO DE MALAGA. Veldig originalt og utrolig kult!




Det var etpar biler der jeg godt kunne tatt med hjem, og disse felgene:


De hadde jo passet supergodt til den lille grønne!

Mens vi spiste, ble vi underholdt av dansere og en trubadur på spansk gitar.


Det var en annerledes opplevelse. Vanvittig bra!

Torsdagen ble imidlertid det helt storslagne for meg. Noe så lukseriøst og fantastisk at jeg fremdeles ikke helt har kommet over det. Igjen ble vi hentet i buss, og denne gang ble vi kjørt til Finca la Tosca, et storslagent "slott" hvor bla sjahen av Iran og kona ferierte. "Hagen" var en overdådig park. Vi kom inn gjennom en stor port, som selvfølgelig ble lukket bak oss, og dermed var parken uten innsyn. Det var satt opp småbord med kanapeer, og servitører som gikk rundt med drikke og enda fler kanapeer. Tror vi fikk rundt 30 forskjellige retter mens vi sto der, den ene retten mer fantastisk enn den andre. Da vi ble loset gjennom huset og ut i bakgården, var jeg så mett at jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme meg gjennom de neste timene - selvfølgelig med enda mer mat... Det var foie gras og confit de canard og scampi og kamskjell og jeg vet ikke hva... Jeg hadde ikke sjangs, verken på scampien eller anda eller desserten. Snufs. Men det var verdt det, for ingenting hadde kunnet måle seg med de fantastiske kanapeene uansett.


Fredag morgen var det tidlig opp og avgårde til CAT's education center, for demonstrasjon av CAT maskiner...



Det MÅ være ei guttegreie, det fenger ihvertfall ikke meg, men de har god rosevin der ...!

fredag 9. september 2011

Preikestolen

Preikestolen er noe av det jeg synes er vakrest i hele verden. Jeg prøver å komme meg opp dit ihvertfall en gang i året, og i år fikk jeg følge av Camilla fra Sverige.


Camilla fra Sverige trodde vi skulle gå opp en liten bakke, 3 km er jo ikke langt... Hun hadde slett ikke sett for seg 3 km nesten rett oppover. Så galt er det nå ikke, men bratt er det - ihvertfall til tider... Og mer krevende enn hva Camilla fra Sverige hadde trodd.


Jeg hadde litt kvaler med å ta med Camilla fra Sverige opp dit. Camilla fra Sverige er nemlig en ulykkesfugl! Like før hun skulle komme, ramla hun av hesten og fikk skuldra utav ledd, og for ikke lenge siden falt hun i dusjen og brakk håndleddet. Det skjer liksom alltid noe med Camilla fra Sverige. Jeg så for meg at både Folkehjelpå og Luftambulansen måtte rykke ut, i forkant av turen, og jeg gikk hele tiden og passet på at hun ikke gikk på kanten, at hun ikke ramla, fortalte at hun måtte være forsiktig - jeg maste mer på henne enn hva jeg gjør med mine egne unger...

Camilla fra Sverige hadde aldri vært så høyt tidligere. Og Preikestolen viste seg fra sin flotteste side; solen skinte, det var klarvær, og Lysefjorden lå blikkstille under oss. Vakrere kan det ikke bli, og jeg kunne ikke vært mer "stolt" over å vise henne dette...


Turen forløp heldigvis og til min store lettelse helt uten uhell, så kanskje - og forhåpentligvis - er vi ferdige med alle disse ulykkene nå??!!

Overmennesket

Det er utrolig hvor godt enkelte bare kan ta seg til rette, alene, blant fremmede. Eller, kanskje ikke ta seg til rette, men mer ”overhode ikke bry seg” om andre… Jeg var ute og fløy i går, ikke lange turen – og det kan jeg bare si heldigvis for! Ved siden av meg satt det en mann. Og heldigvis var det et ledig sete mellom oss. Hadde han sittet nærmere og hadde flyturen vært lengre, tror jeg at jeg hadde kakket ham i hodet, hardt!

Flyturen var som sagt ikke lang, men han klarte å sovne på den korte turen. Og begynte å snorke. HØYT! Og høyere. Med åpen munn. Himmel. Flyvertinnene ga meg et medlidende blikk da de gikk forbi.

Han hadde giftering, og jeg tok meg i å synes fryktelig synd i kona hans. Om han snorker så høyt på et fly, hvordan er han ikke da om natten?

Det er jo så mange ”lover og regler” og ”må og må ikke” om bord i et fly. Finnes det ingen regler mot snorking? Det var ikke bare meg som sendte oppgitte blikk i hans retning!

Men om det hadde fantes en slik lov, hadde han nok ikke brydd seg likevel. Dette var nemlig en slik person som ikke trenger å følge ”lover og regler”, en sånn som mener at regler bare gjelder for andre, men ikke for ham! Et overmenneske, med andre ord. Jeg merket meg at han hadde ingeniør-ring. Hva er det forresten med disse ingeniør-ringene?? Er man viktigere enn andre når man har en sånn? Han gadd ikke skrue av ipod’en sin under innflyvning og landing, han skrudde på telefonen rett før hjulene touchet bakken, og tok av seg sikkerhetsbeltet mens flyet fremdeles taxet. Det var nesten somom jeg håpet på en katastrofe, for at idioten skulle få seg en lærepenge. Nå er det nok ikke farligst i verden, noe av det han gjorde, men likevel…!

Summen av det hele gjorde at jeg smilte for meg selv da han reiste seg, og dundret hodet i baggasjehyllene. Det var rett og slett til pass for ham!

tirsdag 23. august 2011

History!

Så er den historie!


I går ble hytta solgt. Jeg og foreldrene mine kjørte rett ned i går ettermiddag, og fikk ryddet ut av hytta. I dag overtar nye eiere.


Litt trist!

... men de gode kantarell-plassene mine i området rundt hytta, får de nye eierene aldri!

lørdag 20. august 2011

Barnevakt

Jeg fikk et spørsmål her i våres fra noen venner, om Datter kunne tenke seg å sitte barnevakt for ungene deres den kvelden - de var invitert ut, og var stuck. Jeg ble noe overrasket med det samme. Vel er hun flink og snill, både med Sønn og andre unger, men jeg har aldri egentlig tenkt at hun var stor nok til sånt ennå. Til alt overmål har vi selv betalt for barnevakt for henne og broren når vi selv skulle ut. Etter å ha tenkt litt, kom jeg fram til at hun helt sikkert var stor nok nå. Selv begynte jeg barnevaktgjerningen ett år tidligere enn henne, altså i en alder av 11 - og helt uerfaren med unger, men jeg tror verken nevøer, niese eller andre har tatt nevneverdig skade av det.

Kvelden forløp uten større dramatikk, og Datter var stolt som bare det etter sin første ordentlige barnevaktjobb.

Verden ble med ett mye enklere for meg også, når det gikk opp for meg hvor stor hun egentlig var blitt, og at jeg faktisk kunne bruke henne selv også, som barnevakt for broren. Sjeldent er hun greiere med ham, og er med på ALT han vil, enn når hun er på "jobb". Hun er med ham og spiller spillene HAN vil spille, hun ser de TV-programmene eller filmene HAN vil se, uten å mukke. Sånn til vanlig priser jeg meg lykkelig for at vi har to tv'er, for det kan være veldig vanskelig å enes om å se på det samme.

Nå har hun hatt flere barnevaktjobber rundtforbi, uten større problemer, og synes det er kjempestas. Jeg husker selv barnevaktkvelder med pizza og snop, lov til å være lenge oppe og i tillegg få lønn for det. Når jeg ble eldre, hadde jeg ofte folk på besøk mens jeg satt barnevakt, men aldri var det problemer av noe slag. Det tror jeg ikke det blir med henne heller - sjakk-unger er vel sjelden av det mest utagerende slaget, så tror ikke vi trenger å låse barskapet helt ennå...

torsdag 18. august 2011

Rihanna konsert


Sikkert ikke mange som hadde gjetta meg på en Rihanna konsert, og ihvertfall ikke at jeg storkoste meg på en, men sånn er det altså: Jeg har vært og sett Rihanna i Bergen. Hva gjør man ikke for ungene?

Datter er STOR fan av Rihanna, og i bursdagsgave fikk hun derfor billetter til konsert i Bergen. Og da må jo mor følge! Selvfølgelig.

Det ble en superkort tur! Opp med 5-flyet etter jobb, for å dra ned igjen med 7-flyet morgenen etter. Hvilket betydde at vi måtte opp 04:45. Litt i overkant optimistisk booking, vel skal det gå fort og effektivt og man tenker at man ikke skal være borte fra jobb, men denne var litt i drøyeste laget! *GJESP!!* Legger det på minnet til neste gang!

Tinie Tempah var første oppvarmer ut. Morsom type som skapte liv i nesten 45 minutt. Han avsluttet med den eneste sangen jeg hadde hørt fra ham, Written in the stars. Veldig bra. Santigold fortsatte med nye 45 minutt, sprek dame som verken jeg eller Datter hadde hørt om før, men det var fart i musikken, og noe var tilogmed litt "annerledes" ...

Rihanna lot vente på seg. Hun skulle egentlig ha gått på kl 21:15, men vi ble stående til 22 før hun viste seg. Hun var sikkert travelt opptatt med noe backstage... Hun entret scenen med sløve øyne og noe "påfallende" frenetisk tørking under nesen, vel, showet var ihvertfall bra, og det var ikke en sur tone å oppdrive. Hun er god, og hun vet det. Hun trenger ikke gi mer enn akkurat nok. Alle "MÅ" sangene var der, sammen med noen for meg helt ukjente. Hadde det ikke vært det, hadde jeg forresten blitt overraska.

Datter storkoste seg, og proklamerte etter at showet var ferdig: "Dette må være verdens beste bursdagsgave! Det var tilogmed bedre enn Real Madrid drakt ..." (som hun egentlig ønsket seg...)

fredag 12. august 2011

Mannen som sto opp fra de døde ...

Det er ikke bare Jesus som – etter sigende - har stått opp fra de døde igjen. Jeg har nemlig funnet enda en! Nå i nyere tid! Kanskje han er en sensasjon, eller kanskje ikke...

I min tidlige ungdom på 1980-something-tallet, mens jeg fremdeles reiste på ferie med mine foreldre, møtte jeg en gang en hel engelsk skoleklasse, med elever rundt min egen alder. Veldig gøy for meg å være sammen med jevnaldrende, samtidig som jeg fikk praktisert engelsken vi hadde fått introdusert bare noen få år tidligere. Selv om vokabulæret ikke var videre vidt, skjønte jeg for det meste hva de sa, og de skjønte visstnok hva jeg sa også. Det var veldig inspirerende, og sikkert en medvirkende faktor til at jeg senere ble veldig glad i språk. Anyway, i 1980-something var det veldig vanlig med brevvenner, man skrev brev til hverandre, gjerne på fint papir, også kalt brevpost, man satte frimerke på konvolutten og gikk på postkontoret og sendte brevet. Gjerne flere ganger i måneden. Slikt gjør man jo ikke lengre. Man har epost og facebook og linkedin og twitter og blogg og gudvethva annet, som alle har erstattet den gode, gamle brevskrivinga. Ikke det, det er jo blitt så dyrt å sende brev med Posten nå i dag, at man faktisk, i noen tilfeller, får rimeligere flybilletter og kan fysisk dra på besøk, heller enn å bruke Posten ...

Ved feriens ende utvekslet jeg adresser med flere i gruppa, som jeg skrev med en stund etter at vi kom hjem til våre respektive land. En gutt skrev jeg med lenge. Faktisk i flere år. Før jeg en dag fikk brev fra hans kamerat. Han kunne fortelle at min brevvenn dessverre hadde blitt drept i en bilulykke. Tragisk. Jeg hadde akkurat mistet en annen kompis i en annen ulykke her hjemme, og jeg ble ganske preget av brevet. Jeg skrev selvsagt straks tilbake til kameraten, men jeg hørte aldri noe mer fra ham...

