Farvel 2011 – velkommen 2012

Så tar vi avskjed med 2011, et begivenhetsrikt år, på mange måter. Noen nedturer, men heldigvis desidert mest oppturer. Høydepunktet personlig var nok 40 års feiringen i sommer. Det var gildt å bli 40, og ha stor feiring sammen med gode venner.


I august solgte vi hytta, og det kommer til å bli et savn, spesielt for meg som "soppentusiast". Men før hytta var overlevert, fikk jeg plukket hele 6,3 kilo kantareller i området rundt hytta, som ble behandlet og lagt i fryseren. At alt dette måtte kastes etter at fryseren tok kvelden mens vi var i London, var en av nedturene i året som har gått. Heldigvis er ikke Lyngdal lengre unna enn at jeg kan ta meg en dagstur ned og hente opp nye forsyninger neste høst.

En annen nedtur var oppussingsprosjektet vi tok på oss, som (selvfølgelig) viste seg å bli litt mer omfattende enn tenkt (blir det ikke alltid det?). Jeg så temmelig svart på det, når stua så slik ut i begynnelsen av oktober.


2011 ble et år med en god del reising – og for meg som ELSKER å reise, er det helt fantastisk. Jeg hadde en helg i Tromsø med fantastiske jenter i februar, jeg var 5 dager i fantastiske New York i april, to uker på Sardinia med de beste venner om sommeren og en uke i Malaga om høsten med den mest lukseriøse matopplevelsen ever. Jeg hadde også etpar kjekke turer til Oslo og tre turer til London. Ene turen i London var vi blant annet på Arsenal-kamp, noe som alltid er like gøy (siden de vinner hver gang jeg er på Emirates!). 2012 blir også rikt på reising: Stockholm, Birmingham, Hong Kong og Cannes er allerede booket og bestilt, Oslo, Danmark, Portugal, London og Barcelona står på listen, klar for bestilling! Kanskje det dukker opp noe mer også utover året? Det pleier jo å gjøre det...

Konsertopplevelser ble det dessverre ikke så veldig mange av dette året, jeg tror faktisk ikke jeg har vært på Folken en eneste gang i 2011. Trist. Men jeg fikk nå med meg Roger Waters - The Wall i Oslo med høy ståpelsfaktor, jeg så Rihanna sammen med Datter i Bergen, og Tristania og Kaizers i hjemtraktene. 2012 ser foreløpig ut til å bli et mye bedre konsertår, siden både Kaizers, Metallica og Bruce Springsteen-billetter allerede er i boks. Herlig!

Nyttår skal i år feires sammen med gode venner, kalkun med stuffing, søtpoteter med marshmellows, sjokoladefontene, nyttårsraketter og champagne.

Et år går så fort. Jeg husker når jeg var liten, hvor lenge jeg syntes et år var... Nå suser årene forbi, og jeg synes det bare går fortere og fortere jo eldre jeg blir. Nyt dagene, nyt øyeblikkene og nyt livet. Du får det aldri i reprise!

Vintersport

Jeg liker ikke vinter! Vinter betyr snø - ihvertfall i fjellene - og tilhørende aktiviteter, og som ansvarlig foreldre må man nesten prøve å lære ungene skiaktiviteter, slik at de ikke blir som foreldrene - eller i dette tilfellet: som moren. Vi pleier å være ansvarlige foreldre og ta ungene med opp i fjellet til snøen etpar ganger om vinteren. Så får holde!

Moren er veldig glad i å se på vinteraktiviteter, spesielt på TV, men når det kommer til å utøve dem selv, er hun håpløs. Skøyter er OK, jeg kan ihvertfall "fote" meg, og synes det er gøy. Tidligere var jeg eneste i familien som kunne stå på skøyter, nå har Sønn blitt aldeles hockeyfrelst, og suser forbi meg - baklengs.

Bortoverski er også OK nok, sålenge det faktisk går bortover, eller for den saks skyld oppover. Men nedover sliter hun. Pysete og nervøs som hun er. Slalom har vært prøvd, for en 20 års tid siden. Ingen suksess. Jeg fikk kun til å svinge til venstre, og lærte aldri å svinge til høyre, noe som ble et problem jo lengre ut av løypene og inn i skogen jeg kom...

Datter har aldri hatt lyst til å prøve slalom. Det ser altfor nifst ut, visstnok. Derfor har ungene snowboard (!). Det er noe jeg har absolutt INGEN erfaring med. Men de liker det, og ser ut til å ha litt kontroll. Nå i julen tok vi en av disse ansvarlige turene våre, og dro en liten tur til Fidjeland. Ungene fikk instruktør. Veldig vellykket. Skiheisen har frem til nå vært den største utfordringen for dem, men den ser også ut til å sitte - ihvertfall litt bedre - nå, etter instruktørtimene.


Det er gøy å se på dem. Men det blir lange timer, og kaldt, å stå og vente. Jeg er jo godt trent i å vente - datter spiller tross alt sjakk - hvor det er mor som følger opp - og der er det MYE venting. Men det er tross alt innendørs.

Jeg husker med gru en påske i ungdommen, vi var i Sauda for å renne slalom, og jeg og ei til forvilla oss inn i kuleløypa. Vel, når vi var igjennom, var det ikke mye kuler igjen... Alt var tråkket flatt! Til slutt tok vi av oss skiene og gikk på beina ned resten av løypa. Jeg tror nesten ikke jeg har hatt slalomski på beina etter det.

På denne turen til Sirdal, så jeg en liten jente på 4-5 år som hadde slalominstruktørtime. Instruktøren slet noe fryktelig med henne, og jeg vil vel kanskje si at jeg er på nivå med henne.

Etter ukas tur, har ungene funnet ut at de kanskje har lyst til å prøve slalom også. Vi har lovet dem instruktørtime dersom de vil prøve det. Og mor har begynt å sysle med tanken om kanskje å hive seg med på denne instruktørtimen hun også. Jeg synes oppriktig synd i den instruktøren som eventuelt skal prøve å lære meg å renne nedover på disse plankene. Og jeg er fryktelig misunnelig på de som får det inn når de er små - det skal godt gjøres å få lært noe som 40-åring, men kanskje jeg kan lære såpass at jeg ihvertfall kan bli med opp i trekket, og kanskje tilogmed komme meg ned igjen? Det MÅ vel være kjekkere å være LITT med, enn å bare stå og se på? Det spørs om jeg tør, men jeg skal ihvertfall tenke på det!

Årets beste deal?

Jeg tror jeg må ha gjort årets beste deal her om dagen!

Husholdningen har vært uten printer i minst et tosiffret antall måneder nå, og noen syntes det var på tide med en ny. Printer er ikke det som blir brukt mest i heimen, men noen synes det er viktig å ha, og kjekt å kunne skrive ut innimellom. Og det er jo sant! Så det bar ut til Lefdal, og der hadde de en helt grei Epson B-vare, enkel, trådløs modell til 595,-. Perfekt til vårt bruk! Vi slang med en pakke toner også, for erfaringsmessig vet jeg at når noen først begynner å printe ut, går toneren fort tom.

Da vi skulle betale, fikk vi opplyst at Epson for tiden hadde en kampanje:


Kjøp en Epson printer og få en flyreise for en person til valgfri destinasjon i Europa. Kjøp tilbehør (toner) sammen med printeren, og få en flyreise til to personer. Det var bare å registrere seg på nett etter handelen, velge destinasjon og datoer, sende inn skjema og kvitteringer, og vips! Flyreise i boks! Visstnok!

Det er jo en tendens at når ting høres for gode ut til å være sanne, så er de som oftest det... Så vil det nå vise seg om dette er det... Jeg skal sende en tanke til Epson - og til denne noen som trengte printer - dersom jeg på sensommeren neste år sitter og nyter livet på en tapasrestaurant på La Rambla!

Det er ikke bare-bare ...

... å holde tunga beint i munnen når man skal bestille billetter. Vanligvis er jeg veldig nøye på det, og sjekker og dobbeltsjekker om alt er riktig, men har bommet kraftig TO ganger nå...


Første gang bestilte jeg billetter til Sonny, via Billettservice. Det var ikke så mye ledig, så jeg tok første og beste dato. Jeg hadde sjekket på kalenderen, og den datoen sto tom. Det kjentes noe merkelig ut med datoen likevel, men i og med at jeg ikke hadde notert ned noe, tenkte jeg det bare var "en følelse" ... Det var det IKKE. Den datoen hadde nemlig lenge vært planlagt - og bestilt og organisert - som bursdagsfest for Sønn og 3 klassekamerater. Panikken grep meg idet vi satt ved middagsbordet og Sønn begynte å snakke om det forestående selskapet. Auda. I tillegg skulle disse billettene være bursdagsgave til min bedre halvdel, så hadde ikke han til å backe meg opp heller.

Med stor tvil om dette kunne rettes opp i, ringte jeg Rogaland Teater. Jeg var forberedt på å gi bort billettene, for jeg tenkte aldri at det var mulig å ordne, siden jeg hadde kjøpt billettene via Billettservice - på nett. Men etter å ha forklart om "egget jeg hadde lagt", hadde damen i andre enden av røret to nye billetter klare til meg, til en annen dato. Snakk om lettelse.

I dag grep panikken meg igjen. I tillegg til Sonny-billetter, hadde jeg også kjøpt Revansj musical-billetter til Stavanger Konserthus til oktober neste år i bursdagspresang til Hubby. Oktober neste år føles lenge til. Jeg hadde INGENTING på kalenderen for oktober neste år. Det burde jeg hatt. Jeg hadde dobbeltbooket igjen. Jeg hadde nemlig kjøpt Revansj-billetter til midt i høstferien.... Og da er vi i Cannes. Cannes-billettene ble bestilt bare en liten uke etter Revansj-billettene, det BURDE ha ringt en bjelle da, men den ringte altså ikke før i dagmorges. Gulp!

Disse billettene var også kjøpt via Billettservice - på nett, og noe nytt konserthus er ikke oppe og går på en stund enda, så jeg var forberedt på å gi disse billettene og bort. Men ikke uten å ha sjekket først, og ringte Billettservice og en hyggelig dame der. Også disse lot seg ordne, selv om stykket mer eller mindre er utsolgt - jeg fikk byttet til en annen dato. Utrolig god service. Jeg måtte betale 60 kroner i gebyr, men pyttsann, DET var det verdt!

I morgen kveld er den nye datoen for Sonny. Gleder meg stort, for stykket har fått strålende kritikker, og jeg har - i løpet av 2011 - blitt omvendt - og helfrelst, etter å ha vært hardbarket "anti-Kaizers" i årevis.

Foreløpig ser det ikke ut somom de bestilte Metallica og Bruce Springsteen-billettene til sommeren kræsjer med noe, men så er det heller ikke jeg som har bestilt disse ...

Curling

I går prøvde jeg curling for første gang. En stor gjeng på jobben leide 3 baner, og hadde 2 timer med instruktører.

Jeg har sett på curling på TV mange ganger. Det ser KJEMPELETT ut!!! Men herreminhatt, bare det å holde seg på beina skulle vise seg å være en utfordring av de litt større. Jeg klarte meg imidlertid med ett fall! Curlingslide var enda værre, og det ble endel kryping på isen, til stor underholdning for de andre som befant seg i ishallen.


Det sto ihvertfall ikke på stilen. Hadde fått lånt curlingbuksene som Lasse vant NMgull i sjakk med i fjor.


Ikke at de var noen suksess for meg på curlingbanen akkurat, men... Og hadde jeg visst at det skulle være andre folk der som så på oss, tror jeg at jeg hadde droppet både buksene, og faktisk også hele curlingen. Jeg skal innrømme at jeg en stund forbannet meg selv for at jeg hadde meldt meg på "den driten"...

Etterhvert gikk det heldigvis bedre. Kan ikke akkurat si at vi ble så veldig flinke, men tror ikke det skulle så veldig mange ukene til før vi hadde vært helt i verdenstoppen hele gjengen, så stor som progresjonen var. Jeg tror nok at jeg med tiden tilogmed skulle fått en stein eller to INN i boet ... :-)

Kvelden ble avsluttet i restauranten, med den mest fantastiske tapasen. Yum!

IKON

I lokalene til min forrige jobb, var veggene dekket av fantastiske bilder. De jeg likte best, var en serie bilder fra Kjell Pahr Iversen - IKON.

Takk til Vinnerbudet.no! Jeg er nå den lykkelige eier av ett av disse IKON litografiene.


Vakkert! Vakkert! Vakkert!!!

Kattepine ...

Julen for 10 år siden, fikk vi et nytt familiemedlem - et vi absolutt ikke hadde bedt om, og for min del slett ikke ønsket... Jeg har aldri vært noe særlig til kattemenneske, men den lille kattungen som valgte seg vår trapp å legge seg og dø på, klarte jeg ikke motstå. Jeg tok den inn. En katt, inn i mitt hus. Jeg tørde ikke være alene hjemme (med katten) i ukesvis... Den døde altså ikke, men det hadde den gjort om jeg ikke hadde tatt den inn.


Nå har den bodd her i 10 år og jeg er fremdeles redd den. Og nå har den vært i slosskamp, og har vært nesten død - igjen. Jeg har måttet gå til dyrlege ikke mindre enn to ganger med den siste måned, den verste gangen var heldigvis Datter med, og kunne være inne mens dyrlegen undersøkte den og gjorde det han måtte gjøre - for jeg holdt på å svime av...

Jeg har brukt over 5000 kroner på katten siste måned, og nå ser det jammen meg ut til at katten har fått psykiske problemer. Den er nervøs og redd og tør ikke gå ut lengre, den skvetter av de laveste lyder, og er generelt i svært dårlig form.

Ungene elsker katten - så jeg må jo bare gjøre det jeg MÅ gjøre - altså det jeg kan for å få den frisk... Jeg er jo glad i den jeg også - selv om det er veldig på avstand! Og jo flere tusenlapper som fyker ut, jo mer kjenner jeg at forholdet blir anstrengt...

God planlegging .... !! ??

... og så kommer man hjem da, fra Malaga, i går - midt på natta. I dagmorges var det å gå i gang med å rense stua. For alt! Hver en liten dings. Og når det gjelder vår stue, så innebærer det ganske mange dingser, både små og store... Nå er det kveld, og stua er tom - og rygg og føtter verker! Så mye for 1 ukes ferie!!


For i morgen kommer tømmermann, deretter rørlegger, så tømmermann igjen, videre kommer elektriker og så tømmermann enda en gang, før det hele avsluttes med maler. Jeg TROR ihvertfall det var den rekkefølgen... Stua skal altså totaloverhales!

Og alt MÅ være ferdig til 5. november ...

I mellomtiden skal vi en tur til London, en tur til Bokn, en tur ut på byen, min bedre halvdel skal på etpar jobbturer ...

Jeg må bare understreke at den tidsplanen har vært helt uten min innblanding... Dette er ikke mitt prosjekt! Jeg er noe bekymret, men det skal jeg jo selvfølgelig ikke si høyt.

Stua nede er altså renset, jeg sitter i en provisorisk innredet og overmøblert lotfsstue...

Malaga

Siste uken har jeg tilbragt med sol, varme og himmelsk god mat i Malaga, sammen med - hold deg fast: Maskinentreprenørenes forbund. Hva har så jeg der å gjøre? Jo, jeg "representerte", sammen med min bedre halvdel. Vi var 80 mann og feller som reiste, de fleste fra Rogaland, resten fra Sørlandet.

Det var deilig å kunne gå ut uten å fryse, det var deilig å bade i sjøen, det var deilig å ligge på stranda, selv om det ikke var mange dager uten opplegg. Og opplegg var det massevis av. Heldigvis var det noe jeg kunne skippe, og lure meg avgårde på stranda, men en del måtte jeg også være med på.

Det var utflukt til Ronda, det var volleyballturnering, og det var besøk på CAT's education senter. Det var cava og sjokoladefondue til frokost, og det var bøttevis med sangria. Det var middager på flotte restauranter, hvor den ene diamanten av en rett slo den neste ihel.

Noe av det jeg hadde gledet meg mest til før avreise, var grillede sardiner og småskjell. Det er skikkelig jummy!



Ene kvelden ble vi hentet av busser for middagen. Det viste seg at vi skulle spise på MUSEO AUTOMOVILISTICO DE MALAGA. Veldig originalt og utrolig kult!




Det var etpar biler der jeg godt kunne tatt med hjem, og disse felgene:


De hadde jo passet supergodt til den lille grønne!

Mens vi spiste, ble vi underholdt av dansere og en trubadur på spansk gitar.


Det var en annerledes opplevelse. Vanvittig bra!

Torsdagen ble imidlertid det helt storslagne for meg. Noe så lukseriøst og fantastisk at jeg fremdeles ikke helt har kommet over det. Igjen ble vi hentet i buss, og denne gang ble vi kjørt til Finca la Tosca, et storslagent "slott" hvor bla sjahen av Iran og kona ferierte. "Hagen" var en overdådig park. Vi kom inn gjennom en stor port, som selvfølgelig ble lukket bak oss, og dermed var parken uten innsyn. Det var satt opp småbord med kanapeer, og servitører som gikk rundt med drikke og enda fler kanapeer. Tror vi fikk rundt 30 forskjellige retter mens vi sto der, den ene retten mer fantastisk enn den andre. Da vi ble loset gjennom huset og ut i bakgården, var jeg så mett at jeg ikke visste hvordan jeg skulle komme meg gjennom de neste timene - selvfølgelig med enda mer mat... Det var foie gras og confit de canard og scampi og kamskjell og jeg vet ikke hva... Jeg hadde ikke sjangs, verken på scampien eller anda eller desserten. Snufs. Men det var verdt det, for ingenting hadde kunnet måle seg med de fantastiske kanapeene uansett.


Fredag morgen var det tidlig opp og avgårde til CAT's education center, for demonstrasjon av CAT maskiner...



Det MÅ være ei guttegreie, det fenger ihvertfall ikke meg, men de har god rosevin der ...!

Preikestolen

Preikestolen er noe av det jeg synes er vakrest i hele verden. Jeg prøver å komme meg opp dit ihvertfall en gang i året, og i år fikk jeg følge av Camilla fra Sverige.


Camilla fra Sverige trodde vi skulle gå opp en liten bakke, 3 km er jo ikke langt... Hun hadde slett ikke sett for seg 3 km nesten rett oppover. Så galt er det nå ikke, men bratt er det - ihvertfall til tider... Og mer krevende enn hva Camilla fra Sverige hadde trodd.


Jeg hadde litt kvaler med å ta med Camilla fra Sverige opp dit. Camilla fra Sverige er nemlig en ulykkesfugl! Like før hun skulle komme, ramla hun av hesten og fikk skuldra utav ledd, og for ikke lenge siden falt hun i dusjen og brakk håndleddet. Det skjer liksom alltid noe med Camilla fra Sverige. Jeg så for meg at både Folkehjelpå og Luftambulansen måtte rykke ut, i forkant av turen, og jeg gikk hele tiden og passet på at hun ikke gikk på kanten, at hun ikke ramla, fortalte at hun måtte være forsiktig - jeg maste mer på henne enn hva jeg gjør med mine egne unger...

Camilla fra Sverige hadde aldri vært så høyt tidligere. Og Preikestolen viste seg fra sin flotteste side; solen skinte, det var klarvær, og Lysefjorden lå blikkstille under oss. Vakrere kan det ikke bli, og jeg kunne ikke vært mer "stolt" over å vise henne dette...


Turen forløp heldigvis og til min store lettelse helt uten uhell, så kanskje - og forhåpentligvis - er vi ferdige med alle disse ulykkene nå??!!

Overmennesket

Det er utrolig hvor godt enkelte bare kan ta seg til rette, alene, blant fremmede. Eller, kanskje ikke ta seg til rette, men mer ”overhode ikke bry seg” om andre… Jeg var ute og fløy i går, ikke lange turen – og det kan jeg bare si heldigvis for! Ved siden av meg satt det en mann. Og heldigvis var det et ledig sete mellom oss. Hadde han sittet nærmere og hadde flyturen vært lengre, tror jeg at jeg hadde kakket ham i hodet, hardt!

Flyturen var som sagt ikke lang, men han klarte å sovne på den korte turen. Og begynte å snorke. HØYT! Og høyere. Med åpen munn. Himmel. Flyvertinnene ga meg et medlidende blikk da de gikk forbi.

Han hadde giftering, og jeg tok meg i å synes fryktelig synd i kona hans. Om han snorker så høyt på et fly, hvordan er han ikke da om natten?

Det er jo så mange ”lover og regler” og ”må og må ikke” om bord i et fly. Finnes det ingen regler mot snorking? Det var ikke bare meg som sendte oppgitte blikk i hans retning!

Men om det hadde fantes en slik lov, hadde han nok ikke brydd seg likevel. Dette var nemlig en slik person som ikke trenger å følge ”lover og regler”, en sånn som mener at regler bare gjelder for andre, men ikke for ham! Et overmenneske, med andre ord. Jeg merket meg at han hadde ingeniør-ring. Hva er det forresten med disse ingeniør-ringene?? Er man viktigere enn andre når man har en sånn? Han gadd ikke skrue av ipod’en sin under innflyvning og landing, han skrudde på telefonen rett før hjulene touchet bakken, og tok av seg sikkerhetsbeltet mens flyet fremdeles taxet. Det var nesten somom jeg håpet på en katastrofe, for at idioten skulle få seg en lærepenge. Nå er det nok ikke farligst i verden, noe av det han gjorde, men likevel…!

Summen av det hele gjorde at jeg smilte for meg selv da han reiste seg, og dundret hodet i baggasjehyllene. Det var rett og slett til pass for ham!

History!

Så er den historie!


I går ble hytta solgt. Jeg og foreldrene mine kjørte rett ned i går ettermiddag, og fikk ryddet ut av hytta. I dag overtar nye eiere.


Litt trist!

... men de gode kantarell-plassene mine i området rundt hytta, får de nye eierene aldri!

Barnevakt

Jeg fikk et spørsmål her i våres fra noen venner, om Datter kunne tenke seg å sitte barnevakt for ungene deres den kvelden - de var invitert ut, og var stuck. Jeg ble noe overrasket med det samme. Vel er hun flink og snill, både med Sønn og andre unger, men jeg har aldri egentlig tenkt at hun var stor nok til sånt ennå. Til alt overmål har vi selv betalt for barnevakt for henne og broren når vi selv skulle ut. Etter å ha tenkt litt, kom jeg fram til at hun helt sikkert var stor nok nå. Selv begynte jeg barnevaktgjerningen ett år tidligere enn henne, altså i en alder av 11 - og helt uerfaren med unger, men jeg tror verken nevøer, niese eller andre har tatt nevneverdig skade av det.

Kvelden forløp uten større dramatikk, og Datter var stolt som bare det etter sin første ordentlige barnevaktjobb.

Verden ble med ett mye enklere for meg også, når det gikk opp for meg hvor stor hun egentlig var blitt, og at jeg faktisk kunne bruke henne selv også, som barnevakt for broren. Sjeldent er hun greiere med ham, og er med på ALT han vil, enn når hun er på "jobb". Hun er med ham og spiller spillene HAN vil spille, hun ser de TV-programmene eller filmene HAN vil se, uten å mukke. Sånn til vanlig priser jeg meg lykkelig for at vi har to tv'er, for det kan være veldig vanskelig å enes om å se på det samme.

Nå har hun hatt flere barnevaktjobber rundtforbi, uten større problemer, og synes det er kjempestas. Jeg husker selv barnevaktkvelder med pizza og snop, lov til å være lenge oppe og i tillegg få lønn for det. Når jeg ble eldre, hadde jeg ofte folk på besøk mens jeg satt barnevakt, men aldri var det problemer av noe slag. Det tror jeg ikke det blir med henne heller - sjakk-unger er vel sjelden av det mest utagerende slaget, så tror ikke vi trenger å låse barskapet helt ennå...

Rihanna konsert

Sikkert ikke mange som hadde gjetta meg på en Rihanna konsert, og ihvertfall ikke at jeg storkoste meg på en, men sånn er det altså: Jeg har vært og sett Rihanna i Bergen. Hva gjør man ikke for ungene?

Datter er STOR fan av Rihanna, og i bursdagsgave fikk hun derfor billetter til konsert i Bergen. Og da må jo mor følge! Selvfølgelig.

Det ble en superkort tur! Opp med 5-flyet etter jobb, for å dra ned igjen med 7-flyet morgenen etter. Hvilket betydde at vi måtte opp 04:45. Litt i overkant optimistisk booking, vel skal det gå fort og effektivt og man tenker at man ikke skal være borte fra jobb, men denne var litt i drøyeste laget! *GJESP!!* Legger det på minnet til neste gang!

Tinie Tempah var første oppvarmer ut. Morsom type som skapte liv i nesten 45 minutt. Han avsluttet med den eneste sangen jeg hadde hørt fra ham, Written in the stars. Veldig bra. Santigold fortsatte med nye 45 minutt, sprek dame som verken jeg eller Datter hadde hørt om før, men det var fart i musikken, og noe var tilogmed litt "annerledes" ...

Rihanna lot vente på seg. Hun skulle egentlig ha gått på kl 21:15, men vi ble stående til 22 før hun viste seg. Hun var sikkert travelt opptatt med noe backstage... Hun entret scenen med sløve øyne og noe "påfallende" frenetisk tørking under nesen, vel, showet var ihvertfall bra, og det var ikke en sur tone å oppdrive. Hun er god, og hun vet det. Hun trenger ikke gi mer enn akkurat nok. Alle "MÅ" sangene var der, sammen med noen for meg helt ukjente. Hadde det ikke vært det, hadde jeg forresten blitt overraska.

Datter storkoste seg, og proklamerte etter at showet var ferdig: "Dette må være verdens beste bursdagsgave! Det var tilogmed bedre enn Real Madrid drakt ..." (som hun egentlig ønsket seg...)

Mannen som sto opp fra de døde ...

Det er ikke bare Jesus som – etter sigende - har stått opp fra de døde igjen. Jeg har nemlig funnet enda en! Nå i nyere tid! Kanskje han er en sensasjon, eller kanskje ikke...

I min tidlige ungdom på 1980-something-tallet, mens jeg fremdeles reiste på ferie med mine foreldre, møtte jeg en gang en hel engelsk skoleklasse, med elever rundt min egen alder. Veldig gøy for meg å være sammen med jevnaldrende, samtidig som jeg fikk praktisert engelsken vi hadde fått introdusert bare noen få år tidligere. Selv om vokabulæret ikke var videre vidt, skjønte jeg for det meste hva de sa, og de skjønte visstnok hva jeg sa også. Det var veldig inspirerende, og sikkert en medvirkende faktor til at jeg senere ble veldig glad i språk. Anyway, i 1980-something var det veldig vanlig med brevvenner, man skrev brev til hverandre, gjerne på fint papir, også kalt brevpost, man satte frimerke på konvolutten og gikk på postkontoret og sendte brevet. Gjerne flere ganger i måneden. Slikt gjør man jo ikke lengre. Man har epost og facebook og linkedin og twitter og blogg og gudvethva annet, som alle har erstattet den gode, gamle brevskrivinga. Ikke det, det er jo blitt så dyrt å sende brev med Posten nå i dag, at man faktisk, i noen tilfeller, får rimeligere flybilletter og kan fysisk dra på besøk, heller enn å bruke Posten ...

Ved feriens ende utvekslet jeg adresser med flere i gruppa, som jeg skrev med en stund etter at vi kom hjem til våre respektive land. En gutt skrev jeg med lenge. Faktisk i flere år. Før jeg en dag fikk brev fra hans kamerat. Han kunne fortelle at min brevvenn dessverre hadde blitt drept i en bilulykke. Tragisk. Jeg hadde akkurat mistet en annen kompis i en annen ulykke her hjemme, og jeg ble ganske preget av brevet. Jeg skrev selvsagt straks tilbake til kameraten, men jeg hørte aldri noe mer fra ham...

Jeg er, og har alltid vært en racer på å huske navn, og her en dag fant jeg ut at jeg – for moro skyld – skulle søke opp endel navn fra ”den tiden” på Facebook... Selv om jeg syntes det var litt morbid, var det noe som fikk meg til å søke opp den døde guttens navn. Det var flere som hadde det navnet, men ett bilde fikk meg til å stusse – det kunne minne om ham... Han hadde åpne profilbilder, og jeg bladde fort gjennom den – og jammen hadde han ikke lagt inn bilde av seg fra sine ungdoms år, hvor han var for meg veldig gjenkjenbar.

Hvordan er det mulig at en som døde nesten et tiår før internettet var oppfunnet, ihvertfall velfungerende, kunne befinne seg på Facebook?

Jeg sendte ham en melding, og fikk ganske raskt svar. Joda, det var riktig person! Etter over 20 år, har jeg nå funnet igjen min gamle, døde - likevel sprell levende brevvenn!

Hvordan spør man så om ikke personen egentlig er død? Man gjør ikke det... Man innser vel at gutten var lei av å være brevvenn, og ikke visste helt hvordan han skulle formidle det. I 1980-something var verden enorm, og man hadde vel generellt få tanker om at en dag skulle noe sånt kunne slå tilbake...

Kniplingsbryllupsdag

I dag har vi bryllupsdag, jeg og min mann. Kniplingsbryllupsdag. 13 år som gifte!

Han kom hjem med røde roser


(det må nesten nevnes at det var en av hans ansatte som måtte bestille blomstene...) og gave


Den skjønneste mini-eksterne harddisken jeg noengang har sett. Knallkjekt! Nå skal jeg endelig få tatt backup på både bilder og musikk!

Kniplinger fikk jeg imidlertid ikke, da han ikke visste hva det var for noe... :-)

Og hva fikk så han?? Ingenting... ennå ... :-S

Practical jokes

Min bedre halvdel er en virkelig moroklump! Når han vil, vel å merke. Han simpelthen elsker pranks og practical jokes. Heldigvis er det sjeldent det går ut over meg, jeg synes ikke slikt er morsomt i det hele tatt, og han vet hva han i så fall kan vente seg, og det er det sjeldent verdt... Eller, jeg synes det er mosomt når det går utover andre da... Han gjør uanz sjeldent noe hjemme, men på jobb får han utfoldet seg, så til de grader...

Han er ikke alene, han har en lik, om ikke en enda bedre "pranker" på kontoret, og sammen er de, om ikke dynamitt, så ikke langt ifra...

Her en påske var det ei på kontoret deres som tok seg litt ekstra ferie. I hennes fravær gjemte de tastaturet hennes, fant et gammelt som ikke virket, pirket av tastene og sådde karse nedi. Når karsen var vel begynt å vokse, satte de tastene på plass igjen, og dagen den stakkars damen kom tilbake på jobb, satte de karsetastaturet fint der hennes egentlige tastatur sto ...


Kontorplassen til min mann, kalles internt for akvariet. Det har heldekkende vindusfasade som vender ned mot butikken i etasjen under. Etter fjorårets ferie, hadde noen vært oppe i lift og hengt opp - selvfølgelig - printouts av gullfisker - på hele glassfasaden. Priceless!

Å skifte om taster på andres tastatur er årets "hit". For de som ikke skriver touch, vel å merke. At Hei konsekvent blir til Mei når man starter en mail, er visstnok ustyrtelig morsomt. Det, og "hull". Hull fra hullemaskin, som iherdig er blitt samlet inn fra samtliges hullemaskiner, og hatt oppi halvliterglass sammen med sølv og gullglitter, for så å bli satt oppå kanten på døra - hvorpå det ramler ned og fyker overalt når døren åpnes. Han hadde etpar av hver av disse sist uke. Det var ikke måte på hvordan han gledet seg. Og suksess følte han visst sjøl at det var i etterkant.

Han var selv borte fra kontoret etpar dager sist uke, og når han kom på jobb i dagmorges ventet det en liten hevn:


Tittelen på bildet var: PAKK JEG JOBBER MED!!! Han klarte akkurat, og såvidt, åpne døren!

Jeg lurer på hvordan den bedriften egentlig går, all den tid de ansatte bruker så mye tid og krefter i løpet av arbeidsdagen bare på tull.... OG; Er det ikke ille nok å komme tilbake til jobb etter ferie i utgangspunktet, om en ikke skal måtte forvente - eller frykte - at noen har gjort noe med kontoret ditt mens du har vært borte??

Hadde han bare brukt all denne kreativiteten sin til noe vettugt, i stedenfor... *sukk*

:-)

6 kilo gull

I år er det så definitivt kantarellår. Jeg har aldri sett så mye kantareller noen gang. Nå har jeg ikke vært aktiv sopp-plukker i så veldig mange år, men noen har det nå blitt...

I løpet av etpar timer, og med et par runder tilbake i hytta for å tømme den lille tur-kurven, var den store "oppsamlingskurven" nesten full av store, flotte, gule kantareller. Lykke! Og når jeg kom hjem, hev jeg kurven på vekta; 6,3 kg.


Jeg har mine faste, selvfølgelig superhemmelige kantarellsteder i området rundt hytta. Det har variert veldig hvor mye jeg har funnet, men i år var det gult alle steder. Massevis av gult. Synd at vi selger hytta nå, denne turen var siste gang vi var der, regner jeg med. Jeg får nok ta en dagstur tilbake dit kommende år, bare for å hente sopp!

Nå er det bare drittjobben som gjenstår; å rense opp alt. Men uanz er det verdt det!

Halloweenkostyme

Det er vel snart på tide å begynne å tenke på kostymer til årets halloweenparty. Dato for happeningen er enda ikke satt, men det kommer nok snart det også!

Jeg er i år, som i fjor, helt skrapt for idéer om hva jeg skal ha på meg. Alle er jo så utrolig flinke til å kle seg ut, og dermed blir det vanskeligere og vanskeligere for hvert år å finne "det rette".

Har prøvd å lete litt på nettet, det er så mange kule kostymer til menn, men til damer er det heller mindre... Jeg har funnet disse to relativt festlige, men de er dessverre uaktuelle, siden jeg ikke er mann ...



Noen som har gode forslag til hva jeg kan kle meg ut som i år?

Kattepine ...

En av naboene ringte meg for en stund siden. Overlykkelig. Hun kunne fortelle at vi – som i oss – altså i fellesskap – hadde blitt besteforeldre. Jeg var helt blank! Jo, katten deres hadde fått 4 skjønne kattunger den ettermiddagen. Jeg var fremdeles like blank, og lurte på hvor i all verden hun ville hen. Hun fortsatte, like entusiastisk, at siden katten vår var ungenes far, hadde vi dermed to kattunger hver! Da lo jeg. Høyt og lenge. Stakkars dame, hun skjønte nok like lite som jeg gjorde i starten av samtalen.

