En av naboene ringte meg for en stund siden. Overlykkelig. Hun kunne fortelle at vi – som i oss – altså i fellesskap – hadde blitt besteforeldre. Jeg var helt blank! Jo, katten deres hadde fått 4 skjønne kattunger den ettermiddagen. Jeg var fremdeles like blank, og lurte på hvor i all verden hun ville hen. Hun fortsatte, like entusiastisk, at siden katten vår var ungenes far, hadde vi dermed to kattunger hver! Da lo jeg. Høyt og lenge. Stakkars dame, hun skjønte nok like lite som jeg gjorde i starten av samtalen.
Jeg spurte selvfølgelig på hvordan hun kunne vite at det var vår katt som var synderen. All den tid vår katt er en sterilisert hunnkatt, vil jeg mene at det skal godt la seg gjøre….
Jeg takket derfor nei til ”min” andel av kattungene, og overlot ansvaret til henne alene. Det er jo nettopp av slike grunner jeg har valgt å sterilisere dyret! Hun var ikke like kvitrende da hun la på røret!
Jeg har fremdeles et godt forhold til naboen, men denne episoden tør jeg ikke dra fram. Jeg er nemlig ikke sikker på – selv den dag i dag – at hun finner den like morsom som meg!
JEG hadde IKKE hatt noe imot to kattunger til!!!!!!!!!!!
SvarSlett