Serier

Her i huset har vi oppigjennom alle år vært generelt svært lite på TV-titting. Dersom TVen står på, er det som regel nyheter eller sport det går i. Hverken Mann eller meg har den helt store interessen, liksom. Vi har svært mange i vennekretsen som følger med på serier, enten på HBO eller Netflix, og siden vi har ungdom i hus, har begge disse abonnementene vært et krav, mens vi voksne har egentlig aldri brukt det.

En sjelden helg uten absolutt noe sport av interesse på TV, fant vi ut at vi skulle starte på en serie, bare for å ha prøvd det, liksom. Vi fant fram anbefalinger fra venner, og bestemte oss for å prøve Westworld.

Veldig, veldig spennende, og for oss en helt ny verden! Før helgen var omme hadde vi sett alle episodene - ikke at det var så veldig mange - i sesong 1. Dermed måtte vi vente på ny sesong og nye episoder, noe vi syntes var litt kjedelig. 

I og med at vi faktisk, og i mangel på noe mer interessant, syntes det var greit tidsfordriv på kveldstid, begynte vi å se Homeland, også den etter anbefaling fra venner.  

De to første sesongene var veldig bra, sesong 3 var helt grei, men så gikk det sakte men sikkert nedover. Interessen dabbet av litt etter litt, og vi fikk nok og skrinla resten av serien midt i sesong 6. 

I stedet fant vi en ny serie, faktisk helt uten anbefalinger fra andre; Sons of Anarchy. Her var hele serien ferdig, så det var bare å pløye seg gjennom sesongene, uten å måtte vente i vinter og vår på neste. Også her var de første sesongene kjempespennende, og jeg kjente et snev av skikkelig "serie-hekt", men så utviklet det seg til mer og mer reinspikka galskap, og spenningen med serien forsvant. Vi så hele serien mest på trass på slutten. Om det hadde med serien å gjøre, eller med oss som ikke helt "seriemennesker", er usikkert. Helt ærlig synes jeg de burde skippet de 3 siste sesongene og stoppet galskapen etter sesong 4. Men vi så ihvertfall vår aller første serie helt ferdig. 

Det beste med hele serien foruten de første sesongene, var faktisk en sang fra en av scenene i filmen. Den befinner seg nå på min Spotify-spilleliste. Og så var det morsomt at det plutselig dukket opp en Turboneger-sang i en av episodene. 

Det hadde, mens vi var på Sons of Anarchy, kommet en ny sesong av Westworld, og Mann hadde lyst å fortsette på den. Jeg tror vi så 1 eller 2 episoder der, før vi - eller ihvertfall jeg - fikk nok, og skrinla den serien for all fremtid.

Etter det var vi dritleie av serier. LENGE! Og vi var veldig enige om at serier nok ikke helt var noe for oss. Det var helt til jeg så en reklame for en HBO serie som het Manifest.

WOW! Til nå min absolutte favoritt-serie! Så utrolig kjekk. Urealistisk, men likevel spennende. Vi "maraton-så" hele sesong 1 i løpet av et-par-tre helger, og måtte vente lenge på sesong 2. Nå er snart sesong 2 ferdig, og jeg kjenner faktisk at jeg synes det er litt kjipt. 

Siden vi var sånn ca ajour med Manifest, og siden Mann hadde lest gode anmeldelser av den nyeste sesongen av Homeland, bestemte vi oss for å prøve litt videre på den. Vi nesten led oss gjennom resten av en grusom sesong 6, før en noe bedre sesong 7. Sesong 8 skal visstnok være den aller siste sesongen av serien. Til nå stemmer anmeldelsene - sesong 8 er så langt veldig bra. Kanskje vi så smått begynner å bli litt sånn "serie-mennesker" vi også?

Som regel er slik "serie-aktivitet" forbeholdt når vi er på hytten. Nå har vi ikke fått reist dit på lenge, og det ser ut som om det også er lenge til vi får dra dit igjen. Det eneste positive med det, er at til da har vi fått lagt opp et fint lite lager med episoder både av Manifest og Homeland som vi kan kose oss med på kveldstid.