Alternative intelligence

Jeg var aldri noe skolelys - utropstegn - !!

Spesielt ikke i matte. Jeg skjønte ALDRI matte. Ikke noenting! Mattelærer Tytland tok det opp på foreldresamtale etter foreldresamtale, og prøvde det han kunne for å få meg til å forstå ihvertfall litt. Eller i det minste gjøre et forsøk. Uten hell.

Første året på videregående toppet det seg, da jeg én gang virkelig var innstilt på å prøve. Jeg rakk opp hånda for å få hjelp til en oppgave, hvorpå læreren svarte at det ikke var vits i å hjelpe meg, for når vi kom til neste prøve, kom jeg ikke til å kunne det likevel. Dermed var valget enkelt, all matte ble valgt vekk de to neste årene!

Tiden er forlengst forbi fra da jeg kunne hjelpe Datter - nå 6. klasse - med matteleksene, og det er vel ikke lenge før Sønn i 3. også er langt forbi mitt nivå.

Jeg husker også en kristendomsprøve på ungdomsskolen, hvor spørsmålet var hvorfor "folk" fikk så mange unger på "den tiden"... Jeg hadde ingen idé om hvorfor, og svarte famøst at det var fordi det ikke fantes prevensjonsmidler på den tida. Jeg fikk ikke feil, men jeg hadde skrevet ordet prevensjonsmidler galt, og det hadde læreren rettet på. Jeg aner fremdeles ikke den dag i dag hva som var riktig svar på det spørsmålet, men jeg vet ihvertfall hvordan prevensjonsmidler skrives!!!

Fikk moromail tilsendt i dag, fra en som helt sikkert tenkte på meg med en gang han mottok den!










Og jeg kan vel ikke si annet enn at det passet!!! Jeg kunne svart akkurat identisk, på samtlige av disse oppgavene! Fantastisk! Jeg er ikke alene ....

Takk!

Tristania konsert - igjen ...

O Lykke; To Tristania konserter med bare få måneders mellomrom, denne gang på Checkpoint Charlie. Selv om scenen er veldig intim der, må jeg si jeg foretrekker Folken. Det ble kanskje litt i overkant intimt for min del, men det var mest min egen feil... Jeg hadde vel saktens ikke vært nødt til å stå heeeelt fremderst - hele konserten... Men uansett; jeg er i ekstase!!!


Jeg fikk i det minste nøye studert verdens sikkert eneste Tristania-gitar. Jeg får jo ikke sett min egen nakke så veldig ofte - som innehar det samme symbolet. Lite taktisk i grunnen, å legge tatoveringen der, men kan bare si meg fremdeles veldig fornøyd med valget av motiv.


Jeg så forresten også en annen aldeles fersk og meget bra tatovering i går, som ga meg idéer til en ny selv. Kanskje ikke på samme sted, eller samme "motiv", men absolutt noe å tenke på. Har blitt liksom en slags tradisjon med ny tatovering hvert 5. år, og i år er det gått 5 år siden forrige gang, så det er vel bare å begynne å tegne...

Men altså, selve konserten; Meget bra! Savnet selvfølgelig én stemme på scenen, en stemme som faktisk var tilstede, lengre bak i lokalet. Jeg husker enda første gang jeg hørte den stemmen, ikke i hvilken forbindelse, lurer på om det kan ha vært en revy eller noe tidlig på 90-tallet, på et samfunnshus i distriktet. Det jeg husker, er at jeg syntes den stemmen var så unik, og det synes jeg enda. Men et mikrofonskifte er vel en gang et mikrofonskifte... "Han nye" er også veldig stødig og en glitrende stor vokalist, men har ikke helt det samme "registeret" - for meg ihvertfall, og synes vel fortsatt at "de nye" er fantastiske, dog best på de nye sangene, og når ikke helt opp på de gamle.


Setlisten (som jeg forøvrig fikk litle-Morten til å rappet til seg for meg fra scenen etter konserten, og fikk signert av nesten samtlige tidligere og nåværende bandmedlemmer) inneholdt de aller fleste sangene fra nyeste CDen, med noen innslag fra tidligere utgivelser. Shadowman med ny vokalist blir aldri det samme som med gammel, og ble i går dessverre en ørliten skuffelse. Kan ikke helt se hvilke sanger jeg savnet, men hadde et sterkt håp om å få høre Illumination fra Rubicon. Det fikk jeg ikke. Jeg har imidlertid fått LØFTER om at neste gang de spiller lokalt, skal denne være innøvd! Det er en krevende sang, men hadde vært fantastisk å fått servert live en gang.


Jeg kjenner likevel en liten bekymring for om det blir en neste gang... Jeg håper virkelig det! Har bare fått med meg 4 Tristania konserter, og kjenner at det er altfor lite. Likevel har de holdt på lenge, og de begynner jo å bli "voksne".

Jeg kjenner ihvertfall på hele meg at jeg hadde det fryktelig gøy i går!

Og det var ei som var noe fornærmet fordi hun ikke fikk bli med på konserten!!

London

Åh, det er deilig å være i London! Etter 3 dager der, er jeg nå ”god som ny”! Selv om jeg har vært der langt over 20 ganger, blir jeg aldri lei den byen! Denne gang reiste jeg sammen med kollega Birgitta, og vi hadde det veldig kjekt sammen. Vi bodde på Mostyn, et BW hotell like ved Marble Arch. Jeg liker meg allerbest i den enden, men hotellet var ikke noe særlig.

Første dag ble lunsjen inntatt på Busaba Eathai i Store st. Som alltid veldig bra. Så var det massemasse gåing og shopping. Med små innlagte pauser på Starbucks, med peppermint mocca - perfekt for meg som fremdeles ikke har lært meg å like kaffe.


Om kvelden fikk vi billetter til ”Billy Elliot” på Victoria Palace, og av tidligere erfaring tok vi middagen før forestillingen. Selvfølgelig duck in pancakes i Chinatown.


Jeg har ikke sett Billy Elliott-filmen, og visste bare sånn i grove trekk hva stykket skulle handle om (far vil at sønn skal bokse - mens sønn heller vil danse ballett. Far taper. - Mer sånn som det var hos oss for ei stund siden altså; far ville sønn skulle spille fotball, mor ville at sønn skulle danse. Sønn selv ville spille ishockey. Mor tapte. Far og sønn vant.) Stykket var veldig bra, selv om det til tider var litt vanskelig å skjønne hva de sa... de snakket temmelig tjukk dialekt...


I tillegg satt vi ”nesten en kilometer” fra scenen... Ikke rart det var billigbilletter til denne forestillingen (25 pund) - det var nesten ikke folk - ihvertfall ikke oppe på galleriet... Musical er uansett alltid kjekt å få med seg, og et "must". (Hadde jeg visst at Arsenal spilte mot Ipswich i FA cupen på Emirates samme kveld, skulle jeg iherdig prøvd å fått med meg reisefølget dit heller, og tatt musical'en kvelden etter, men det hadde jeg altså ikke fått med meg...)

Onsdag var det avgårde på messe og endamer shoppingshoppingshopping. Og sushilunsj i Food Hall'en på Selfridges. På vei hjemover om kvelden, etter en lang dag på beina, var vi på jakt etter et sted og spise, da vi plutselig kom forbi denne perla, godt gjemt i ei smågate: Zayna - pakistansk restaurant. Det var opptur, det, og restaurantkortet er allerede på plass i "mappa mi"!


Både jeg og Birgitta valgte Murgh - e - Shalimar; Chicken cooked in milk, yogurt, sesame seeds, cashew nuts, green chillies, coriander & mint sauce with a touch of zesty lemon. Himmelsk!

Torsdag dro vi til Knightsbridge og gikk og kikket i de mer posh'e butikkene der - deriblant Harrods. I underetasjen der, fant vi dette monumentet.


Japanerne nærmest kjempet om å bli fotografert "sammen med" Diana og Dodi, vi nøyde oss med å ta bilder - bare dét føltes nærmest litt grotesk - og så snu og gå igjen.

Vi dro videre til Covent garden, og avsluttet turen med lunsj på Jamie's Italian, som vi tilfeldigvis kom forbi.


Dette var også en real opptur, og vel verdt å "lagre" til neste Londontur - som overhode ikke er planlagt ennå, men som jeg allerede gleder meg til!

Filipine

I julen spiser jeg alltid hasselnøtter. Vi har ikke nøtter hjemme grunnet ekstremallergi hos Sønn, men hos svigers har de alltid nøtter om jul. Og da knekker jeg. På julaften satt min svoger og knekket til meg, og inni ene skallet lå det to kjerner. Dermed ble vi enige om å spille Filipine.


Sakset fra Wikipedia:
"Filipine er et spill eller en selskapslek som man kan leke i julen, eller andre tider på året da det spises nøtter.

Dersom man finner to nøtter i samme skall, så spiser man den ene selv, og gir den andre til en venn som også vil spille filipine. Spillerne skal da, neste gang de treffes, eller neste morgen se hvem av de to som først husker å si ordet «filipine» til den andre. Den som sier ordet først, har vunnet, og kan ha krav på en gave eller premie fra den andre, i henhold til avtalt innsats.

Leken finnes i flere europeiske land. Den kom til Norge fra Tyskland via Frankrike og Danmark, og både i Norge og Sverige har den vært kjent siden tidlig på 1800-tallet."

Det magiske tidspunktet ble satt til nyttårsaften kl 18:00. Selvfølgelig husket ingen av oss det nyttårsaften kl 18:00, men påfølgende dag, da vi var hos svigers for å ønske godt nyttår, og jeg igjen satt og knekket nøtter, ble jeg påminnet den avtalen vi hadde. På spill sto ei flaske vin. Svoger er veldig flink på vin, og derfor visste jeg at jeg ville komme godt utav det om jeg vant. Jeg sendte derfor en tekstmelding med det magiske ordet, og noen dager seinere kom han innom med gevinsten.


Samtidig hadde han med seg en liten, hyggelig gave til sin bror;


kokeboka til Arve Serigstad, med personlig hilsen fra forfatter, samt fra God Morgen Norge-kokken Wenche (hva hun hadde med den boken å gjøre er jeg heller usikker på, men koselig uansett).


Jeg har funnet etpar retter der som ser ut til å gå rett hjem hos denne damen, og i kveld tenkte jeg vi kunne prøve ut en av forrettene i det minste. Jeg hadde allerede "reservert" ovnsbakt steinbit med pinjekjerner til hovedrett.

Valget falt på kamskjell på avocadokrem, toast og ørretrogn, hvilket var et meget godt valg!


Enkel og rask og lage, mos en avokado eller to med stavmikser, bland i saften av en halv sitron, 1 ss creme fraiche og litt kayennepepper. Steik etpar sjalottløk og bland inn i avokadokremen sammen med 1/2 ts balsamicoeddik. Toasten laget vi av foccacchia, frøs den ned i en halvtimes tid og skar så løvtynne skiver, som vi så steikte i usalta smør. Kamskjellene ble steikt i 1-2 min på hver side, litt ørretrogn på toppen, og vips: Ferdig.

Hovedretten var like nydelig som alltid. I dag hadde toppet vi den med smørsteikt spinat, som var et veldig bra tilbehør!


Vi hadde grabba med oss en boks Ben&Jerry's fra butikken til å ha til dessert, men aldri i livet om det er plass til noe mer i denne magen nå!

Snart sommer ...

... eller... ikke helt, men årets sommerferie er ihvertfall bestilt! Godt hva som er gjort!

For noe som føles som 100 år siden, når jeg gikk på skolen, hadde jeg selvfølgelig Pusur skoledagbok. Og listemenneske som jeg er, hadde jeg masse lister inni denne Verdens Viktigste Bok. En av listene var "Reisemål". Denne lista var ganske lang, men jeg har i årenes løp faktisk vært flere av stedene som sto på denne lista. Ikke at jeg husker den komplett eller i rekkefølge, og det er nok maaaange steder igjen, men jeg husker at to steder har stått som ubesøkt - og fremdeles høyt oppe på nå min "indre ønskereiseliste". Det er Sardinia og Korsika.

Årets sommerferie går derfor - mer eller mindre tilfeldig - til Sardinia. Våre venner som reiser sammen med oss, hadde ikke noe veldige preferanser til hvor vi skulle reise, og da var det greit at de lot meg - som faktisk har veldig mange sådanne - få fritt spillerom, og mer eller mindre få bestemme hvor ferien skulle legges.


En vennlig sjel opplyste meg her om daget at det går båt fra Sardinia og over til Korsika, og denne båten tar kun en time. Det gjorde det ikke akkurat mindre kult.


Flybillettene ble bestilt i dag, leiligheter er mer eller mindre i boks, og det er bare å begynne å glede seg.

Godt nyttår!

For første gang på 8 år ble nyttår feiret utomhus. Innendørs, vel å merke, men ikke hjemme hos oss selv! Deilig å komme til ferdig middag og dekket bord. Eller, jeg klarte ikke holde meg helt vekke... Vertene hadde annonsert kalkun, og dermed fant jeg anledningen for å prøve ut søtpoteter med marshmellows lokk – tradisjonell Thanksgiving-rett og kalkuntilbehør. Det var stor suksess, ihvertfall for meg som elsker ”søt” mat. Tilogmed Datter, som aldri tidligere har likt søtpoteter syntes det var kjempegodt. Venninne også. De øvrige rundt bordet tror jeg fint klarte å styre sin begeistring! Anyway; det kommer til å bli bankers i heimen vår når kalkun står på menyen!


Veldig enkelt å lage til: man skreller og skjærer søtpoteter i skiver, koker de litt møre, siler av og legger i ildfast form, på med salt og pepper og steiker på 200 grader midt i ovnen. Når potetene nærmer seg ferdige (ca 20 min), strø over minimarshmellows og ha inn i ovnen igjen, til marshmellowsene begynner å smelte og bli lysebrune på toppen. Namnam!

Magnum champagneflaska som vertskapet har dradd med seg fra bopel til bopel ble ENDELIG spretta og tømt, etter å ha blitt truet med på utallige fester og nachspiel.


Den varslede stormen holdt seg borte og vi fikk sendt opp raketter. Stjerneskuddene var imidlertid det som hos den yngre garde fikk frem den største lykkejubelen.

2010 ble altså avsluttet på en ærverdig måte, 2011 tatt imot likeså! Alt tegner til at det skal bli et spennende og innholdsrikt år, med London, New York og Oslo allerede booket, samt Italia og Spania på planleggingsstadiet. For ikke å snakke om Den Store Feiringen i juni. Wiii. Som et hint i den retningen, tar jeg med et inspirasjonsbilde, og satser på at ”noen” lukter lunta...


(kjøpes hos Thune...)

Mye å glede seg til, med andre ord.

Impulskjøp ...

Love at first sight, rett og slett.

Du vet du har ...

... puttet for mye dill på juletreet - eller ihvertfall i veldig feil balanse, når hele herligheten plutselig deiser i bakken med et brak - og store mengder pynt går i tusen knas.


Vannari alle krystallenglene som mistet vingene sine, alle glasshjertene som knuste og at den nydelige, store håndmalte julekulen fra Praha som jeg fikk i gave for noen år siden, også takket for seg, så lenge alle 3 Arsenal-kulene overlevde dramatikken!

Det var nå endelig godt vi var hjemme når det skjedde, og at jeg akkurat hadde sluppet ut katten, ellers hadde det garantert vært henne som hadde fått skylden om det hadde skjedd mens vi var på Jørpis!

Jaja - dette gir meg jo egentlig bare en meget god grunn for ut å handle ny julepynt i romjula - og da også mest sannsynlig til 50%!

O' jul med din glede ...

Der var julaften 2010 historie, med mange fornøyde små og store barn. Ihvertfall i dette huset!


Nissen kom på besøk, vi spiste god mat, og åpnet pakker - i mange timer.

En ny kjærlighet kom til dette huset:


O'lykke! Her skal det bakes i romjula. Jeg er helt overbevist om at jeg blir MYE flinkere til å bake med en sånnen skjønnhet i hus!!!

Noen har tydeligvis fått det med seg at jeg er og blir en "frostmakk", det vanket både varmeteppe og ulltøffler i min gavehaug.




Og toppen av lykke er alltid sjokolade fra Sjokoladepiken. Spesielt UrenLuren, melkesjokolade med en blanding av geitemelk- og karamellfyll. Har ikke ord for hvor himmelsk denne er!!!


Datter fikk snowboard og sønn fikk hockeyutstyr, så i mellomjulen blir "friluftsfamilien" å finne både i SiddIShallen - og også i Sirdal! Ihvertfall i etpar timer... Hvor jeg helt sikkert kan gjøre god innsats med å stå og se på, eventuelt slappe av inne i varmestuen. Eller noe.

Juletrepynt

Til bursdagen fikk Sønn rett og slett julepynt. Av onkel og tante og søskenbarn.

Jeg hadde aldri trodd at han noengang skulle bli glad for å få julepynt i gave, men gleden sto rett og slett i taket, og denne pynten skulle ALLER FØRST på treet!




Jeg er mer for lys og norske flagg og glitter og julekurver og nisser og småfugler. Arsenal-kuler har liksom aldri inngått i min oppfattelse av julepynt, men jaja - vi trenger vel alle å fornye oss innimellom??

Overraskelsen ...

"Snowboard e dridenkelt" var Sønns respons etter aller første gang med brett på beina. Verken jeg eller gemalen har noengang prøvd å renne på brett. Undertegnede er uforbedrelig dårlig på ski generelt, alpint spesielt. Det er sikkert 15 år siden sist jeg hadde slalåmski på beina. Konklusjonen ble at jeg er fryktelig god å svinge til venstre, men fant det umulig å svinge til høyre - og du må nødvendigvis kunne svinge begge veier for å komme ned en bakke ...

Men altså; før jul fikk vi mail fra hockeyskolen, med beskjed om at han nå var kommet til nivå 4, og da skulle han lett mestre slalåm. Noen venner av oss har et brett som deres håpefulle har vokst ifra, men som passet perfekt for Sønn, og det har vi altså fått lånt i vinter. Og i dag skulle det testes, i akebakken borti veien.

Tidligere på dagen hadde han vært borte med snøskuffa og laget hopp. Jeg så for meg julaften på sykehuset med brukket bein og hjernerystelse, mens jeg prøvde å forklare at man ikke kjørte på hopp første dagen man har snowboard på beina, men ble jeg hørt?


Jeg ble rett og slett stående å måpe, og har ikke kommet over det helt enda... Poden hadde full kontroll, jo!

Pepperkakebaking

Endelig fikk vi tid til å bake pepperkaker! Jeg er som kjent overhode ingen baker, men enkelte ting er jo obligatorisk å lage før jul! I år har det imidlertid vært så hektisk at vi har skjøvet det så langt det lot seg gjøre. Men i dag var det ingen bønn - siste frist!

Egentlig er vel å si "bake pepperkaker" å dra det litt langt - med ferdig innkjøpt IKEA deig ble det ikke så mye baking, men vi har nå ihvertfall stukket de ut - og steikt de!!!

En fridag fra jobb før jul var akkurat det både jeg og ungene trengte! NÅ kan julen bare komme!

Endaett julebord ...

Årets tredje og siste julebord er historie. Godt hva som er gjort! Denne gang i regi av min bedre halvdel. Han hadde selvfølgelig glemt å informere meg om programmet - og det var med stor forskrekkelse jeg fikk vite fredag kveld at ståheien skulle starte tidlig - halv fire!

KValen sto på menyen. Betraktelig mye bedre enn de 3 foregående år, hvor Busserulls har regjert, men KValen blir likevel sjelden innertier hos meg... Høydepunktet ble faktisk tapasen vi fikk servert under showet - ikke at den var så sinnsykt spesiell eller god - men tallerkene den ble servert på, ga meg nesten pustebesvær. Jeg bare MÅ ha tak i slike - helst 30 stk!


Så, om noen vet hvor jeg kan finne disse, vennligst HYL ut!

Etter showet var det middagsbuffet, noe støyende og rølpete, sjøl for ei fra Jørpeland, og etter det var det dans med husbandet. Rett før den lokale Filibombomartisten skulle entre scenen, fant jeg det på tide å takke for meg.

Vanligvis begynner julebord klokka sju, så er man der i sju timer, så går man hjem. Og slik ble det også. Man var der i sju timer, så gikk man hjem! Og var hjemme før 23, og er våken og finfin i formen i dag. Egentlig genialt smart!

Nå er det kun familieselskap for Sønn 8 år på tirsdag som gjenstår, før man kan begynne å konsentrere seg om julen!

8 års dag ...

I dag har vi feiret den kommende 8 års dagen til Sønn, sammen med alle kompisene hans. De er ikke så veldig mange i klassen, med et par til i pluss og et par forfall, endte vi opp med 11 gutter.

Jeg får stadig "svi" for den dårlig planlagte fødselen for 8 år siden. Det skulle vært forbudt å føde i hele desember, det er nå min mening!! Oppi alt julemaset, julegavehandling, pynting og matlaging skal vi liksom feire bursdag... Tjo hei!

Det høres i utgangspunktet kanskje ikke så veldig gale ut med 11 unger, men hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg tippa de var 25 stk... Jeg har overhode ingen erfaring med guttebursdager - og ante ikke hvordan de kan ta av... Jeg har tidligere sittet oppgitt igjen etter jentebursdagsfeiringer, men opplevelsen i dag tok kaka! Bokstavelig talt. Det er helt utrolig hvor oppfinnsomme de kan være, og hvor mange "kreative" idéer de kan komme opp med... Min bedre halvdel - som selv har vært gutt, og sikkert ikke av beste sort heller - synes det var kanonmorsomt når ene gjesten for andre gang trykket hele ansiktet nedi sjokoladekaka bare for å få de andre til å le sånn at brusen sprutet ut både munn og nese... Jeg måtte rett og slett ta meg en time-out på kjøkkenet... Det ble litt i overkant av min toleransegrense, men sålenge gemalen lo, kunne jeg ikke si noe...

Heldigvis hadde vi vært så smarte å leie bydelshuset, for hadde vi hatt det hjemme - når jeg så hvordan det så ut i "spiserommet" etter at guttene var ferdige - tror jeg seriøst jeg hadde lagt meg ned og hylt!

Nå sitter jeg nå med beina høyt, puster ut, og er fornøyd med at det er et helt år til neste gang.

Pepperkakepynting

Er det noe jeg overhode ikke kan, så er det å bake. Det gjelder ALT som innkluderer deig! Å lage pepperkakehus til ungene, har aldri vært aktuelt. Jeg har verken evner eller tålmodighet til sånt! Da er det godt at jeg har gode venner som tar ansvar!!

