Det er utrolig hvor godt enkelte bare kan ta seg til rette, alene, blant fremmede. Eller, kanskje ikke ta seg til rette, men mer ”overhode ikke bry seg” om andre… Jeg var ute og fløy i går, ikke lange turen – og det kan jeg bare si heldigvis for! Ved siden av meg satt det en mann. Og heldigvis var det et ledig sete mellom oss. Hadde han sittet nærmere og hadde flyturen vært lengre, tror jeg at jeg hadde kakket ham i hodet, hardt!
Flyturen var som sagt ikke lang, men han klarte å sovne på den korte turen. Og begynte å snorke. HØYT! Og høyere. Med åpen munn. Himmel. Flyvertinnene ga meg et medlidende blikk da de gikk forbi.
Han hadde giftering, og jeg tok meg i å synes fryktelig synd i kona hans. Om han snorker så høyt på et fly, hvordan er han ikke da om natten?
Det er jo så mange ”lover og regler” og ”må og må ikke” om bord i et fly. Finnes det ingen regler mot snorking? Det var ikke bare meg som sendte oppgitte blikk i hans retning!
Men om det hadde fantes en slik lov, hadde han nok ikke brydd seg likevel. Dette var nemlig en slik person som ikke trenger å følge ”lover og regler”, en sånn som mener at regler bare gjelder for andre, men ikke for ham! Et overmenneske, med andre ord. Jeg merket meg at han hadde ingeniør-ring. Hva er det forresten med disse ingeniør-ringene?? Er man viktigere enn andre når man har en sånn? Han gadd ikke skrue av ipod’en sin under innflyvning og landing, han skrudde på telefonen rett før hjulene touchet bakken, og tok av seg sikkerhetsbeltet mens flyet fremdeles taxet. Det var nesten somom jeg håpet på en katastrofe, for at idioten skulle få seg en lærepenge. Nå er det nok ikke farligst i verden, noe av det han gjorde, men likevel…!
Summen av det hele gjorde at jeg smilte for meg selv da han reiste seg, og dundret hodet i baggasjehyllene. Det var rett og slett til pass for ham!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar