mandag 30. april 2012

The End!

I dag var det helt slutt på et kapittel i livet mitt. Siste arbeidsdag. Jeg skulle bare innom for å levere fra meg PC, nøkler og kort, og skrive reiseregning. Regnet ikke med at det skulle ta så lang tid, men det ble endel timer, gitt. Jeg måtte jo gå den "obligatoriske" runden og si hadet til de som var på jobb. "Heldigvis" var det mange som hadde tatt fri, så runden ble kortere enn hva den ellers ville blitt, om det ikke hadde vært en "innestengt" dag i dag.

Agata, som tar over jobben etter meg, og som jeg har tilbragt siste halvannen måneden sammen med og vært i Kina sammen med, hadde kjøpt egen gave til meg. Utrolig rørende og hjertevarmende! Og så hadde hun skrevet det fineste kortet! Egentlig var det et bursdags-musikk-kort. Jeg har jo ikke bursdag, men kortet måtte selvfølgelig være svart (!), og ha "Agata-Power" (I've got the power) sangen inni, og da var det eneste alternativet!

"I know it's not your b-day, but I need to give you this card because of song" ...

Jeg har ofte snakket om grunnen til valget jeg har gjort til henne. Jeg har jo hatt den kuleste jobben i hele verden i 8 år, og har selv valgt å slutte. "Det er på tide å bli voksen", har jeg forklart. Jeg har jobbet i forlag, med bøker og leketøy til barn i 15 år, om 10 år er det ikke bra for verken meg eller bedriften at jeg sitter som innkjøper - og om 10 år er jeg ikke like attraktiv på arbeidsmarkedet som jeg er i dag.

Agata hadde kjøpt en magnet til meg med påtrykket tekst: "Growing OLD is inevitable, growing UP is optional. (med selvpåskrevet: You choose (den siste) option!


Jeg fikk også et krus av henne, for selv om hun vet at jeg verken drikker kaffe eller te, måtte jeg ha nytt krus til nye jobben. Det var visstnok en regel. Tjihi!


Hun avsluttet kortet med Lykke til - og "I hope you never miss your old job, just remember it!"
Det håper jeg også!

Jeg kommer heller aldri til å glemme Agata: "Automatic taking money machine", "baboon", "donkey" (Don Quijote), MENY, Ken Lee, Korean drummer, Grandma, "Oj tam, oj tam" og ikke minst "hvor er sikringsskapet?"  ... Vi klarte å skape mange morsomme og evige minner på svært kort tid!

Jeg var nedom nye jobben i dag, og spiste lunsj der. For ei som har hatt matpakke med i 8 år, var det en skikkelig luxus-kantine. Jeg gleder meg til onsdag, men jeg gruer meg også en hel del. Og det er vel akkurat sånn det skal være !!!

søndag 29. april 2012

NOBU

Siste kveld i Hong Kong ble på tradisjonelt vis (man kan vel kalle det tradisjon når det er tredje gang??) avsluttet med middag på favorittrestauranten min, Nobu, med verdens beste mat, og verdens beste utsikt. Selv i pøsregnet, er utsikten så fantastisk at man nesten glemmer å både prate og spise.




Vi hadde 8-retters smaksmeny, som var helt himmelsk, og kvelden er garantert et minne for livet.

Hjemturen ble enda mer kaotisk enn nedturen. Vi måtte opp halv fem - og i og med at kvelden på Nobu ble lengre enn tenkt, ble det ikke mer enn 3 timers søvn. Taxien kom og henta oss klokka fem. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å ta toget ut, men det startet ikke å gå før seks, og det ble for seint for oss.

Vel fremme på flyplassen så vi at flyet var halvannen time forsinket, som igjen ble til enda halvannen time, og det førte til at de tre timene vi hadde på transfer i Beijing var forsvunnet allerede før avreise. Og når man skal hjem, VIL man som regel hjem fortest mulig. Jeg begynte å se for meg kaoset med å ankomme Beijing og flyet videre til København var gått - uten oss. Visumet vi hadde til Kina, var kun et engangsvisum, og det var jo oppbrukt, og vi kunne altså risikert å måtte sitte ett døgn på flyplassen i Kina, uten å få gå ut, frem til neste avgang. Heldigvis skjedde ikke det. Flyet ventet på oss, men vi måtte springe som gale da vi landet i Beijing. Jeg trynet i ei rulletrapp, men hjem ville jeg, så jeg måtte bare løpe videre og prøve å ikke ense smertene i foten. Og VI nådde det! Pjuh! Men baggasjen gjorde det ikke...

Jeg har to små her som er veldig ivrige etter gaver. Og gavene ligger selvfølgelig i kofferten. Jeg har også siste dagen på jobb i morgen, og da er planen å skrive reiseregning. Alle kvitteringene mine ligger selvfølgelig i kofferten... Jeg har akkurat snakket med SAS, og de mener kofferten min skal komme seint i kveld. Om jeg klarer å holde meg våken, tror jeg at jeg må ut og hente den selv, for med utkjøring er det ikke godt å si når den vil komme - utpå dagen i morgen engang, ifølge SAS....

fredag 27. april 2012

Siste dag i Hong Kong

I dag er siste dag i Hong Kong. Hjemreisen starter om ca 10 timer, og om halvannet døgn er jeg hjemme i Norge igjen.

I dag har jeg, for første gang siden jeg sa opp stillingen min 31. januar, "kjent" det - brutalt og vondt. Jeg har tatt forvel med to leverandører, to jeg har jobbet med i åtte år, og jeg vet at jeg nok aldri kommer til å møte dem igjen. Jeg har tatt forvel med leverandører tidligere, og jeg har hatt avslutning på jobb med mine kjære kollegaer. Det har vært trist, men i dag ble det liksom "overwhelming".... Det er siste kveld i Hong Kong, siste arbeidsdagen min, jeg er totalt utslitt og dermed også litt i emosjonell ubalanse, og følelsene tok nesten overhånd...

Nå gjenstår bare en middag her; på min favorittrestaurant Nobu, sammen med Jimmy. Jeg er stygt redd for at det bare kan gå skikkelig "gale" ...

Guangzhou

Endelig er man tilbake fra Guangzhou, ”hjemme” i Hong Kong igjen, hvor internett fungerer og alt er sivilisert og bra! Og jeg har fått tilbake mitt ”normale” navn. I Kina heter jeg visstnok bare STEB …

Guangzhou er hektisk! Vi ankom hotellet ganske seint, og det var bare å spise middag og gå og legge seg. Hotellet vi bodde på ligger i utkanten av byen, i et strøk som ikke er særlig kult for to jenter å bevege seg ute alene i. Jeg føler meg i hvert fall ikke særlig trygg. Dermed hadde vi kun to alternativer; restauranten fra sist, i 3. etg, eller den fancy i toppetasjen med utsikt over elva. Det ble den siste, og det var slett ikke feil. Prisene har steget en god del siden sist jeg var her, men var fremdeles ikke avskrekkende, selv om de reklamerte med ”Guangzhou’s høyeste utsiktsrestaurant”. Snakk om fantastisk utsikt! Og utrolig fascinerende med lyn og torden mens vi spiste!

Morgenen etter var det grytidlig opp for frokost, og å skaffe mitt reisefølge pass til messen, og så var det bare å hive seg inn i første og beste buss og av gårde til messen. Vi var på plass halv tid, og gjett om det var ei som var overrasket over størrelsen. Jeg hadde fortalt at det var stort, men ingen som ikke har vært her kan forestille seg hvor stort det er. Vi gikk på messen i godt over 8 timer, og da hadde vi kun rukket over 3 haller. Maten på messeområet er ikke etende for vestlige folk, så det ble smått med spising. Det holdt med en ”dog” av et eller annet slag – den var i hvert fall ikke ”hot”…. Samt en is og en cola. Det var dagens beholdning.

Kvelden ble selvfølgelig med middag på hotellet – i 3. etg. Tradisjonell kinesisk restaurant som jeg hadde morsomme minner fra, fra sist gang. Både restauranten og de som jobbet der var de samme som før, og de gjorde alt på samme måte. Vi var de eneste vestlige som var der, og servitørene kunne ikke et ord engelsk – ikke engang ordet MENY forsto de, og jeg som trodde det var et slags ganske så internasjonalt ord. Vi hadde bestilt oss mat, men jeg ville gjerne bestille noe ekstra – det viste seg veldig vanskelig. Først ville de gi oss regningen da vi spurte etter menyen, så kom de med et fruktfat, og etter det stort sett ignorerte de oss til det kom en som kunne noen ord på engelsk og fikk gitt oss menyen. Det ble mye fnising, både blant dem og oss, for å si det sånn!

Etter middag fikk vi oss en liten tur i svømmebassenget, noe som gjorde godt for slitne føtter. Mitt reisefølge hadde et sterkt ønske om å smake gresshopper i Kina. I og med at vi bare spiste på hotellet, og det var smått med insekter der, fant vi det nest beste; Drinken Grasshopper. Yummi! Den kommer nok for alltid til å minne meg om Guangzhou!

Tidlig opp om morgenen, betyr også tidlig i seng om kvelden. Dagen etter var vi også på plass på messa halv ti, nye kilometer med trasking og samme lusne lunsj. Men det er gøy! Jeg synes fremdeles det er spennende og kjekt med alle tingene vi finner, selv om jeg nå kun har 3 dager igjen i denne jobben.

Jeg hadde på forhånd lovet min sjef hjemme i Norge at vi skulle ta shuttelbuss frem og tilbake fra messen, og ikke ta taxi på egen hånd. Og det løftet holdt vi og. Ikke under noen omstendigheter kunne jeg tenke meg en reprise fra sist gang, da vi satt med en følelse om at det slett ikke var sikkert vi overlevde kjøreturen. Denne gang var det gale nok i bussen – de kjører jo som idioter her, hele gjengen. Røde/grønne lys eller veifelt og oppmerkinger er bare tilstede og veiledende, det trenges ikke følges – på noen måte!

Jeg må nesten også ta med noen bilder fra Guangzhou's rikholdige matutvalg. Ikke minst menyene var en utfordring, til tider....



Care for a snake, anyone?? Just pick your favorite ....


Or a crocodile .... Choose the part you prefer... feet, or head, or ....


Or maybe a local turtle... Will be served in the shell ....
Selv om jeg ikke liker Guangzhou spesielt godt, er det merkelig å tenke på at dette nok var siste gang jeg var der. Men - man skal aldri si aldri...

Hong Kong ...

... er like nydelig som jeg husker det! Like fullt av lyder og lys og lukter og smaker og mennesker og biler. Av flotte, høye, "poshe" nybygg med nærmest slumstrøk innimellom. Enorme kontraster og herlig kaos. Mitt reisefølge er like betatt som meg.


Det er fascinerende å ta båten over fra Wan Chai til Tsim Sha Tsui, legge Island-siden bak seg, og se Kowloon-siden nærme seg. Kjenne den salte lukten fra sjøen. Se på "vaktmesteren" som kjører sin lille båt og plukker opp søppel fra vannet. Og se på mannen med fløyta - som har som sin eneste jobb å blåse i fløyta hver gang båten skal gå.


Det er fascinerende å bare stå å se på en fotgjengerovergang, akkurat idet lyset skifter fra rødt til grønt. Mylderet av mennesker som skal over fra ene siden av gaten til den andre...

Det er fascinerende å gå forbi kinesiske "delikatesse-butikker". Lukten derfra kan være nokså stram, og maten ser ikke akkurat delikat ut. Tvilsomt om det hadde blitt godkjent av mattilsynet hjemme.

Vakrest er det om kvelden, når mørket siger på og lysene tennes. Det er så vakkert at jeg får tårer i øynene. Jeg kan sitte og bare stirre utav vinduet mitt her i 20. etasje, og ennåtil har hotellet langt fra den beste plasseringen.

Vi har vært rundt litt denne gang. Vi har spist middag på The Peak - i klarvær - og sett den fantastiske utsikten derfra. Jeg har funnet igjen favorittbutikken min, som jeg aldri fant sist jeg var her. Vi har vært på Lady's Market og Citygate Outlet. Og vi har ikke minst, vært på messe. Vi har gått og gått og gått, føttene er såre og vonde, og hodet er fullt av inntrykk og ideer.

Flere bilder kommer, så snart jeg har fått dem over på PCen!

torsdag 19. april 2012

Klar for avreise!

Nå er jeg ferdig pakket. Den irr-grønne jobb-kofferten skal med meg på min siste tur. Om litt over ett døgn er jeg i Hong Kong. Jeg gleder meg. Jeg elsker Hong Kong. Det blir 5. gangen jeg drar dit, og kanskje også siste?!


Jeg har reist mye de siste 8 årene, vært utrolig mange steder jeg aldri hadde drømt om å reise til. Jeg har opplevd vanvittig mye. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært i London de siste åtte årene, men det er nok et tosiffret antall og vel så det, dersom jeg legger sammen både jobbreiser og privatreiser. Jeg har vært på jobbreiser til Oslo, Malmö, København, Marbella, Bologna, Stockholm, Köln, Birmingham og Gütersloh. Jeg har som sagt vært 4 ganger i Hong Kong og 2 ganger inne i Kina - i Fuzhou og i Guangzhou. Jeg har vært på Island,


i Los Angeles,


i Bangkok og i Bangladesh. Alt med full lønn.


Jeg har bodd på flotte hoteller, jeg har spist mye fantastisk god mat, og noe ikke fullt så god mat - men bank i bordet; jeg har ALDRI blitt sjuk! Hjemmelaget mat på fabrikker i Kina er dog ikke å anbefale! Ei heller å ta imot drikke i heten på landsbygda i Bangladesh. Lunken kokosmelk er IKKE godt, samme hvor tørst du er!

Jeg har holdt på å "bli drept" i en nesten-front-mot-front kollisjon på motorveien utenfor Hollywood, og jeg har sett en rikshaw-kjører bli påkjørt og drept i Dhaka. Jeg har sittet askefast i Italia, og fikk en lang kjøretur hjem derfra.

Jeg har blitt lest i hånden og fått høre om fremtiden min. Jeg har gått meg vill, alene på tur i Kowloon i Hong Kong, jeg har gått på feil båt fra Wan Chai og over elva, jeg har tilogmed gått meg vill, alene, inne på en togstasjon på Hong Kong island. Jeg har fått laget meg ekte sari fra Bangladesh - 8 meter råsilke ferdig sydd og tilpasset meg - med tilhørende sari-sko - som begge deler forøvrig har ligget ubrukt i skapet siden. Men kult å ha!

Minnene er så utrolig mange, og gode! Og jeg har møtt utrolig mange fantastiske, inspirerende og hyggelige mennesker. Nå skal de siste minnene i dette kapittelet av livet mitt skrives. Jeg har forhåndsbestilt alle favorittrestaurantene mine i Hong Kong. Og jeg skal suge inn ethvert inntrykk, enhver lukt og enhver smak, for aldri å glemme det!

onsdag 18. april 2012

Votana

For en stund siden fikk jeg en Grupon "invitasjon", basert på at de hadde en "kampanje" med tilbud på aromaterapi hos Votana. Prisen var veldig bra; 239 kroner for en times aromaterapibehandling - mot normalt 700. Nesten for godt til å være sant. Jeg kjøpte selvfølgelig en slik!


Det gikk noen uker før jeg bestilte time, og fikk høre av stadig flere at Grupon-kupongene svært sjeldent fungerte problemfritt. Så og si alle jeg snakket med, som hadde benyttet seg av Grupon-tilbud, hadde opplevd problemer av forskjellige slag. Jeg ble derfor ikke overrasket når resepsjonisten hos Votana ringte meg i går og ønsket å avlyse timen som var bestilt til i dag. Jeg spurte selvfølgelig, basert på infoen jeg satt på, om det hadde noe med at jeg skulle bruke Grupon kupong til å betale for timen. Neida, selvfølgelig ikke - og la uoppfordret ut om at jeg ikke måtte stole på det som sto om dem på nettet. Jeg har verken før eller etter sett noe om dette på nettet, men OK. Jeg spurte da om begrunnelse for avlysning, og det var visstnok fordi det var veldig hardt for massør å massere 8 kunder på en dag.... Det måtte jeg jo forstå...! Joda, kjøper den, men det var en god stund siden jeg bestilte, og da kunne jeg velge mellom flere ledige timer. At de har overbooket etter at jeg bestilte, går jeg ikke med på. Om de hadde ringt for å avlyse dersom jeg skulle ha betalt på "vanlig vis" ville hun heller ikke bekrefte...