Vi ble invitert på julemiddag på søndag med påfølgende pepperkakepynting, og med gru tenkte jeg at jeg dermed måtte til pers for første gang, men neida! Min kjære venninne fikset alt! Og søndag formiddag fikk jeg bilde: Alt var klart!!


Og da vi kom, var alt satt sammen, klart til å pyntes. Både hus og tog! Fantastisk!


Selve pyntingen tok ungene seg av!


Jeg er heldig som har så gode venner!!!

Tusen takk!!!

Scampi !!!

Scampi er kanongodt!

Nå i kveld har vi laget sprøstekt scampi i filodeig med blomkålpuré, spinat og sweet chilisaus, etter Inge Andas oppskrift som jeg fikk med meg på julebordet for vel to uker siden.

I gårkveld renset vi scampiene og la de i marinade natten over. Marinaden laget vi av 2 ss fishsauce, 2 ss oystersauce, 2 ss hakket koriander, 2 fedd hakket hvitløk, 1/2 ts sort pepper, 1 ts salt og 1 dl olje.

Nå i dag startet vi med sweet chili-sausen; 1 dl sukker, 1,5 dl vann, 2 ss eddik, 2 fedd hvitløk, 3 sjalottløk, 3 hakkede chili, 2 ss fishsauce, 1 ss limesaft og 1/2 ts maizena. Kjør chili, hvitløk, sjalottløk i kjøkkenmaskin og ha i gryte samen med vann, eddik og sukker. Kokes i 30 min. Smak til med fishsauce og limesaft. Jevnes med maizena. Denne kan serveres lun eller kald. Det er vanvittig enkelt å lage, og er vanvittig mye bedre enn den som du kjøper ferdig på flasker. Lag opp masse når du først lager, for den holder seg lenge i tett boks i kjøleskap!

Scampiene ble rullet inn i filodeig. 2 blomkål ble renset, kokt møre, dampet og kjørt glatt med stavmikser. Tilsatte så 1 dl fløte, 50 g usalta smør og litt salt og pepper.

Til slutt ble scampiene brunet fort på panne, før de ble satt inn i ovnen i 20 minutt, samtidig som spinaten ble vasket og surret i panne med litt smør til den slipper konsistensen.


Resultatet: Vanvittig bra!

Årets Beste førjulstips ?!

En venninne sendte meg denne mailen i dag... vet ikke om det var et hint, eller hva...


Rengjøringstips:

Hvis du har et rotet hjem, skal du gjøre følgende:

1: Opprett en ny mappe på din PC.
2: Navngi mappen "rot i huset."
3: Gå og ta et glass vin
4: Høyreklikk på mappen for å slette den.
5: PC'en vil dermed spørre: "Vil du fjerne rot i huset permanent?"
6: Klikk JA - knappen.
7: VIPS! Plassér dine føtter på bordet, drikk din vin og bare nyt

Tror definitivt jeg skal forsøke dette!

Vi har unger, og det viser - over hele huset. At flere i husstanden i tillegg lider av samlemani og kastefrykt, er også en innvirkende faktor til at huset ser ut som det gjør...

En annen venninne som var på besøk - en gang det faktisk var ryddig (!) hos oss - kommenterte akkurat det behørig: "Åh, så det er SÅNN gulvet deres ser ut...!" Jeg tok meg nevneverdig nær av det, for å si det sånn ...

Du er herved advart! Skal du komme på besøk til oss og ikke takler litt rot; pass på å kom en fredag ettermiddag!!! ;-)

Kunsttrekning igjen ...

Så har det også vært kunsttrekning på jobben til min mann. Vanligvis er jeg alltid med å setter opp lister der - jeg godtar ikke hvasomhelst på veggen. Eller, jeg gjør jo det, men liker å tro at jeg har et ord med i laget. Han hadde ALDRI fått kommet hjem med Miro Kenarov-bildene sine om jeg hadde vært inni bildet da han vant de, men de henger nå på veggen hjemme, for selv om jeg ikke liker de noe særlig, gjør jo han det...

Uanz, jeg visste jo at trekningen der var forestående, men ikke akkurat når. Og ikke fikk jeg vite noe heller, før han kom hjem med gevinsten.

Jeg ble veldig fornøyd, selv om jeg ikke hadde fått vært med å velge. Nå vet jeg ikke hva jeg "gikk glipp av", hvilke andre bilder det hadde vært å velge mellom, men det var så kult det han kom hjem med, at sannsynligheten for at jeg hadde valgt det samme er veldig stor.


Det er et litografi av Ragnar Olav Hauge, med tittelen "Det hender".

