Skiundervisning

I dag har vi vært i Sirdal. Min bedre halvdel hadde bestilt instruktørtime til meg og ungene. Jippi. Eller ikke. Jeg var skeptisk, og grudde meg. Veldig. Ungene var først ut, og det gikk strålende. Det varte ikke lenge før Sønn var alene oppe i trekket. Så var det min tur. Jeg grudde meg enda mer. Jeg tenkte med gru på den stakkars instruktøren som skulle prøve å lære meg noe ...

Det gikk overraskende greit. Og etter en stund klarte jeg tilogmed smile. Men jeg var veldig letta når mine tilmålte 3 kvarter var over.


Etter en pause overrasket jeg tilogmed meg selv med å ville renne mer - alene. Jeg putlet på for meg selv, og tørde ta trekket lenger og lenger opp i bakken. Til slutt var jeg på toppen, og jeg kom meg ned også.

Målet mitt var å kunne ta heisen - og i tillegg komme meg ned igjen på en noenlunde sivilisert måte. Det klarte jeg. Det så nok ikke så elegant ut, men pyttsann. Jeg kom meg ned. Og opp igjen. Og ned igjen. Flere ganger. Wihii. Det var tilogmed ganske kjekt!

Målet er nådd, neste gang vi skal opp finnes det ingen tvil. Jeg skal renne da også. Det hadde jeg egentlig aldri trodd!