Overraskelsen ...

"Snowboard e dridenkelt" var Sønns respons etter aller første gang med brett på beina. Verken jeg eller gemalen har noengang prøvd å renne på brett. Undertegnede er uforbedrelig dårlig på ski generelt, alpint spesielt. Det er sikkert 15 år siden sist jeg hadde slalåmski på beina. Konklusjonen ble at jeg er fryktelig god å svinge til venstre, men fant det umulig å svinge til høyre - og du må nødvendigvis kunne svinge begge veier for å komme ned en bakke ...

Men altså; før jul fikk vi mail fra hockeyskolen, med beskjed om at han nå var kommet til nivå 4, og da skulle han lett mestre slalåm. Noen venner av oss har et brett som deres håpefulle har vokst ifra, men som passet perfekt for Sønn, og det har vi altså fått lånt i vinter. Og i dag skulle det testes, i akebakken borti veien.

Tidligere på dagen hadde han vært borte med snøskuffa og laget hopp. Jeg så for meg julaften på sykehuset med brukket bein og hjernerystelse, mens jeg prøvde å forklare at man ikke kjørte på hopp første dagen man har snowboard på beina, men ble jeg hørt?


Jeg ble rett og slett stående å måpe, og har ikke kommet over det helt enda... Poden hadde full kontroll, jo!