Men så bestemte man seg for å begynne å trene litt. Sykling skal visstnok være en veldig smertefri og god form for trening, og jeg hadde jo sykkel som bare sto der...
Egentlig hadde jeg ikke så veldig stor tro på at jeg skulle klare det. 1000 kilometer er vanvittig mye. Dessuten hadde sykkelåret vart i flere måneder allerede, og kravet om antall kilometer gjalt for hele sykkelåret. Jeg begynte straks å lagre argumenter for eventuelt å kunne be om utsettelse av fristen for å nå disse 1000, oppi hodet mitt.
Etterhvert som jeg syklet, så jeg imidlertid at jeg nærmet meg målet, og plutselig var det innenfor rekkevidde. Når jeg var så nærme var det dumt å ikke klare det, liksom, så den siste uka ble det lagt inn ekstra innsats. Lørdag kunne jeg registrere 20 kilometer, og søndag 13 nye, og da jeg kom på jobb mandag morgen kunne jeg tikke inn kilometer nummer 966. Jeg manglet bare skarve 34 kilometer, hvilket betydde at dersom jeg syklet til og fra jobb tirsdag, onsdag og torsdag, ville jeg nå målet med 2 kilometers margin. Men så var det bare det at de på værvarselet meldte snø til torsdag. Jeg sykler ikke i snøvær. Dermed måtte jeg lage en back-up plan: Mandag ble det tatt en omvei hjem fra jobb. Istedenfor å sykle de vanlige 6 kilometrene hjem, la jeg turen om Røyneberg, Hafrsfjord, Tjensvoll og Vaulen, bare for å gardere i tilfelle meteorologene skulle få rett i sine spådommer ...
Og nå har jeg nådd målet!
Jeg har valgt sykkel fremfor bil til jobb 65 ganger, jeg har syklet totalt 1001 kilometer, og jeg har brent over 20 000 kalorier de siste 7 månedene. Jeg kan nå ta påskeferie - helt uten sykling - med god samvittighet, men over påske er det på hjul igjen, for nytt sykkelår starter 1. april.
Målet for det kommende sykkelåret er å sykle minst 100 ganger til jobb. Det skal jeg forhåpentligvis klare når jeg i år får hele våren og sommeren på meg.
Jeg er sååå stum av beundring, godt jobbet!
SvarSlettTusen takk :-) Jeg er rimelig stolt over at jeg klarte det. 1000 kilometer er mange timer på sykkelsetet! Og min kollega som ikke trodde vi kom til å holde til høstferien engang, han bøyer seg nå i støvet... haha!
SvarSlett