Angsten kan nok relateres tilbake til barndommen og skoletannlegen på barneskolen. Det var null kjemi. Han var hardhendt og veldig lite forståelsesfull, og passet vel egentlig svært dårlig som skoletannlege. Jeg husker jeg beit han i fingeren en gang ... Han hadde en veldig lett gjenkjennelig stemme, og til og med den dag i dag, mer enn 25 år etter at jeg sluttet hos denne tannlegen, gjenkjenner jeg stemmen hans. Jeg satt på et fly en gang, og hørte ham på vei inn i flyet. Jeg kjente det i magen med en gang. Grøss!
Angsten var såpass sterk at etter at jeg sluttet hos nevnte tannlege, unnlot å oppsøke tannlege på flere år. Til jeg en dag ikke hadde noe valg. Jeg ble anbefalt en dame som var ekspert på tannlegeskrekk. Hun var mild og snill og forsiktig, og vi ble enige om at jeg skulle komme hvert halvår, bare for å sjekke, slik at jeg ikke skulle grue meg sånn til årlige kontroller.
Jeg har nå gått til henne hvert halvår i flere år, og det funker. I starten fikk jeg vondt i magen bare innkallingen dumpet ned I postkassen. Men ikke nå lengre. Jeg gruer meg fremdeles, men ikke slik at jeg ligger søvnløs mange netter i forkant. Men dersom de ikke står klar og loser meg rett inn i tannlegestolen når jeg ankommer, og jeg må sitte på venterommet og vente, risikerer de at jeg takler det så dårlig at jeg bare går igjen. Det har heldigvis bare skjedd to ganger...
Det er helt utrolig hvor liten en føler seg når en kommer oppi tannlegestolen. Og hvor stolt en blir når en får skryt over fint stelte tenner, at jeg har vært flink. Ihvertfall blir jeg det. Superstolt!
Og så får jeg premie når jeg har vært flink! Skikkelig barnslig.
Denne tannlegen har altså funnet noe som funker, som gjør at jeg faktisk går til tannlegen tross skrekken. Hun er veldig flink med mennesker har fått meg til å stole på henne. Jeg slapper fremdeles ikke av i tannlegestolen, men jeg besvimer heller ikke - det har heldigvis bare skjedd en gang...
Nå har jeg nettopp vært på halvårlig kontroll. Vel blåst, null hull og et halvt år til neste gang. Pjuh!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar