Lutefisk

Det er ganske nøyaktig ett år siden jeg for første - og frem til i dag eneste - gang smakte lutefisk. Det var ikke spesielt godt, men heller ikke vondt! Min bedre halvdel er veldig glad i lutefisk, så - mest for å glede ham, men også for å finne ut om det var noe for meg, gikk jeg med på å prøve å lage det hjemme.

For meg, som verken liker torsk, sennep eller ertestuing, må jeg si at det er litt av en bragd å spise dette. Min mann synes jeg er tøff som vil prøve, men det er lenge siden jeg var vanskelig i maten, og har jeg først bestemt meg for å lære å like noe, så gir jeg ikke opp så lett. Jeg brukte 8 år på å lære meg å like oliven, og 3 år på å lære meg å like sushi. Begge deler elsker jeg nå, dypt og inderlig, så det har vært verdt det! OG: jeg kan nå, etter dagens middag, med hånden på hjertet si: JEG LIKER LUTEFISK!


Servert med mandelpoteter, en fantastisk god sennepssaus, dijonsennep og grov sennep, ertestuing og massevis av stekte baconterninger ble det et kongemåltid, som definitivt skal gjentas!