Jeg fikk et spørsmål her i våres fra noen venner, om Datter kunne tenke seg å sitte barnevakt for ungene deres den kvelden - de var invitert ut, og var stuck. Jeg ble noe overrasket med det samme. Vel er hun flink og snill, både med Sønn og andre unger, men jeg har aldri egentlig tenkt at hun var stor nok til sånt ennå. Til alt overmål har vi selv betalt for barnevakt for henne og broren når vi selv skulle ut. Etter å ha tenkt litt, kom jeg fram til at hun helt sikkert var stor nok nå. Selv begynte jeg barnevaktgjerningen ett år tidligere enn henne, altså i en alder av 11 - og helt uerfaren med unger, men jeg tror verken nevøer, niese eller andre har tatt nevneverdig skade av det.
Kvelden forløp uten større dramatikk, og Datter var stolt som bare det etter sin første ordentlige barnevaktjobb.
Verden ble med ett mye enklere for meg også, når det gikk opp for meg hvor stor hun egentlig var blitt, og at jeg faktisk kunne bruke henne selv også, som barnevakt for broren. Sjeldent er hun greiere med ham, og er med på ALT han vil, enn når hun er på "jobb". Hun er med ham og spiller spillene HAN vil spille, hun ser de TV-programmene eller filmene HAN vil se, uten å mukke. Sånn til vanlig priser jeg meg lykkelig for at vi har to tv'er, for det kan være veldig vanskelig å enes om å se på det samme.
Nå har hun hatt flere barnevaktjobber rundtforbi, uten større problemer, og synes det er kjempestas. Jeg husker selv barnevaktkvelder med pizza og snop, lov til å være lenge oppe og i tillegg få lønn for det. Når jeg ble eldre, hadde jeg ofte folk på besøk mens jeg satt barnevakt, men aldri var det problemer av noe slag. Det tror jeg ikke det blir med henne heller - sjakk-unger er vel sjelden av det mest utagerende slaget, så tror ikke vi trenger å låse barskapet helt ennå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar