Rottereir

Mann satt i telefonmøte ute på terrassen her om dagen da det plutselig sprang det ei diger rotte over gårdsplassen. Mann er LIVREDD rotter, og kom seg i sikkerhet innomhus fortere enn fort. Den ettermiddagen ble det kjøpt inn og plassert ut flere rottefeller.

Vi har tidvis hatt problemer med rotter rundt huset. De første 15 årene vi bodde her hadde vi en rasende flink jegerkatt som for det meste tok seg av det problemet, men nå er det 5 år siden vi hadde katt, og vi har hatt flere rotteepisoder etter det. For tre år siden hadde vi rotter inni huset, i veggen mellom stue og bad. Denne gang var den i det minste utomhus.

Mann tok seg en runde i hagen i morges, og plutselig ser jeg en voldsom veiving fra utsiden, i øyekroken. Inntil trappetrinnet fra terrassen ned til hagen, ligger det en diger rotte. Levende, men skadet. Bortenfor ligger en sammenklappet rottefelle. Både Mann og jeg er livredde rotter, Mann våget ikke engang gå forbi rotta for å komme seg inn i hus igjen, så jeg måtte låse han inn bakdøren. Så hva gjør man da? Man roper på Sønn og ber han ta seg av problemet.

For 5 år siden brukte sønn flere tusen av sparepengene sine på å kjøpe seg jaktbue. Han gikk på trening i bueskytterklubb en gang i uken, øvde på hjemmebane og syntes det var knallkjekt. Etter hvert som han ble eldre, ble hverdagene travlere og skolearbeid krevde mer tid, og dermed ble buen lagt vekk.

På besøk i Texas har han vært på jakt og skutt både rokke og aligator-gar med pil-og-bue, så treffsikker er han.

Da vi ropte han ut av skoletimen i morges for å ta seg av rotteproblemet, ble han av Mann instruert til å bruke en spade. Sønn var uenig, og sa han kunne ta rotta dersom han fikk bruke buen. Mann sa nei, jeg sa ja. Av alle måter å avlive et så lite dyr på, må en treffsikker bueskytters pil være den mest humane. 

Rotta blei tatt med første pil! 

Jeg tror imidlertid vi seriøst må vurdere å anskaffe oss katt igjen.