Da jeg begynte å sykle i august, og skrev avtale med sykkelklubben på jobb om å sykle minimum 1000 km i løpet av inneværende sykkelår, var jeg helt sikker på at jeg kom til å måtte betale en god del for klærne jeg fikk utdelt, og som var knyttet opp til avtalen. Sykkelåret begynte 1. april, jeg hev meg ikke på før uti august. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme i nærheten engang, at jeg muligens kunne klare halvparten.
Jeg bestemte meg tidlig for at jeg kun skulle sykle når jeg hadde lyst, og skulle ikke føle noe press, selv om det kanskje resulterte i at jeg måtte betale endel for sykkelklærne.
Vi fikk jo en fantastisk høst, og sykkelen ble brukt mye mer enn hva jeg på forhånd ville trodd, både frem og tilbake til jobb, og ellers. Desember, januar og til nå i februar har det vært mye kaldt og surt, med mye vind, regn og glatte veier. Jeg sykler ikke i slikt vær! Likevel er jeg overrasket, og godt fornøyd med hvor mange kilometer jeg har klart å trø, med kun 6 km hver vei til jobb.
Det er fremdeles halvannen måned igjen av sykkelåret, og de 1000 kilometrene er faktisk innenfor rekkevidde.
Nå blir det lysere om morgenen for hver dag som går, og snart kan jeg forhåpentligvis også få glede av julegaven min om morgenene, noe som kan gjøre det enda kjekkere å sykle.
Siden jeg fikk sykkelcomputeren og frem til nå har det vært for mørkt ute til at jeg har kunnet se speedometeret på vei til jobb. Med tiden vil jeg tro at jeg ved bruk av den kan klare å perse både rekorden til jobb på 17,16 minutter og hjem fra jobb på 19,14 minutter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar