Lastverksarbeid

Jeg er av den typen som irriterer meg grenseløst over journalister med skrivefeil. Skrivefeil kan forekomme hos alle, selvfølgelig, og jeg har sikkert ofte flere skrivefeil i det jeg skriver selv også. Men når en som har skriving som yrke, og vedkommendes tekst er gjennomsyret av skrivefeil, er det så irriterende at det rett og slett gjør vondt. Det er vel kanskje en form for OCD uten at jeg er sikker, og jeg skal innrømme at det faktisk har skjedd at jeg har sendt mail til journalister og påpekt skrivefeil i artikler der det har vært altfor grove tilfeller ...

Korrekturlesing er en dyd. Min mening er at alt som skal publiseres, spesielt i et landsdekkende medie, som hovedregel burde blitt tatt korrekturlesing på i forkant av publisering, gjerne av en annen enn den som har skrevet artikkelen, all den tid det kan være vanskelig å se egne feil. Det minste en bør forvente er at en bruker en eller annen form for retteprogram.

Jeg begynte å lese en artikkel på VGNett her en dag, men etter bare noen få avsnitt måtte jeg avslutte. Jeg fikk fysisk vondt av å lese den.

Journalisten som har skrevet denne artikkelen burde så absolutt tatt en liten kvalitetssjekk av arbeidet sitt, før han trykket på publiser knappen. Yrkesstolthet, er det noe som heter, og i denne artikkelen er det så gjennomgående mye feil at det fremgår som om akkurat det er fullstendig fraværende. Hadde det vært meg, hadde jeg langskjems av å ha satt mitt navn under noe sånt! Hastverk er lastverk! SÅ dårlig tid hadde nok journalisten ikke.

Artikkelen var sikkert interessant den, ingressen tydet ihvertfall på det, men jeg klarte aldri å lese så langt at jeg fant det ut.

For meg som synes korrekt språk og videreformidling er viktig, er dette bare sørgelig!