Folkeskikk

Når jeg sender en melding til noen, en SMS eller en mail, forventer jeg svar. Det trenger ikke være mer enn et "OK", men ihvertfall et eller annet som bekrefter at den jeg sender til har mottatt meldingen min. Dette prøver jeg også å lære ungene. Når jeg eller andre sender en beskjed til dem, eller et spørsmål, skal de svare. Sånn er det bare. For meg er dette ren høflighet, og normal folkeskikk.

Jeg har tidligere blogget om Sønn - "Finneren", som finner alt mulig til alle tider. Det siste han nå har funnet, er en lommebok. Inni lommeboken lå det et visa-kort, og eieren var dermed lett å spore opp.

 

Jeg tenkte at han naturligvis ville ha lommeboken sin tilbake, fant ham på Facebook og sendte ham en melding der. Timene gikk, ingen respons. 

Han hadde ikke så veldig mange venner på Facebook, så kanskje han ikke var så aktiv der? Han hadde et veldig "vanlig" navn, og det var en hel del andre personer med samme navn som ham, så noe telefonnummer var vanskelig å finne, men på Facebook hadde han oppgitt slektninger. Jeg kontaktet derfor hans bror, forklarte saken, og ba om telefonnummeret til eieren av lommeboka. Det fikk jeg etter kort tid, og sendte så en SMS til eieren. Timene gikk, ingen respons.

Saken var litt viktig for meg for at Sønn skulle få forståelsen av at det var riktig - og viktig - å ta vare på lommeboken og å komme til meg med den, slik at vi kunne finne eieren. Det handler litt om å få forklart og demonstrert dette med å miste og å finne, om mitt og ditt, om at finner'n ikke alltid er vinner'n, at ærlighet varer lengst og sånn. Vanlig folkeskikk i praksis, altså.

Jeg syntes det var fryktelig merkelig at jeg ikke fikk noen respons overhode. Jeg satt da tross alt der med mannens lommebok. Jeg kontaktet derfor bror til eier igjen - kanskje eier ikke fikk meldingene mine? Dersom jeg hadde mistet lommeboka mi, ville jeg svært gjerne hatt den tilbake. Spesielt siden det lå et Visa-kort oppi... Et Visa-kort kan jo brukes til så mangt om det kommer i feil hender ...

Jeg fikk raskt svar fra eiers bror. Eier hadde fått meldingene mine. Lommeboken kunne jeg kaste og Visa-kortet kunne jeg klippe. Og: Tusen takk for hjelp.

Javel? Hva hadde det kostet han av kalorier å gitt beskjed direkte, selv? I denne saken, var en liten melding for mye å forvente? For meg er det den naturligste ting i verden å svare, og synes det er litt spesielt å ikke gjøre det når noen har funnet eiendelene dine som du har mistet, og lurer på om du vil ha dem tilbake...

Jeg kjenner at jeg er litt irritert, og synes nesten det er litt synd at det ikke var penger oppi lommeboken ...