Da Sønn skulle introduseres til fast føde, fant vi fort ut at det ikke bare var citrus han var allergisk mot. Spiste han egg, fikk han utslett. Samme med blåbær. Det boblet i huden på ungen dersom vi hadde tatt på en appelsin, og siden på han. På ferie i Italia skulle alle ungene ha nugatti på skiva til frokost, også han. Det tok noen dager før jeg skjønte hvorfor han grein hver eneste gang han hadde spist frokost. Inni munnen hans kom det store blemmer hver gang han spiste nugatti. Det så ut som om han hadde spist veps. Han tålte altså ikke hasselnøtter.
To år gammel satt vi en søndag og ventet på barnevakt. Foreldrene skulle på Viking - Brann, den kampen som i ettertid viste seg å bli historisk. Viking måtte slå Brann med 5 mål for ikke å rykke ned. Kvelden i forveien hadde vi hatt besøk, og laget til en blanding med peanøtter, non-stop og rosiner. Gutten visste at han ikke kunne spise nøtter, han visste at det ikke var lørdag og at han dermed ikke fikk sjokolade, men han spurte om å få noen rosiner fra blandingen. Han spiste tre rosiner, og ble helt blank. Han reiv seg i ørene, mens han fikk presset ut at han ikke fikk puste. Mann var ute for å hente barnevakten, og jeg var aleine med to unger. Jeg fikk hevet begge i bilen samtidig som jeg ringte sykehuset, og ba Datter om å prøve å holde Sønn våken og sjekke at han pustet sånn noenlunde. De sendte en sykebil i vår retning, mens jeg kjørte i mot, og fikk mann til å avlyse barnevakt og komme rett på sykehuset. Jeg følte meg som verdens verste mor! Vel fremme på sykehuset fikk han masse sprøyter og kom seg kjapt til hektene igjen. Det ble raskt konstantert at Sønn ikke tålte peanøtter, rosinene han spiste hadde ligget i samme skål og det var nok.
Mann så på klokken da vi ble utskrevet, han kunne ennå rekke kampen.... Jeg "måtte" bli hjemme og se den på TV. Viking vant 5-0. Sønn har fått høre det noen ganger, at jeg ikke "fikk gått" på den kampen.
Sønn har alltid vært glad i grøt, og til grøt skal man drikke rød saft. Uskreven regel. Sønn må ha vært rundt 4 neste gang vi holdt på å "ta livet" av han. Vi var tomme for saft, men jeg hadde en boks tranebær juice i kjøleskapet, og helte oppi et glass til han. "Den smakte rart, den saften", sa poden. Jeg ble ganske irritert, og påsto det var helt vanlig saft. "Drikk litt til". Ungen ble helt blank! "Jeg får ikke puste ..." Heldigvis hadde vi fått krisemedisiner, og fikk gitt han det rimelig raskt. Igjen fikk jeg følelsen av å være verdens verste mor. Jeg tømte ut resten av tranebær juicen, Mann kjørte i butikken og kjøpte saft.
Etter hvert vokste han av seg allergi for egg, og siden også blåbær. Men sitrus og nøtter satt i. Da sønn begynte i barnehage og seinere skole var alle veldig oppmerksomme og flinke på å håndtere alle disse allergiene hans, spesielt i barnehagen. De skilte fat med frukt han tålte og frukt han ikke tålte, for flere hadde sett hvordan huden hans begynte å boble dersom de bare tok på han, etter å ha tatt på citrusfrukt. Det ble noen triste øyeblikk på SFO da lærerne der ikke skjønte at det ikke bare var å vaske munnen godt etter at de hadde gitt han nøttesjokolade, eller at det ikke var det samme å gi de andre ungene sjokolade, mens han fikk et glass melk med oboy, men vi kom oss gjennom det.
En sommerdag jeg kom for å hente på SFO, kjente jeg nesten ikke ungen igjen. Han var så opphovnet i ansiktet, og at han kunne se noenting som helst med de øynene forstår jeg den dag i dag ikke. Det hvite i øynene hang utenforbi våtranden, og var illrødt. Han så ikke ut. Klokken var over 3 og fastlegen, var egentlig stengt, men jeg fikk fatt i de på telefon og lege ventet på oss og tok oss inn. SFO hadde vært på fritidsgården med masse dyr, og det viste seg at Sønn hadde fått akutt, ekstrem allergi for bjørk, gress og geiter. Geiter er som regel ikke et dyr som vi omgås, så null problem, men ungen måtte begynne med både tabletter og øyendråper 6 år gammel. Han klarte ikke å dryppe øynene selv, så alle kompisene fikk opplæring og trådte til når det var behov.
Sånn har det gått oppigjennom årene. Med tiden har han helt vokst av seg citrus-allergien. Nøtter har vi aldri våget å teste. Jeg har foreslått at vi kan kjøpe en Snickers og sette oss utenfor legevakten og prøve, men forslaget har egentlig aldri vært alvorlig ment.
Sønn begynner nå å bli voksen. I høst fikk han ny fastlege, og var innom for å få ny resept på allergimedisin. Før legen skrev ut medisiner, ville han ha en fullstendig gjennomgang av Sønns allergier. Det ble egentlig aldri gjort av forrige fastlege.
Testing ble gjennomført og resultatet viste han var allergisk mot både hasselnøtter, peanøtter, cashewnøtter og pistasjnøtter - ganske merkelig da de ikke er i samme familie. Han er også allergisk mot bjørk, gress, hund, katt og histaminer. Nesten alt som de testet han for, med andre ord. Han ble sendt videre til spesialist.
Sist uke var han hos denne spesialisten, og kom hjem og informerte at han hadde astma! Følelsen av å være verdens verste mor kom nok en gang tilbake. Her har vi gått i alle år, og tanken om at han kunne ha astma har aldri slått meg engang. Vel har han klaget på tungpust og piping i brystet, men har jeg reagert? Nei....
Det har nå blitt folk av han, og vokst opp har han gjort til tross for at moren gjentatte ganger nesten har tatt tabben på han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar