Vintersport

Jeg liker ikke vinter! Vinter betyr snø - ihvertfall i fjellene - og tilhørende aktiviteter, og som ansvarlig foreldre må man nesten prøve å lære ungene skiaktiviteter, slik at de ikke blir som foreldrene - eller i dette tilfellet: som moren. Vi pleier å være ansvarlige foreldre og ta ungene med opp i fjellet til snøen etpar ganger om vinteren. Så får holde!

Moren er veldig glad i å se på vinteraktiviteter, spesielt på TV, men når det kommer til å utøve dem selv, er hun håpløs. Skøyter er OK, jeg kan ihvertfall "fote" meg, og synes det er gøy. Tidligere var jeg eneste i familien som kunne stå på skøyter, nå har Sønn blitt aldeles hockeyfrelst, og suser forbi meg - baklengs.

Bortoverski er også OK nok, sålenge det faktisk går bortover, eller for den saks skyld oppover. Men nedover sliter hun. Pysete og nervøs som hun er. Slalom har vært prøvd, for en 20 års tid siden. Ingen suksess. Jeg fikk kun til å svinge til venstre, og lærte aldri å svinge til høyre, noe som ble et problem jo lengre ut av løypene og inn i skogen jeg kom...

Datter har aldri hatt lyst til å prøve slalom. Det ser altfor nifst ut, visstnok. Derfor har ungene snowboard (!). Det er noe jeg har absolutt INGEN erfaring med. Men de liker det, og ser ut til å ha litt kontroll. Nå i julen tok vi en av disse ansvarlige turene våre, og dro en liten tur til Fidjeland. Ungene fikk instruktør. Veldig vellykket. Skiheisen har frem til nå vært den største utfordringen for dem, men den ser også ut til å sitte - ihvertfall litt bedre - nå, etter instruktørtimene.


Det er gøy å se på dem. Men det blir lange timer, og kaldt, å stå og vente. Jeg er jo godt trent i å vente - datter spiller tross alt sjakk - hvor det er mor som følger opp - og der er det MYE venting. Men det er tross alt innendørs.

Jeg husker med gru en påske i ungdommen, vi var i Sauda for å renne slalom, og jeg og ei til forvilla oss inn i kuleløypa. Vel, når vi var igjennom, var det ikke mye kuler igjen... Alt var tråkket flatt! Til slutt tok vi av oss skiene og gikk på beina ned resten av løypa. Jeg tror nesten ikke jeg har hatt slalomski på beina etter det.

På denne turen til Sirdal, så jeg en liten jente på 4-5 år som hadde slalominstruktørtime. Instruktøren slet noe fryktelig med henne, og jeg vil vel kanskje si at jeg er på nivå med henne.

Etter ukas tur, har ungene funnet ut at de kanskje har lyst til å prøve slalom også. Vi har lovet dem instruktørtime dersom de vil prøve det. Og mor har begynt å sysle med tanken om kanskje å hive seg med på denne instruktørtimen hun også. Jeg synes oppriktig synd i den instruktøren som eventuelt skal prøve å lære meg å renne nedover på disse plankene. Og jeg er fryktelig misunnelig på de som får det inn når de er små - det skal godt gjøres å få lært noe som 40-åring, men kanskje jeg kan lære såpass at jeg ihvertfall kan bli med opp i trekket, og kanskje tilogmed komme meg ned igjen? Det MÅ vel være kjekkere å være LITT med, enn å bare stå og se på? Det spørs om jeg tør, men jeg skal ihvertfall tenke på det!