Vi skulle pyntet med gult, slik vi har gjort hver eneste påske siden vi "flyttet inn".
Vi skulle ha kjøpt inn masse god mat på den lokale landhandelen, og reist ut på dagsturer med båten.
Vi skulle reist ut til Sæli for den tradisjonelle samlingen med påskehare, grilling av pølser, koking av egg og ikke minst den høytidelige påskequizen.
Første påsken vi hadde der, var i 2013. Vi var en hel gjeng som var samlet og kokte egg, da quizmaster annonserte at quizen startet. Jeg hadde akkurat satt meg til med et nykokt egg, og ville bare spise opp det først, men flokken min hadde ikke tid til å vente på meg. Jeg ble dermed overlatt til meg selv, og etter at egget var spist fant jeg et annet lag å henge meg på, et lokalt quiz-lag.
Med litt mer eller mindre ulovlig hjelp gikk seieren for årets påskequiz på Seli til pissemaurene fra Rogaland. Min flokk. Minus meg. Noe jeg behørig fikk høre. Deres versjon av historien er at jeg ditcha de for forhåpentligvis større vinnersjanser med et lokalt lag...
Premien for seier var en stor eske med digg. Jeg så på mens de koste seg. Diplomen de fikk hadde ikke fått plass i stua uansett om jeg hadde vært med på vinnerlaget! Helt garantert! Bitter? Neida, jeg takler fint å tape. Og min versjon er sannheten!
I år blir det ingen mulighet til å være med på noen seier i påskequizen. I stedet skal vi i år ha hjemme-påske. By-påske. Corona-påske. Alle, i hver sin stue. Vi har ikke noe valg.
Prøver vi å gjøre det beste utav det, så blir det nok ikke så verst, men det gjør ganske vondt i hjertet!
Våre fastboende venner går forbi og passer på både leilighet og båt, og sender bilder av døren min. Da får jeg enda mer "hjemlengsel".
Jeg lurer på når vi vil få reise dit igjen?
Det har vært mitt "fristed" de siste 7 årene, mitt absolutte favorittsted i hele verden. Jeg kommer nok til å sette enda mer pris på å være der når verden har blitt normal igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar