mandag 6. februar 2012

Grensesprenging

Jeg har "sprengt" endel grenser de siste to ukene, og i helga "sprengte" jeg enda en.

Jeg sier som regel at man aldri skal si aldri, men det er enkelte ting jeg faktisk har sagt det om. Som å renne slalom. Det skulle jeg ALDRI gjøre. Så ordna Mann instruktør, og vips hadde jeg handla meg ski og utstyr. Og selvfølgelig kjøpte jeg utstyr som viser godt igjen i trekket - med knall blå styrthjelm og sjokkrosa goggles...


Men om jeg viser godt igjen, er det nok ingen, utenom de som faktisk vet at det er jeg som er inni der, som kjenner meg igjen, så jeg trenger ikke gjøre meg til kjenne dersom jeg ikke vil!

Planen var jo at jeg skulle holde meg i barnetrekket, jeg skulle ALDRI (!) opp i det store trekket. Vel, i helga var vi på ordentlig skiferie - forøvrig en annen ting jeg aldri hadde trodd at vi noensinne skulle gjøre. Vi dro opp til Sirdal lørdag morgen, var i trekket hele dagen, overnatta på Sirdal Høyfjellshotell på Fidjeland, og var i trekket hele søndagen, før vi dro hjem igjen. Fikk en helt grei pris på hotellovernattingen; 1790,- inkl frokost for hele gjengen i familierom. Så kom middagen i tillegg - en heller lite minneverdig greie til over 1000 kroner, men når det var eneste alternativet til mat, så var det ikke noe å gjøre med det.

Etter 5 turer i det lille trekket på lørdagen, syntes jeg det begynte å bli kjedelig. Se, den så jeg ikke komme! Dritnervøs ble jeg derfor med opp i det store trekket. Det var egentlig ikke det å komme seg ned som syntes nifsest - (for jeg svinger og svinger og svinger og svinger, og har faktisk, om jeg kan si det selv, blitt ganske god til å svinge! Både til høyre og venstre! Alt for at det ikke skal gå for fort!) - det var å komme seg opp. Jeg synes t-krok heisen ser dritskummel ut. Og det var den også! Men fikk jeg stå aleine, på høyre side, funka det, sånn noenlunde. Så da ble det helst det store trekket resten av helga.

I dag er lår og legger så støle at det gjør vondt å reise seg, og jeg "au'er" nesten for hvert eneste skritt jeg går... Grensesprenging har definitivt sin pris!

1 kommentar:

  1. hehe kjenner den følelsen av støle lår og legger ja!!
    Nå tror jeg jammen jeg må få med meg familien på en tur ut i bakken!!
    Du er flink og tøff som våger!
    Her har vi en times kjøretur til Hafjell og der er det flotte forhold. En miks av stolheiser og godolheiser og ingen t-krok!

    AB

    SvarSlett