Frua til ...

I bloggverden er det veldig "in" å være frua til noen! Aller helst frua til noen som det høres ut som om har en betydningsfull stilling eller et ekstra spennende liv, som gir status og kred. Yrker som pilot, fotballspiller og komiker inngår visst i den kategorien. Er du i utgangspunktet en uinteressant person selv, bruk noen andre, liksom...

At Norges toppblogger var gift med en relativt ukjent midtstopper i tippeligaen som ikke hadde vært kjent på egenhånd foruten konas blogg, hadde jeg aldri gjettet. Jeg hadde hørt om henne før jeg ante hvem han var. Og jeg er fotballinteressert... Hun brukte ham og hans status, som han egentlig ikke hadde, til å oppnå status selv. Snodig.

Dersom man ikke har en kjæreste med en tilsynelatende betydningsfull job - eller ingen kjæreste i det hele tatt - funker det fint å være mamma til noen og. Helst ung og enslig sådan! Det vrimler av unge mødre som bidrar med glimt fra sin perfekte hverdag og maler enslig-ung-mamma-rollen lysrosa. Søk på "mammatil" og blog.no, og du vil ha lenker til blogger det vil ta en uke å gå gjennom.

Om du har oppnådd status som toppblogger med alle goder og sponsing det medfører, og leserantallet beginner å synke, da er det bare å få en unge til. Det høres kynisk ut, og det er nok ikke sånn det fungerer i virkeligheten, det er bare mitt inntrykk.

Og når man har opparbeidet nok klikk og egen status ved å være frua eller mamma til noen, ja, da kan man trø ut av skyggen og stå på egne bein...

Jeg har tenkt litt på hva jeg kunne kalt min blogg i så måte:

• vannogavløpsfrue.blogspot.com
• avdelingssjefsfrue.blogspot.com
• hobbyølbryggerfrue.blogspot.com
• fotballidiotfrue.blogspot.com
• Arsenalsupporterfrue.blogspot.com
• Vikingsupporterfamilie.blogspot.com
• mammatiltenåringer.blogspot.com
• elektrikerdatter.blogspot.com

Jeg liker spesielt godt vannogavløpsfrue og elektrikerdatter... Hvor mange ekstra klikk - om noen - disse bloggnavnene ville tilført, er uvisst.

Når jeg ble spurt som liten hva jeg ville bli når jeg ble stor, var svaret alltid prestefrue. Det hadde muligens funket ...

Jeg liker meg best i skyggen, og holder meg der. Jeg skriver kun for min egen del og står til ansvar for det jeg publiserer. Gud forby at jeg noen gang skal ut og måtte beklage noe!