Jeg er, og har alltid vært en racer på å huske navn, og her en dag fant jeg ut at jeg – for moro skyld – skulle søke opp endel navn fra ”den tiden” på Facebook... Selv om jeg syntes det var litt morbid, var det noe som fikk meg til å søke opp den døde guttens navn. Det var flere som hadde det navnet, men ett bilde fikk meg til å stusse – det kunne minne om ham... Han hadde åpne profilbilder, og jeg bladde fort gjennom den – og jammen hadde han ikke lagt inn bilde av seg fra sine ungdoms år, hvor han var for meg veldig gjenkjenbar.

Hvordan er det mulig at en som døde nesten et tiår før internettet var oppfunnet, ihvertfall velfungerende, kunne befinne seg på Facebook?

Jeg sendte ham en melding, og fikk ganske raskt svar. Joda, det var riktig person! Etter over 20 år, har jeg nå funnet igjen min gamle, døde - likevel sprell levende brevvenn!

Hvordan spør man så om ikke personen egentlig er død? Man gjør ikke det... Man innser vel at gutten var lei av å være brevvenn, og ikke visste helt hvordan han skulle formidle det. I 1980-something var verden enorm, og man hadde vel generellt få tanker om at en dag skulle noe sånt kunne slå tilbake...

mandag 8. august 2011

Kniplingsbryllupsdag

I dag har vi bryllupsdag, jeg og min mann. Kniplingsbryllupsdag. 13 år som gifte!

Han kom hjem med røde roser


(det må nesten nevnes at det var en av hans ansatte som måtte bestille blomstene...) og gave


Den skjønneste mini-eksterne harddisken jeg noengang har sett. Knallkjekt! Nå skal jeg endelig få tatt backup på både bilder og musikk!

Kniplinger fikk jeg imidlertid ikke, da han ikke visste hva det var for noe... :-)

Og hva fikk så han?? Ingenting... ennå ... :-S

Practical jokes

Min bedre halvdel er en virkelig moroklump! Når han vil, vel å merke. Han simpelthen elsker pranks og practical jokes. Heldigvis er det sjeldent det går ut over meg, jeg synes ikke slikt er morsomt i det hele tatt, og han vet hva han i så fall kan vente seg, og det er det sjeldent verdt... Eller, jeg synes det er mosomt når det går utover andre da... Han gjør uanz sjeldent noe hjemme, men på jobb får han utfoldet seg, så til de grader...

Han er ikke alene, han har en lik, om ikke en enda bedre "pranker" på kontoret, og sammen er de, om ikke dynamitt, så ikke langt ifra...

Her en påske var det ei på kontoret deres som tok seg litt ekstra ferie. I hennes fravær gjemte de tastaturet hennes, fant et gammelt som ikke virket, pirket av tastene og sådde karse nedi. Når karsen var vel begynt å vokse, satte de tastene på plass igjen, og dagen den stakkars damen kom tilbake på jobb, satte de karsetastaturet fint der hennes egentlige tastatur sto ...


Kontorplassen til min mann, kalles internt for akvariet. Det har heldekkende vindusfasade som vender ned mot butikken i etasjen under. Etter fjorårets ferie, hadde noen vært oppe i lift og hengt opp - selvfølgelig - printouts av gullfisker - på hele glassfasaden. Priceless!

Å skifte om taster på andres tastatur er årets "hit". For de som ikke skriver touch, vel å merke. At Hei konsekvent blir til Mei når man starter en mail, er visstnok ustyrtelig morsomt. Det, og "hull". Hull fra hullemaskin, som iherdig er blitt samlet inn fra samtliges hullemaskiner, og hatt oppi halvliterglass sammen med sølv og gullglitter, for så å bli satt oppå kanten på døra - hvorpå det ramler ned og fyker overalt når døren åpnes. Han hadde etpar av hver av disse sist uke. Det var ikke måte på hvordan han gledet seg. Og suksess følte han visst sjøl at det var i etterkant.

Han var selv borte fra kontoret etpar dager sist uke, og når han kom på jobb i dagmorges ventet det en liten hevn:


Tittelen på bildet var: PAKK JEG JOBBER MED!!! Han klarte akkurat, og såvidt, åpne døren!

Jeg lurer på hvordan den bedriften egentlig går, all den tid de ansatte bruker så mye tid og krefter i løpet av arbeidsdagen bare på tull.... OG; Er det ikke ille nok å komme tilbake til jobb etter ferie i utgangspunktet, om en ikke skal måtte forvente - eller frykte - at noen har gjort noe med kontoret ditt mens du har vært borte??

Hadde han bare brukt all denne kreativiteten sin til noe vettugt, i stedenfor... *sukk*

:-)

søndag 7. august 2011

6 kilo gull

I år er det så definitivt kantarellår. Jeg har aldri sett så mye kantareller noen gang. Nå har jeg ikke vært aktiv sopp-plukker i så veldig mange år, men noen har det nå blitt...

I løpet av etpar timer, og med et par runder tilbake i hytta for å tømme den lille tur-kurven, var den store "oppsamlingskurven" nesten full av store, flotte, gule kantareller. Lykke! Og når jeg kom hjem, hev jeg kurven på vekta; 6,3 kg.


Jeg har mine faste, selvfølgelig superhemmelige kantarellsteder i området rundt hytta. Det har variert veldig hvor mye jeg har funnet, men i år var det gult alle steder. Massevis av gult. Synd at vi selger hytta nå, denne turen var siste gang vi var der, regner jeg med. Jeg får nok ta en dagstur tilbake dit kommende år, bare for å hente sopp!

Nå er det bare drittjobben som gjenstår; å rense opp alt. Men uanz er det verdt det!

fredag 5. august 2011

Halloweenkostyme

Det er vel snart på tide å begynne å tenke på kostymer til årets halloweenparty. Dato for happeningen er enda ikke satt, men det kommer nok snart det også!

Jeg er i år, som i fjor, helt skrapt for idéer om hva jeg skal ha på meg. Alle er jo så utrolig flinke til å kle seg ut, og dermed blir det vanskeligere og vanskeligere for hvert år å finne "det rette".

Har prøvd å lete litt på nettet, det er så mange kule kostymer til menn, men til damer er det heller mindre... Jeg har funnet disse to relativt festlige, men de er dessverre uaktuelle, siden jeg ikke er mann ...



Noen som har gode forslag til hva jeg kan kle meg ut som i år?

onsdag 3. august 2011

Kattepine ...

En av naboene ringte meg for en stund siden. Overlykkelig. Hun kunne fortelle at vi – som i oss – altså i fellesskap – hadde blitt besteforeldre. Jeg var helt blank! Jo, katten deres hadde fått 4 skjønne kattunger den ettermiddagen. Jeg var fremdeles like blank, og lurte på hvor i all verden hun ville hen. Hun fortsatte, like entusiastisk, at siden katten vår var ungenes far, hadde vi dermed to kattunger hver! Da lo jeg. Høyt og lenge. Stakkars dame, hun skjønte nok like lite som jeg gjorde i starten av samtalen.

Jeg spurte selvfølgelig på hvordan hun kunne vite at det var vår katt som var synderen. All den tid vår katt er en sterilisert hunnkatt, vil jeg mene at det skal godt la seg gjøre….


Jeg takket derfor nei til ”min” andel av kattungene, og overlot ansvaret til henne alene. Det er jo nettopp av slike grunner jeg har valgt å sterilisere dyret! Hun var ikke like kvitrende da hun la på røret!

Jeg har fremdeles et godt forhold til naboen, men denne episoden tør jeg ikke dra fram. Jeg er nemlig ikke sikker på – selv den dag i dag – at hun finner den like morsom som meg!