Etter litt frem og tilbake gikk hun med på at jeg skulle få behandlingen min i dag - men da måtte de flytte timen min et kvarter - fra 18:00 til 17:45. Hva i all verden det kunne hjelpe den stakkars massøren, som dermed fremdeles "måtte massere 8 kunder på en dag", aner jeg ikke.

Noe skeptisk og ikke så veldig imponert og imøtekommende møtte jeg opp til avtalt tid - 17:45. Og ble sittende og vente. Til ti på seks, fem på seks. Seks. Da kom massøren endelig ut og henta meg. Poenget med å flytte timen var dermed totalt fraværende. Og jeg ble ikke akkurat mer imøtekommende...


Men så begynte hun å massere, og det var aldeles nydelig. All min irritasjon forsvant, og etter timen svever jeg! Jeg tenker at det er den beste aromaterapimassasjen jeg har fått noengang, og jeg går mer enn gjerne dit igjen, til og med uten Grupon-kupong og til fullpris!

Og bildene i dette innlegget er tidsfordrivet mitt mens jeg ventet på at timen min skulle starte - de er altså tatt inne i lokalet til Votana.

Avslutning

I dag var siste ordentlige dagen på jobb - på kontoret. I morgen reiser jeg til Hong Kong og blir der ut neste uke, og siste offisielle dagen min i denne jobben er mandag 30. Da er det bare inn og levere fra meg saker og ting - og selvfølgelig skrive reiseregning!

Det har vært pizza og taler - ja, jeg holdt en liten tale selv også... - og blomster- og gaver- og Champagne-overrekkelse i lunsjen i dag. 


Det var mange fine ord å få, og jeg tar dem med meg videre, alle sammen!

I og med at jeg blir borte i over en uke, får jeg ikke gleden av blomstene jeg fikk, så i steden for å ta dem med meg hjem, ga jeg dem til hun som har vært min sjef. Er det noen som fortjener dem, så er det henne!

Jeg gleder meg stort til å komme til Hong Kong igjen, men jeg gruer meg til reisen frem- og tilbake. 20 timer på reisefot tar på både på ene og andre måten. Jeg har ennå ikke begynt å pakke... Jeg, som før i tiden pleide å starte pakkingen sånn to uker før avreise, er nå omvendt, og blitt en "i siste liten-pakker" - og føler fremdeles jeg har veldig god tid, all den tid flyet ikke går før i morgen ettermiddag!

onsdag 11. april 2012

Summerbird

Det var ganske voldsomt så mange påskeegg jeg skulle få i år ...

I dag ramla det plutselig to til i fanget mitt, et stort og et lite. Som skåla jeg fikk i går, var dette også av gjenbruksvarianten, disse i tinn.


Og inni var begge eggene fylt med Summerbird sjokolade-egg.


Summerbird er en av de absolutte favorittene mine når det kommer til sjokolade, rett etter Sjokoladepikens Uren Luren!


Jeg kommer til å trilte etter all denne sjokoladen!!!

Den magiske elefanten

Da min tidligere kollega Ingi sluttet i jobben her, inngikk vi en avtale om at vi en gang i fremtiden også skulle jobbe sammen. Vi hadde jo hatt de kuleste 5 årene sammen! Dersom hun fikk anledning en gang i fremtiden, skulle hun hente meg dit - og omvendt.

Da hun ryddet sin del av kontoret vårt, fant hun en elefant i tre hun hadde hatt stående på hyllen sin. Den hadde hun fått av en kollega hos en tidligere arbeidsgiver, som var midt i jobbskifte. Hun hadde gitt elefanten til Ingi, som også var på jakt etter ny jobb. Ikke lenge etter fikk Ingi ny jobb, og begynte å jobbe sammen med meg.


Når Ingi nå skulle slutte, ga hun elefanten videre til meg. Den skulle liksom bringe lykke for eventuelle, fremtidige jobbsøknader. Siden den gang har elefanten stått på hyllen på kontoret mitt...

Ingi holdt sin del av avtalen, og "hentet" meg til der hun jobber nå. Nå er det min tur å rydde og pakke ned kontoret. Jeg har kun 5 dager igjen på her på kontoret, før jeg avslutter jobben min her med Kina-tur.

Elefanten har jeg pakket med meg. Den har jo flere ganger nå vist seg på en måte magisk når det kommer til jobbskifter...

Jeg har lurt på om jeg skal gi den videre til ei annen jeg vet er på jobbjakt, men enn så lenge avventer jeg!

tirsdag 10. april 2012

Påskeharen ...

... har vært på besøk på kontoret mitt mens jeg har vært på ferie. Ikke bloggeren, men den "ordentlige" ...


Den hadde satt fra seg en stor krukke med massemasse godt oppi, sjokolade, marsipan, den obligatoriske påske-kvikk lunsjen og sprudlevin på boks.


Den la også igjen et flaxlodd, og jeg som aldri pleier ha flax, vant! JIPPI!


Ikke så mye, men gevinst er gevinst ...!

Ei som hevder seg som Påskeharen stoppet meg på vei hjem, og foreslo at jeg burde gevinsten med henne. Spørs om hun hadde blitt særlig glad for 12,50 - men om jeg bytter det i et nytt flaxlodd, og får den STORE gevinsten, skal jeg heller vurdere det ....

mandag 9. april 2012

Bokn

Påskeferien ble avsluttet på perfekt vis, på svigerfamiliens landsted i nordfylket, med bursdagsfeiring, bålgryte-brenning og nattbad i utendørs, vedfyrt stamp med fullmåne og stjerneklar himmel, og ikke minst med Nicholas i glasset.



Nå gjenstår bare en liten svipptur inn til snille foreldre for å låne bilen deres mens den lille grønne blir fikset på, så er påsken over for i år.

Tiden går jammen fort når man koser seg!!!

fredag 6. april 2012

Egypt

Ett ord har gått igjen den siste uka: FANTASTISK!!! Det oppsummerte kort og godt alt.


Det som overrasket meg mest, var kanskje at det var så rent. Hele hotellområdet var til enhver tid plettfritt. Maten var OK nok, det er kanskje ikke for maten du reiser til Egypt - så god er den ikke, men vi ble nå mette, mange ganger til dagen. All inclusive er aldeles luxus. Hotellet hadde en diger buffetrestaurant, og flere a la carte restauranter utenom; asiatisk, middelhav'sk, gresk, mexicansk, italiensk, egyptisk og flere. Det var ikke nok kvelder til å få prøvd alle sammen, men de vi prøvde var bra.


Vi dro på snorkletur ene dagen. En hel dag på båt er ikke akkurat noe jeg trakter etter, og ja, jeg ble sjøsjuk så det holdt. Men det var verdt det. Jeg har snorklet mange steder som påstås å være bedre enn andre steder. Jeg har aldri vært noe sted det var flottere enn på Seychellene, men Egypt viste seg å være en klar nummer 2. At vi også fikk se delfin gjorde turen komplett. Fantastisk!


Kamelridning var noe av det som sto høyest på lista til ungene. Er man i Egypt, MÅ man jo ri på kamel. Vi var ikke mye utenfor hotellområdet, og heldigvis var det kameler der, så ønsket ble oppfylt - flere ganger. Fantastisk!


Vi tok også en tur inn til Hurghada by. Det kunne vi bare ha sløyfet. Det er absoutt ikke verdt det, ikke engang de 7 euroene per person det kostet å dra inn dit. Det var rett og slett en befrielse å være tilbake på hotellområdet igjen, hvor alle smilte og var hyggelige og det var ingenting mas og jag. Fantastisk!

Ønsket mitt for ferien var total avslapping, og det fikk jeg. Jeg lå stort sett og solte meg og leste, badet litt, og var på spa og fikk 2 aromaterapi behandlinger, samt manikyr og pedikyr. Fantastisk!

Jeg reiser mer enn gjerne tilbake til Egypt. Det var så bra at jeg absolutt synes vi bør gjøre det til en ny, årlig påsketradisjon!