Mann var selvfølgelig på reise den dagen, hadde parkert i parkeringshuset og kom hjem med det siste flyet som landet før flyplassen ble stengt. Han ringte meg og fortalte om brannen, og sa at han sikkert ble litt sein siden han ikke fikk ut bilen helt enda. Vi ble enige om at han, isteden for å vente, bare skulle hoppe i en taxi, så kunne vi hente bilen seinere på kvelden. Så lite dramatisk trodde vi det var da. Ikke lenge etter ringte han meg opp igjen. Hele området var avsperret, og det var ikke mulig å få tak i taxi, så han satte seg ned og ventet. Og sendte noen bilder fra åstedet.
Etter en time ringte han opp igjen, rimelig lei. Han ville da begynne å gå hjemover, så kunne jeg komme imot han med bilen og plukke han opp. Jeg hev meg i bilen, men ikke mange minuttene etter ringte han tilbake. Han hadde begynt å gå, og kommet bort til Heliporten. Der hadde han blitt hanket inn, han fikk verken gå videre, eller tilbake til flyplassterminalen igjen.
Jeg satt hjemme og så dekningen av brannen på TV hele ettermiddagen, mens han satt der ute og ventet. Og ventet. Og ringte hjem og klaget over hvor mye han kjedet seg. Naturlig nok. Han hadde landet rett før 4, timene gikk og ikke fikk de noe informasjon om hvor lenge de måtte bli sittende.
Ut over kvelden begynte de å evakuere selve flyplassterminalen der det var mest folk, mens de som var på Heliporten måtte vente og var de siste som kom seg ut av området. Ikke før godt over 9 ble de kjørt i flyplassbusser over rullebanen til ventende sivile busser som kjørte dem til Stavanger sentrum hvor det var etablert krisesenter med psykolog og det hele.
Vi ante ikke hvordan det hadde gått med bilen vår. Jeg så selvfølgelig for meg det verste; at bilen var oppbrent og kondemnert. Mann var litt mer optimist, han hadde parkert i den gamle delen av anlegget, og der så det ikke ut til at det var så store skader.
Vi har leiebil inkludert i forsikringen på bilen, men det kunne vi bare glemme. Leiebilmarkedet var støvsugd fra Haugesund til Kristiansand, og alt var allerede utleid. Heldigvis hadde vi kjøpt "Husfred" så noen krise var det ikke.
Etter to dager fikk vi komme og se på bilen. Hell og lykke, det hadde gått godt. Bilen var like hel, og så helt fin ut. Det hadde stått klart og tydelig i alle aviser at vi ikke måtte ta imot bilen uten å få den vasket, renset og sjekket. Takstmann som var med og så på bilen mente imidlertid at det ikke var nødvendig, og at den bare kunne hentes ut. Mann kjørte derfor rett til bilvasken på området, for å høre hva de mente. De tørket med en klut over dashbordet, og det var fullt av sot inni bilen. De antydet en reparasjon på mellom 8.000 og 15.000 for oppboning, interiørrens, service på klimaanlegg og skifte av kupéfilter. Dermed var det bare å levere fra seg nøkler igjen, betale egenandelen på forsikringen og finne seg en taxi hjem. Påfølgende fredag kveld var bilen ferdig, og kunne hentes, god som ny!
Akkurat det med egenandelen irriterer meg grenseløst, men nå ser det ut til at vi kan få deler av den tilbake igjen. Jeg håper det, for det kjennes fryktelig urettferdig å måtte ut med 4000 kroner fordi en annen bil i parkeringshuset tilhørende Avinor begynte å brenne.
Men vi slapp å betale for parkeringen, det er jo og en ting...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar