fredag 28. desember 2018

Nyttårsforsett

Nyttårsaften 2016/2017 satte jeg meg et nyttårsforsett. Nyttårsforsett er noe jeg vanligvis ikke setter meg, de gangene jeg har forsøkt tidligere, har de stort sett ikke holdt lengre enn første uken likevel. Denne gangen ønsket jeg virkelig å legge meg i selen, og gjennomføre! Ønsket var å begynne å bevege meg mer, og nyttårsforsettet var å løpe og/eller å gå minimum 1 mil i uka. Jeg satte 1 mil som mål, slik at det skulle være gjennomførbart uansett, uten for mye "anstrengelse". 1 mil er tross alt "bare" litt over 3 kilometer 3 ganger i uka, og såpass burde jeg klare i løpet av en uke med 7 dager, var tanken min. Likevel vil det gjøre en forskjell, ihvertfall i mitt liv!

2017 kom og ukene gikk - hver uke var fokuset å gjennomføre målet. Noe jeg greide. Enkelte uker ble det kun 1 mil, andre både 2, 3 og 4. Med en datter som er utdannet PT og jobber på treningsstudio, mann og sønn som også trener mye og ei venninne som er den råeste jeg kjenner når det kommer til trening, var det nok av oppmuntring, støtte og drahjelp å få av de rundt meg. Mann har blant annet flere ganger vært med på "panikkturer" seint søndags kveld, kun for at jeg skal klare å komme i mål med distansen den uka ...

Datter lærte meg å løpe intervaller, noe som funket svært bra for meg og mitt ønske om å løpe til tross for dårlige knær. Jeg begynte etterhvert på løpegruppe, og hver mandag får jeg en god start på ukesmålet med tredemølletime på treningssenteret mitt, med varierte intervaller. Jeg liker likevel best å løpe ute, og har tatt med meg etpar intervallprogram som også funker for uteløping. Løping og/eller turgåing/gågging er trening som kan bedrives hvorsomhelst, uten at du behøver noe utover treningstøy og joggesko, og jeg har hatt utrolig mange flotte turer både i inn og utland de siste to årene.

I løpet av 2017 hadde jeg kun 1 uke hvor jeg ikke klarte å oppnå målet; jeg lå syk og hadde ikke sjangs til å komme meg utav verken seng eller hus. Men det ble med den ene uka. De øvrige 51 ukene, kom jeg i mål, og gikk ut av året med over 1000 km i beina, og over 6 døgn med trening.

Jeg videreførte nyttårsforsettet i 2018. Dette året økte jeg den totale treningsmengden betraktelig, både i antall timer med gåing og løping, men også med styrketrening - noe som gjorde at løping etter hvert ble lettere. Jeg har i 2018 klart ukesmålet hver eneste uke, og etter dagens løpetur er jeg i mål med mitt nyttårsforsett for 103. gang.


Ganske kult! I 2018 har jeg over 1400 kilometer i beina, og over 10 døgn med trening.



Jeg bruker Endomondo til å logge øktene mine, i tillegg til pulsklokke. Jeg er veldig glad statistikk og grafer, og til det er Endomondo fabelaktig. I tillegg har Endomondo en super intervallfunksjon som gjør at dette er min foretrukne app. Vi er en del venner som bruker Endomondo, og flere av mine venninner er også blitt med på mitt "1 mil i uka-prosjekt". Vi heier hverandre frem og gir støtte, ros og oppmuntring, noe som er veldig kjekt og som gjør at vi på en måte trener sammen, selv om vi ikke trener sammen!

Den lengste mila er dørstokkmila! Men når du først er kommet deg utav sofaen, er det utrolig hvor fint det går. Det er jeg et godt eksempel på!

Jeg kommer til å fortsette med nyttårsforsettet og målet med minimum 1 mil i uka også i 2019. Nå har jeg holdt det så lenge at det blir "for dumt" å slutte, eller endre på noe. Flere har sagt at jeg bør øke distansemålet, men jeg er da redd for at det på et eller annet punkt blir uoverkommelig, og at jeg ikke lengre orker eller gidder. Og skipper jeg det ei uke, er det mye lettere å skippe neste uke også. Et mål er et mål, og målet er uanz minimum... alt over er et pluss.


lørdag 1. desember 2018

Planlagt galskap

I dag har jeg nok en gang gjort noe jeg egentlig har sagt at jeg aldri skal gjøre. Jeg har meldt meg på halvmaraton. Å løpe i 21 kilometer høres i utgangspunktet for meg ut som et mareritt! Med et historisk løp - verdens første og eneste undersjøiske halvmaraton - i tunneler som går fra Stavanger hvor jeg bor, til Strandalandet som jeg kommer fra, ble fristelsen for stor. Skulle jeg først gjøre et halvmaraton, måtte det være dette! Jeg skal i hvert fall gi det et ærlig forsøk.



Datter skal også løpe, men ikke sammen med meg. Hun har løpt en haug med halvmaraton tidligere, er i en del bedre form, og har et helt annet tidsmål for sluttid enn meg. Jeg skal løpe sammen med et vennepar som er på samme nivå og har samme mål som meg.

Opptrening starter umiddelbart, om jeg skal klare å komme i mål så må jeg nesten det. Jeg har aldri løpt lengre enn 9 kilometer i strekk tidligere, så det blir litt av en utfordring - og litt av en jobb å gjøre i forkant.

Jeg vil prøve å legge inn veien min til 5. oktober 2019 her, med ujevne oppdateringer... Min venninne som skal løpe sammen med meg skal sette opp opptreningsplan som går over de neste 10 månedene. Jeg kjenner jeg gru-gleder meg! Både til opptreningsfasen og til selve løpet.

Noen må være sist i et halvmaraton og, og den personen kan godt være meg. Jeg eier uansett ikke konkurranseinnstinkt, så jeg bryr meg ikke om jeg blir sist, bare jeg klarer å gjennomføre.