Jeg kjøpte meg en ny blusekjole da jeg var i Birmingham sist måned. Jeg var veldig fornøyd med den, helt til jeg kom hjem, tok den på meg og var på vei ut døren... Sønn ropte på meg, jeg stoppet - og min bedre halvdel begynte plutselig å le...
Ikke rart kjolen virket så "kjent" ... Jeg gikk regelrett i ett med gardinene i gangen ...
"That was a little strike in the bill" !!! ;-)
tirsdag 20. mars 2012
mandag 19. mars 2012
Datter fikk Facebook for noen uker siden. Hun er ikke gammel nok, og har løyet på alderen. Not good, men sånn er det!
Jeg har prøvd å lære henne nettvett, og følger med på det meste hun foretar seg på nettet. Hun har blogget i to år, og vet sånn noenlunde hva som er OK og ikke. Noen ganger tråkker hun feil, men det har heldigvis ikke vært noen alvorlige episoder.
Jeg sjekker henne spesielt på Facebook. Jeg sjekker kommentarer hun har lagt ut, og fått, og finner jeg noe jeg ikke liker, tar jeg det opp med henne. Det er noe jeg ser på som utrolig viktig, og som jeg tar alvorlig.
Mens vi voksne bruker Facebook som en arena for å holde kontakt, vise bilder, osv, bruker ungene det for å oppnå – og måle – status og popularitet. Hvem har flest venner (om de kjenner dem eller ikke, er uvesentlig), hvem får flest "likes" og kommentarer på bilder og statusoppdateringer, og ikke minst; hvem får flest hjerter...
Jeg kikket innom Facebooksiden hennes her en dag, og så hun hadde kommentert på en venns bilde. Jeg klikket meg inn for å se hva hun hadde skrevet. Og ble sjokkert. Ikke over det hun hadde skrevet, men hva andre hadde kommentert på samme bilde:
Dette var kommentaren fra ei av jentene… Nå kan det godt være at det liksom er ”kode” for noe, men uanz synes jeg det er drøyt, og mer enn det.
Dette var kommentaren fra ei av jentene… Nå kan det godt være at det liksom er ”kode” for noe, men uanz synes jeg det er drøyt, og mer enn det.
Jeg lurer på hvor foreldrene er, og om de synes det er OK at deres datter, som fremdeles går på barneskolen, skriver slike ting på nettet. Hadde jeg funnet at Datter hadde skrevet en slik kommentar, hadde det ikke blitt mye Facebook på henne, det er helt sikkert.
søndag 18. mars 2012
Humor
Min bedre halvdel ropte til meg her om dagen: "Det står om deg i avisen i dag!"
Vel, det var vel ikke akkurat MEG det sto om, men det var uansett veldig treffende, - like så mye for ham som for meg:
Jeg har i årevis prøvd å få ham til å huske å skru ned volumet på stereoen i bilen etter at han har vært ute og kjørt. Jeg har mer enn en gang, vært på nippet til hjertestans!
Jeg er ikke spesielt glad i tegneserier og gidder sjelden å lese de, i motsetning til han jeg deler postkasse med. Han kan le sykt, høyt og lenge over en stripe Pondus i avisen. Jeg kan imidlertid le, om ikke like sykt så ham, så ihvertfall høyt og lenge, over bilder som dette:
Ja, jeg er en enkel sjel!
Vel, det var vel ikke akkurat MEG det sto om, men det var uansett veldig treffende, - like så mye for ham som for meg:
Jeg har i årevis prøvd å få ham til å huske å skru ned volumet på stereoen i bilen etter at han har vært ute og kjørt. Jeg har mer enn en gang, vært på nippet til hjertestans!
Jeg er ikke spesielt glad i tegneserier og gidder sjelden å lese de, i motsetning til han jeg deler postkasse med. Han kan le sykt, høyt og lenge over en stripe Pondus i avisen. Jeg kan imidlertid le, om ikke like sykt så ham, så ihvertfall høyt og lenge, over bilder som dette:
Ja, jeg er en enkel sjel!
lørdag 17. mars 2012
Gis bort!
Jeg slutter aldri å forundre meg over folk. Hva folk gir bort. Og hva folk vil ha.
For endel år siden, hadde vi en heller større, mer eller mindre u-planlagt renovering av huset. Ved planlagt utbygging ble det funnet så store feil med taket og konstruksjonen, at hele taket måtte tas på nytt, og hvor isolasjonen som var der viste seg å være full av mugg og sopp. Glawa er spesialavfall, og vi måtte regne en halv liten formue for å bli kvitt skiten. En smart hjerne i vår omgangskrets foreslo å legge det ut som "Gis bort" på Finn.no. Selv om det ikke kunne brukes i hus, var det nok fullt brukende i en garasje eller noe.
Vi lo godt av det, men tenkte nå at det var verdt forsøket. Responsen lot ikke vente på seg. Folk ringte fra hele landet. En kom fra Drammen og hentet, en kom i en liten Peugot, og stappet Glawa'en nedi svarte søppelsekker og fylte bilen helt opp, til det tøt Glawa ut vinduene. Folk ringte i ukesvis etter at vi hadde kvittet oss med alt.
For noen år siden skulle vi også på påskeferie til Danmark, og til det trengte vi takboks. Vi fikk kjøpt en stygg en, råbillig av noen bekjente. Takboksen fungerte ypperlig til formålet. Jeg tror det faktisk var eneste gangen vi brukte den. Etter det har den stått i carporten og tatt opp plass. Helt til nå i vinter - under en av stormene. Da våkna jeg midt på natta av et enormt brak. Vinden hadde tatt tak i boksen og veltet den. Og siden det har den ligget og sperret inngangen til carporten ...
I finværet i dag, når vi tok en liten opprydning i gården, fant jeg ut at nok var nok; tok bilde av boksen og la den som "Gis bort" på Finn.no. Etter en halv time kom telefonen. "Vi tar den". Og en halvtime seinere kom det to karer for å hente boksen. Vi hadde skrevet at den gas bort uten bøyler, og hva de hadde tenkt, vet ikke jeg, for de hadde ikke bøyler med seg. Men bilen hadde takrails, og gjett hvem som spurte om å få låne tape for å tape fast takboksen til rails'ene...
Måpende sto jeg og så på at de surret gaffatape rundt boksen. Så fant de en lastestropp, og fikk noe tau, og kjørte fornøyd avgårde. Jeg ga de forbud mot å kjøre på motorveien, og jeg har sjekket lokalavisa på nett flere ganger for å se om det står noe om noen idioter som var blitt stoppet med takboks som var noe provisorisk festa...
Takboksen er borte, jeg er fornøyd, men rister ennå litt på hodet ...
... og når vi snakker om brak...
Det lød et digert brak utenfra nå i kveld også:
Den ene blomsterkassen jeg hadde plantet og hengt opp på veggen, ramla ned - og er nå historie. Da er det vel bare å plante omigjen i nye kasser. Om jeg finner de grønne fingrene mine en dag til denne våren ...
For endel år siden, hadde vi en heller større, mer eller mindre u-planlagt renovering av huset. Ved planlagt utbygging ble det funnet så store feil med taket og konstruksjonen, at hele taket måtte tas på nytt, og hvor isolasjonen som var der viste seg å være full av mugg og sopp. Glawa er spesialavfall, og vi måtte regne en halv liten formue for å bli kvitt skiten. En smart hjerne i vår omgangskrets foreslo å legge det ut som "Gis bort" på Finn.no. Selv om det ikke kunne brukes i hus, var det nok fullt brukende i en garasje eller noe.
Vi lo godt av det, men tenkte nå at det var verdt forsøket. Responsen lot ikke vente på seg. Folk ringte fra hele landet. En kom fra Drammen og hentet, en kom i en liten Peugot, og stappet Glawa'en nedi svarte søppelsekker og fylte bilen helt opp, til det tøt Glawa ut vinduene. Folk ringte i ukesvis etter at vi hadde kvittet oss med alt.
For noen år siden skulle vi også på påskeferie til Danmark, og til det trengte vi takboks. Vi fikk kjøpt en stygg en, råbillig av noen bekjente. Takboksen fungerte ypperlig til formålet. Jeg tror det faktisk var eneste gangen vi brukte den. Etter det har den stått i carporten og tatt opp plass. Helt til nå i vinter - under en av stormene. Da våkna jeg midt på natta av et enormt brak. Vinden hadde tatt tak i boksen og veltet den. Og siden det har den ligget og sperret inngangen til carporten ...
I finværet i dag, når vi tok en liten opprydning i gården, fant jeg ut at nok var nok; tok bilde av boksen og la den som "Gis bort" på Finn.no. Etter en halv time kom telefonen. "Vi tar den". Og en halvtime seinere kom det to karer for å hente boksen. Vi hadde skrevet at den gas bort uten bøyler, og hva de hadde tenkt, vet ikke jeg, for de hadde ikke bøyler med seg. Men bilen hadde takrails, og gjett hvem som spurte om å få låne tape for å tape fast takboksen til rails'ene...
Måpende sto jeg og så på at de surret gaffatape rundt boksen. Så fant de en lastestropp, og fikk noe tau, og kjørte fornøyd avgårde. Jeg ga de forbud mot å kjøre på motorveien, og jeg har sjekket lokalavisa på nett flere ganger for å se om det står noe om noen idioter som var blitt stoppet med takboks som var noe provisorisk festa...
Takboksen er borte, jeg er fornøyd, men rister ennå litt på hodet ...
... og når vi snakker om brak...
Det lød et digert brak utenfra nå i kveld også:
Den ene blomsterkassen jeg hadde plantet og hengt opp på veggen, ramla ned - og er nå historie. Da er det vel bare å plante omigjen i nye kasser. Om jeg finner de grønne fingrene mine en dag til denne våren ...
Det er vår!
Plutselig var våren her, og i dag kom krokus og stemorsblomster og sånt i pottene ved inngangsdøra, tidligere enn noen gang før.
I fjor fant jeg aldri de grønne fingrene mine. Vanligvis prøver jeg å plante i påsken, og ihvertfall før 17. mai, men i fjor "rakk" (les: gadd) jeg aldri det. Etter 17. mai er det liksom ikke vits i.
Det spørs vel om det som ble plantet i dag holder til 17. mai. Det spørs ihvertfall om de er noenlunde fine til 17. mai. Men jeg har ihvertfall startet godt! Så får man bare håpe det ikke plutselig kommer frost igjen...
I fjor fant jeg aldri de grønne fingrene mine. Vanligvis prøver jeg å plante i påsken, og ihvertfall før 17. mai, men i fjor "rakk" (les: gadd) jeg aldri det. Etter 17. mai er det liksom ikke vits i.
Det spørs vel om det som ble plantet i dag holder til 17. mai. Det spørs ihvertfall om de er noenlunde fine til 17. mai. Men jeg har ihvertfall startet godt! Så får man bare håpe det ikke plutselig kommer frost igjen...
tirsdag 13. mars 2012
Sjokoladefondue
YumYumYum!!!
Svigermor var nedom her i dag, og hun hadde med seg et glass som hun ikke ante hva var, men "det var sikkert noe sånt som jeg likte" ....
Det var et glass med hvit sjokolade. 1 minutt i microen, og sjokoladen i glasset var flytende, og klar til å dyppe jordbær og bringebær nedi.
Himmelsk!
Jeg måtte ringe og be henne handle mer av denne. MYE mer! Jeg hadde betalt langt mer enn de 10 kronene glassene kostet på Handelslaget.
Svigermor var nedom her i dag, og hun hadde med seg et glass som hun ikke ante hva var, men "det var sikkert noe sånt som jeg likte" ....
Det var et glass med hvit sjokolade. 1 minutt i microen, og sjokoladen i glasset var flytende, og klar til å dyppe jordbær og bringebær nedi.
Himmelsk!
Jeg måtte ringe og be henne handle mer av denne. MYE mer! Jeg hadde betalt langt mer enn de 10 kronene glassene kostet på Handelslaget.
mandag 5. mars 2012
Blåveispiken
Hva er det egentlig med blå øyenskygge? Det er jo liksom en gjenganger ... en feil ALLE jenter trør i, en eller annen gang.
Nabojenta (7) og venninna var innom her om dagen. Lurer på hvem sitt sminkeskrin de hadde vært oppi. Det kan ihvertfall ikke være mer lys blå øyenskygge igjen der – men det gjør vel ikke egentlig noenting som helst. Jeg kunne ikke la være å kommentere, såpass skjønte jeg, men jeg kunne jo heller ikke si at de var fine – man lyver da ikke... Så jeg holdt meg til å spørre om de hadde pynta seg...
Jenter begynner litt tidligere nå, enn før i tiden, med sminke. Jeg gikk vel i 6. klasse da jeg fikk min første øyenskygge. Av svigerinne. Lys blå øyenskygge. Jeg tror det var for å være snill. Jeg håper ihvertfall det. Og det var stor stas. Det var vel samma hvilken farge det var – det viktigste var at det var sminke...
Det var på samme tid vi begynte å få lov til å reise alene med ferja over til ”byen”, for å handle. Birkemo, eller ”Skøyaren” som vi kalte den, var forresten et must å gå innom på disse turene - uten sammenheng forøvrig. Utrolig at den butikken faktisk finnes ennå. Jeg hadde altså akkurat fått den nevnte blå øyenskyggen, og på min første tur over fjorden, toppet jeg det med å kjøpe en matchende lys blå eyeliner...
Om jeg brukte det noengang? Ja, én. Om jeg fikk kommentarer, eller om jeg oppdaget selv hvor forferdelig det så ut, husker jeg ikke...
Overfor Datter la jeg tidlig ned forbud mot lys blå øyenskygge. Selv ikke som 4-åring med lekesminke fikk hun bruke det. Hun har fått det forkynnet i alle år. Man bruker IKKE lys blå øyenskygge. Mors egen erfaring har satt spor, og man prøver da alltid å få ungene til IKKE å gjøre samme feil som man gjorde selv...!?
Det viste seg forresten i fjor sommer at man kanskje burde tatt med andre farger også i dette forbudet. Som rød øyenskygge. Men ikke i min villeste fantasi hadde jeg tenkt på at noen ville komme på å bruke rød øyenskygge. OK, utenom meg selv da, på H&H party. Men jeg er voksen, og her snakker man altså 12 åringer på vei til disco. - Hun hadde jo rød kjole på, og da måtte hun jo ha øyenskygge som matchet... Jeg øynet sosialt selvmord. Heldigvis oppdaget jeg det – og fikk etter mye om og men overtalt henne til å vaske det bort og ta på noe mer nøytralt! Faren hadde jo sagt det var helt OK...
Vel må de få lov til å øve seg og prøve seg frem både med farger og produkter, men det er ikke ALT man behøver å vise seg ute blant folk med. Som lys blå – og rød – øyenskygge!
Nabojenta (7) og venninna var innom her om dagen. Lurer på hvem sitt sminkeskrin de hadde vært oppi. Det kan ihvertfall ikke være mer lys blå øyenskygge igjen der – men det gjør vel ikke egentlig noenting som helst. Jeg kunne ikke la være å kommentere, såpass skjønte jeg, men jeg kunne jo heller ikke si at de var fine – man lyver da ikke... Så jeg holdt meg til å spørre om de hadde pynta seg...
Jenter begynner litt tidligere nå, enn før i tiden, med sminke. Jeg gikk vel i 6. klasse da jeg fikk min første øyenskygge. Av svigerinne. Lys blå øyenskygge. Jeg tror det var for å være snill. Jeg håper ihvertfall det. Og det var stor stas. Det var vel samma hvilken farge det var – det viktigste var at det var sminke...
Det var på samme tid vi begynte å få lov til å reise alene med ferja over til ”byen”, for å handle. Birkemo, eller ”Skøyaren” som vi kalte den, var forresten et must å gå innom på disse turene - uten sammenheng forøvrig. Utrolig at den butikken faktisk finnes ennå. Jeg hadde altså akkurat fått den nevnte blå øyenskyggen, og på min første tur over fjorden, toppet jeg det med å kjøpe en matchende lys blå eyeliner...
Om jeg brukte det noengang? Ja, én. Om jeg fikk kommentarer, eller om jeg oppdaget selv hvor forferdelig det så ut, husker jeg ikke...
Overfor Datter la jeg tidlig ned forbud mot lys blå øyenskygge. Selv ikke som 4-åring med lekesminke fikk hun bruke det. Hun har fått det forkynnet i alle år. Man bruker IKKE lys blå øyenskygge. Mors egen erfaring har satt spor, og man prøver da alltid å få ungene til IKKE å gjøre samme feil som man gjorde selv...!?
Det viste seg forresten i fjor sommer at man kanskje burde tatt med andre farger også i dette forbudet. Som rød øyenskygge. Men ikke i min villeste fantasi hadde jeg tenkt på at noen ville komme på å bruke rød øyenskygge. OK, utenom meg selv da, på H&H party. Men jeg er voksen, og her snakker man altså 12 åringer på vei til disco. - Hun hadde jo rød kjole på, og da måtte hun jo ha øyenskygge som matchet... Jeg øynet sosialt selvmord. Heldigvis oppdaget jeg det – og fikk etter mye om og men overtalt henne til å vaske det bort og ta på noe mer nøytralt! Faren hadde jo sagt det var helt OK...
Vel må de få lov til å øve seg og prøve seg frem både med farger og produkter, men det er ikke ALT man behøver å vise seg ute blant folk med. Som lys blå – og rød – øyenskygge!
søndag 26. februar 2012
Lesestoff
Hver gang jeg er i England, raider jeg bookstore'n på flyplassen for nytt lesestoff.
Lenge har min favorittforfatter vært Sophie Kinsella AKA Madeleine Wickham, og jeg har kjøpt de aller fleste bøkene hun har skrevet. Lettleste og humoristiske bøker. Jeg mangler noen, men ikke så mange. En av de bøkene jeg manglet, den nyeste hun har skrevet, fant jeg på flyplassen denne gang. "I've got your number". Boka var på tilbud: "Kjøp to bøker og få bok nummer to for halv pris", da måtte jeg jo finne meg enda en.
Djein har introdusert meg for en annen glimrende forfatter; Lindsey Kelk. Jeg har lest 3 bøker av henne tidligere: "I heart New York", "I heart Hollywood" og "I heart Paris". Ikke visste jeg at det også var kommet en 4. bok i serien; "I heart Vegas", men det hadde det altså, og denne var i samme tilbudshylle som "I've got your number". To kanonbøker for 13 pund. Brilliant.
Det blir ikke mye tid til lesing i hverdagen, men snartsnart er det ferie. Om 4 uker ligger jeg ved bassengkanten i varmen, og DA skal det leses! Gleder meg til å pløye gjennom disse to da!
Lenge har min favorittforfatter vært Sophie Kinsella AKA Madeleine Wickham, og jeg har kjøpt de aller fleste bøkene hun har skrevet. Lettleste og humoristiske bøker. Jeg mangler noen, men ikke så mange. En av de bøkene jeg manglet, den nyeste hun har skrevet, fant jeg på flyplassen denne gang. "I've got your number". Boka var på tilbud: "Kjøp to bøker og få bok nummer to for halv pris", da måtte jeg jo finne meg enda en.
Djein har introdusert meg for en annen glimrende forfatter; Lindsey Kelk. Jeg har lest 3 bøker av henne tidligere: "I heart New York", "I heart Hollywood" og "I heart Paris". Ikke visste jeg at det også var kommet en 4. bok i serien; "I heart Vegas", men det hadde det altså, og denne var i samme tilbudshylle som "I've got your number". To kanonbøker for 13 pund. Brilliant.
Det blir ikke mye tid til lesing i hverdagen, men snartsnart er det ferie. Om 4 uker ligger jeg ved bassengkanten i varmen, og DA skal det leses! Gleder meg til å pløye gjennom disse to da!
lørdag 25. februar 2012
Vinterferie
For første gang, tror jeg, har jeg hatt vinterferie. Kun to dager, da, men likevel. De to dagene tok vi til Sirdal og rant slalåm. Nå er jeg oppe i 6 dager med slalåm i 2012 - tror det er mer enn hva jeg har stått ellers i livet til sammen! Det er blitt kjempegøy å renne, og jeg har nå begynt å fantasere om en eller annen gang å dra til Østerrike på skiferie. Hadde noen sagt det til meg for to måneder siden, hadde jeg ledd - høyt! Dette må være min 40-årskrise-greie, tror jeg...!
Torsdag var fin, med sol og litt snø. Fredag var det piskende vind og snø, og det var nesten bare vi som var i trekket. Surt var det, men vi slapp i det minste å stå i kø...
Vel hjemme var det tid for å avslutte vinterferien, med middag på Bølgen og Moi. Bølgen og Moi kjørte tilfeldigvis vinterferietilbud, med halv pris på menyene. Finfint.
Vi gikk for 3-retters, med tilhørende vinpakke. For meg ble det jordskokksuppe med røkelaks til forrett, med en fantastisk hvit Masi til. Til hovedrett ble det svinenakke med pac choi, redikk og sesam/soya vinaigrette, med en fantastisk blytung og kraftig Côtes du Rhône til. Desserten var sjokoladepannacotta med mangosorbet, ananas og chili, og med en himmelsk Riesling til - et lite glass med ren og skjær lykke!
3 fantastiske retter med vinpakke for 2 personer til under 1400 kroner - kan neimen ikke klage på det.
Før middagen hadde vi en apertif i baren. Min CM caiprinha ble servert i det kuleste glasset.
Sånne glass ønsker jeg meg!!!
Torsdag var fin, med sol og litt snø. Fredag var det piskende vind og snø, og det var nesten bare vi som var i trekket. Surt var det, men vi slapp i det minste å stå i kø...
Vel hjemme var det tid for å avslutte vinterferien, med middag på Bølgen og Moi. Bølgen og Moi kjørte tilfeldigvis vinterferietilbud, med halv pris på menyene. Finfint.
Vi gikk for 3-retters, med tilhørende vinpakke. For meg ble det jordskokksuppe med røkelaks til forrett, med en fantastisk hvit Masi til. Til hovedrett ble det svinenakke med pac choi, redikk og sesam/soya vinaigrette, med en fantastisk blytung og kraftig Côtes du Rhône til. Desserten var sjokoladepannacotta med mangosorbet, ananas og chili, og med en himmelsk Riesling til - et lite glass med ren og skjær lykke!
3 fantastiske retter med vinpakke for 2 personer til under 1400 kroner - kan neimen ikke klage på det.
Før middagen hadde vi en apertif i baren. Min CM caiprinha ble servert i det kuleste glasset.
Sånne glass ønsker jeg meg!!!
tirsdag 21. februar 2012
Birmingham
Herlige SAS.
Sto opp før 4 i gårmorges for å dra til Birmingham. Første flyet til København. Innsjekk kl 05:00. Gjesp! Da vi landet i København sto de klare for å laste om flyet. Med eksplosiver. Jøss. De kunne godt hatt venta til vi var kommet UT av flyet før de begynte omlastingen.
Vi kom liksom ikke av flyet fort nok, noen av de som var ombord...
Mens jeg hadde vært i lufta, hadde jeg også fått melding fra SAS.
Man bruker jo alltid å få slik melding i forkant av en reise. Flyet mitt tok altså av kl 06:00, og meldingen var sendt til meg 07:04. Litt vanskelig å kunne sjekke inn ETTER at flyet hadde tatt av, på en måte.
Birmingham er en OK plass å være på jobb. Og etter arbeidstid fikk jeg tid til litt shopping. Jeg hadde fått tips av en kollega om TKMAXX. Aldri hørt om det før, og hvilken lykke at denne butikken fantes også her i Birmingham! Malene Birger til 20 pund, NoaNoa til 14, Dune og Guess sko til 40. Litt rotete å vanskelig å finne utav, men det ble etpar kupp!
Til middag ble det duckinpancakes og så rett i seng. Jeg sov før 10!
Nå en kjapp frokost, så messe! :-D
Sto opp før 4 i gårmorges for å dra til Birmingham. Første flyet til København. Innsjekk kl 05:00. Gjesp! Da vi landet i København sto de klare for å laste om flyet. Med eksplosiver. Jøss. De kunne godt hatt venta til vi var kommet UT av flyet før de begynte omlastingen.
Vi kom liksom ikke av flyet fort nok, noen av de som var ombord...
Mens jeg hadde vært i lufta, hadde jeg også fått melding fra SAS.
Man bruker jo alltid å få slik melding i forkant av en reise. Flyet mitt tok altså av kl 06:00, og meldingen var sendt til meg 07:04. Litt vanskelig å kunne sjekke inn ETTER at flyet hadde tatt av, på en måte.
Birmingham er en OK plass å være på jobb. Og etter arbeidstid fikk jeg tid til litt shopping. Jeg hadde fått tips av en kollega om TKMAXX. Aldri hørt om det før, og hvilken lykke at denne butikken fantes også her i Birmingham! Malene Birger til 20 pund, NoaNoa til 14, Dune og Guess sko til 40. Litt rotete å vanskelig å finne utav, men det ble etpar kupp!
Til middag ble det duckinpancakes og så rett i seng. Jeg sov før 10!
Nå en kjapp frokost, så messe! :-D
søndag 19. februar 2012
What?
Jeg har sittet fordypet de siste to timene, med blogging og Wordfeud og Ghost Brigade, og skal til å ta kvelden. Ser ut vinduet bak meg, og det er plutselig blitt helt hvitt ute... Skrekk!
I morgen må jeg tydeligvis frem med snøskuffa igjen! Sukk!
Da er det bare å vise frem bildene på hva som er booket og bestilt og hva jeg har i vente fremover:
Egypt i mars:
Portugal i juli:
Cannes i oktober:
Så får jeg manet bort det hvite marerittet der ute for en stund!
I morgen må jeg tydeligvis frem med snøskuffa igjen! Sukk!
Da er det bare å vise frem bildene på hva som er booket og bestilt og hva jeg har i vente fremover:
Egypt i mars:
Portugal i juli:
Cannes i oktober:
Så får jeg manet bort det hvite marerittet der ute for en stund!
Ghost Brigade
Av og til får jeg et musikktips som er verdt å blogge om. Her er 2012's schläger for min del: finske Ghost Brigade:
Jeg fikk liksom litt "nok" av finsk metall etter konserten med Nightwish i LA i 2007, men disse er absolutt en fryd å høre på!
Til deg, min venn, som tipset meg om dette bandet: Tusen takk!!!
:-D
*LYKKE*
Jeg fikk liksom litt "nok" av finsk metall etter konserten med Nightwish i LA i 2007, men disse er absolutt en fryd å høre på!
Til deg, min venn, som tipset meg om dette bandet: Tusen takk!!!
:-D
*LYKKE*
Jeg fikk en invitasjon fra Ingi på Facebook her om dagen, om Pinterest. Når Ingi hadde dene app'en, MÅTTE jo jeg også ha den.
Er litt usikker på poenget, jeg skjønner like lite av hva det er godt for, som jeg gjorde da jeg prøvde Twitter, men jeg skal nå gi det en sjangse...
Egentlig må jo Pinterest være helt topp, for et listemenneske som meg...
Foreløpig har jeg laget 9 boards, lister med forskjellige "pins" om mat, restauranter, reise, inkspiration, hobbyer og wish list ... :-)
Kun 4 av mine kontakter bruker Pinterest foreløpig, men de kommer vel sigende etterhvert, noen og enhver... Hyl ut om noen ønsker invitasjon!!
Egentlig må jo Pinterest være helt topp, for et listemenneske som meg...
Foreløpig har jeg laget 9 boards, lister med forskjellige "pins" om mat, restauranter, reise, inkspiration, hobbyer og wish list ... :-)
Kun 4 av mine kontakter bruker Pinterest foreløpig, men de kommer vel sigende etterhvert, noen og enhver... Hyl ut om noen ønsker invitasjon!!
torsdag 16. februar 2012
... for the record :
De gjorde opp for manglende morsdagsoppmerksomhet på Valentinsdagen, småkrapylene her i huset. Med flotte kort som rører et mammahjerte.
Dere er herved tilgitt!!!
;-)
Dere er herved tilgitt!!!
;-)
Min Sønn - Pøbelen ...
Jeg fikk telefon fra skolen i går, angående min sønn. Jeg var forberedt på at den kom, for Sønn kom hjem for etpar dager siden med sine store, blå øyne fulle av tårer og forkynnet at telefonen kom til å komme. Jeg lurte selvfølgelig på hvaslags merakkels han hadde funnet på. Joda, han hadde løpt inne i gangen. I ene friminuttet. FOR EN SKANDALE!!!
Min bedre halvdel som var en hel del mer pøblete enn hva Sønn noensinne vil kunne karakteriseres som, forsiktig, snill og redd som han er, klarte ikke helt å holde seg fra å le, men et strengt blikk fra meg fikk heldigvis stoppet det. Selv om jeg måtte trekke på smilebåndet selv også - men selvfølgelig ikke slik at Sønn så det. Når det sees på som såpass alvorlig at lærer ser seg nødt til å ringe hjem, må det jo tas tak i, selv hvor undrende vi som foreldre stiller oss til det... Jeg forventet selvfølgelig at han hadde gjort noe mer, som han ikke tørde å fortelle. Jeg fant det nemlig helt usannsynlig at det å løpe i en gang kvalifiserte til telefon hjem, men lærer kunne, da han ringte, bekrefte historien som min sønn hadde fortalt. Det eneste han hadde gjort, var å løpe i gangen.
Hm...!
For å si det sånn, jeg tror ALDRI Sønn kommer til å løpe i gangen på skolen igjen!
Min bedre halvdel som var en hel del mer pøblete enn hva Sønn noensinne vil kunne karakteriseres som, forsiktig, snill og redd som han er, klarte ikke helt å holde seg fra å le, men et strengt blikk fra meg fikk heldigvis stoppet det. Selv om jeg måtte trekke på smilebåndet selv også - men selvfølgelig ikke slik at Sønn så det. Når det sees på som såpass alvorlig at lærer ser seg nødt til å ringe hjem, må det jo tas tak i, selv hvor undrende vi som foreldre stiller oss til det... Jeg forventet selvfølgelig at han hadde gjort noe mer, som han ikke tørde å fortelle. Jeg fant det nemlig helt usannsynlig at det å løpe i en gang kvalifiserte til telefon hjem, men lærer kunne, da han ringte, bekrefte historien som min sønn hadde fortalt. Det eneste han hadde gjort, var å løpe i gangen.
Hm...!
For å si det sånn, jeg tror ALDRI Sønn kommer til å løpe i gangen på skolen igjen!
søndag 12. februar 2012
Morsdag
Morsdag er fine kort og frokost på sengen og blomster og gaver, er det ikke?
Vel, ingen har vekket meg med hverken frokost eller noe... - hun som er hjemme ligger og bursover enda, og ga beskjed i gårkveld om at hun ikke under NOEN omstendigheter skulle vekkes...
De to ande i husholdningen har tatt ut på hockeytur hele helga og kommer ikke hjem før i natt. Tror ikke noen av dem har tenkt på at det er morsdag i dag. De har ihvertfall ikke ordnet "noe" på forhånd. Er jeg riktig heldig, får jeg kanskje en hockeypuck eller noe når de er hjemme igjen, bare for skams skyld... for det var det eneste å få tak i ... ;-)
De fine liljene jeg har i vase i stua, kjøpte jeg til meg selv i går!
Takk!
Det er valentinsdag på tirsdag. Jeg venter i spenning!! ;-)
Vel, ingen har vekket meg med hverken frokost eller noe... - hun som er hjemme ligger og bursover enda, og ga beskjed i gårkveld om at hun ikke under NOEN omstendigheter skulle vekkes...
De to ande i husholdningen har tatt ut på hockeytur hele helga og kommer ikke hjem før i natt. Tror ikke noen av dem har tenkt på at det er morsdag i dag. De har ihvertfall ikke ordnet "noe" på forhånd. Er jeg riktig heldig, får jeg kanskje en hockeypuck eller noe når de er hjemme igjen, bare for skams skyld... for det var det eneste å få tak i ... ;-)
De fine liljene jeg har i vase i stua, kjøpte jeg til meg selv i går!
Takk!
Det er valentinsdag på tirsdag. Jeg venter i spenning!! ;-)
lørdag 11. februar 2012
Skjult skatt ?
Jeg var en tur hos mine foreldre i dag, og kom på at jeg skulle se gjennom de gamle LP platene til min far. Der fant jeg noe som vel må kunne betegnes som en skjult skatt, nemlig førsteutgivelsen (og ganske sikkert også eneste utgivelsen) av stedets skolekorps LP fra 1978. Gjetter det ikke er mange som har tatt vare på denne...
På platen finnes store verk som Solveigs sang, Post Horn Polka og Tyroler Ländler.
På fremsiden av coveret er det bilde av hele skolekorpset i sine praktuniformer, og på baksiden har samtlige medlemmer skrevet signatur og alder.
Det var ganske mange kjente navn bakpå der, ikke så mange jeg klarte å plassere på bildene, men en del av de er på vennelista mi på Facebook...
Jeg forventer nå stor pågang fra interessenter som ønsker å kjøpe dette klenodiet som nok aldri er blitt spilt og dermed garantert må være verdt en formue .....
:-)
På platen finnes store verk som Solveigs sang, Post Horn Polka og Tyroler Ländler.
På fremsiden av coveret er det bilde av hele skolekorpset i sine praktuniformer, og på baksiden har samtlige medlemmer skrevet signatur og alder.
Det var ganske mange kjente navn bakpå der, ikke så mange jeg klarte å plassere på bildene, men en del av de er på vennelista mi på Facebook...
Jeg forventer nå stor pågang fra interessenter som ønsker å kjøpe dette klenodiet som nok aldri er blitt spilt og dermed garantert må være verdt en formue .....
:-)
onsdag 8. februar 2012
120 minutter magi
Det var slikt det føltes på Folken i går - som magi.
Kaizers hadde full kontroll, om ikke på kontinentet, så definitivt på samtlige som var tilstede på Folken!
Det er lenge siden jeg har vært på Folken, enda lenger siden det har vært så mye trøkk!
De har øvd inn 60 sanger som de skal "mikse" mellom disse 5 kveldene på rappen de skal spille her i distriktet. Ingen kveld blir lik. Jeg kunne godt tenkt meg å vært på alle 5...
Som en liten kuriositet; for 11 år siden, i sin spede begynnelse og før de ga ut "Ompa til du dør", skulle Kaizers ha konsert i Egersund. Kun to personer møtte opp for å høre dem - og kun den ene betalte inngangspenger. Og nå kan de altså kjøre 5 utsolgte kvelder på rad i lokalområdet. De kunne helt sikkert kjørt 5 til, og enda hadde hver kveld vært utsolgt.
Det er lenge siden jeg har vært på Folken, enda lenger siden det har vært så mye trøkk!
De spilte en finfin blanding av nytt og gammelt, og det var ikke mange sangene jeg savnet... "Kontroll på kontinentet" og "Ompa til du dør" kanskje. Setlisten så slik ut:
- I Ett Med Verden
- Tusen Dråper Regn
- Delikatessen
- Psycho Under Min Hatt
- Din Kjole Lukter Bensin Mor
- En For Orgelet Og En For Meg
- Diamant Til Kull
- Støv og Sand
- Bastard sønn
- På ditt skift
- Fra Sjåfør Til Passasjer
- Dr. Mowinckel
- Enden Av November
- Philemon Arthur and the Dung
- Bøn Fra Helvete
- Drøm Videre Violeta
- Svarte Katter og Flosshatter
- Hjerteknuser
Ekstranummer:
- Sigøynerblod
- Bak Et Halleluja
- Resistansen
- Bris
De har øvd inn 60 sanger som de skal "mikse" mellom disse 5 kveldene på rappen de skal spille her i distriktet. Ingen kveld blir lik. Jeg kunne godt tenkt meg å vært på alle 5...
Som en liten kuriositet; for 11 år siden, i sin spede begynnelse og før de ga ut "Ompa til du dør", skulle Kaizers ha konsert i Egersund. Kun to personer møtte opp for å høre dem - og kun den ene betalte inngangspenger. Og nå kan de altså kjøre 5 utsolgte kvelder på rad i lokalområdet. De kunne helt sikkert kjørt 5 til, og enda hadde hver kveld vært utsolgt.
Janove Ottesen avsluttet med "Sees til neste år!" før han gikk av scenen. Og ja, det gjør vi garantert!
tirsdag 7. februar 2012
♥ LOVE! ♥
Kjærlighetens veier er merkelige! Og det er kort vei mellom kjærlighet og hat! Begge veier! Nå er det ikke min bedre halvdel dette innlegget skal handle om, selv om det godt kunne vært det. Jeg syntes nemlig ikke så veldig mye om ham heller da jeg først møtte ham, men se nå; nå har vi holdt sammen i 16 år ...
Jeg har i alle år, dypt og inderlig HATET Kaizers! Mann har elsket dem. Ungene har elsket dem. Jeg har HATET dem! Når Mann har spilt Kaizers hjemme har jeg gått og skrudd av - eller gått ut - eller nektet ham å spille de når jeg har vært i huset. Har de blitt spilt på radioen har jeg skiftet kanal. Det har gjort vondt langt inni meg, jeg har kjent fysisk smerte over å høre på Kaizers. Helt til en kveld jeg måtte hente Sønn hos besteforeldrene fordi han var syk. Det tar vel en time å reise inn der, og på veien inn er det dårlig med radioforhold. Og den eneste CDen som var i bilen til min mann, som jeg hadde lånt, var Kaizers Violeta vol 1. Og Sønn ville høre Kaizers. Hva gjør man ikke for barna når de er syke?
Han ville høre "Diamant til kull" omigjen og omigjen og sang av full hals, og før vi var kommet halvveis hjem, tok jeg meg selv i å synge med. Jeg måtte få han til å love å ikke si det til noen i hele verden... (Gjett hva som var det første han gaulte da han kom hjem til faren ??? ... )
Da Violeta vol II kom ut, var jeg en av de første som var og kjøpte den.
Jeg så Kaizers live på RxR i høst for første gang. En helt fantastisk konsert med et helt fantastisk liveband. Jeg storkoste meg! Jeg var på teateret og så Kaizers/Renberg-forestillingen "Sonny" lille nyttårsaften. Jeg storkoste meg! Jeg skal se Kaizers på Folken i kveld. Jeg gleder meg som en gal, og vet jeg kommer til å storkose meg! Det kommer til å bli magisk!
Jeg liker fremdeles best de nye sangene, fra Violeta I og II, de gamle gjør det fortsatt litt vondt å høre på, men ikke i nærheten av sånn som det var før!
Hat er snudd til kjærlighet - for jeg kan med hånden på hjertet nå si at jeg ♥ Kaizers!
♥ ♥ ♥
Jeg har i alle år, dypt og inderlig HATET Kaizers! Mann har elsket dem. Ungene har elsket dem. Jeg har HATET dem! Når Mann har spilt Kaizers hjemme har jeg gått og skrudd av - eller gått ut - eller nektet ham å spille de når jeg har vært i huset. Har de blitt spilt på radioen har jeg skiftet kanal. Det har gjort vondt langt inni meg, jeg har kjent fysisk smerte over å høre på Kaizers. Helt til en kveld jeg måtte hente Sønn hos besteforeldrene fordi han var syk. Det tar vel en time å reise inn der, og på veien inn er det dårlig med radioforhold. Og den eneste CDen som var i bilen til min mann, som jeg hadde lånt, var Kaizers Violeta vol 1. Og Sønn ville høre Kaizers. Hva gjør man ikke for barna når de er syke?
Han ville høre "Diamant til kull" omigjen og omigjen og sang av full hals, og før vi var kommet halvveis hjem, tok jeg meg selv i å synge med. Jeg måtte få han til å love å ikke si det til noen i hele verden... (Gjett hva som var det første han gaulte da han kom hjem til faren ??? ... )
Da Violeta vol II kom ut, var jeg en av de første som var og kjøpte den.
Jeg så Kaizers live på RxR i høst for første gang. En helt fantastisk konsert med et helt fantastisk liveband. Jeg storkoste meg! Jeg var på teateret og så Kaizers/Renberg-forestillingen "Sonny" lille nyttårsaften. Jeg storkoste meg! Jeg skal se Kaizers på Folken i kveld. Jeg gleder meg som en gal, og vet jeg kommer til å storkose meg! Det kommer til å bli magisk!
Jeg liker fremdeles best de nye sangene, fra Violeta I og II, de gamle gjør det fortsatt litt vondt å høre på, men ikke i nærheten av sånn som det var før!
Hat er snudd til kjærlighet - for jeg kan med hånden på hjertet nå si at jeg ♥ Kaizers!
mandag 6. februar 2012
Grensesprenging
Jeg har "sprengt" endel grenser de siste to ukene, og i helga "sprengte" jeg enda en.
Jeg sier som regel at man aldri skal si aldri, men det er enkelte ting jeg faktisk har sagt det om. Som å renne slalom. Det skulle jeg ALDRI gjøre. Så ordna Mann instruktør, og vips hadde jeg handla meg ski og utstyr. Og selvfølgelig kjøpte jeg utstyr som viser godt igjen i trekket - med knall blå styrthjelm og sjokkrosa goggles...
Men om jeg viser godt igjen, er det nok ingen, utenom de som faktisk vet at det er jeg som er inni der, som kjenner meg igjen, så jeg trenger ikke gjøre meg til kjenne dersom jeg ikke vil!
Planen var jo at jeg skulle holde meg i barnetrekket, jeg skulle ALDRI (!) opp i det store trekket. Vel, i helga var vi på ordentlig skiferie - forøvrig en annen ting jeg aldri hadde trodd at vi noensinne skulle gjøre. Vi dro opp til Sirdal lørdag morgen, var i trekket hele dagen, overnatta på Sirdal Høyfjellshotell på Fidjeland, og var i trekket hele søndagen, før vi dro hjem igjen. Fikk en helt grei pris på hotellovernattingen; 1790,- inkl frokost for hele gjengen i familierom. Så kom middagen i tillegg - en heller lite minneverdig greie til over 1000 kroner, men når det var eneste alternativet til mat, så var det ikke noe å gjøre med det.
Etter 5 turer i det lille trekket på lørdagen, syntes jeg det begynte å bli kjedelig. Se, den så jeg ikke komme! Dritnervøs ble jeg derfor med opp i det store trekket. Det var egentlig ikke det å komme seg ned som syntes nifsest - (for jeg svinger og svinger og svinger og svinger, og har faktisk, om jeg kan si det selv, blitt ganske god til å svinge! Både til høyre og venstre! Alt for at det ikke skal gå for fort!) - det var å komme seg opp. Jeg synes t-krok heisen ser dritskummel ut. Og det var den også! Men fikk jeg stå aleine, på høyre side, funka det, sånn noenlunde. Så da ble det helst det store trekket resten av helga.
I dag er lår og legger så støle at det gjør vondt å reise seg, og jeg "au'er" nesten for hvert eneste skritt jeg går... Grensesprenging har definitivt sin pris!
Jeg sier som regel at man aldri skal si aldri, men det er enkelte ting jeg faktisk har sagt det om. Som å renne slalom. Det skulle jeg ALDRI gjøre. Så ordna Mann instruktør, og vips hadde jeg handla meg ski og utstyr. Og selvfølgelig kjøpte jeg utstyr som viser godt igjen i trekket - med knall blå styrthjelm og sjokkrosa goggles...
Men om jeg viser godt igjen, er det nok ingen, utenom de som faktisk vet at det er jeg som er inni der, som kjenner meg igjen, så jeg trenger ikke gjøre meg til kjenne dersom jeg ikke vil!
Planen var jo at jeg skulle holde meg i barnetrekket, jeg skulle ALDRI (!) opp i det store trekket. Vel, i helga var vi på ordentlig skiferie - forøvrig en annen ting jeg aldri hadde trodd at vi noensinne skulle gjøre. Vi dro opp til Sirdal lørdag morgen, var i trekket hele dagen, overnatta på Sirdal Høyfjellshotell på Fidjeland, og var i trekket hele søndagen, før vi dro hjem igjen. Fikk en helt grei pris på hotellovernattingen; 1790,- inkl frokost for hele gjengen i familierom. Så kom middagen i tillegg - en heller lite minneverdig greie til over 1000 kroner, men når det var eneste alternativet til mat, så var det ikke noe å gjøre med det.
Etter 5 turer i det lille trekket på lørdagen, syntes jeg det begynte å bli kjedelig. Se, den så jeg ikke komme! Dritnervøs ble jeg derfor med opp i det store trekket. Det var egentlig ikke det å komme seg ned som syntes nifsest - (for jeg svinger og svinger og svinger og svinger, og har faktisk, om jeg kan si det selv, blitt ganske god til å svinge! Både til høyre og venstre! Alt for at det ikke skal gå for fort!) - det var å komme seg opp. Jeg synes t-krok heisen ser dritskummel ut. Og det var den også! Men fikk jeg stå aleine, på høyre side, funka det, sånn noenlunde. Så da ble det helst det store trekket resten av helga.
I dag er lår og legger så støle at det gjør vondt å reise seg, og jeg "au'er" nesten for hvert eneste skritt jeg går... Grensesprenging har definitivt sin pris!
onsdag 1. februar 2012
30 minutter ...
... er ikke alltid 30 minutter, ihvertfall ikke for alle...
Jeg er fremdeles inne i den "når ting høres for godt ut til å være sant, er det som oftest også det"-bobla ...
Jeg tok med meg en pakke Dolmio lasagne kit hjem fra butikken her en dag. Enkelt og greit. Klar på 30 minutter står det øverst på pakningen, og det passet bra her vi er midt i tidsklemma, med fotballtrening for datter og hockeytrening for sønn, lekser, middagslaging, klesvask osv osv. Kjapp middag er på slike dager en nødvendighet, og det er ikke mye som egentlig kvalifiserer til å være klart på 30 minutter.
Da jeg kom hjem og begynte å lese på pakka, begynte jeg å lure - og rekne ...
På baksiden av eska står det trinn-for-trinn tilberedningsguide:
1) Brun kjøttdeigen, tilsett DOLMIO tomatsaus og rør rundt
2) Legg et lag med kjøttsaus i en indfast form og dekk med DOLMIO lasagne pastaplater etc
3) Stek lasagnen i ca 30 (!!!!) minutt i en forvarmet ovn på 200 grader og så la den stå og avkjøles i ett minutt før servering
Alt i meg skriker at dette ikke er mulig på 30 minutt. Det tar fort noen minutter å steike kjøttdeigen og legge lagvis i form, og ikke minst når lasagnen skal stekes i 30 minutt, men det står jo på fronten at den skal være klar på 30 minutt, så da må det jo gå....
Det gikk IKKE!!!
Jeg er fremdeles inne i den "når ting høres for godt ut til å være sant, er det som oftest også det"-bobla ...
Jeg tok med meg en pakke Dolmio lasagne kit hjem fra butikken her en dag. Enkelt og greit. Klar på 30 minutter står det øverst på pakningen, og det passet bra her vi er midt i tidsklemma, med fotballtrening for datter og hockeytrening for sønn, lekser, middagslaging, klesvask osv osv. Kjapp middag er på slike dager en nødvendighet, og det er ikke mye som egentlig kvalifiserer til å være klart på 30 minutter.
Da jeg kom hjem og begynte å lese på pakka, begynte jeg å lure - og rekne ...
På baksiden av eska står det trinn-for-trinn tilberedningsguide:
1) Brun kjøttdeigen, tilsett DOLMIO tomatsaus og rør rundt
2) Legg et lag med kjøttsaus i en indfast form og dekk med DOLMIO lasagne pastaplater etc
3) Stek lasagnen i ca 30 (!!!!) minutt i en forvarmet ovn på 200 grader og så la den stå og avkjøles i ett minutt før servering
Alt i meg skriker at dette ikke er mulig på 30 minutt. Det tar fort noen minutter å steike kjøttdeigen og legge lagvis i form, og ikke minst når lasagnen skal stekes i 30 minutt, men det står jo på fronten at den skal være klar på 30 minutt, så da må det jo gå....
Det gikk IKKE!!!
tirsdag 31. januar 2012
Tilfeldigheter i livet ...
Tilfeldigheter er ofte det som har styrt livet mitt, eller, ikke styrt, men ting har skjedd ganske så ofte via rene tilfeldigheter opp gjennom årene. Kommet seilende på ei fjøl, liksom. Karriere, venner, partner... masse!
Egentlig er det vel veldig få ting i livet som virkelig er planlagt, og det er ofte slik at ting som planlegges svært sjelden faktisk går etter planen. Jeg er jo et listemenneske, som elsker å legge planer og skrive lister, derfor finner jeg det egentlig ganske rart at tilfeldigheter har spilt en så stor rolle i livet mitt.
Nå har fjøla nok en gang kommet seilende! Det er deilig, og jeg er lykkelig!
mandag 30. januar 2012
Fornyet sesongkort
Viking sesongkortet for 2012 er fornyet - med forventninger, ønsker, håp og drømmer som samtlige 14 tidligere sesongkort-år.
Gleder og skuffelser. Oppturer og nedturer. Sprudlende, levende entusiasme! Jeg gleder meg til eliteserien starter!
Det gjør sikkert denne ihuga Vikingpatrioten også.... som syntes siste seriekamp i 2011 var så spennende at han bare MÅTTE på stadion.... og sånn bare i tilfelle han fikk sjangs, tok han med seg : EN BOK ??!!!?? - Og satt og leste i den gjennom HELE kampen....
Håper det blir flest oppturer i år, selvsagt!
Går du inn på www.viking-fk.no får du opp følgende splash:
Yeah right! Sikre deg plass, ja. Dersom det blir Vikings største utfordring i 2012; at stadion ikke har nok plass til alle som ønsker å se dem, skal jeg JUBLE!
Gleder og skuffelser. Oppturer og nedturer. Sprudlende, levende entusiasme! Jeg gleder meg til eliteserien starter!
Det gjør sikkert denne ihuga Vikingpatrioten også.... som syntes siste seriekamp i 2011 var så spennende at han bare MÅTTE på stadion.... og sånn bare i tilfelle han fikk sjangs, tok han med seg : EN BOK ??!!!?? - Og satt og leste i den gjennom HELE kampen....
Håper det blir flest oppturer i år, selvsagt!
Går du inn på www.viking-fk.no får du opp følgende splash:
Yeah right! Sikre deg plass, ja. Dersom det blir Vikings største utfordring i 2012; at stadion ikke har nok plass til alle som ønsker å se dem, skal jeg JUBLE!
søndag 29. januar 2012
Stavtjørn
Hvem skulle trodd, for to uker siden, at jeg noensinne skulle renne på ski - i et skitrekk? Ihvertfall ikke jeg!
Men så ble det jo til det sist helg, og jeg overlevde, så i går gikk jeg jammen meg og kjøpte meg utstyr. Ski og støvler og hjelm og hansker. Moro! Og i formiddag, etter Datters fotballturnering, fant vi ut at vi skulle teste det ut. I og med at vi var kommet litt utpå dagen, tok vi det nærmeste skianlegget; Stavtjørn. Har aldri vært der før. Tok en time og ti minutt og kjøre hjemmefra, dermed litt kortere enn å kjøre til Sirdal.
Trekkene der var endel lengre, og også endel brattere enn på Fidjeland, men jeg kom meg både opp og ned. Livredd første turen, men så gikk det bedre og bedre. Stavtjørn var heller ikke så "posh" som trekkene i Sirdal har en tendens til å være... Jeg er ikke så glad i "posh", så jeg stortrivdes!
Neste helg blir det nok Sirdal igjen. Tenkte å overnatte på hotellet der oppe, men der var det fullt, så da får vi se hva vi får til!
Gøygøy!
Men så ble det jo til det sist helg, og jeg overlevde, så i går gikk jeg jammen meg og kjøpte meg utstyr. Ski og støvler og hjelm og hansker. Moro! Og i formiddag, etter Datters fotballturnering, fant vi ut at vi skulle teste det ut. I og med at vi var kommet litt utpå dagen, tok vi det nærmeste skianlegget; Stavtjørn. Har aldri vært der før. Tok en time og ti minutt og kjøre hjemmefra, dermed litt kortere enn å kjøre til Sirdal.
Trekkene der var endel lengre, og også endel brattere enn på Fidjeland, men jeg kom meg både opp og ned. Livredd første turen, men så gikk det bedre og bedre. Stavtjørn var heller ikke så "posh" som trekkene i Sirdal har en tendens til å være... Jeg er ikke så glad i "posh", så jeg stortrivdes!
Neste helg blir det nok Sirdal igjen. Tenkte å overnatte på hotellet der oppe, men der var det fullt, så da får vi se hva vi får til!
Gøygøy!
fredag 27. januar 2012
Hakkespettboka
ei glemt visdomsbombe – eller kun en illusjon ... ??
Jeg har en kollega som til stadighet kommer med ulike utsagn som hun sier hun leste i ”Hakkespettboka” da hun var liten.
Ifølge Wikipedia, er ”Hakkespettboka” kun ei fiktiv bok fra Donald Duck & co, men min kollega hevder hardnakket hun har eid denne boken en gang, lest den, og nå refererer til og siterer ulike glupheter fra.
Dersom denne boka virkelig finnes, og dersom det står så mye glupt i den som min kollega klarer å vrenge utav seg, skulle den jo vært vanvittig grei å ha! Ikke minst for henne, for å bevise for meg at den virkelig eksisterer... eller har eksistert ...
Er det noen som vet om den virkelig finnes? Eller fantes før, "i gamle dager"? Eller kan det rett og slett være den gode, gamle Speiderboken hun EGENTLIG mener?
Jeg har en kollega som til stadighet kommer med ulike utsagn som hun sier hun leste i ”Hakkespettboka” da hun var liten.
Ifølge Wikipedia, er ”Hakkespettboka” kun ei fiktiv bok fra Donald Duck & co, men min kollega hevder hardnakket hun har eid denne boken en gang, lest den, og nå refererer til og siterer ulike glupheter fra.
Dersom denne boka virkelig finnes, og dersom det står så mye glupt i den som min kollega klarer å vrenge utav seg, skulle den jo vært vanvittig grei å ha! Ikke minst for henne, for å bevise for meg at den virkelig eksisterer... eller har eksistert ...
Er det noen som vet om den virkelig finnes? Eller fantes før, "i gamle dager"? Eller kan det rett og slett være den gode, gamle Speiderboken hun EGENTLIG mener?
torsdag 26. januar 2012
Fly away with Epson - or not ...
Jeg har nå fått tilbakemelding fra Epson etter at jeg sendte inn mine kvitteringer og mitt ”krav” om to flybilletter til valgfri destinasjon i Europa som jeg ble lovet da jeg handlet printer i slutten av fjoråret – se HER.
Jeg måtte sette opp 3 forslag til destinasjon – i 3 forskjellige måneder. Det ble Barcelona, London og Wien i august, september og november.
Da tilbudet fra Epson kom, var det til London i september. Jeg hadde håpet på Barcelona, men greit nok. London er alltid kult! Dealen var at man kun skulle dekke de forskjellige fly/flyplassavgiftene selv, og det er jo fair enough, men jeg stusset litt da jeg så hva Epson skulle ha for at jeg skulle få disse billettene, hva de hadde satt opp som ”avgifter”... De la ved reiserute med tider og selskap, så det var kjapt gjort å sjekke reelle kostnader. Epson ville ha 1500-og-et-eller-annet for disse to ”gratis”-billettene. Vanlig pris dersom du gikk gjennom nettsiden til flyselskapet og sjekket på samme dato og klokkeslett, var rett over 1800. Og billettprisene var største andelen av disse 1800 – ikke avgiftene. Med andre ord, noen spiller ikke med heeeelt åpne kort...
Jeg sendte en mail tilbake til Epson med disse opplysningene, men har ikke hørt noe mer fra de etter det. Og helt ærlig tror jeg ikke at jeg hører noe mer heller.
Jeg husker jeg lo høyt og lenge av de som trodde de hadde vunnet gratis tur med "Nytt og Nyttig", da de rundt tusenårsskiftet begynte å dele ut disse. Helt til det viste seg at det var reellt, og at de faktisk delte ut turer. Da lo jeg ikke lengre.
Jeg kjente på meg her også, at det måtte være noe bak; når ting høres for godt ut til å være sant, er de som oftest det, men jeg hadde ”Nytt og Nyttig”-latteren i bakhodet, og tenkte jeg ihvertfall skulle gi de en sjangse.
Nå ler jeg igjen. Høyt og lenge. Av Epson! ... og litt av meg selv også - som gikk 5på... Heldigvis var ikke dealen avgjørende for hvilken printer som ble valgt!
Jeg måtte sette opp 3 forslag til destinasjon – i 3 forskjellige måneder. Det ble Barcelona, London og Wien i august, september og november.
Da tilbudet fra Epson kom, var det til London i september. Jeg hadde håpet på Barcelona, men greit nok. London er alltid kult! Dealen var at man kun skulle dekke de forskjellige fly/flyplassavgiftene selv, og det er jo fair enough, men jeg stusset litt da jeg så hva Epson skulle ha for at jeg skulle få disse billettene, hva de hadde satt opp som ”avgifter”... De la ved reiserute med tider og selskap, så det var kjapt gjort å sjekke reelle kostnader. Epson ville ha 1500-og-et-eller-annet for disse to ”gratis”-billettene. Vanlig pris dersom du gikk gjennom nettsiden til flyselskapet og sjekket på samme dato og klokkeslett, var rett over 1800. Og billettprisene var største andelen av disse 1800 – ikke avgiftene. Med andre ord, noen spiller ikke med heeeelt åpne kort...
Jeg sendte en mail tilbake til Epson med disse opplysningene, men har ikke hørt noe mer fra de etter det. Og helt ærlig tror jeg ikke at jeg hører noe mer heller.
Jeg husker jeg lo høyt og lenge av de som trodde de hadde vunnet gratis tur med "Nytt og Nyttig", da de rundt tusenårsskiftet begynte å dele ut disse. Helt til det viste seg at det var reellt, og at de faktisk delte ut turer. Da lo jeg ikke lengre.
Jeg kjente på meg her også, at det måtte være noe bak; når ting høres for godt ut til å være sant, er de som oftest det, men jeg hadde ”Nytt og Nyttig”-latteren i bakhodet, og tenkte jeg ihvertfall skulle gi de en sjangse.
Nå ler jeg igjen. Høyt og lenge. Av Epson! ... og litt av meg selv også - som gikk 5på... Heldigvis var ikke dealen avgjørende for hvilken printer som ble valgt!
onsdag 25. januar 2012
LUS!
Her om dagen fikk jeg besøk av en familie fra klassen til Sønn. Deres pode hadde fått hodelus. Grøss!
Det første poden hadde sagt da de oppdaget det, var at han hadde lånt Sønns hårbørste i gymmen på skolen uka før. Grøss!
Jeg vet jo hva som skjer nå! Sønn har greidd seg med samme hårbørste. Så har han lånt min hårbørste, som igjen Datter OG ikke minst JEG har brukt.
Vi har hatt lus i heimen før, så vi vet liksom hva det går i. Da Sønn var nyfødt og Datter gikk i barnehagen, hadde vi det hele gjengen. Herlig. Datter var kjempestolt, hun ble sendt i "karantene" til mormor og morfar, og gikk rundt og fortalte alle hun møtte at hun hadde lus og ikke kunne gå i barnehagen. Jeiii. Besteforeldrene syntes ikke det var like stor stas som jenta sjøl...
Og nå; jeg klør bare ved tanken! Om det er psykisk eller hva, vet jeg jo ikke enda. Det vil uansett nok ta litt tid før vi eventuelt finner disse svarte, ekle krypene i heimen, men at det kommer, er jeg ikke i tvil om!
Stikker ut og kjøper ny lusekam, jeg!
Det første poden hadde sagt da de oppdaget det, var at han hadde lånt Sønns hårbørste i gymmen på skolen uka før. Grøss!
Jeg vet jo hva som skjer nå! Sønn har greidd seg med samme hårbørste. Så har han lånt min hårbørste, som igjen Datter OG ikke minst JEG har brukt.
Vi har hatt lus i heimen før, så vi vet liksom hva det går i. Da Sønn var nyfødt og Datter gikk i barnehagen, hadde vi det hele gjengen. Herlig. Datter var kjempestolt, hun ble sendt i "karantene" til mormor og morfar, og gikk rundt og fortalte alle hun møtte at hun hadde lus og ikke kunne gå i barnehagen. Jeiii. Besteforeldrene syntes ikke det var like stor stas som jenta sjøl...
Og nå; jeg klør bare ved tanken! Om det er psykisk eller hva, vet jeg jo ikke enda. Det vil uansett nok ta litt tid før vi eventuelt finner disse svarte, ekle krypene i heimen, men at det kommer, er jeg ikke i tvil om!
Stikker ut og kjøper ny lusekam, jeg!
tirsdag 24. januar 2012
Music and Lyrics
Music and Lyrics er en koooselig film med Drew Barrymore og Hugh Grant som jeg har sett flere ganger. En annen koooselig film, er the Wedding singer med Drew Barrymore og Adam Sandler. Det er ikke mye film jeg ser, men skal jeg først se film er det helt OK om det er noe kooooselig! Det er imidlertid ikke disse filmene denne bloggen skal omhandle, men etpar ørsmå paralleller kan likevel trekkes.
På midten av 90-tallet skulle jeg i bryllup, og jeg husker at bruden i forkant av bryllupet var veldig opptatt med å skulle velge sang til "brudevalsen". Jeg setter "brudevalsen" i hermetegn, for det var slett ikke mye til vals det de danset, men anyway.
Fornøyd kom hun en dag og fortalte at valget var tatt. Brudeparet skulle danse til - og for fremtiden ha som "sin" sang "Where the wild roses grow" av Nick Cave og Kylie Minogue. Jaha, tenkte jeg da. Jeg tror faktisk jeg sa det høyt også. Uforståelig nok hadde hun brukt sååå lang tid og endt opp med noe som tydeligvis ikke var gjennomtenkt likevel.

Jeg tror først hun trodde at jeg ikke likte sangen, og ble litt snurt. Enda mer snurt ble hun når jeg tok mot til meg og sa at hun ikke under noen omstendigheter kunne ha den sangen: "Om du har tenkt å ha den for deg selv til ditt eget bryllup?" Overhode ikke!
Hun elsket den sangen, så den sangen måtte det bli! Jeg spurte om hun i det hele tatt hadde hørt på teksten, om hun hadde fått med seg innholdet i sangen? Det hadde hun ikke, og jeg ga henne et svært kort referat. "Kvinne blir betatt av mann. Mann forfører kvinne. Mann dreper kvinne". Yeah! Fin sang, men ikke som "brudevals"!
Paret valgte en annen sang! Hvilken husker jeg faktisk ikke. Jeg husker kun den som det ikke ble. Ingen har drept hverandre i ekteskapet så langt heller. Heldigvis! Sånn hadde det sikkert vært om de hadde valgt den opprinnelige sangen å danse etter også, men det ble noe morbid for meg ihvertfall, og egentlig også ustyrtelig morsomt.
Moralen blir vel dermed noe sånt som at tekst og tone ikke alltid går "hånd i hånd", venner vil deg som oftest vel og det er aldri for seint å snu...
På midten av 90-tallet skulle jeg i bryllup, og jeg husker at bruden i forkant av bryllupet var veldig opptatt med å skulle velge sang til "brudevalsen". Jeg setter "brudevalsen" i hermetegn, for det var slett ikke mye til vals det de danset, men anyway.
Fornøyd kom hun en dag og fortalte at valget var tatt. Brudeparet skulle danse til - og for fremtiden ha som "sin" sang "Where the wild roses grow" av Nick Cave og Kylie Minogue. Jaha, tenkte jeg da. Jeg tror faktisk jeg sa det høyt også. Uforståelig nok hadde hun brukt sååå lang tid og endt opp med noe som tydeligvis ikke var gjennomtenkt likevel.

Jeg tror først hun trodde at jeg ikke likte sangen, og ble litt snurt. Enda mer snurt ble hun når jeg tok mot til meg og sa at hun ikke under noen omstendigheter kunne ha den sangen: "Om du har tenkt å ha den for deg selv til ditt eget bryllup?" Overhode ikke!
Hun elsket den sangen, så den sangen måtte det bli! Jeg spurte om hun i det hele tatt hadde hørt på teksten, om hun hadde fått med seg innholdet i sangen? Det hadde hun ikke, og jeg ga henne et svært kort referat. "Kvinne blir betatt av mann. Mann forfører kvinne. Mann dreper kvinne". Yeah! Fin sang, men ikke som "brudevals"!
Paret valgte en annen sang! Hvilken husker jeg faktisk ikke. Jeg husker kun den som det ikke ble. Ingen har drept hverandre i ekteskapet så langt heller. Heldigvis! Sånn hadde det sikkert vært om de hadde valgt den opprinnelige sangen å danse etter også, men det ble noe morbid for meg ihvertfall, og egentlig også ustyrtelig morsomt.
Moralen blir vel dermed noe sånt som at tekst og tone ikke alltid går "hånd i hånd", venner vil deg som oftest vel og det er aldri for seint å snu...
mandag 23. januar 2012
Marc
Utrolig hvor mye lykke det kan ligge i en håndveske.
Vesker er noe jeg aldri kan få nok av. Nå, når jeg er blitt "voksen" har jeg tenkt det er på tide å skaffe meg en ordentlig, ekte designerveske. Valget falt av ulike grunner på Marc by Marc Jacobs.

Vidunderet er i supermykt hvitt skinn og rommer akkurat så altfor mye som en dameveske skal romme. Og den er MIN!
Vesker er noe jeg aldri kan få nok av. Nå, når jeg er blitt "voksen" har jeg tenkt det er på tide å skaffe meg en ordentlig, ekte designerveske. Valget falt av ulike grunner på Marc by Marc Jacobs.

Vidunderet er i supermykt hvitt skinn og rommer akkurat så altfor mye som en dameveske skal romme. Og den er MIN!
Oilers
Første gang jeg var på hockeykamp, er for et partre år siden. Min bedre halvdel hadde fått billetter på VIP'en gjennom jobb, og siden jeg aldri hadde vært på hockeykamp før, skulle jeg få bli med. Jeg husker jeg ikke syntes jeg var særlig heldig, hockey hadde aldri fenget meg. Min bedre halvdel hadde i tillegg tatt feil av tiden, og vi kom ikke før til andre periode. Det var ganske kjedelig.
Nå, når Sønn er blitt sånn en ivrig hockeyspiller, begynner jeg faktisk å like hockey. Akkurat likt slik det var når Datter begynte å spille sjakk. Forferdelig i starten, men så kjekkere og kjekkere. Hele familien var på hockeykamp i romjulen, og da min bedre halvdel i går plutselig hadde en ekstra billett, ble jeg med igjen. Og storkoste meg. Hockey er nå plutselig blitt kjekt. Merkelige greier.

Oilers leder serien med 17 poeng. Det er ingen spenning lengre. Det er jo ofte slik vi har ønsket at Viking skal regjere i fotball. Jo dårligere Viking spiller, og jo lengre ned på tabellen de ligger, jo færre tilskuere er det på stadion. Men mon om det kanskje ikke er litt av det samme i motsatt ende også? At jo mer suverene man er, jo mindre folk kommer - spenningen er jo liksom borte. Det er opp og avgjort av alle og enhver at Oilers vinner serien i år. Og det var haugevis av tomme plasser rundt forbi i går. Ikke vet jeg hvor mange tilskuere ishallen tar, men det var langt ifra fullt. Ganske trist, igrunnen!
Oilers vant selvfølgelig, over Stjernen. Ingen av lagene spilte særlig bra, men det viser styrke å vinne 4-1 selv på en dårlig dag. Forza Oilers, som Roughnecks synger! Og jeg gleder meg til den nye ishallen står ferdig!
Nå, når Sønn er blitt sånn en ivrig hockeyspiller, begynner jeg faktisk å like hockey. Akkurat likt slik det var når Datter begynte å spille sjakk. Forferdelig i starten, men så kjekkere og kjekkere. Hele familien var på hockeykamp i romjulen, og da min bedre halvdel i går plutselig hadde en ekstra billett, ble jeg med igjen. Og storkoste meg. Hockey er nå plutselig blitt kjekt. Merkelige greier.

Oilers leder serien med 17 poeng. Det er ingen spenning lengre. Det er jo ofte slik vi har ønsket at Viking skal regjere i fotball. Jo dårligere Viking spiller, og jo lengre ned på tabellen de ligger, jo færre tilskuere er det på stadion. Men mon om det kanskje ikke er litt av det samme i motsatt ende også? At jo mer suverene man er, jo mindre folk kommer - spenningen er jo liksom borte. Det er opp og avgjort av alle og enhver at Oilers vinner serien i år. Og det var haugevis av tomme plasser rundt forbi i går. Ikke vet jeg hvor mange tilskuere ishallen tar, men det var langt ifra fullt. Ganske trist, igrunnen!
Oilers vant selvfølgelig, over Stjernen. Ingen av lagene spilte særlig bra, men det viser styrke å vinne 4-1 selv på en dårlig dag. Forza Oilers, som Roughnecks synger! Og jeg gleder meg til den nye ishallen står ferdig!
lørdag 21. januar 2012
Skiundervisning
I dag har vi vært i Sirdal. Min bedre halvdel hadde bestilt instruktørtime til meg og ungene. Jippi. Eller ikke. Jeg var skeptisk, og grudde meg. Veldig. Ungene var først ut, og det gikk strålende. Det varte ikke lenge før Sønn var alene oppe i trekket. Så var det min tur. Jeg grudde meg enda mer. Jeg tenkte med gru på den stakkars instruktøren som skulle prøve å lære meg noe ...
Det gikk overraskende greit. Og etter en stund klarte jeg tilogmed smile. Men jeg var veldig letta når mine tilmålte 3 kvarter var over.

Etter en pause overrasket jeg tilogmed meg selv med å ville renne mer - alene. Jeg putlet på for meg selv, og tørde ta trekket lenger og lenger opp i bakken. Til slutt var jeg på toppen, og jeg kom meg ned også.
Målet mitt var å kunne ta heisen - og i tillegg komme meg ned igjen på en noenlunde sivilisert måte. Det klarte jeg. Det så nok ikke så elegant ut, men pyttsann. Jeg kom meg ned. Og opp igjen. Og ned igjen. Flere ganger. Wihii. Det var tilogmed ganske kjekt!
Målet er nådd, neste gang vi skal opp finnes det ingen tvil. Jeg skal renne da også. Det hadde jeg egentlig aldri trodd!
Det gikk overraskende greit. Og etter en stund klarte jeg tilogmed smile. Men jeg var veldig letta når mine tilmålte 3 kvarter var over.

Etter en pause overrasket jeg tilogmed meg selv med å ville renne mer - alene. Jeg putlet på for meg selv, og tørde ta trekket lenger og lenger opp i bakken. Til slutt var jeg på toppen, og jeg kom meg ned også.
Målet mitt var å kunne ta heisen - og i tillegg komme meg ned igjen på en noenlunde sivilisert måte. Det klarte jeg. Det så nok ikke så elegant ut, men pyttsann. Jeg kom meg ned. Og opp igjen. Og ned igjen. Flere ganger. Wihii. Det var tilogmed ganske kjekt!
Målet er nådd, neste gang vi skal opp finnes det ingen tvil. Jeg skal renne da også. Det hadde jeg egentlig aldri trodd!
onsdag 18. januar 2012
Laserbehandling
I mange år har jeg gått rundt og vært temmelig rød i ansiktet. Spesielt i kinnene. Det har ingenting med rødming å gjøre, derimot masse sprengte blodkar. Det er noe arvelige greier, tror jeg, både min far og alle søsknene hans har det samme. Det ser ikke så fint ut, og blir værre med årene, men jeg har ikke vært klar over at det går an å gjøre noe med det - før min svigerinne fortalte for litt over et år siden, at hun hadde hatt det samme tidligere, og fått laserbehandling og var nå kvitt det helt. Fantastisk. Det ville jeg også gjøre!
Første skritt var å få fastlegen min til å henvise meg til hudavdelingen på sykehuset. Det var enklere sagt enn gjort. I og med at det er kosmetisk, mente han at jeg skulle ta det privat og ikke belaste det offentlige med det. Men andre får det jo dekket - privat koster det en hel liten formue, så jeg fikk "presset" henvisningen gjennom. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk brev fra sykehuset. Jeg kunne regne med å komme inn til konsultasjon i mars 2012. Det var over ett år til, og med tiden glemte jeg ut hele greia. Det var jo så lenge til. I mellomjulen fikk jeg imidlertid brev med time - 17. januar. Altså i går. På kveldstid.
Jeg trodde altså at jeg kun skulle på konsultasjon, stor var derfor overraskelsen da legen, etter å ha sett på meg, ba meg legge meg på benken for første behandling. Min svigerinne hadde fortalt en del om laserbehandlingen, men hun hadde glemt det viktigste: nemlig hvor hinsides vondt det var! Tårene spratt, og de 10 minuttene jeg lå der og fikk "brennende støt" - som det best kan beskrives med, føltes som timer.

Da jeg var ferdig måtte jeg sitte med ispose i en halv time, før jeg fikk gå. Det hjalp veldig, og jeg følte veldig for å sitte der en halv time til. Men de som jobbet der var ferdige og skulle gå hjem, og da måtte naturlig nok jeg også ut. Jeg hadde ikke sjangse til å kjøre hjem i ett strekk. Selv om det bare er et lite kvarter hjem fra sykehuset. Det brant sånn i kinn, panne, nese og hake, at jeg var nødt til å ta en pitstop hos noen venner, og få låne noe frossen mat (i mangel på kjøleelement eller isbiter) til å avkjøle ansiktet med. Jeg tror jeg klarte å tine opp hele pakka på det kvarteret jeg var innom. Så var det resten av hjemveien, og jeg måtte ringe min bedre halvdel og be ham gjøre klar ispose til meg, og stå klar med i døren. Jeg klarte ikke snakke når jeg kom hjem engang - ikke før jeg hadde fått kjølt ned litt.
Og dette gjør jeg frivillig. Jeg skal inn igjen om 3 måneder. Da vet jeg i det minste hva jeg går til.
Det ble ikke mye søvn i natt, jeg våknet med ujevne mellomrom med brennende smerter, og hadde ispose klar ved sengen. Jeg skulle til Stockholm grytidlig i dagmorges, og om det var laserbehandlingen som tok tankeevnen min eller hva det nå var, klarte jeg den prestasjonen å stille klokka feil og stå opp en time for tidlig. Jeg liker alltid å være tidlig ute, men dette ble litt i overkant. Planen var å stå opp 04:50, taxi var bestilt til 05:30. Når jeg ringte og etterlyste taxien, og sentralen opplyste meg om at klokken bare var 04:30, holdt jeg på å gå i bakken...
Jaja, jeg fikk ikke sovet noe mer, men slukna på flyet. Skyways heter flyselskapet og er eneste flyselskap som flyr direkte Stavanger - Stockholm. Høres mer ut som en dårlig TV-Norge serie, og jeg var noe skeptisk. Vi var 6 mann ombord i flyet, og da var flyet halvfullt ...
Anyway, nå er jeg i Stockholm hvor jeg skal være til fredag kveld. Smerten i ansiktet har gitt seg nesten helt, men jeg ser ut som en dårlig stekt kjøttdeig, rød og hoven som jeg er. I tillegg må jeg smøre meg i ansiktet - hver dag det neste halve året ihvertfall - med solfaktor 50! Det blir jo bra når jeg skal til Egypt i påsken....
Jeg håper bare at resultatet blir såpass at det føles det var verdt det!
Første skritt var å få fastlegen min til å henvise meg til hudavdelingen på sykehuset. Det var enklere sagt enn gjort. I og med at det er kosmetisk, mente han at jeg skulle ta det privat og ikke belaste det offentlige med det. Men andre får det jo dekket - privat koster det en hel liten formue, så jeg fikk "presset" henvisningen gjennom. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk brev fra sykehuset. Jeg kunne regne med å komme inn til konsultasjon i mars 2012. Det var over ett år til, og med tiden glemte jeg ut hele greia. Det var jo så lenge til. I mellomjulen fikk jeg imidlertid brev med time - 17. januar. Altså i går. På kveldstid.
Jeg trodde altså at jeg kun skulle på konsultasjon, stor var derfor overraskelsen da legen, etter å ha sett på meg, ba meg legge meg på benken for første behandling. Min svigerinne hadde fortalt en del om laserbehandlingen, men hun hadde glemt det viktigste: nemlig hvor hinsides vondt det var! Tårene spratt, og de 10 minuttene jeg lå der og fikk "brennende støt" - som det best kan beskrives med, føltes som timer.

Da jeg var ferdig måtte jeg sitte med ispose i en halv time, før jeg fikk gå. Det hjalp veldig, og jeg følte veldig for å sitte der en halv time til. Men de som jobbet der var ferdige og skulle gå hjem, og da måtte naturlig nok jeg også ut. Jeg hadde ikke sjangse til å kjøre hjem i ett strekk. Selv om det bare er et lite kvarter hjem fra sykehuset. Det brant sånn i kinn, panne, nese og hake, at jeg var nødt til å ta en pitstop hos noen venner, og få låne noe frossen mat (i mangel på kjøleelement eller isbiter) til å avkjøle ansiktet med. Jeg tror jeg klarte å tine opp hele pakka på det kvarteret jeg var innom. Så var det resten av hjemveien, og jeg måtte ringe min bedre halvdel og be ham gjøre klar ispose til meg, og stå klar med i døren. Jeg klarte ikke snakke når jeg kom hjem engang - ikke før jeg hadde fått kjølt ned litt.
Og dette gjør jeg frivillig. Jeg skal inn igjen om 3 måneder. Da vet jeg i det minste hva jeg går til.
Det ble ikke mye søvn i natt, jeg våknet med ujevne mellomrom med brennende smerter, og hadde ispose klar ved sengen. Jeg skulle til Stockholm grytidlig i dagmorges, og om det var laserbehandlingen som tok tankeevnen min eller hva det nå var, klarte jeg den prestasjonen å stille klokka feil og stå opp en time for tidlig. Jeg liker alltid å være tidlig ute, men dette ble litt i overkant. Planen var å stå opp 04:50, taxi var bestilt til 05:30. Når jeg ringte og etterlyste taxien, og sentralen opplyste meg om at klokken bare var 04:30, holdt jeg på å gå i bakken...
Jaja, jeg fikk ikke sovet noe mer, men slukna på flyet. Skyways heter flyselskapet og er eneste flyselskap som flyr direkte Stavanger - Stockholm. Høres mer ut som en dårlig TV-Norge serie, og jeg var noe skeptisk. Vi var 6 mann ombord i flyet, og da var flyet halvfullt ...
Anyway, nå er jeg i Stockholm hvor jeg skal være til fredag kveld. Smerten i ansiktet har gitt seg nesten helt, men jeg ser ut som en dårlig stekt kjøttdeig, rød og hoven som jeg er. I tillegg må jeg smøre meg i ansiktet - hver dag det neste halve året ihvertfall - med solfaktor 50! Det blir jo bra når jeg skal til Egypt i påsken....
Jeg håper bare at resultatet blir såpass at det føles det var verdt det!
søndag 15. januar 2012
Påskeferie bestilt!
Tror nok definitivt jeg skal klare å kose meg ei uke her i påsken!

Med sol & varme, 5 bassenger, all inclusive med både buffetrestauranter og a la carte - orientalsk, asiatisk, italiensk og kjøkken med inspirasjon fra Middelhavet, spa med jacuzzi, dampbadstu og diverse behandlinger osv osv.
Jeg har aldri vært i Egypt tidligere, så det blir et spennende, nytt bekjentskap!
Gleder meg stort, og heldigvis er det bare to måneder til påske!

Med sol & varme, 5 bassenger, all inclusive med både buffetrestauranter og a la carte - orientalsk, asiatisk, italiensk og kjøkken med inspirasjon fra Middelhavet, spa med jacuzzi, dampbadstu og diverse behandlinger osv osv.
Jeg har aldri vært i Egypt tidligere, så det blir et spennende, nytt bekjentskap!
Gleder meg stort, og heldigvis er det bare to måneder til påske!
Luxus
Dette har vært en skikkelig luxushelg på hotell med spa, lunsj, middag, overnatting og frokost. Skikkelig avslapping og bare kos-kos-kos!
Det var ikke lange turen jeg var på - ikke lengre enn ut til Sola Strand Hotell. Selv om det bare var et kvarter hjemmefra, føltes det somom jeg var på ferie!
Starta med lunsj ved ankomst hotellet. Kanonbra buffet - med massemasse godt. Etterpå var jeg så mett at jeg rett og slett måtte på rommet og slappe av litt. Og det var litt av et rom. Hjørnerom, hvilket betyr diigert, og med flott utsikt over stranden.
Utpå ettermiddagen var det tid for å gå tur på stranden. I solnedgangen. Vakkert. Og bildene ble fine, selv med et heller dårlig mobilkamera.




Så var det rett i velværeavdelingen, med basseng, forskjellige badstuer, frukt og vin. Og ikke minst spa-behandling; nakke og rygg. Er fremdeles ganske øm etter peeling og massasje, men gjett om det gjorde godt.
3-retters til middag, med lakserull med sennepsaus til forrett, kalvestek til hovedrett og en aldeles fantastisk creme catalana til dessert.
En aldeles nydelig og avslappende helg, med andre ord. Som absolutt skal gjentas!
Det var ikke lange turen jeg var på - ikke lengre enn ut til Sola Strand Hotell. Selv om det bare var et kvarter hjemmefra, føltes det somom jeg var på ferie!
Starta med lunsj ved ankomst hotellet. Kanonbra buffet - med massemasse godt. Etterpå var jeg så mett at jeg rett og slett måtte på rommet og slappe av litt. Og det var litt av et rom. Hjørnerom, hvilket betyr diigert, og med flott utsikt over stranden.
Utpå ettermiddagen var det tid for å gå tur på stranden. I solnedgangen. Vakkert. Og bildene ble fine, selv med et heller dårlig mobilkamera.




Så var det rett i velværeavdelingen, med basseng, forskjellige badstuer, frukt og vin. Og ikke minst spa-behandling; nakke og rygg. Er fremdeles ganske øm etter peeling og massasje, men gjett om det gjorde godt.
3-retters til middag, med lakserull med sennepsaus til forrett, kalvestek til hovedrett og en aldeles fantastisk creme catalana til dessert.
En aldeles nydelig og avslappende helg, med andre ord. Som absolutt skal gjentas!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
































