Min Sønn - Pøbelen ...

Jeg fikk telefon fra skolen i går, angående min sønn. Jeg var forberedt på at den kom, for Sønn kom hjem for etpar dager siden med sine store, blå øyne fulle av tårer og forkynnet at telefonen kom til å komme. Jeg lurte selvfølgelig på hvaslags merakkels han hadde funnet på. Joda, han hadde løpt inne i gangen. I ene friminuttet. FOR EN SKANDALE!!!

Min bedre halvdel som var en hel del mer pøblete enn hva Sønn noensinne vil kunne karakteriseres som, forsiktig, snill og redd som han er, klarte ikke helt å holde seg fra å le, men et strengt blikk fra meg fikk heldigvis stoppet det. Selv om jeg måtte trekke på smilebåndet selv også - men selvfølgelig ikke slik at Sønn så det. Når det sees på som såpass alvorlig at lærer ser seg nødt til å ringe hjem, må det jo tas tak i, selv hvor undrende vi som foreldre stiller oss til det... Jeg forventet selvfølgelig at han hadde gjort noe mer, som han ikke tørde å fortelle. Jeg fant det nemlig helt usannsynlig at det å løpe i en gang kvalifiserte til telefon hjem, men lærer kunne, da han ringte, bekrefte historien som min sønn hadde fortalt. Det eneste han hadde gjort, var å løpe i gangen.

Hm...!

For å si det sånn, jeg tror ALDRI Sønn kommer til å løpe i gangen på skolen igjen!