Provisorisk skytebane

Helt siden Sønn kjøpte seg jaktbue og begynte å skyte, har jeg lovet at vi skal prøve å lage til noe hjemme til han, slik at han kan øve seg litt der også. Det er litt upraktisk å måtte reise med buss og båt hver gang han skal trene. Øvingsdager i bueklubben er tirsdager og fredager, tirsdager blir det for seint om kvelden, fredager reiser vi ofte på hytta. Klart, det er mye kjekkere å være sammen med andre og trene, men fint å ha en reserveløsning på denne siden av fjorden også.

Jeg har grublet lenge på hvordan - og ikke minst hvor - vi skulle få laget til noe, men i ettermiddag var det klart og Sønn kunne for første gang øve litt hjemme.

En gammel striesekk ble stappet med kassert sengtøy og håndklær, og blink ble sprayet på. Sekken ble så hengt opp på en treport, hvor han kunne få en 12-15 meters avstand å skyte på, uten fare for å treffe eventuelle forbipasserende.

Det kommer nok til å ryke noen piler, men det får så være. Han får ihvertfall trent. Så får han heller kjøpe seg noen nye piler med hjem fra Texas. Striesekken ser heller ikke ut til å holde så veldig lenge, så sekker med trykkede targets på er også noe han må handle seg.

Listen hans over ting han skal handle seg i Texas blir bare lengre og lengre, og etter å ha vært innom Bass Pro Shops på nettet, ser jeg at han trolig kommer til å gå aldeles bananas når han kommer dit, både med tanke på utvalg og priser.

Bueskytteren

Så har sønn kjøpt seg pil-og-bue.

Helt siden han så den første Hunger Games filmen har han snakket om å skyte med bue.

Da jeg var liten, lagde vil pil-og-bue selv. Det var ikke en sånn bue han ville ha. Han ville ha skikkelig bue, med skikkelige piler...

Vi var i Gran Canaria i påsken i fjor. Der var han med i en konkurranse hvor han skjøt med pil-og-bue. Han fikk det til, men jeg tror han var litt overrasket over at det var vanskelig. Det så jo så lett ut i filmen...

Sønn har aldri de store ønskene, verken til jul eller bursdag. Det er helst DVD-filmer som står på ønskelista hans. Så han får det, og så får han litt penger. Etter bursdagsselskapet med klassen, satt han igjen med ganske så mye penger. For to år siden , etter at han hadde hatt bursdag med klassen, oppfordret jeg ham til å kjøpe seg en litt stor ting, som han kom til å huske at han fikk av klassen. Han kjøpte seg twin-tip ski. Veldig gøy. Jeg oppfordret ham til det samme i år, og foreslo bue. Det syntes han hørtes veldig interessant ut, men så var det jo det om han kom til å bruke det, da, og hvor han eventuelt kunne bruke den. Liten vits i å bruke masse penger på noe som han kanskje ikke kunne bruke ...

Til sommeren skal vi på ferie til Texas, og der planlegges det jakt med bue. Vi skal visst jakte både kaniner og villsvin, og tilogmed fisk, med pil-og-bue. Han kan ikke reise bort dit og jakte, uten å ha øvd - eller i det minste prøvd litt - i forkant.

Jeg fant en jaktbue på XXL som jeg trodde var grei, og som passet med beløpet han hadde å bruke. Men jeg har jo ikke peiling, egentlig. Tilfeldigvis - og heldigvis - har jeg familie og venner som jakter med bue og som driver jaktbueklubb på mitt gamle hjemsted, og forhørte meg med dem. XXL-buen måtte jeg  ihvertfall ikke kjøpe, men de visste om noen som skulle selge en ordentlig jaktbue...

Vi reiste og så på den, og Sønn fikk prøve.

Det gikk veldig fint, og han var helt i 100 etterpå. For å være sikker, dro vi og så på den enda en gang, og da var det ingen tvil. Sønn reiste hjem med koffert med komplett bue med sikte, kogger, armbeskytter og release og jeg vet ikke hva, og en fin samling med karbonpiler.

Han satt bare og dirret i bilen, så stolt og fornøyd var han.

Vi dro rett til våre venner som vi skal besøke i Texas, for å vise dem buen. De har jo peiling på sånt, i motsetning til meg. Det viser seg at buen Sønn har kjøpt er helt identisk den som hans kompis og deres sønn har hjemme i Texas. Det var litt stilig. De mente vi hadde gjort et godt kjøp, til en god pris, og det er jo betryggende.

Så sønn er meldt inn i buejaktklubben på mitt tidligere hjemsted. Ekstra kjekt er det at hans jevngamle tremenning også går der. Han ser for seg å reise inn og trene innimellom, men vi skal også prøve å få laget til noe hjemme, slik at han kan øve litt der og. Han har veldig lyst på et 3D target, så det må vi prøve å få tak i!

Nå har han ikke nok vekt på buestrengen enda, men det kommer seg med tiden. Buen kan reguleres, så det er bare for han å øve, og stramme etterhvert som teknikken begynner å sitte, og gangsperren begynner å gi seg. For det er tungt! 

Og om han mot formodning finner ut at bueskyting ikke er noe for han likevel, kan han alltids selge buen igjen...