Leseglede

I går kveld ble ene boken jeg hadde funnet fram for påskelektyre ferdig lest, og den andre er også snart utlest. Det var kjekt å lese igjen, men om jeg helt har funnet tilbake Den Store Lesegleden, er jeg ikke helt sikker på. Leseglede er en treningssak, ikke en ferskvare i samme grad som trening, men må likevel vedlikeholdes både med tanke på kapasitet og lesehastighet og ikke minst for å beholde selve gleden over en god bok.

Jeg har bevisst gått inn for, fra ungene ble født, å prøve å få de til å finne leseglede. Jeg jobbet med barnebøker i hele oppveksten deres, og vet viktigheten av leseferdigheter og hvor mye lettere skolegangen blir dersom leseferdighetene er gode. Vi begynte å lese for ungene hver eneste kveld, fra de ble født til de nesten var ferdige med barneskolen. Da de ble store nok, fikk de velge bøker selv, og jeg skal innrømme at jeg ikke var hoppende begeistret da Datter ønsket at vi skulle lese Harry Potter. Jeg hadde aldri tenkt at det skulle være fengende i det hele tatt, men jeg elsket det, og det krevde til tider mye viljestyrke å ikke fortsette å lese for meg selv når kveldens kapittel var lest.

Datter fant egen leseglede så snart hun hadde lært seg å lese selv. Vi reiste til biblioteket hver mandag, og lånte posevis med bøker som hun pløyet seg gjennom i løpet av uken. Hun ble nærmest manisk, og måtte til tider begrenses med tanke på antall bøker hun fikk låne, og lese, per uke. Hun har opparbeidet seg en enorm kapasitet, og sluker lett ei bok fra perm til perm dersom hun har etpar timer til rådighet. Nå går hun på universitetet, og har stort utbytte av sine gode leseferdigheter i studiene.

Sønn slet vi litt mer med. Der datter måtte begrenses, måtte han nærmest tvinges. Han var ikke like interessert i verken bøker eller å bli lest for. Han foretrakk å spille spill eller se TV, men vi ga aldri opp, og nærmest tvang han til å bli lest for. Det endret seg etter at han som 10-åring hadde vært på hockeytur, og fått anbefalt filmer som noen andre gutter på laget leste. Selv hadde verken han eller vi hørt om serien, men påfølgende mandag dro vi på biblioteket og lånte de to første bøkene i serien. Dermed var "leseglede-koden" knekket også der, og selv om han ikke slukte like mange bøker som søsteren, ble den ukentlige bibliotek-turen også for han en nødvendighet. Han ser ser hvor stor nytte han har av sin opparbeidede kapasitet både i sine studier og som politisk aktiv, og er nå svært så takknemlig for at vi var så standhaftige da han var liten.

Vår "metode" funker nok ikke for alle, men for oss har det vært en suksess. Jeg vet at begge ungene er takknemlige for alt "arbeidet" vi har lagt ned og alt vi har prøvd å legge til rette for, for at de skal komme dit de er i dag med tanke på leseglede og ferdigheter. Lesegleden deres tror jeg er den mest verdifulle gaven både de har fått, og jeg har gitt.

Begge ungene begynte på oppfordring fra sin mor tidlig å lese på engelsk, siden jeg selv foretrekker å lese på engelsk. Norsk er et "fattig" og begrenset språk sammenlignet med det mer fargerike engelske språket med  sitt store ordforråd og alle sine alternative synonymer. I tillegg øker det forståelsen for det engelske språket, og gjør deg sikrere i bruken av engelsk for oss som ikke har engelsk som morsmål. Begge ungene snakker per i dag utmerket engelsk med utpreget aksent. De har et mye større ordforråd og begrepsforståelse enn begge foreldrene til sammen og vel så det, og har overhode ingen begrensninger med å snakke engelsk samme hvilken situasjon de står i.

Mine to påskelektyre-bøker er altså snart ferdiglest. Jeg tror jeg må lete gjennom bokhyllene etter nok en bok, for som sagt; leseglede er en gave - som må vedlikeholdes.