onsdag 28. mars 2012

Auda!

Dårlig tid, reisefeber og bilkjøring er en ekstremt dårlig kombinasjon!

Jeg skulle hente Datter og hennes kompis på sjakktrening i dag, fikk dem i bilen - og så ringte telefonen. Innimellom at jeg skulle svare telefonen, snakke med de to i bilen, og samtidig manøvrere bilen, mens tankene var på koffertene som sto tomme hjemme, og en eller annen gang før midnatt burde pakkes, all den tid vi skal på ferie i morgen tidlig, klarte jeg å kjøre oppi et blomsterbed... Med høye kanter...


Det er sånne bilder - og sånne sjåfører - jeg pleier å le av....

Men hvem pokker har funnet ut at man skal lage sånne idiotiske blomsterbed MIDT på en parkeringsplass??

Vel, bilen var ikke til å rikke, i tillegg rant det ut "noe" fra under den, da var det bare å ringe NAF.


Ganske skjelven fikk jeg sendt bilen avgårde på verksted. Det var et sørgelig syn!

Forhåpentligvis er den klar til jeg trenger den igjen etter påske, og forhåpentligvis blir ikke regningen så altfor høy ...

Gaffel & Karaffel

Det blir noen middager nå når man skal skifte jobb. Må ta "forvel" med alle de man har jobbet sammen med i en årrekke. Veldig, veldig koselig, og samtidig veldig, veldig trist.

I går hadde vi en slik middag, 4 jenter, på Gaffel & Karaffel. Vanvittig godt selskap! Jeg storkoste meg, og slik som vi lo, tror jeg de andre også gjorde det.


Jeg er fryktelig glad i kamskjell, og det hadde de som forrett. Kamskjell med sprøsteikt parmaskinke og eplemos. Jeg fikk bestilt meg en dobbel porsjon, og hadde det som hovedrett. Helt enkelt NYDELIG!


Til dessert ble det "snickers"; sjokolade og peanøttsaus. Veldig, veldig god, men også veldig mektig. Tror ikke noen av oss klarte å spise den helt opp.


Og så fikk jeg gave. Heldige meg. Molton Brown dusjsåpe og bodylotion. Akkurat somom noen visste at jeg liker veldig godt Molton Brown ....


Tusen takk, herlige jenter! Jeg håper inderlig ikke dette var siste gangen vi møtes, selv om jeg nå skifter beite ...

torsdag 22. mars 2012

Oslo

Min nåværende sjef, min etterfølger og jeg har hatt to dager i Oslo. Oslo er alltid gøy! Denne gangen var det imidlertid også litt trist. Siste Oslo-jobb-tur betyr avskjed med de herlige menneskene jeg har jobbet med og hatt kontakt med så og si daglig, i mange år. Det har ikke ennå helt gått opp for meg, og kjennes litt uvirkelig.

Vi bodde på mitt favoritthotell, Bristol, og fikk de flotte rommene i 6. etasje, med balkong og utsikt til slottet.


Det var annet storfint besøk på hotellet også, utenom oss, altså. Herr Thon himself og venninne kom ruslende innom, og sa høflig GoD Aftennn! da han gikk forbi de fem strålende damene i baren. GoD Aftennn høres veldig ærbødig og høytidelig ut! Jeg måtte jo selvfølgelig prøve å få et bilde av ham, men ville ikke bort og forstyrre, så Ingrid smugfotograferte...


Han hadde akkurat tatt av seg luen, dermed ser han veldig lite gjenkjennelig ut på bildet.

Jeg fikk velge restaurant om kvelden, og da ble det selvfølgelig Dinner. Deep fried seagrass og spinat til forrett, og selvfølgelig duck in pankakes til hovedrett. Jummi! Håper de andre 4 var like fornøyd som meg etterpå!

Det er ganske merkelig å snakke engelsk hele tiden, ikke bare for meg, men også for de andre, og det ble endel interne, rare morsomheter utover kvelden... Som "in-cat"!! Eller motsatt "out-cat" - med henvisning til om katten var innekatt eller utekatt ........

Koselig frokostmøte med "Positive-Petter" i dagmorges, og tur til Mastemyr og utpakkingslunsj etterpå, før turen gikk hjem igjen. Traff igjen vår venn med luen på flyplassen, og følte oss en smule "stalket"...


Og i kofferten på hjemveien var det plutselig kommet et påskeegg! Kooooooselig!!!

tirsdag 20. mars 2012

Gardinkjole

Jeg kjøpte meg en ny blusekjole da jeg var i Birmingham sist måned. Jeg var veldig fornøyd med den, helt til jeg kom hjem, tok den på meg og var på vei ut døren... Sønn ropte på meg, jeg stoppet - og min bedre halvdel begynte plutselig å le...


Ikke rart kjolen virket så "kjent" ... Jeg gikk regelrett i ett med gardinene i gangen ...

