Ny hobby - eller mani ...

Ikke visste jeg at Trumf kunne bli en mani, men det vet jeg nå!

Da vi blakket oss for Eurobonuspoeng i november i fjor, lurte jeg veldig på hvordan vi skulle klare å opptjene nye poeng raskest mulig. Mann reiser masse, men som regel på billige billetter som ikke genererer så mye poeng, og da måtte jeg undersøke andre muligheter. Vi har begge to SAS Mastercard som genererer en del poeng ved bruk, men det som faktisk genererer mest, er fast overføring av Trumf poeng til Eurobonus. 

For hver Trumf-krone man sparer ved handling i Norgesgruppen, får du 10x ved engangsoverføring til Eurobonus og hele 13,5x ved fast overføring. Jeg har satt opp fast overføring for hver 50. Trumf-krone, hvilket vil si at jeg får overført 675 Eurobonuspoeng hver gang jeg har opptjent 50 kroner på Trumf-kontoen min. 

Med iherdig innsats har vi nå klart å samle 160000 poeng på bare 6 måneder, noe jeg er svært fornøyd med. 

Det er endel andre på kontoret som også har fått øynene opp for dette, og ser muligheten til å få masse poeng å reise for. Den mest ihuga kjører Amex Elite og genererer CTer, og kjører regninger gjennom BillKill. DER er ikke jeg kommet. Enda. Men det er faktisk blitt en supergøy, ny "hobby" å spare Trumf.poeng! Og jeg vet at gevinsten er stor med litt innsats! Jeg må bare passe på at jeg ikke ender opp med å bruke like mye eller mer penger på handling kun for poengenes del, enn hva det ville kostet å faktisk kjøpe en flybillett med penger... 

Nå er det full planlegging for storhandel på Trippel-Trumf torsdager, og det studeres KiwiPluss tilbud, Meny Mer tilbud, produkter fra Jacobs, Jippi tilbud fra Gigaboks, og netthandel på ViaTrumf for å generere mest mulig poeng, fortest mulig. Jeg har også kjøpt Trumf-poeng fra andre til pålydende som ikke har samme interesse som meg i flybilletter. 

Så, dersom noen har opptjente Trumf-poeng som de tenker å ta ut i kontanter, er jeg mer enn interessert i å kjøpe!!

Je ne parle pas français

Jeg ble bedt om å hjelpe til på et prosjekt ved vårt kontor i Frankrike for en tid siden. De skulle sette flere store kontrakter og trengte bistand til klarifiseringer og forhandling.

Jeg elsker å reise, men da fortrinnsvis i privat regi. Jobbreising er jeg ikke like keen på, det har jeg gjort så altfor mye av tidligere. Dessuten var det kun jeg som skulle reise ned fra Norge, og jeg er egentlig lite flink til å reise alene. Jeg tenker da spesifikt ikke på selve reisen, men mer på mat. For meg er det vanskelig å gå på restaurant alene. Jeg gjør det, men det er mer fordi jeg må, og da helst enklest mulig. Min så til de grader manglende stedsans medfører også utfordringer med å finne frem, men, det er lenge siden jeg har vært i Frankrike, og hvem sier vel nei til den franske riviera? Så jeg aksepterte å bistå, og min franske kollega T ordnet billetter til uken etter for et 3-dagers opphold. 

Ved ankomst Montpellier flyplass ble jeg møtt av en sjåfør som skulle stå til rådighet for meg under oppholdet. Han snakket ikke et eneste ord engelsk, og det skulle vise seg at han var langt fra den eneste. Jeg har vært i Frankrike flere ganger og er veldig klar over den generelle franskmanns manglende interesse i andre språk enn eget, men ble likevel litt overrasket. Den timen bilturen tok til den lille byen Sète, foregikk i taushet. Jeg antok han visste hvor jeg skulle bo, noe han heldigvis gjorde. 

Klokken var 5 da jeg ankom det lille, koselige hotellet som var bestilt til meg, nydelig plassert langs kanalen midt i sentrum av Sète. Ingen på hotellet snakket engelsk!

Været var nydelig med rundt 20 grader, så jeg fikk kofferten opp på rommet og mannet meg opp for ut å rusle, se meg rundt og få i meg noe mat. 

