Lekeslange - fugleskit: 1-0

Husets dronning (ikke meg, men katten!!!) begynner å bli gammel og sær. Eller, sær har hun alltid vært, og nå er hun i tillegg gammel. Hun har med tiden forstått såpass at bager og kofferter betyr at hun må inn i buret sitt, og ut i bil. Hun HATER buret sitt, OG å kjøre bil. Straks hun ser at vi begynner å pakke til ett eller annet, er hun over alle hauger. Er vi så heldige at vi klarer å få henne inn i buret, klarer hun enten å «bryte» seg utav det – for så å stikke av og gjemme seg, eller hun driter i buret så fort hun er kommet inn i bilen, hvorpå vi må snu og kjøre hjem igjen for å rense buret – og dermed ta henne ut – og hun kan stikke av og gjemme seg. Festlig! Da er det rundt å finne naboer som er hjemme, som kan gi henne mat mens vi er borte. Det er det ikke alltid vi finner, dermed må vi sette ut mat til henne, nok til å vare til vi kommer hjem igjen. Vi fyller opp den store dispenseren med tørrfôr og setter det på bordet på terrassen. Som regel er det bare to netter vi er borte, så hun bør klare seg fint med det til vi er hjemme igjen.

Det er imidlertid også andre som nyter godt av at Pus er hjemme alene og får mat satt ut, både de andre kattene i nabolaget – og ikke minst fuglene. Alle fuglene i hele verden tror jeg faktisk, slik ser det i hvert fall ut når vi kommer hjem igjen: skåltom fôrdispenser og fugleskit overalt.

Nabokattene er det ikke så mye å gjøre med, men vi fikk et tips om hvordan å få bukt med fuglene. Fugler liker ikke slanger. De er faktisk redd for slanger. Visstnok. Tipset var å kutte av en bit av en vannslange og legge den opp mot matskåla, som en slange. Vi diskuterte det litt hjemme, jeg syntes det hørtes helt idiotisk ut, men likevel verdt et forsøk.

Minstemann fór opp i roteskuffa si og fant fram den gamle leke-ledd-slangen sin i tre, en slik som beveger seg når du holder den i halen.

 

 

Sikkert noe vi har kjøpt til han i syden når han var mindre, som han har gjemt på og som nå plutselig kom godt med.

 

Vi la den ut foran matskåla ei helg vi skulle på hytta. Da vi kom hjem var det fremdeles mat igjen i dispenseren, og ikke hadde vi fugleskit overalt heller.

Siden den gang har lekeslangen ligget på terrassebordet når vi er bortreist, vi bare forandrer litt på «stillingen» på den for hver gang. Jeg begynner faktisk å bli overbevist om at det funker.