Hastverkspakking ...

Før i tiden var jeg en flink pakker før jeg skulle ut og reise. Jeg skrev pakkeliste, og begynte gjerne å pakke to uker før avreise, bare fordi jeg gledet meg sånn og for å være sikker på at jeg fikk med meg alt. Mann var aldeles oppgitt over meg, og over å måtte ha kofferten stående åpen i om ikke ukesvis, så ihvertfall dagesvis, hver gang vi skulle ut og reise.

Jeg pakket alltid med mye mer enn jeg trengte, og kofferten var alltid blytung.

Gjennom årenes løp, og med etterhvert en solid erfaring i pakking og reising, har jeg endret pakkevaner. Jeg er nå blitt en i-siste-liten-pakker. Jeg vet ikke helt hva som er best, eller verst...

Jeg kom hjem fra jobb i går, og hadde halvannen time på meg før vi skulle kjøre til flyplassen. Og jeg hadde ikke funnet frem en eneste ting. Ikke hadde jeg skrevet liste heller. Det resulterte i panikk-pakking. Jeg klarte ikke å tenke klart over hva jeg trengte, ikke fant jeg adapterne etter sist London-tur, ikke fant jeg koffert-vekta (som er en nødvendighet når man reiser med Norwegian). Dermed ble jeg nokså kokt i hodet!

Jeg pakket selvfølgelig med mye mer enn jeg trengte, og kofferten ble blytung, denne gang også.

Jeg er noe usikker på hva jeg har pakket og, om det kan brukes, og hva jeg har glemt. Heldigvis kan alt kjøpes i London...