Heldigvis for meg er Sète en forholdsvis liten by som er lett å finne frem i. Etter etpar runder for å gjøre meg kjent, var det på tide med middag. Restaurantene lå tett-i-tett langs kanalen, ikke én eneste hadde meny på annet språk enn fransk. Dermed var det bare å trekke pusten og grave turistfransken fra VG2 for over 30 år siden frem fra glemselen. Og med litt stotring fikk jeg bestilt både mat og vin. 

Og etter middagen fant jeg fint veien tilbake til hotellet. 

Morgenen etter ble jeg hentet av sjåfør, og kjørt tilbake om kvelden etter en langdag på kontoret i møter. Kveld 2 var det litt lettere å komme seg ut, og også å få bestilt mat. 

Denne kvelden kan jeg faktisk si jeg koste meg, helt alene, med maten, situasjonen,  atmosfæren. Jeg fikk handlet franske krydderier i en liten lokal delikatessebutikk kun ved hjelp av skolefransken, og førte en liten samtale på «franglish» med nabobordet på restauranten. Man kommer veldig langt med å stotre frem «pardon, je ne parle pas français» til franskmenn, de åpnet opp og ble veldig velvillige når de hørte jeg ihvertfall gjorde et slags forsøk på deres språk. 

Selv om jeg var litt lunken i forhold til hele turen, ble det en kjempetur. Og jeg reiser gjerne tilbake - også alene - om de skulle be om det i fremtiden! 

Roadtrip

I begynnelsen av november fant vi business bonusbilletter til Boston, avreise i midten av mars. Hurra! 50000 poeng per person per vei. Utfordringen var bare at vi ikke hadde nok bonuspoeng. Eller, tilsammen hadde vi det; jeg hadde 97000 Eurobonuspoeng på min konto, Mann hadde 103000. Løsningen ble å opprette en pointshearing group, dermed kunne vi bestille billettene. Og blakket oss totalt for poeng samtidig. Men tur i boks med business begge veier var vel verdt det. 

Etter å ha blitt tilfeldig oppgradert på to tidligere turer, takket være Manns diamantkort, er jeg blitt mer eller mindre "ødelagt", og ønsker fortrinnsvis kun å fly business på langturer. Det gjør hele forskjellen, spesielt ved nattflyvning og tidsforskjell. Gode seter og flatbed, god plass og GOD flymat. 

Til en forandring hadde vi faktisk lagt litt planer for turen, og en kompis med noenlunde samme plan var der uken før oss og kjørte opp ruten for oss. Mann hadde 4 bryggerier han ønsket å besøke, dermed ble det halvannet døgn i Boston først, før vi hentet ut bil og dro på roadtrip. 

Jeg liker Boston veldig godt. Det er litt roligere enn i New York, god atmosfære, litt mindre og "lettere overkommelig", og maten er fantastisk. Masse god sjømat. 

Selvfølgelig ble det pannekaker til frokost på meg, på forskjellige koselige og typisk amerikanske diners

Veien fra Boston og opp til Stowe, VT er temmelig lang. Heldigvis er det et outlet på veien, samt Ben&Jerrys Factory - og graveyard, som vi alltid pleier å ta innom når vi er på de kanter. 

Tilbakeveien fra Stowe, er like lang. Men Heady Topper visstnok verdt det og nesten som the holy grail for ølentusiaster å regne. 8 bokser fikk bli med i kofferten hjem. 

4 døgn, 4 stater  (MA, NH, VT, LI) og 4 bryggerier (Trillium, Alchemist, Tree House og Long Live). 

Vi endte opp med 1000 kjørte kilometer rundtom New England. Bleier og brødposer til innpakking av øl var medbrakt, og med stopp på to outlets (Merrimack og Wrentham Village) fikk jeg fikset nok "polstring" i koffertene i form av nye klær, og mann fikk med seg endel høyt ratet øl hjem fra turen. Vinn-Vinn!

Vi er godt igang med å tjene opp nye bonuspoeng til ny tur, både ved hjelp av reiser, men mest ved bruk av kredittkort, Trumf-poeng og ViaTrumf handling. Målet er at før SAS går inn i ny allianse - og forhåpentligvis kommer til å slippe endel spennende billetter for å promotere endringen, at vi igjen skal ha nok poeng på konto til en kjekk business bonus tur.