"That was a little strike in the bill" !!! ;-)

mandag 19. mars 2012

Facebook

Datter fikk Facebook for noen uker siden. Hun er ikke gammel nok, og har løyet på alderen. Not good, men sånn er det!


Jeg har prøvd å lære henne nettvett, og følger med på det meste hun foretar seg på nettet. Hun har blogget i to år, og vet sånn noenlunde hva som er OK og ikke. Noen ganger tråkker hun feil, men det har heldigvis ikke vært noen alvorlige episoder.

Jeg sjekker henne spesielt på Facebook. Jeg sjekker kommentarer hun har lagt ut, og fått, og finner jeg noe jeg ikke liker, tar jeg det opp med henne. Det er noe jeg ser på som utrolig viktig, og som jeg tar alvorlig.

Mens vi voksne bruker Facebook som en arena for å holde kontakt, vise bilder, osv, bruker ungene det for å oppnå – og måle – status og popularitet. Hvem har flest venner (om de kjenner dem eller ikke, er uvesentlig), hvem får flest "likes" og kommentarer på bilder og statusoppdateringer, og ikke minst; hvem får flest hjerter...

Jeg kikket innom Facebooksiden hennes her en dag, og så hun hadde kommentert på en venns bilde. Jeg klikket meg inn for å se hva hun hadde skrevet. Og ble sjokkert. Ikke over det hun hadde skrevet, men hva andre hadde kommentert på samme bilde:


Dette var kommentaren fra ei av jentene… Nå kan det godt være at det liksom er ”kode” for noe, men uanz synes jeg det er drøyt, og mer enn det.

Jeg lurer på hvor foreldrene er, og om de synes det er OK at deres datter, som fremdeles går på barneskolen, skriver slike ting på nettet.  Hadde jeg funnet at Datter hadde skrevet en slik kommentar, hadde det ikke blitt mye Facebook på henne, det er helt sikkert.

søndag 18. mars 2012

Humor

Min bedre halvdel ropte til meg her om dagen: "Det står om deg i avisen i dag!"

Vel, det var vel ikke akkurat MEG det sto om, men det var uansett veldig treffende, - like så mye for ham som for meg:


Jeg har i årevis prøvd å få ham til å huske å skru ned volumet på stereoen i bilen etter at han har vært ute og kjørt. Jeg har mer enn en gang, vært på nippet til hjertestans!

Jeg er ikke spesielt glad i tegneserier og gidder sjelden å lese de, i motsetning til han jeg deler postkasse med. Han kan le sykt, høyt og lenge over en stripe Pondus i avisen. Jeg kan imidlertid le, om ikke like sykt så ham, så ihvertfall høyt og lenge, over bilder som dette:





Ja, jeg er en enkel sjel!

lørdag 17. mars 2012

Gis bort!

Jeg slutter aldri å forundre meg over folk. Hva folk gir bort. Og hva folk vil ha.

For endel år siden, hadde vi en heller større, mer eller mindre u-planlagt renovering av huset. Ved planlagt utbygging ble det funnet så store feil med taket og konstruksjonen, at hele taket måtte tas på nytt, og hvor isolasjonen som var der viste seg å være full av mugg og sopp. Glawa er spesialavfall, og vi måtte regne en halv liten formue for å bli kvitt skiten. En smart hjerne i vår omgangskrets foreslo å legge det ut som "Gis bort" på Finn.no. Selv om det ikke kunne brukes i hus, var det nok fullt brukende i en garasje eller noe.


Vi lo godt av det, men tenkte nå at det var verdt forsøket. Responsen lot ikke vente på seg. Folk ringte fra hele landet. En kom fra Drammen og hentet, en kom i en liten Peugot, og stappet Glawa'en nedi svarte søppelsekker og fylte bilen helt opp, til det tøt Glawa ut vinduene. Folk ringte i ukesvis etter at vi hadde kvittet oss med alt.

For noen år siden skulle vi også på påskeferie til Danmark, og til det trengte vi takboks. Vi fikk kjøpt en stygg en, råbillig av noen bekjente. Takboksen fungerte ypperlig til formålet. Jeg tror det faktisk var eneste gangen vi brukte den. Etter det har den stått i carporten og tatt opp plass. Helt til nå i vinter - under en av stormene. Da våkna jeg midt på natta av et enormt brak. Vinden hadde tatt tak i boksen og veltet den. Og siden det har den ligget og sperret inngangen til carporten ...

I finværet i dag, når vi tok en liten opprydning i gården, fant jeg ut at nok var nok; tok bilde av boksen og la den som "Gis bort" på Finn.no. Etter en halv time kom telefonen. "Vi tar den". Og en halvtime seinere kom det to karer for å hente boksen. Vi hadde skrevet at den gas bort uten bøyler, og hva de hadde tenkt, vet ikke jeg, for de hadde ikke bøyler med seg. Men bilen hadde takrails, og gjett hvem som spurte om å få låne tape for å tape fast takboksen til rails'ene...

Måpende sto jeg og så på at de surret gaffatape rundt boksen. Så fant de en lastestropp, og fikk noe tau, og kjørte fornøyd avgårde. Jeg ga de forbud mot å kjøre på motorveien, og jeg har sjekket lokalavisa på nett flere ganger for å se om det står noe om noen idioter som var blitt stoppet med takboks som var noe provisorisk festa...

Takboksen er borte, jeg er fornøyd, men rister ennå litt på hodet ...

... og når vi snakker om brak...

Det lød et digert brak utenfra nå i kveld også:


Den ene blomsterkassen jeg hadde plantet og hengt opp på veggen, ramla ned - og er nå historie. Da er det vel bare å plante omigjen i nye kasser. Om jeg finner de grønne fingrene mine en dag til denne våren ...

Det er vår!

Plutselig var våren her, og i dag kom krokus og stemorsblomster og sånt i pottene ved inngangsdøra, tidligere enn noen gang før.



I fjor fant jeg aldri de grønne fingrene mine. Vanligvis prøver jeg å plante i påsken, og ihvertfall før 17. mai, men i fjor "rakk" (les: gadd) jeg aldri det. Etter 17. mai er det liksom ikke vits i.

Det spørs vel om det som ble plantet i dag holder til 17. mai. Det spørs ihvertfall om de er noenlunde fine til 17. mai. Men jeg har ihvertfall startet godt! Så får man bare håpe det ikke plutselig kommer frost igjen...

tirsdag 13. mars 2012

Sjokoladefondue

YumYumYum!!!

Svigermor var nedom her i dag, og hun hadde med seg et glass som hun ikke ante hva var, men "det var sikkert noe sånt som jeg likte" ....


Det var et glass med hvit sjokolade. 1 minutt i microen, og sjokoladen i glasset var flytende, og klar til å dyppe jordbær og bringebær nedi.

Himmelsk!

Jeg måtte ringe og be henne handle mer av denne. MYE mer! Jeg hadde betalt langt mer enn de 10 kronene glassene kostet på Handelslaget.

mandag 5. mars 2012

Blåveispiken

Hva er det egentlig med blå øyenskygge? Det er jo liksom en gjenganger ... en feil ALLE jenter trør i, en eller annen gang.


Nabojenta (7) og venninna var innom her om dagen. Lurer på hvem sitt sminkeskrin de hadde vært oppi. Det kan ihvertfall ikke være mer lys blå øyenskygge igjen der – men det gjør vel ikke egentlig noenting som helst. Jeg kunne ikke la være å kommentere, såpass skjønte jeg, men jeg kunne jo heller ikke si at de var fine – man lyver da ikke... Så jeg holdt meg til å spørre om de hadde pynta seg...

Jenter begynner litt tidligere nå, enn før i tiden, med sminke. Jeg gikk vel i 6. klasse da jeg fikk min første øyenskygge. Av svigerinne. Lys blå øyenskygge. Jeg tror det var for å være snill. Jeg håper ihvertfall det. Og det var stor stas. Det var vel samma hvilken farge det var – det viktigste var at det var sminke...

Det var på samme tid vi begynte å få lov til å reise alene med ferja over til ”byen”, for å handle. Birkemo, eller ”Skøyaren” som vi kalte den, var forresten et must å gå innom på disse turene - uten sammenheng forøvrig. Utrolig at den butikken faktisk finnes ennå. Jeg hadde altså akkurat fått den nevnte blå øyenskyggen, og på min første tur over fjorden, toppet jeg det med å kjøpe en matchende lys blå eyeliner...

Om jeg brukte det noengang? Ja, én. Om jeg fikk kommentarer, eller om jeg oppdaget selv hvor forferdelig det så ut, husker jeg ikke...

Overfor Datter la jeg tidlig ned forbud mot lys blå øyenskygge. Selv ikke som 4-åring med lekesminke fikk hun bruke det. Hun har fått det forkynnet i alle år. Man bruker IKKE lys blå øyenskygge. Mors egen erfaring har satt spor, og man prøver da alltid å få ungene til IKKE å gjøre samme feil som man gjorde selv...!?

Det viste seg forresten i fjor sommer at man kanskje burde tatt med andre farger også i dette forbudet. Som rød øyenskygge. Men ikke i min villeste fantasi hadde jeg tenkt på at noen ville komme på å bruke rød øyenskygge. OK, utenom meg selv da, på H&H party. Men jeg er voksen, og her snakker man altså 12 åringer på vei til disco. - Hun hadde jo rød kjole på, og da måtte hun jo ha øyenskygge som matchet... Jeg øynet sosialt selvmord. Heldigvis oppdaget jeg det – og fikk etter mye om og men overtalt henne til å vaske det bort og ta på noe mer nøytralt! Faren hadde jo sagt det var helt OK...

Vel må de få lov til å øve seg og prøve seg frem både med farger og produkter, men det er ikke ALT man behøver å vise seg ute blant folk med. Som lys blå – og rød – øyenskygge!