Påskekos

I år fikk vi heldigvis lov til å tilbringe påskedagene på Sørlandet - i motsetning til i fjor da det var "hytteforbud". Og det har gjort godt! Mange gode, nye opplevelser har blitt lagret i minnebanken, hodet har fått hvile og kroppen har fått ladet seg. 

Vi reiste sørover torsdag før palmehelgen, for å slippe unna påsketrafikken, og tok noen dager på hyttekontor - som for øvrig fungerer like bra som hjemmekontor - før påskeroen kunne senke seg! 

Langfredag dro vi på øytur med båten. Flatt hav og sol, og medpakket stormkjøkken og ved til bål gjorde dagen perfekt.

Jeg ønsket meg - og fikk - stormkjøkken til bursdagen min for endel år siden. Jeg tror ingen egentlig skjønte hva jeg skulle med det, og tvilte vel i grunnen på at det noen gang kom i bruk. Men på denne turen fikk vi innviet det. Pølser i pinnebrød ble grillet på bål, mens vi kokte kaffe og bakte sjokoladeboller på stormkjøkkenet - og innviet også det nyinnkjøpte tur- vaffeljernet jeg kjøpte meg tidligere i påsken. 

En nydelig dag ble avrundet med østers til forrett og moules frites til hovedrett - med skjell hentet "rett utenfor stuevinduet". 

Påskeaften ble det nok en utflukt, denne dagen med bil - til Vanse og Listalandet, og tur langs strendene.  

Og selv om det er meldt snø til uka er nok våren definitivt her! Vi møtte nemlig på det sikreste vårtegnet på turen ... 

Jeg har alltid vært fornøyd med ferieleiligheten vi kjøpte i 2012, men kanskje enda mer i denne pandemitiden!  Vi er heldige som har muligheten til å kunne ta slike pusterom der!

Korona-katt

I disse dager er det nøyaktig ett år siden vi bestemte oss for å få oss katt igjen. Med hjemmekontor var timingen perfekt for å få en ny katt inn i huset, siden vi kunne være hjemme med katten i den første omstillingsperioden. Korona-katt, med andre ord!

Vi valgte å adoptere en voksen katt framfor en kattunge, og for vår del var det det rette å gjøre. Katten vi fikk adoptere var rolig og tildels tillitsfull, men likevel skeptisk og redd. Det har nesten tatt det året vi har hatt henne, å få henne til å ligge i fanget for å få kos. 

Hele familien er fornøyd med det nye familiemedlemmet. Med en så skjønn katt kan vi ikke annet!

Hovedgrunnen til å få katt igjen, var at Mann så rotter i hagen på høylys dag. Så langt har dog ikke katten fanget annet en én stakkars liten, vettskremt mus...

Vi har imidlertid ikke sett noen rotter siden katten kom i hus, så det hjelper nok bare at hun er hos oss, uavhengig om hun fanger noe eller ei. Det velger ihvertfall jeg å tro!

Kanelsnurr-vafler

Det første jeg gjorde da jeg våknet i dagmorges, var å bestemme meg for å lage kanelsnurrer. Å bake er noe jeg opprinnelig hater, dypt og inderlig, og det trenges en god del opp-psyking før igangsetting. Samtidig så elsker jeg kanelsnurrer... Min venninne er ufattelig flink til å bake. Hun tryller frem de lekreste bakevarer på no time, og er av den oppfatning at det lager seg selv. Slik er det absolutt ikke for meg. Etter vel 4 timers forberedelse for hodet mitt, og en kjapp tur i butikken for å handle inn det jeg manglet, satte jeg igang. 

Med oppskrift fra nevnte venninne og hennes krisehjelp på telefon klarte jeg å få til en sånn noenlunde deig. Den hevet ikke så mye som jeg hadde håpet, men jeg fikk da etpar ruller i noenlunde grei størrelse. 

Jeg fikk opp en annonse på telefonen for ikke lenge siden, med oppskrift på kanelsnurr-vafler. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut, og tok av noen skiver som jeg prøvde i vaffeljernet. Det var jammen suksess!

8 vaffelplater og to brett med snurrer er ferdig. Gjærbakst gjør seg absolutt ikke selv, jeg føler jeg har brukt HELE dagen på dette. 

Resultatet ble veldig bra, men: 

Nå sitter jeg i sofaen med beina høyt, aldeles utslitt og tenker det er LENGE til jeg skal bake igjen!

Cook-along

I dag er det 12. mars - nøyaktig ett år siden Norge stengte ned. I ett år har vi levd i en pandemi, med sosial distansering, hjemmekontor, smittetall og vaksinediskusjoner. 

For egen del har jeg klart meg etter forholdene bra gjennom dette vanskelige året. Jeg har en jobb jeg stortrives i, jeg koser meg på hjemmekontor, jeg har en feriebolig jeg kan reise til for stue- og miljøforandring, og selv om det har blitt mindre sosialisering har jeg hatt noen opplevelser under pandemien som definitivt ville blitt omtalt som højdare også i en normal verden.

En slik højdare var faktisk nå i kveld! Vi ble av et vennepar invitert til Cook-along i regi av jobben deres. Bedriften hadde engasjert fabelaktige Kjartan Skjelde, som hadde laget til et pandemi-vennlig program som erstatning for en intern kick-off i selskapet. 

Menyen besto av blåskjellsuppe til forrett, ytrefillet med bernaise og pommes frites til hovedrett og sjokolade cremeaux til dessert. - med tilhørende, anbefalte vin. 

Vi samlet oss på kjøkkenet til våre venner, klare for kokkelering i Camp Culinaris stil - lag mat sammen med Kjartan. 

Arbeidsfordelingen ble som den vanligvis blir når vi er sammen med dette venneparet; jeg og verten ble servert hvert sitt glass med vin og ble plassert på hver sin stol, mens vertens kone og min mann kokkelerte - sammen med en online Kjartan på skjermen på spisebordet. 

Og hvilke retter de tryllet fram... Det beste av det beste, faktisk!

Jeg kan bare si: Heldige oss som har oppskriftene, for dette SKAL lages igjen!

Uten en pandemi hadde dette nok aldri engang blitt foreslått gjennomført, men det var en utrolig kul event og vanvittig bra opplegg - pandemi eller ikke, og jeg er umåtelig takknemlig for å ha fått vært med på det! Det kostet sikkert skjorta for bedriften som arrangerte det, men jeg er sikker på at samtlige deltakere og mottakere av de nærmere 200 matkassene som ble levert ut kan bekrefte at dette var en suksess! 

Oppgradering

Vi har ikke gjort stort i ferieleiligheten vår siden vi kjøpte den i 2012. Den var helt ny da vi tok over, og jeg har ikke følt videre behov for noe oppussing, egentlig. Siden det ikke har vært mulig å reise til utlandet og med behov for å skifte stue og miljø, har det vært fantastisk å ha muligheten til å reise sørover. Vi har derfor tilbrakt utrolig mye tid der det siste året, og det har ført til at små oppgraderingsideer begynte å melde seg.

Det startet med at jeg ønsket meg en sengegavl. Jeg fant akkurat den jeg ville ha - en i beige fløyel - på nett, og fikk en venn på sørlandet til å bestille den og få den levert til seg slik at vi slapp å transportere den hjemmefra. Da den var på plass, og jeg så hvor fint det ble, følte jeg for å oppgradere soverommet litt mer. 

Til bursdagen min i fjor fikk jeg et fint bilde-oppheng-display i gull, men siden øvrige ting på soverommet var i sølv, hadde den ikke blitt hengt opp. Med den nye sengegavlen ville det passe mye bedre med gull. Bilde-displayet ble dermed hengt opp, gullspray kjøpt inn, og lamper og knagger tatt ned og sprayet med gullfarge. 

Resultatet ble veldig bra!

Det ene fører ofte med seg det andre; vipps! så ble alt tilbehøret på badet også skiftet - fra sølv til gull, noe sprayet med gullspray, annet kjøpt nytt. 

Utrolig gøy har det vært og fornøyd har jeg blitt - selv om Mann til tider ba meg om å la gullsprayen få hvile seg litt ... 

Listalandet

Åh, som jeg savner å reise! Jeg savner de jevnlige reisene til USA og London så mye at det gjør fysisk vondt bare å tenke på det. 

Jeg trodde jeg var rimelig godt kjent på sørlandet, men noe som hadde gått meg husforbi, var at det på Listalandet - i Vanse - var bygget opp en liten "amerikalandsby" - med amerikanske gatenavn, sitt eget Bakery, Central Station, Bookstore og ikke minst sin egen General Store - en skikkelig "amerikabutikk". Først gang jeg fikk høre om dette stedet var i romjulen - og gjett hvem som dagen etter måtte ut på kjøretur...

For et sted de har bygget opp og fått til i lille Vanse. Det kan selvfølgelig ikke sammenlignes med faktisk å reise til eller å være i USA, men i mangel på mulighet til faktisk å reise, er dette for meg et storveis alternativ.

I den flotte altmuligbutikken Trunken, kan du faktisk kjøpe alt mulig; fra julepynt og klær, til typiske amerikanske pynteting, såper, snop, matvarer og lys. 

Jeg elsker Yankee Candles men på grunn av vekten prioriterer jeg aldri å ta de med hjem. Nå har jeg imidlertid anledning og vel så det, i og med at de selges bare en liten times kjøretur fra ferieleiligheten vår. 

Jeg har vært i Vanse etpar ganger siden romjulen, og det er like kjekt - og spennende - hver gang. De får ofte inn nye varer, og det er supert å kunne få handlet inn digg som vi ellers bare får kjøpt "over there". 

Nesten like magisk - og for meg en nødvendighet - er det å kombinere "Little America" med en tur langs Listastrendene. 

Vakker natur, flott utsikt og total rekreasjon. 

Årsdag

I dag har jeg 1-årsdag på jobb. Jeg kan ikke fatte og begripe at det har gått et helt år siden jeg startet. Året har gått så utrolig fort! Jeg sitter fremdeles på hjemmekontor og har ikke vært innom kontoret siden vi ble beordret hjem 12. mars i fjor. Jeg stortrives hjemme, for meg fungerer det aldeles optimalt, og det er nok en av grunnene til at året har flydd avgårde. Selvfølgelig i tillegg til spennende, utfordrende og kjekke arbeidsoppgaver!

Det er heftig å starte ny jobb, og jeg ble møtt med forventninger jeg til tider følte overskred egne kunnskaper. Læringskurven har vært bratt, men jeg har hoppet i det og tatt utfordring etter utfordring på strak arm. 

I og med at jeg "kom inn bakveien" og aldri formelt egentlig søkte på stillingen, så jeg aldri stillingsannonsen i forkant av at jeg takket ja til jobben... Og godt var det! Vi skal nå utvide avdelingen med en til "meg", og stillingsannonsen tilbake fra da min stilling ble lyst ut er funnet frem igjen og ny utlysning skal ut. Jeg kan med hånden på hjertet innrømme at jeg trolig ikke hadde hatt mot til å søke min egen stilling om jeg hadde sett annonsen i forkant av at jeg takket ja til jobben. Det er en heftig stilling!

Jeg var veldig spent på å gå tilbake til bransjen etter 5 år borte, men det gikk strålende og over all forventning. Jeg følte raskt at jeg var "kommet hjem", og etter ett år føler jeg akkurat det samme. Det er en veldig god følelse. Jeg stortrives med fabrikasjonene jeg er involvert i. 

Jeg er "hjemme"; det er dette jeg kan, det er her jeg hører til, og jeg føler meg veldig heldig.