Ett huggormbitt, to huggormbitt ...

For 7-8 år siden begynte jeg å interessere meg for sopp. Jeg er oppvokst i et hjem hvor man aldri har spist sopp, og syntes egentlig ikke så mye om det, før en venninne begynte prosessen "få Merete til å like sopp". Hun lurte sopp inn i forskjellige retter, og jeg vennet meg til smak og konsistens og når jeg kom til det punktet at jeg kunne si at jeg syntes det var godt, fant jeg ut at jeg også burde kunne gå ut i skogen og fange min egen sopp.

Jeg gikk til innkjøp av flere sopp-bøker, og ut i naturen bar det med meg. Jeg plukket med meg det jeg kunne finne, og satt etterpå med bøkene for å prøve å finne ut hva jeg hadde plukket. Jeg turde ikke spise noe av det, annet enn kantarell som var det eneste jeg kunne si meg helt sikker på, men jeg syntes det var fryktelig interessant. I lengden ble det litt vanskelig å holde på å potle alene, og det var også kjedelig å kaste soppen jeg hadde funnet siden jeg ikke kunne være 100% sikker. Jeg meldte meg derfor på kurs for å lære mer om de forskjellige artene og bli sikker på hva som kunne spises - og enda mer viktig: hva som ikke skulle spises. Veldig nyttig og veldig interessant.

Jeg har mine faste sopp-plasser, men det varierer jo fra år til år hvor mye det er å finne. 2014 var et veldig godt sopp-år. Jeg hadde meg etpar gode helger hvor jeg hentet rundt 5 kilo hver helg. 5 kilo sopp er mye med den lave egenvekten en enkelt sopp har (-og det kjennes spesielt mye ut når det skal renses!). Men det er gildt å ha i fryseboksen utover vinteren og våren, og kunne lage soppstuinger og soppsauser.

Jeg henter fortrinnsvis kantareller og traktkantareller, det er det jeg er gladest i, men tar gjerne med litt piggsopp også, og selvfølgelig steinsopp eller andre rørsopper som jeg måtte snuble over.

 

For første gang fant jeg også sjampinjong ... Eller, fant og fant ... De vokste i mine foreldres hage... Jeg var innom på besøk og de nevnte de "stygge soppene" som vokste langs hekken. Jippi. Jeg tok med meg noen for å få de kontrollert, og jeg krysser det jeg har for at de kommer opp igjen i år. Da skal de bli plukket OG spist!

 

2014 var også året der jeg klarte, som for 5 år siden, å bli bitt av huggorm. Jeg kjenner ingen andre som har blitt bitt av huggorm, og jeg har aldri hørt om noen som har blitt bitt av huggorm to ganger... Men jeg har altså det. Begge ganger i håndleddet.

Denne gang, som sist gang, verken så jeg eller hørte noen orm, eller kjente at jeg ble bitt. Hadde jeg gjort det, hadde jeg flata ut på flekken. Men jeg har vært heldig, begge gangene. Denne gangen så jeg faktisk ikke bittmerkene før to dager etter at jeg hadde blitt bitt. Jeg kjente de samme symptomene som sist, med hjertebank og kvamenhet. Mann lurte på om jeg kunne ha blitt bitt igjen, siden jeg var så dårlig, noe jeg benektet sterkt. Men det hadde jeg altså. Jeg ble ikke blå denne gang, og hovnet heller ikke opp, så mye gift kan jeg ikke ha fått i meg.

 

Mann er livredd orm og har, etter første gang jeg ble bitt, vært noe nervøs når vi er i skogen. Det gjorde det ikke akkurat bedre å bli bitt enda en gang, så det spørs om han blir med meg på flere soppturer i fremtiden...

Men JEG gleder meg til høsten allerede!