Preikestolen er noe av det jeg synes er vakrest i hele verden. Jeg prøver å komme meg opp dit ihvertfall en gang i året, og i år fikk jeg følge av Camilla fra Sverige.
Camilla fra Sverige trodde vi skulle gå opp en liten bakke, 3 km er jo ikke langt... Hun hadde slett ikke sett for seg 3 km nesten rett oppover. Så galt er det nå ikke, men bratt er det - ihvertfall til tider... Og mer krevende enn hva Camilla fra Sverige hadde trodd.
Jeg hadde litt kvaler med å ta med Camilla fra Sverige opp dit. Camilla fra Sverige er nemlig en ulykkesfugl! Like før hun skulle komme, ramla hun av hesten og fikk skuldra utav ledd, og for ikke lenge siden falt hun i dusjen og brakk håndleddet. Det skjer liksom alltid noe med Camilla fra Sverige. Jeg så for meg at både Folkehjelpå og Luftambulansen måtte rykke ut, i forkant av turen, og jeg gikk hele tiden og passet på at hun ikke gikk på kanten, at hun ikke ramla, fortalte at hun måtte være forsiktig - jeg maste mer på henne enn hva jeg gjør med mine egne unger...
Camilla fra Sverige hadde aldri vært så høyt tidligere. Og Preikestolen viste seg fra sin flotteste side; solen skinte, det var klarvær, og Lysefjorden lå blikkstille under oss. Vakrere kan det ikke bli, og jeg kunne ikke vært mer "stolt" over å vise henne dette...
Turen forløp heldigvis og til min store lettelse helt uten uhell, så kanskje - og forhåpentligvis - er vi ferdige med alle disse ulykkene nå??!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar