Det er skumle tider. Hele landet er mer eller mindre nedstengt, flere og flere mottar permitteringsvarsel eller blir permittert. På min gamle arbeidsplass har samtlige 6000 ansatte fått varsel. Jeg var bare innleid der, så jeg hadde nok stått ganske langt foran i køen for å måtte gå der. Akkurat det gjør meg enda mer sikker på at valget mitt om å gå derfra var riktig!
Selv om jeg ikke har noen sikkerhet mot permittering eller oppsigelse i min nye jobb, er jeg ihvertfall fast ansatt. Likevel er jeg den aller siste ansatte i hele bedriften, og vil da naturlig nok inneha en av de første stillingene som vil bli vurdert dersom det går mot reduksjon i stab.
Heldigvis har jeg ikke mottatt noe varsel ennå, klient har foreløpig ikke signalisert stopp av pågående arbeid, og butikken ser ut til å gå bra. Men det er usikre tider, og i mellomtiden gjør jeg det jeg kan for å prøve å gjøre meg selv så uunnværlig som mulig, dersom det skulle gå mot drastiske skritt også hos oss. Jeg grabber til meg det jeg kan av arbeid, noe som medfører til tider både ekstremt travle og lange arbeidsdager. Men jeg har jobb! En utrolig kjekk jobb! Læringskurven er bratt, og uten noe opplæring er jeg nødt til både å finne trådene, sortere og løse dem på egenhånd. Det er utrolig spennende og lærerikt, jeg vokser, blir tryggere og mer kjent i min nye rolle for hver dag. Kjekt er det da å få følgende tilbakemelding fra en kollega, som viser at det jeg gjør, gjør en forskjell:
I normaldagen sitter jeg på en annen lokasjon enn de øvrige i prosjektet. Det er utfordrende, men det funker. For meg er det dermed ikke så store endringen med hjemmekontor, annet enn miljøet; personene jeg har rundt meg og at jeg for øyeblikket jobber fra min egen stue. Jeg har imidlertid lagt inn ønske om at jeg, når alt dette er over og hverdagen går mot normalen igjen, får kontorsted 1 dag i uka sammen med resten av teamet. Jeg håper inderlig det skjer før prosjektet er ferdigstilt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar