♥ LOVE! ♥

Kjærlighetens veier er merkelige! Og det er kort vei mellom kjærlighet og hat! Begge veier! Nå er det ikke min bedre halvdel dette innlegget skal handle om, selv om det godt kunne vært det. Jeg syntes nemlig ikke så veldig mye om ham heller da jeg først møtte ham, men se nå; nå har vi holdt sammen i 16 år ...

♥   ♥   ♥

Jeg har i alle år, dypt og inderlig HATET Kaizers! Mann har elsket dem. Ungene har elsket dem. Jeg har HATET dem! Når Mann har spilt Kaizers hjemme har jeg gått og skrudd av - eller gått ut - eller nektet ham å spille de når jeg har vært i huset. Har de blitt spilt på radioen har jeg skiftet kanal. Det har gjort vondt langt inni meg, jeg har kjent fysisk smerte over å høre på Kaizers. Helt til en kveld jeg måtte hente Sønn hos besteforeldrene fordi han var syk. Det tar vel en time å reise inn der, og på veien inn er det dårlig med radioforhold. Og den eneste CDen som var i bilen til min mann, som jeg hadde lånt, var Kaizers Violeta vol 1. Og Sønn ville høre Kaizers. Hva gjør man ikke for barna når de er syke?

Han ville høre "Diamant til kull" omigjen og omigjen og sang av full hals, og før vi var kommet halvveis hjem, tok jeg meg selv i å synge med. Jeg måtte få han til å love å ikke si det til noen i hele verden... (Gjett hva som var det første han gaulte da han kom hjem til faren ??? ... )

Da Violeta vol II kom ut, var jeg en av de første som var og kjøpte den.

Jeg så Kaizers live på RxR i høst for første gang. En helt fantastisk konsert med et helt fantastisk liveband. Jeg storkoste meg! Jeg var på teateret og så Kaizers/Renberg-forestillingen "Sonny" lille nyttårsaften. Jeg storkoste meg! Jeg skal se Kaizers på Folken i kveld. Jeg gleder meg som en gal, og vet jeg kommer til å storkose meg! Det kommer til å bli magisk!

Jeg liker fremdeles best de nye sangene, fra Violeta I og II, de gamle gjør det fortsatt litt vondt å høre på, men ikke i nærheten av sånn som det var før!

Hat er snudd til kjærlighet - for jeg kan med hånden på hjertet nå si at jeg ♥ Kaizers!