Ekspedisjon

I helga ble den årlige Ekspedisjonen gjennomført, for 14. gang. Like stas, om ikke mer, nå som første gang vi dro. Meg og to venninner og tidligere kollegaer. 

Jeg dro hjemmefra rundt lunsjtider, plukket først opp den ene, så den andre, og så bar det sørover. Vi tok et lite pitstop ved Flikka, og det var like før turen faktisk endte der. Da jeg stoppet den flunk nye bilen, fikk jeg opp varsel om at bilen var defekt. Veiassistanse måtte kontaktes - først Mann (!), deretter den "ordentlige" veiassistansen. Vi så for oss timesvis med venting på veihjelp og ny lånebil, men damen på telefonen beordret oss minst 20 meter bort fra bilen i 20 minutt.

Imens vi spiste den medbrakte lunsjen i veikanten, i form av nydelig kantarellsuppe, fikk bilen en software-oppdatering. Deretter var både den og vi klare for å fortsette turen. 

De 3 foregående årene har det vært rene sopp-bonanzaen i skogen, og vi har kommet hjem med tosifret antall kilo med sopp. Slik var det imidlertid ikke i år. De første stedene vi oppsøkte var det kun noen få smørsopper og kantareller å finne. Heldigvis bedret det seg litt lørdagen, men de store mengdene uteble i år. Kjekt for oss var det imidlertid at steinsoppen er sein i år, og vi endte opp med en god del perfekte, markfrie eksemplarer. 

Etter mange timer i skogen både fredag, lørdag og søndag endte vi opp med 9 forskjellige sorter sopp:

- kantarell
- traktkantarell
- steinsopp
- svartbrun rørsopp
- blodrørsopp
- smørsopp
- blek piggsopp
- rødgul piggsopp
- granmatriske

En del av soppen ble til en usedvanlig god soppstuing. Det var første gang - men definitivt ikke siste - vi plukket og spiste blodrørsopp! Nydelig. Resten ble fordelt og tatt med hjem til konservering; noe ble rå-fryst, noe ble tørket og noe ble tørket og kjørt til soppmel. 

Vår alles forhenværende kollega - og min også nåværende - hadde sendt med oss gaver, en oppmuntring i tilfelle vi ikke kom til å finne noe. Veldig fin og rørende gest. Tusen takk F for de fineste "tresoppene"!

Jeg fikk også gaver fra damene som takk for at de får være med på tur. De hadde med ny soppkurv, overlevelsesarmbånd, servietter, håndkle, såpe, champagne, lakris, ringeklokke og jeg vet ikke hva. Jeg har egentlig bestemt at de skal slutte med sånn, for det er gave nok i seg selv at de blir med, men de vil ikke høre på meg... Tusen takk, damer, dere er best!

Siden det er "mine" soppsteder vi drar til, er jeg alltid litt bekymret for at vi ikke skal finne noe. Men, både jeg og mine venninner er veldig enige i at det ikke er mengden sopp som plukkes som er det viktigste, men kvaliteten på selve turen. Og den sto til gull også i år, selv om vi "bare" endte opp med 5,5 kilo. God mat og vin, og ikke minst fine og gode samtaler og et nydelig samhold! 

Vintur til Umbria

Vi er nå hjemme igjen etter årets vintur. 

Vi samlet følget i Stavanger dagen før avreise, og var ute og hadde en bedre middag på Noodle Noodle hvor vi ble servert nydelige smaker. En god start på turen, med andre ord. 

Det bar rett hjem etter måltidet, for taxien skulle hente oss opp 04:25 morgenen etter. Det gjorde den imidlertid ikke ... Vi nådde innsjekk akkurat - temmelig heseblesende og oppstressede. Men tur ble det!

Selve vinturen gikk også i år til Italia, denne gang til Umbria / Toscana, med vinfestival i Perugia. Vi fløy til Roma, og ble busset til Passignano Sul Trasimeno som var basen for turen.

Siden vi dro litt tidligere i måneden enn foregående år, fikk vi prøvesmakt druene og olivenene som nesten var modne for sanking. Vi hadde også et strålende vær, med sol og rundt 25 grader hele oppholdet,

Det ble imidlertid lite tid til å nyte hotellets basseng, men det var heller ikke derfor vi var på tur. Det ble likevel noen Limoncello' spritz'er ved bassengkanten om kveldene. 

Vi har besøkt masse små og sjarmerende steder, som Pienza, Assisi, Montalcino og Montepulciano (hvor vi ble ønsket velkommen inn byporten av denne Salvador Dalí skulpturen),

og ikke minst Perugia, hvor selve vinfestivalen var. 

Med pose til vinglass rundt halsen, var det bare å smake seg rundt og gjennom et hav av boder med kjempegod (men også mindre god) vin.

Litt kjedelig var det at de på vinfestivalen i Umbria, i motsetning til den i Alba, ikke hadde lov til (myndighetsbestemt) å selge egne viner på selve festivalen, men lite å gjøre med det. 

Vi har i løpet av turen uansett fått smakt en stor mengde gode Montefalco Sagrantino (Umbria) og Brunello di Montalcino (Toscana) viner, vinkofferten ble full og vi har fått med oss masse skatter hjem som skal nytes i løpet av høsten og vinteren.

Vi har spist masse god italiensk mat, og som alltid i Italia har vi fått smake masse gode skinker, pølser og oster, pasta og trøffel og pizza, og jeg vet ikke hva. Lykke!

Vi fikk også besøkt en gård som produserte pecorino og ricotta, og fikk en særdeles god ostesmaking der. 

Turen sluttet like hektisk som den startet, med kansellert fly på hjemreisen og ufrivillig overnatting i København, hvor alle hoteller var fulle og ikke et eneste rom å oppdrive. Det endte med at vi 6 som reiste sammen, måtte dele et 8-manns rom - med køysenger ... #leirskole ... Det gikk godt, det og!