Spesielt ikke i matte. Jeg skjønte ALDRI matte. Ikke noenting! Mattelærer Tytland tok det opp på foreldresamtale etter foreldresamtale, og prøvde det han kunne for å få meg til å forstå ihvertfall litt. Eller i det minste gjøre et forsøk. Uten hell.
Første året på videregående toppet det seg, da jeg én gang virkelig var innstilt på å prøve. Jeg rakk opp hånda for å få hjelp til en oppgave, hvorpå læreren svarte at det ikke var vits i å hjelpe meg, for når vi kom til neste prøve, kom jeg ikke til å kunne det likevel. Dermed var valget enkelt, all matte ble valgt vekk de to neste årene!
Tiden er forlengst forbi fra da jeg kunne hjelpe Datter - nå 6. klasse - med matteleksene, og det er vel ikke lenge før Sønn i 3. også er langt forbi mitt nivå.
Jeg husker også en kristendomsprøve på ungdomsskolen, hvor spørsmålet var hvorfor "folk" fikk så mange unger på "den tiden"... Jeg hadde ingen idé om hvorfor, og svarte famøst at det var fordi det ikke fantes prevensjonsmidler på den tida. Jeg fikk ikke feil, men jeg hadde skrevet ordet prevensjonsmidler galt, og det hadde læreren rettet på. Jeg aner fremdeles ikke den dag i dag hva som var riktig svar på det spørsmålet, men jeg vet ihvertfall hvordan prevensjonsmidler skrives!!!
Fikk moromail tilsendt i dag, fra en som helt sikkert tenkte på meg med en gang han mottok den!
Og jeg kan vel ikke si annet enn at det passet!!! Jeg kunne svart akkurat identisk, på samtlige av disse oppgavene! Fantastisk! Jeg er ikke alene ....
Takk!
hehe godt å høre at det er flere som ikke akkurat er mattegenier. Hjemme hos oss er faktisk ungene ganske heldige da som har en pappa som er revisor og faktisk kan matte!!
SvarSlett