Bildet er imidlertid DIGERT, så jeg lurer på hvor i all verden vi skal henge det. Jeg trenger flere vegger!!!

Kos !

Hva er vel koseligere, en kald vinterdag med snø og is og frost og kaldt, å gå på kafé med en god venninne og skravle og drikke varm kakao med masse marshmellows og krem og sjokoladedryss?


OK, LITT kvalmende ble det på slutten, men likevel ...

Helt i 100

Helt siden jeg begynte å blogge for snart 5 år siden, har ”målet mitt” vært 100 blogger i året. Minst. Eller ihvertfall sånn ca. Jeg er ingen ”ordentlig” blogger, som blogger jevnlig, slik som min datter. Hun blogger så og si hver eneste dag, og har som mål å ha 500 innlegg når hennes blogg runder 1 år. Jeg er mer sånn enten veldig av eller veldig på. Kreativiteten, om jeg kan kalle det det, kommer i doser – veldig små, og veldig sjeldne, og jeg skriver ofte flere blogger om dagen når jeg først er igang. Så kan det gå både dager og uker til neste gang jeg finner noe å skrive om, som jeg tenker at kanskje kan være litt koselig lesning for andre enn bare meg selv ...

Jeg slettet den gamle bloggen min her om dagen. Den var på et nettsted som jeg aldri besøkte lengre, og det var like greit å bare kvitte seg med den. Litt dumt at jeg ikke kopierte innleggene der før jeg slettet den, var flere der som kunne vært kjekke å tatt vare på, som ”reisebrevene” fra Los Angeles og Bangladesh, men; ett mindre passord å huske, og minnene har jeg jo likevel i hodet. Ihvertfall enn så lenge...

Jeg har kjent (det selvpålagde) presset de siste par månedene – det har nærmet seg 11. desember styggfort. 11. desember i 2009 var den datoen jeg oppretta denne bloggen, og det hadde vært så kjekt å kunne klare å holde målet mitt her også, med 100 blogger i året.

Og hey: dette er min blogg nr 100!

Det er godt hva som er gjort!

Smørmalt

Da jeg var liten, var lykken å få kjøpt i løs vekt til fem øre stykke, hos Ingvald på toppen av Vågabakken. Smørmalt!


På Ingvald kjøpte vi forresten også glassflasker med cola, og små Polly peanøttposer som vi helte oppi cola’en. Det var noe av det mest fantastiske som fantes, husker jeg vi syntes. Jeg skal innrømme at jeg har prøvd det siden – etter at jeg ble voksen, og enten er det jeg som har forandret smak, elles så må både cola’en og peanøttene ha forandret seg kraftig siden dengang...

Men Ingvald ble nedlagt, og jeg hadde nesten glemt ut hele Smørmalt’en, til jeg her om dagen fant en pose mens jeg raidet snopehyllene på den lokale Meny’en.

Smaken var den samme, men om den lille posen var verdt minnene – og de 37 kronene jeg måtte betale for den, er jeg ikke helt sikker på!

Jeg så mamma kysse nissen ...

Min sønn lyver!! Han lyver for hele SFO'en!! Om meg !!!

Her om dagen sto han og sang om at han hadde sett mamma kysse nissen, og det er jo slett ikke sant... Han sang sammen med SFO koret, og han sto og så på meg og smilte og lo hele tiden mens han sang....

Jeg må bare poengtere dette, slik at ingen skal tro noe annet:

For det første har jeg ALDRI kysset nissen
For det andre har han ALDRI vært og lurt i pakkene

! ! !

Jeg tok det opp med han når vi kom hjem fra forestillingen, at jeg ikke likte at han gikk rundt og løy. Han prøvde seg med at det bare var en sang, og at det ikke var han som hadde laget den. Luringen!

Forøvrig: Jeg hadde ikke fått med meg at koret skulle opptre, jeg visste knapt at han sang i kor... Heldigvis ble jeg oppringt, og rakk det akkurat! At alle ungene skulle hatt på seg røde eller hvite klær hadde jeg selvsagt ikke fått med meg, ei heller at de skulle ha nisseluer. Heldigvis var min nabo like lite oppdatert som meg; der sto hele gjengen med hvit-/rødkledde unger og nisseluer + våre to små sjarmører; hennes i blå genser, og så min sønn i knall rosa Barcelona drakt.


Kjekt når de skiller seg ut sånn! Følte overhode ikke at noen gjennomskua at jeg hadde glemt ut hele forestillingen ...

Heldigvis var det sønn det gikk ut over denne gang. Jeg har glemt ut datters samling og en gang, og det var krise – men hadde jeg glemt ut klærne hennes i tillegg, hadde hele hennes univers rast sammen! Han tok det med fatning. Gutter er vel mer sånn! Han hadde ikke merka at han skilte seg ut i det hele tatt, han!

Likevel: jeg sliter LITT med dårlig samvittighet nå i etterkant ... (!) og har nøye gått gjennom månedsplanen og lagt slike viktige ting inn i kalenderen, både på jobbmailen og på telefonen!!! Samlingen kl 18:00 i dag er altså på G, jeg VET at sønn skal leveres tidlig - OG at jeg skal ha med meg en stor pakke kjøttpålegg til kveldsmaten etter samlingen!

Lutefisk

Det er ganske nøyaktig ett år siden jeg for første - og frem til i dag eneste - gang smakte lutefisk. Det var ikke spesielt godt, men heller ikke vondt! Min bedre halvdel er veldig glad i lutefisk, så - mest for å glede ham, men også for å finne ut om det var noe for meg, gikk jeg med på å prøve å lage det hjemme.

For meg, som verken liker torsk, sennep eller ertestuing, må jeg si at det er litt av en bragd å spise dette. Min mann synes jeg er tøff som vil prøve, men det er lenge siden jeg var vanskelig i maten, og har jeg først bestemt meg for å lære å like noe, så gir jeg ikke opp så lett. Jeg brukte 8 år på å lære meg å like oliven, og 3 år på å lære meg å like sushi. Begge deler elsker jeg nå, dypt og inderlig, så det har vært verdt det! OG: jeg kan nå, etter dagens middag, med hånden på hjertet si: JEG LIKER LUTEFISK!


Servert med mandelpoteter, en fantastisk god sennepssaus, dijonsennep og grov sennep, ertestuing og massevis av stekte baconterninger ble det et kongemåltid, som definitivt skal gjentas!

Nissefest

I gårkveld ble forhåpentligvis en ny tradisjon født: nissefest! Naboene inviterte for en stund siden, likelydende melding ble sendt til samtlige inviterte, men det var kun et fåtall som hadde lest det som at vi skulle kle oss ut... Jeg var selvfølgelig en av dem!!!

Usikkerheten kom snikende da vi på vei fra vorspiel ser inn vinduet, og ser at samtlige andre gjester står i sin fineste stas, dress og kjole og det hele. Og der kom vi; heller latterlige - utkledd som nisser... Krisemøte bak hekken med påfølgende telefon til vertskapet ble nødvendig, før nevnte vertskap kom ut - heldigvis også utkledd - og overtalte oss til å komme inn, istedenfor å styrte hjem igjen for å skifte (det var jo liksom ikke lange veien for å gjøre det...). Likevel, vet ikke helt hvem som følte seg mest "beklemt" i starten, vi utkledde, eller resten som ikke var utkledd. Neste år tror jeg imidlertid at samtlige stiller utkledd...


Naboene hadde pyntet med utebelysning i skikkelig "Griswald-stil". Det var i år, som jeg fryktet - og blogget om - i fjor, enda flere lys! Jeg frykter for både sikkerheten OG strømforsyningen i gata framover...

Skalldyrsuppe

Fremdeles i ekstase etter forrige helgs julebord med jobben, hadde jeg lyst til å introdusere den fantastiske skalldyrsuppen vi laget der, til min bedre halvdel fredag kveld.

Vi kom litt seint igang, og middagen ble ikke ferdig før klokka elleve om kvelden, men himmel og hav, det var verdt jobben, og ventinga!


Oppskriften vi hadde fått med, var ikke helt fullstendig, og den var også beregnet med mål til en halv bataljon, så litt modifisering måtte til.

Jeg renset opp ca en kilo reker, rekeskallet la jeg i langpanna og inn i stekeovnen og brunet det på høy temperatur. Imens ble 5 sjalottløk, 1 laurbærblad, 10 pepperkorn, 5 cherrytomater, 3 stk sitrongress, 50 g ingefær og 2 grønne epler hakket opp og surret i litt olje sammen med tomatpuré. I mangel på fersk chili, brukte vi knust fra glass, ca 1 ts. Når rekeskallet var klart, hadde vi dette over "grønnsakene" og fylte på med vann til det dekket alt. Dette kokte så i en time. Deretter silte vi av kraften, og tilsatte cremé fraiche, litt usalta smør og fløte. Vi hadde kveite og kamskjell oppi + et grønt eple i staver, og selvfølgelig reker, når alt var klart til servering.

Serveres med godt brød og godt smør. Vi gadd ikke bake selv, så vi kjøpte foccacia og fransk gourmetsmør.

Beste skalldyrsuppa ever! Fantastisk med de syrlige eplene, spisset med chili. NAM!