Jeg spurte selvfølgelig på hvordan hun kunne vite at det var vår katt som var synderen. All den tid vår katt er en sterilisert hunnkatt, vil jeg mene at det skal godt la seg gjøre….


Jeg takket derfor nei til ”min” andel av kattungene, og overlot ansvaret til henne alene. Det er jo nettopp av slike grunner jeg har valgt å sterilisere dyret! Hun var ikke like kvitrende da hun la på røret!

Jeg har fremdeles et godt forhold til naboen, men denne episoden tør jeg ikke dra fram. Jeg er nemlig ikke sikker på – selv den dag i dag – at hun finner den like morsom som meg!

Jimmy Choo

Jeg simpelthen ELSKER Jimmy Choo. Jeg har tidligere blogget om den fantastiske Jimmy Choo-clutchen jeg fikk av Camilla til jul i 2009. Til bursdagen i år fikk jeg en fantastisk Jimmy Choo selskapsveske av Ingi. Heldige meg!

Nå har også Jimmy Choo kommet med parfyme. En vanvittig god en. Selvfølgelig.


De har den ikke på taxfree'en - enda, men jeg håper den kommer der snart. På Estetique koster EdP'en 635,-. EdT'en koster noe mindre, men er langt fra like god.

Jeg kjøpte den tidligere i sommer, og VET at det blir min faste fremover!

Ta deg en tur inn i ditt nærmeste parfymeri og test den ut. Det er nesten en nødvendighet!

Dessert-sushi

Den mest perfekte gaven til en som elsker både sjokolade OG sushi! Den mest perfekte gaven til meg! Jeg har aldri sett noe lignende.


Sett med 4 forskjellige sjokolade”typer”: Sjokolade med ingefær, sjokolade med mandarin, sjokolade med grønn pepper og sjokolade med noe som kalles ”zen”, uten at jeg aner hva det er.

Settet kommer med 4 forskjellige sauser – en saus til hver sjokolade”type”, og lekre spisepinner.


Jeg har ikke prøvd det ut enda. Aner ikke hvor jeg kan få fatt i et nytt, og må nesten spare det til en spesiell anledning.

Noen som har sett noe sånt tidligere?

Hengekøye

Sommer er hengekøye. Late, deilige, varme dager, sløvende med ei bok. Magisk! Nå har det ikke vært mange slike dager i disse trakter denne sommeren, men jeg håper fremdeles.

Min inderlig kjære og godt brukte hengekøye kjøpt i Venezuela for 13 år siden, måtte kasseres i fjor sommer. Et stort tap, men heldigvis uten at noen forulykket før beslutningen om avlivning ble tatt! Derfor var gleden stor da jeg fant denne varianten utstilt i Lyngdal tidligere i sommer.


Kr 4600,- var vel i overkant av det jeg hadde tenkt å betale for en ny hengekøye. Sønn kunne imidlertid fortelle at ene naboen nettopp hadde investert i noe lignende. Entusiastisk meldte jeg henne, spurte hvor hun hadde kjøpt sin, og fortalte om vidunderet jeg hadde funnet.

Hennes var kjøpt på Plantasjen, til rett over 1000-lappen. Jeg slo fort fra meg "vidunderet i Lyngdal", og tok turen til Plantasjen så snart vi var kommet hjem til Stavanger igjen. Stativet var kliss likt, selve hengekøyen ikke i nærheten, men jeg kjøpte den for det. Etter at stativet var montert tok det kun en rask test for å fastslå at matta ikke dugde i det hele tatt. Den hadde stenger i endene, og de gjorde den ustødig og dermed også svært så ubehagelig å ligge i. Heldigvis hadde jeg liggende en i reserve, uten stenger, som passet perfekt. Ikke like innbydende som "vidunderet i Lyngdal", men dugende og vel så det!


Nå i ettermiddag har jeg ligget der ute på terrassen, i hengekøya, med tredje boka i ”I Heart”-serien. På slike dager kan man kun konstatere en ting: Livet er Herlig!

Baby Foot

I dag tester jeg ut noe snedig!

Gressenke uten unger som jeg er i disse Lyngdal Cup tider, må man prøve å finne noe mer eller mindre fornuftig å fylle tiden med.

Jeg fikk anbefalt Baby Foot fra en kollega. Hun hadde testet det ut, og resultatet var visstnok fantastisk. Lettlurt som jeg er, har jeg nå vært på Vita og kjøpt meg en "Easy pack", og sitter nå med "vidundermiddelet" på.


Det er rett og slett en enkel greie for å få bort hard og død hud på føttene. Pakken består av to "sokker", poser fylt med en gelegreie som du stapper beina oppi. Posene var litt store, så jeg måtte tre på meg et par normale sokker oppå, for å holde de på plass.

Dette skal jeg sitte med i to timer, så skal geleen skylles av. Greit å ha Brann-Viking å se på mens jeg må sitte sånn!

I løpet av 5-7 dager skal de døde hudcellene tørke, og etter ei uke skal jeg - etter sigende - ha silkemyke "babyføtter". Som skal holde seg slik i 3 måneder. Høres nesten for godt ut til å være sant, men absolutt verdt forsøket.

Pakken kostet 199,- på Vita. Virker det, er det billigbillig!

Sardinia

Sardinia var akkurat så bra som jeg hadde håpet det skulle bli. Faktisk enda bedre. Selv om det ikke så helt slik ut ved reisens start. En av de 8 billettene våre viste seg å ikke stemme helt, dermed måtte ny billett ordnes, og ene medlemmet i reisegjengen måtte reise alene dagen etter oss. Flyet vårt fra Sola ble selvfølgelig forsinket, noe som gjorde at vi ikke rakk flyet videre fra Frankfurt og måtte ombookes til annet flyselskap. Vi hadde avtale om henting på flyplassen i Olbia, men gjøken vi hadde leid leilighetene av, var ikke videre behjelpelig med å videreformidle beskjed om forsinkelsen til de som skulle hente oss. Heldigvis fikk jeg til slutt et telefonnummer, og straks direkte kontakt var opprettet ble alt ordnet. Men det var en stund der at liksom alt tilsa at vi ikke burde reise på denne ferien... Den følelsen snudde heldigvis, og oppholdet ble kanonbra!


Litt forvirring ble det da vi kom fram, og oppdaget at det ikke var noe sted i nærheten å kjøpe inn mat slik infoen vi hadde fått tilsa. Dermed måtte bil leies. Ikke akkurat en italiensk sportsbil, men den gjorde nytten!


Det viste seg at leilighetene vi hadde funnet tilfeldig på nettet, var på et ferieanlegg for italienere - de hadde knapt sett en turist utomlandsfra der før, ingen snakket engelsk og menyen på restauranten på området fantes kun på italiensk. For meg er det egentlig et kvalitetsstempel, og det viste seg å stemme. Vi prøvde flere andre restauranter rundtom på øya, men ingen kunne måle seg med vår egen i Baia Turchese. Vi visste ikke alltid hva vi bestilte, italiensken er ikke helt på G selv om mye er gjenkjennelig, men aldri en gang ble vi skuffet! Mat og vin er viktig, OK, husets vin på restauranten var ikke noe å skrive om, men det ble uviktig all den tid maten var så hinsides god.



Stranda som lå ved leiligehetene var flott, og action fikk vi også når det ble grasbrann på øya, og brannflyene brukte "vår" strand til å hente opp vann ifra.


For ungene var det aktiviteter hver dag, og "klubb" hver kveld. Og når ungene har det bra, har også foreldrene det bra. Selv om det kun var noen få som kunne engelsk, og det de kunne var noe begrenset, klarte ungene å få seg nye venner.

Ungene prøver å presse gjennom at vi skal tilbake neste år, men verden er jo stor, og det er mange steder som gjenstår på lista mi. Blant annet Korsika. Jeg hadde jo store planer på forhånd om å dra over til Korsika mens vi var der. Det fikk vi aldri til. Vi prøvde den ene dagen det var overskyet, vi kom litt seint igang, det var halvannen times kjøring til der hvor båten gikk fra, og da vi kom frem, var vi for seine til den ene båten vi kunne hatt tatt for å få noen timer på Korsika. I tillegg viste deg seg at alle båtene den uka var innstilt, dermed var det bare å snu å kjøre hjem igjen. Korsika står dermed fremdeles på lista over "must go", så det er ikke utenkelig at vi en gang kommer tilbake til Sardinia også - da i kombinasjon med Korsika.

Diamonds ...

... are a girls best friend!!!

Sommersalg!

Jeg er med i Platekompaniets "KOMPIS-program". Jeg har krysset ut hva jeg interesserer meg for, og får jevnlig mailer med tilbud fra de, uten at jeg noen gang har benyttet meg av det - til nå ihvertfall.

Fikk mail fra de nå nettopp:


Wohoo, tenkte jeg. Interessant. Helt til jeg leste videre: "Få Kongens tale på DVD, for kun 99,-."

O M G !!!

Jeg ser veldig lite film, og kjenner veldig lite til film. Sånn er det bare. Jeg trodde selvfølgelig at Kongens tale var "VÅR" Konges tale - altså den han sitter og leser opp på julaften eller nyttårsaften eller når det er, og tenkte; er det virkelig mulig både å lage OG å selge noe sånt???

Selvfølgelig var det ikke det! Etter å ha trykket "last ned vedlegg" sto Colin Firth der og smilte vagt, og Kong Harald var slett ikke å se på coveret...



Facepalm og Headdesk og så videre!!!

Og jeg er ikke engang naturlig blond ...

40!

Så var man rundt tall igjen. Jeg synes ikke det er så fryktelig lenge siden jeg hadde rundt tall sist, men kalenderen viser svart på hvitt at det er 10 år siden. Hm...

Ingen 40-års krise har kommet krypende enda - ihvertfall ikke som jeg har kunnet observere. Motorsykkelgreia gjorde jeg meg ferdig med i ungdommen, og jeg kommer liksom ikke på noe jeg burde begynt med som jeg til nå har gått glipp av. Men jeg skal jo være 40 i 364 dager til, så jeg skal ikke si at det ikke kommer noe.

Dagen ble feiret med 40 venner. Det er jo alltid noen som ikke kan komme, men jeg synes det passet godt at det kom 40 gjester på en 40 års dag! Lokalet ble leid i august i fjor, jeg var i en annen stor dag til en venninne, og falt pladask for lokalet.


Samtidig som jeg reserverte det, bestilte jeg også fint vær til dagen. Det var umåtelig viktig, for jeg så for meg mottakelse, champagne og jordbær på den vakre terrassen i sola. Og jeg fikk det akkurat som jeg ønsket. Rett og slett perfekt.

Det er egentlig den mest avslappende festen jeg har arrangert; i leid lokale, med folk til både å ta maten og å vaske. Eneste jeg trengte å gjøre, nesten, var å dekke bordene - og det er jo bare kos!


En ting jeg ikke forventet meg, var taler! At både Linn og Bjøgga reiste seg, var helt uventet, og veldig, veldig koselig! Tusen takk begge to! Linn hadde skrevet sin tale noe spontant på bordduken under middagen; det var godt jeg ikke hadde dekket med damask!!


Jeg fikk også masse gaver, blomster, fine kort og flotte flasker! Jeg gleder meg til å "bruke" ALT! Det meste spesielle tenkte jeg likevel at jeg skulle dra frem; jeg fikk meg høne! En ordentlig rockehøne, made especial for me! Med piercinger og gitar og det hele. Artig påfunn. Inni høna var selvfølgelig godsakene - i form av en dunk med vin. Yay!


Jeg kan absolutt anbefale å fylle 40! Alternativet er ihvertfall ikke noe å trakte etter!