onsdag 11. februar 2015

Bueskytteren

Så har sønn kjøpt seg pil-og-bue.

Helt siden han så den første Hunger Games filmen har han snakket om å skyte med bue.


Da jeg var liten, lagde vil pil-og-bue selv. Det var ikke en sånn bue han ville ha. Han ville ha skikkelig bue, med skikkelige piler...

Vi var i Gran Canaria i påsken i fjor. Der var han med i en konkurranse hvor han skjøt med pil-og-bue. Han fikk det til, men jeg tror han var litt overrasket over at det var vanskelig. Det så jo så lett ut i filmen...

Sønn har aldri de store ønskene, verken til jul eller bursdag. Det er helst DVD-filmer som står på ønskelista hans. Så han får det, og så får han litt penger. Etter bursdagsselskapet med klassen, satt han igjen med ganske så mye penger. For to år siden , etter at han hadde hatt bursdag med klassen, oppfordret jeg ham til å kjøpe seg en litt stor ting, som han kom til å huske at han fikk av klassen. Han kjøpte seg twin-tip ski. Veldig gøy. Jeg oppfordret ham til det samme i år, og foreslo bue. Det syntes han hørtes veldig interessant ut, men så var det jo det om han kom til å bruke det, da, og hvor han eventuelt kunne bruke den. Liten vits i å bruke masse penger på noe som han kanskje ikke kunne bruke ...

Til sommeren skal vi på ferie til Texas, og der planlegges det jakt med bue. Vi skal visst jakte både kaniner og villsvin, og tilogmed fisk, med pil-og-bue. Han kan ikke reise bort dit og jakte, uten å ha øvd - eller i det minste prøvd litt - i forkant.

Jeg fant en jaktbue på XXL som jeg trodde var grei, og som passet med beløpet han hadde å bruke. Men jeg har jo ikke peiling, egentlig. Tilfeldigvis - og heldigvis - har jeg familie og venner som jakter med bue og som driver jaktbueklubb på mitt gamle hjemsted, og forhørte meg med dem. XXL-buen måtte jeg  ihvertfall ikke kjøpe, men de visste om noen som skulle selge en ordentlig jaktbue...

Vi reiste og så på den, og Sønn fikk prøve.



Det gikk veldig fint, og han var helt i 100 etterpå. For å være sikker, dro vi og så på den enda en gang, og da var det ingen tvil. Sønn reiste hjem med koffert med komplett bue med sikte, kogger, armbeskytter og release og jeg vet ikke hva, og en fin samling med karbonpiler.



Han satt bare og dirret i bilen, så stolt og fornøyd var han.

Vi dro rett til våre venner som vi skal besøke i Texas, for å vise dem buen. De har jo peiling på sånt, i motsetning til meg. Det viser seg at buen Sønn har kjøpt er helt identisk den som hans kompis og deres sønn har hjemme i Texas. Det var litt stilig. De mente vi hadde gjort et godt kjøp, til en god pris, og det er jo betryggende.

Så sønn er meldt inn i buejaktklubben på mitt tidligere hjemsted. Ekstra kjekt er det at hans jevngamle tremenning også går der. Han ser for seg å reise inn og trene innimellom, men vi skal også prøve å få laget til noe hjemme, slik at han kan øve litt der og. Han har veldig lyst på et 3D target, så det må vi prøve å få tak i!



Nå har han ikke nok vekt på buestrengen enda, men det kommer seg med tiden. Buen kan reguleres, så det er bare for han å øve, og stramme etterhvert som teknikken begynner å sitte, og gangsperren begynner å gi seg. For det er tungt! 

Og om han mot formodning finner ut at bueskyting ikke er noe for han likevel, kan han alltids selge buen igjen...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar