Love at first sight, rett og slett.
tirsdag 28. desember 2010
søndag 26. desember 2010
Du vet du har ...
... puttet for mye dill på juletreet - eller ihvertfall i veldig feil balanse, når hele herligheten plutselig deiser i bakken med et brak - og store mengder pynt går i tusen knas.
Vannari alle krystallenglene som mistet vingene sine, alle glasshjertene som knuste og at den nydelige, store håndmalte julekulen fra Praha som jeg fikk i gave for noen år siden, også takket for seg, så lenge alle 3 Arsenal-kulene overlevde dramatikken!
Det var nå endelig godt vi var hjemme når det skjedde, og at jeg akkurat hadde sluppet ut katten, ellers hadde det garantert vært henne som hadde fått skylden om det hadde skjedd mens vi var på Jørpis!
Jaja - dette gir meg jo egentlig bare en meget god grunn for ut å handle ny julepynt i romjula - og da også mest sannsynlig til 50%!
Vannari alle krystallenglene som mistet vingene sine, alle glasshjertene som knuste og at den nydelige, store håndmalte julekulen fra Praha som jeg fikk i gave for noen år siden, også takket for seg, så lenge alle 3 Arsenal-kulene overlevde dramatikken!
Det var nå endelig godt vi var hjemme når det skjedde, og at jeg akkurat hadde sluppet ut katten, ellers hadde det garantert vært henne som hadde fått skylden om det hadde skjedd mens vi var på Jørpis!
Jaja - dette gir meg jo egentlig bare en meget god grunn for ut å handle ny julepynt i romjula - og da også mest sannsynlig til 50%!
lørdag 25. desember 2010
O' jul med din glede ...
Der var julaften 2010 historie, med mange fornøyde små og store barn. Ihvertfall i dette huset!
Nissen kom på besøk, vi spiste god mat, og åpnet pakker - i mange timer.
En ny kjærlighet kom til dette huset:
O'lykke! Her skal det bakes i romjula. Jeg er helt overbevist om at jeg blir MYE flinkere til å bake med en sånnen skjønnhet i hus!!!
Noen har tydeligvis fått det med seg at jeg er og blir en "frostmakk", det vanket både varmeteppe og ulltøffler i min gavehaug.
Og toppen av lykke er alltid sjokolade fra Sjokoladepiken. Spesielt UrenLuren, melkesjokolade med en blanding av geitemelk- og karamellfyll. Har ikke ord for hvor himmelsk denne er!!!
Datter fikk snowboard og sønn fikk hockeyutstyr, så i mellomjulen blir "friluftsfamilien" å finne både i SiddIShallen - og også i Sirdal! Ihvertfall i etpar timer... Hvor jeg helt sikkert kan gjøre god innsats med å stå og se på, eventuelt slappe av inne i varmestuen. Eller noe.
Nissen kom på besøk, vi spiste god mat, og åpnet pakker - i mange timer.
En ny kjærlighet kom til dette huset:
O'lykke! Her skal det bakes i romjula. Jeg er helt overbevist om at jeg blir MYE flinkere til å bake med en sånnen skjønnhet i hus!!!
Noen har tydeligvis fått det med seg at jeg er og blir en "frostmakk", det vanket både varmeteppe og ulltøffler i min gavehaug.
Og toppen av lykke er alltid sjokolade fra Sjokoladepiken. Spesielt UrenLuren, melkesjokolade med en blanding av geitemelk- og karamellfyll. Har ikke ord for hvor himmelsk denne er!!!
Datter fikk snowboard og sønn fikk hockeyutstyr, så i mellomjulen blir "friluftsfamilien" å finne både i SiddIShallen - og også i Sirdal! Ihvertfall i etpar timer... Hvor jeg helt sikkert kan gjøre god innsats med å stå og se på, eventuelt slappe av inne i varmestuen. Eller noe.
torsdag 23. desember 2010
Juletrepynt
Til bursdagen fikk Sønn rett og slett julepynt. Av onkel og tante og søskenbarn.
Jeg hadde aldri trodd at han noengang skulle bli glad for å få julepynt i gave, men gleden sto rett og slett i taket, og denne pynten skulle ALLER FØRST på treet!
Jeg er mer for lys og norske flagg og glitter og julekurver og nisser og småfugler. Arsenal-kuler har liksom aldri inngått i min oppfattelse av julepynt, men jaja - vi trenger vel alle å fornye oss innimellom??
Jeg hadde aldri trodd at han noengang skulle bli glad for å få julepynt i gave, men gleden sto rett og slett i taket, og denne pynten skulle ALLER FØRST på treet!
Jeg er mer for lys og norske flagg og glitter og julekurver og nisser og småfugler. Arsenal-kuler har liksom aldri inngått i min oppfattelse av julepynt, men jaja - vi trenger vel alle å fornye oss innimellom??
Overraskelsen ...
"Snowboard e dridenkelt" var Sønns respons etter aller første gang med brett på beina. Verken jeg eller gemalen har noengang prøvd å renne på brett. Undertegnede er uforbedrelig dårlig på ski generelt, alpint spesielt. Det er sikkert 15 år siden sist jeg hadde slalåmski på beina. Konklusjonen ble at jeg er fryktelig god å svinge til venstre, men fant det umulig å svinge til høyre - og du må nødvendigvis kunne svinge begge veier for å komme ned en bakke ...
Men altså; før jul fikk vi mail fra hockeyskolen, med beskjed om at han nå var kommet til nivå 4, og da skulle han lett mestre slalåm. Noen venner av oss har et brett som deres håpefulle har vokst ifra, men som passet perfekt for Sønn, og det har vi altså fått lånt i vinter. Og i dag skulle det testes, i akebakken borti veien.
Tidligere på dagen hadde han vært borte med snøskuffa og laget hopp. Jeg så for meg julaften på sykehuset med brukket bein og hjernerystelse, mens jeg prøvde å forklare at man ikke kjørte på hopp første dagen man har snowboard på beina, men ble jeg hørt?
Jeg ble rett og slett stående å måpe, og har ikke kommet over det helt enda... Poden hadde full kontroll, jo!
Men altså; før jul fikk vi mail fra hockeyskolen, med beskjed om at han nå var kommet til nivå 4, og da skulle han lett mestre slalåm. Noen venner av oss har et brett som deres håpefulle har vokst ifra, men som passet perfekt for Sønn, og det har vi altså fått lånt i vinter. Og i dag skulle det testes, i akebakken borti veien.
Tidligere på dagen hadde han vært borte med snøskuffa og laget hopp. Jeg så for meg julaften på sykehuset med brukket bein og hjernerystelse, mens jeg prøvde å forklare at man ikke kjørte på hopp første dagen man har snowboard på beina, men ble jeg hørt?
Jeg ble rett og slett stående å måpe, og har ikke kommet over det helt enda... Poden hadde full kontroll, jo!
Pepperkakebaking
Endelig fikk vi tid til å bake pepperkaker! Jeg er som kjent overhode ingen baker, men enkelte ting er jo obligatorisk å lage før jul! I år har det imidlertid vært så hektisk at vi har skjøvet det så langt det lot seg gjøre. Men i dag var det ingen bønn - siste frist!
Egentlig er vel å si "bake pepperkaker" å dra det litt langt - med ferdig innkjøpt IKEA deig ble det ikke så mye baking, men vi har nå ihvertfall stukket de ut - og steikt de!!!
En fridag fra jobb før jul var akkurat det både jeg og ungene trengte! NÅ kan julen bare komme!
søndag 19. desember 2010
Endaett julebord ...
Årets tredje og siste julebord er historie. Godt hva som er gjort! Denne gang i regi av min bedre halvdel. Han hadde selvfølgelig glemt å informere meg om programmet - og det var med stor forskrekkelse jeg fikk vite fredag kveld at ståheien skulle starte tidlig - halv fire!
KValen sto på menyen. Betraktelig mye bedre enn de 3 foregående år, hvor Busserulls har regjert, men KValen blir likevel sjelden innertier hos meg... Høydepunktet ble faktisk tapasen vi fikk servert under showet - ikke at den var så sinnsykt spesiell eller god - men tallerkene den ble servert på, ga meg nesten pustebesvær. Jeg bare MÅ ha tak i slike - helst 30 stk!
Så, om noen vet hvor jeg kan finne disse, vennligst HYL ut!
Etter showet var det middagsbuffet, noe støyende og rølpete, sjøl for ei fra Jørpeland, og etter det var det dans med husbandet. Rett før den lokale Filibombomartisten skulle entre scenen, fant jeg det på tide å takke for meg.
Vanligvis begynner julebord klokka sju, så er man der i sju timer, så går man hjem. Og slik ble det også. Man var der i sju timer, så gikk man hjem! Og var hjemme før 23, og er våken og finfin i formen i dag. Egentlig genialt smart!
Nå er det kun familieselskap for Sønn 8 år på tirsdag som gjenstår, før man kan begynne å konsentrere seg om julen!
KValen sto på menyen. Betraktelig mye bedre enn de 3 foregående år, hvor Busserulls har regjert, men KValen blir likevel sjelden innertier hos meg... Høydepunktet ble faktisk tapasen vi fikk servert under showet - ikke at den var så sinnsykt spesiell eller god - men tallerkene den ble servert på, ga meg nesten pustebesvær. Jeg bare MÅ ha tak i slike - helst 30 stk!
Så, om noen vet hvor jeg kan finne disse, vennligst HYL ut!
Etter showet var det middagsbuffet, noe støyende og rølpete, sjøl for ei fra Jørpeland, og etter det var det dans med husbandet. Rett før den lokale Filibombomartisten skulle entre scenen, fant jeg det på tide å takke for meg.
Vanligvis begynner julebord klokka sju, så er man der i sju timer, så går man hjem. Og slik ble det også. Man var der i sju timer, så gikk man hjem! Og var hjemme før 23, og er våken og finfin i formen i dag. Egentlig genialt smart!
Nå er det kun familieselskap for Sønn 8 år på tirsdag som gjenstår, før man kan begynne å konsentrere seg om julen!
mandag 13. desember 2010
8 års dag ...
I dag har vi feiret den kommende 8 års dagen til Sønn, sammen med alle kompisene hans. De er ikke så veldig mange i klassen, med et par til i pluss og et par forfall, endte vi opp med 11 gutter.
Jeg får stadig "svi" for den dårlig planlagte fødselen for 8 år siden. Det skulle vært forbudt å føde i hele desember, det er nå min mening!! Oppi alt julemaset, julegavehandling, pynting og matlaging skal vi liksom feire bursdag... Tjo hei!
Det høres i utgangspunktet kanskje ikke så veldig gale ut med 11 unger, men hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg tippa de var 25 stk... Jeg har overhode ingen erfaring med guttebursdager - og ante ikke hvordan de kan ta av... Jeg har tidligere sittet oppgitt igjen etter jentebursdagsfeiringer, men opplevelsen i dag tok kaka! Bokstavelig talt. Det er helt utrolig hvor oppfinnsomme de kan være, og hvor mange "kreative" idéer de kan komme opp med... Min bedre halvdel - som selv har vært gutt, og sikkert ikke av beste sort heller - synes det var kanonmorsomt når ene gjesten for andre gang trykket hele ansiktet nedi sjokoladekaka bare for å få de andre til å le sånn at brusen sprutet ut både munn og nese... Jeg måtte rett og slett ta meg en time-out på kjøkkenet... Det ble litt i overkant av min toleransegrense, men sålenge gemalen lo, kunne jeg ikke si noe...
Heldigvis hadde vi vært så smarte å leie bydelshuset, for hadde vi hatt det hjemme - når jeg så hvordan det så ut i "spiserommet" etter at guttene var ferdige - tror jeg seriøst jeg hadde lagt meg ned og hylt!
Nå sitter jeg nå med beina høyt, puster ut, og er fornøyd med at det er et helt år til neste gang.
Jeg får stadig "svi" for den dårlig planlagte fødselen for 8 år siden. Det skulle vært forbudt å føde i hele desember, det er nå min mening!! Oppi alt julemaset, julegavehandling, pynting og matlaging skal vi liksom feire bursdag... Tjo hei!
Det høres i utgangspunktet kanskje ikke så veldig gale ut med 11 unger, men hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg tippa de var 25 stk... Jeg har overhode ingen erfaring med guttebursdager - og ante ikke hvordan de kan ta av... Jeg har tidligere sittet oppgitt igjen etter jentebursdagsfeiringer, men opplevelsen i dag tok kaka! Bokstavelig talt. Det er helt utrolig hvor oppfinnsomme de kan være, og hvor mange "kreative" idéer de kan komme opp med... Min bedre halvdel - som selv har vært gutt, og sikkert ikke av beste sort heller - synes det var kanonmorsomt når ene gjesten for andre gang trykket hele ansiktet nedi sjokoladekaka bare for å få de andre til å le sånn at brusen sprutet ut både munn og nese... Jeg måtte rett og slett ta meg en time-out på kjøkkenet... Det ble litt i overkant av min toleransegrense, men sålenge gemalen lo, kunne jeg ikke si noe...
Heldigvis hadde vi vært så smarte å leie bydelshuset, for hadde vi hatt det hjemme - når jeg så hvordan det så ut i "spiserommet" etter at guttene var ferdige - tror jeg seriøst jeg hadde lagt meg ned og hylt!
Nå sitter jeg nå med beina høyt, puster ut, og er fornøyd med at det er et helt år til neste gang.
Pepperkakepynting
Er det noe jeg overhode ikke kan, så er det å bake. Det gjelder ALT som innkluderer deig! Å lage pepperkakehus til ungene, har aldri vært aktuelt. Jeg har verken evner eller tålmodighet til sånt! Da er det godt at jeg har gode venner som tar ansvar!!
Vi ble invitert på julemiddag på søndag med påfølgende pepperkakepynting, og med gru tenkte jeg at jeg dermed måtte til pers for første gang, men neida! Min kjære venninne fikset alt! Og søndag formiddag fikk jeg bilde: Alt var klart!!
Og da vi kom, var alt satt sammen, klart til å pyntes. Både hus og tog! Fantastisk!
Selve pyntingen tok ungene seg av!
Jeg er heldig som har så gode venner!!!
Tusen takk!!!
Vi ble invitert på julemiddag på søndag med påfølgende pepperkakepynting, og med gru tenkte jeg at jeg dermed måtte til pers for første gang, men neida! Min kjære venninne fikset alt! Og søndag formiddag fikk jeg bilde: Alt var klart!!
Og da vi kom, var alt satt sammen, klart til å pyntes. Både hus og tog! Fantastisk!
Selve pyntingen tok ungene seg av!
Jeg er heldig som har så gode venner!!!
Tusen takk!!!
lørdag 11. desember 2010
Scampi !!!
Scampi er kanongodt!
Nå i kveld har vi laget sprøstekt scampi i filodeig med blomkålpuré, spinat og sweet chilisaus, etter Inge Andas oppskrift som jeg fikk med meg på julebordet for vel to uker siden.
I gårkveld renset vi scampiene og la de i marinade natten over. Marinaden laget vi av 2 ss fishsauce, 2 ss oystersauce, 2 ss hakket koriander, 2 fedd hakket hvitløk, 1/2 ts sort pepper, 1 ts salt og 1 dl olje.
Nå i dag startet vi med sweet chili-sausen; 1 dl sukker, 1,5 dl vann, 2 ss eddik, 2 fedd hvitløk, 3 sjalottløk, 3 hakkede chili, 2 ss fishsauce, 1 ss limesaft og 1/2 ts maizena. Kjør chili, hvitløk, sjalottløk i kjøkkenmaskin og ha i gryte samen med vann, eddik og sukker. Kokes i 30 min. Smak til med fishsauce og limesaft. Jevnes med maizena. Denne kan serveres lun eller kald. Det er vanvittig enkelt å lage, og er vanvittig mye bedre enn den som du kjøper ferdig på flasker. Lag opp masse når du først lager, for den holder seg lenge i tett boks i kjøleskap!
Scampiene ble rullet inn i filodeig. 2 blomkål ble renset, kokt møre, dampet og kjørt glatt med stavmikser. Tilsatte så 1 dl fløte, 50 g usalta smør og litt salt og pepper.
Til slutt ble scampiene brunet fort på panne, før de ble satt inn i ovnen i 20 minutt, samtidig som spinaten ble vasket og surret i panne med litt smør til den slipper konsistensen.
Resultatet: Vanvittig bra!
Nå i kveld har vi laget sprøstekt scampi i filodeig med blomkålpuré, spinat og sweet chilisaus, etter Inge Andas oppskrift som jeg fikk med meg på julebordet for vel to uker siden.
I gårkveld renset vi scampiene og la de i marinade natten over. Marinaden laget vi av 2 ss fishsauce, 2 ss oystersauce, 2 ss hakket koriander, 2 fedd hakket hvitløk, 1/2 ts sort pepper, 1 ts salt og 1 dl olje.
Nå i dag startet vi med sweet chili-sausen; 1 dl sukker, 1,5 dl vann, 2 ss eddik, 2 fedd hvitløk, 3 sjalottløk, 3 hakkede chili, 2 ss fishsauce, 1 ss limesaft og 1/2 ts maizena. Kjør chili, hvitløk, sjalottløk i kjøkkenmaskin og ha i gryte samen med vann, eddik og sukker. Kokes i 30 min. Smak til med fishsauce og limesaft. Jevnes med maizena. Denne kan serveres lun eller kald. Det er vanvittig enkelt å lage, og er vanvittig mye bedre enn den som du kjøper ferdig på flasker. Lag opp masse når du først lager, for den holder seg lenge i tett boks i kjøleskap!
Scampiene ble rullet inn i filodeig. 2 blomkål ble renset, kokt møre, dampet og kjørt glatt med stavmikser. Tilsatte så 1 dl fløte, 50 g usalta smør og litt salt og pepper.
Til slutt ble scampiene brunet fort på panne, før de ble satt inn i ovnen i 20 minutt, samtidig som spinaten ble vasket og surret i panne med litt smør til den slipper konsistensen.
Resultatet: Vanvittig bra!
fredag 10. desember 2010
Årets Beste førjulstips ?!
En venninne sendte meg denne mailen i dag... vet ikke om det var et hint, eller hva...
Rengjøringstips:
Hvis du har et rotet hjem, skal du gjøre følgende:
1: Opprett en ny mappe på din PC.
2: Navngi mappen "rot i huset."
3: Gå og ta et glass vin
4: Høyreklikk på mappen for å slette den.
5: PC'en vil dermed spørre: "Vil du fjerne rot i huset permanent?"
6: Klikk JA - knappen.
7: VIPS! Plassér dine føtter på bordet, drikk din vin og bare nyt
Tror definitivt jeg skal forsøke dette!
Vi har unger, og det viser - over hele huset. At flere i husstanden i tillegg lider av samlemani og kastefrykt, er også en innvirkende faktor til at huset ser ut som det gjør...
En annen venninne som var på besøk - en gang det faktisk var ryddig (!) hos oss - kommenterte akkurat det behørig: "Åh, så det er SÅNN gulvet deres ser ut...!" Jeg tok meg nevneverdig nær av det, for å si det sånn ...
Du er herved advart! Skal du komme på besøk til oss og ikke takler litt rot; pass på å kom en fredag ettermiddag!!! ;-)
Rengjøringstips:
Hvis du har et rotet hjem, skal du gjøre følgende:
1: Opprett en ny mappe på din PC.
2: Navngi mappen "rot i huset."
3: Gå og ta et glass vin
4: Høyreklikk på mappen for å slette den.
5: PC'en vil dermed spørre: "Vil du fjerne rot i huset permanent?"
6: Klikk JA - knappen.
7: VIPS! Plassér dine føtter på bordet, drikk din vin og bare nyt
Tror definitivt jeg skal forsøke dette!
Vi har unger, og det viser - over hele huset. At flere i husstanden i tillegg lider av samlemani og kastefrykt, er også en innvirkende faktor til at huset ser ut som det gjør...
En annen venninne som var på besøk - en gang det faktisk var ryddig (!) hos oss - kommenterte akkurat det behørig: "Åh, så det er SÅNN gulvet deres ser ut...!" Jeg tok meg nevneverdig nær av det, for å si det sånn ...
Du er herved advart! Skal du komme på besøk til oss og ikke takler litt rot; pass på å kom en fredag ettermiddag!!! ;-)
onsdag 8. desember 2010
Kunsttrekning igjen ...
Så har det også vært kunsttrekning på jobben til min mann. Vanligvis er jeg alltid med å setter opp lister der - jeg godtar ikke hvasomhelst på veggen. Eller, jeg gjør jo det, men liker å tro at jeg har et ord med i laget. Han hadde ALDRI fått kommet hjem med Miro Kenarov-bildene sine om jeg hadde vært inni bildet da han vant de, men de henger nå på veggen hjemme, for selv om jeg ikke liker de noe særlig, gjør jo han det...
Uanz, jeg visste jo at trekningen der var forestående, men ikke akkurat når. Og ikke fikk jeg vite noe heller, før han kom hjem med gevinsten.
Jeg ble veldig fornøyd, selv om jeg ikke hadde fått vært med å velge. Nå vet jeg ikke hva jeg "gikk glipp av", hvilke andre bilder det hadde vært å velge mellom, men det var så kult det han kom hjem med, at sannsynligheten for at jeg hadde valgt det samme er veldig stor.
Det er et litografi av Ragnar Olav Hauge, med tittelen "Det hender".
Bildet er imidlertid DIGERT, så jeg lurer på hvor i all verden vi skal henge det. Jeg trenger flere vegger!!!
Uanz, jeg visste jo at trekningen der var forestående, men ikke akkurat når. Og ikke fikk jeg vite noe heller, før han kom hjem med gevinsten.
Jeg ble veldig fornøyd, selv om jeg ikke hadde fått vært med å velge. Nå vet jeg ikke hva jeg "gikk glipp av", hvilke andre bilder det hadde vært å velge mellom, men det var så kult det han kom hjem med, at sannsynligheten for at jeg hadde valgt det samme er veldig stor.
Det er et litografi av Ragnar Olav Hauge, med tittelen "Det hender".
Bildet er imidlertid DIGERT, så jeg lurer på hvor i all verden vi skal henge det. Jeg trenger flere vegger!!!
Kos !
Hva er vel koseligere, en kald vinterdag med snø og is og frost og kaldt, å gå på kafé med en god venninne og skravle og drikke varm kakao med masse marshmellows og krem og sjokoladedryss?
OK, LITT kvalmende ble det på slutten, men likevel ...
OK, LITT kvalmende ble det på slutten, men likevel ...
mandag 6. desember 2010
Helt i 100
Helt siden jeg begynte å blogge for snart 5 år siden, har ”målet mitt” vært 100 blogger i året. Minst. Eller ihvertfall sånn ca. Jeg er ingen ”ordentlig” blogger, som blogger jevnlig, slik som min datter. Hun blogger så og si hver eneste dag, og har som mål å ha 500 innlegg når hennes blogg runder 1 år. Jeg er mer sånn enten veldig av eller veldig på. Kreativiteten, om jeg kan kalle det det, kommer i doser – veldig små, og veldig sjeldne, og jeg skriver ofte flere blogger om dagen når jeg først er igang. Så kan det gå både dager og uker til neste gang jeg finner noe å skrive om, som jeg tenker at kanskje kan være litt koselig lesning for andre enn bare meg selv ...
Jeg slettet den gamle bloggen min her om dagen. Den var på et nettsted som jeg aldri besøkte lengre, og det var like greit å bare kvitte seg med den. Litt dumt at jeg ikke kopierte innleggene der før jeg slettet den, var flere der som kunne vært kjekke å tatt vare på, som ”reisebrevene” fra Los Angeles og Bangladesh, men; ett mindre passord å huske, og minnene har jeg jo likevel i hodet. Ihvertfall enn så lenge...
Jeg har kjent (det selvpålagde) presset de siste par månedene – det har nærmet seg 11. desember styggfort. 11. desember i 2009 var den datoen jeg oppretta denne bloggen, og det hadde vært så kjekt å kunne klare å holde målet mitt her også, med 100 blogger i året.
Og hey: dette er min blogg nr 100!
Det er godt hva som er gjort!
Smørmalt
Da jeg var liten, var lykken å få kjøpt i løs vekt til fem øre stykke, hos Ingvald på toppen av Vågabakken. Smørmalt!
På Ingvald kjøpte vi forresten også glassflasker med cola, og små Polly peanøttposer som vi helte oppi cola’en. Det var noe av det mest fantastiske som fantes, husker jeg vi syntes. Jeg skal innrømme at jeg har prøvd det siden – etter at jeg ble voksen, og enten er det jeg som har forandret smak, elles så må både cola’en og peanøttene ha forandret seg kraftig siden dengang...
Men Ingvald ble nedlagt, og jeg hadde nesten glemt ut hele Smørmalt’en, til jeg her om dagen fant en pose mens jeg raidet snopehyllene på den lokale Meny’en.
Smaken var den samme, men om den lille posen var verdt minnene – og de 37 kronene jeg måtte betale for den, er jeg ikke helt sikker på!
På Ingvald kjøpte vi forresten også glassflasker med cola, og små Polly peanøttposer som vi helte oppi cola’en. Det var noe av det mest fantastiske som fantes, husker jeg vi syntes. Jeg skal innrømme at jeg har prøvd det siden – etter at jeg ble voksen, og enten er det jeg som har forandret smak, elles så må både cola’en og peanøttene ha forandret seg kraftig siden dengang...
Men Ingvald ble nedlagt, og jeg hadde nesten glemt ut hele Smørmalt’en, til jeg her om dagen fant en pose mens jeg raidet snopehyllene på den lokale Meny’en.
Smaken var den samme, men om den lille posen var verdt minnene – og de 37 kronene jeg måtte betale for den, er jeg ikke helt sikker på!
Jeg så mamma kysse nissen ...
Min sønn lyver!! Han lyver for hele SFO'en!! Om meg !!!
Her om dagen sto han og sang om at han hadde sett mamma kysse nissen, og det er jo slett ikke sant... Han sang sammen med SFO koret, og han sto og så på meg og smilte og lo hele tiden mens han sang....
Jeg må bare poengtere dette, slik at ingen skal tro noe annet:
For det første har jeg ALDRI kysset nissen
For det andre har han ALDRI vært og lurt i pakkene
! ! !
Jeg tok det opp med han når vi kom hjem fra forestillingen, at jeg ikke likte at han gikk rundt og løy. Han prøvde seg med at det bare var en sang, og at det ikke var han som hadde laget den. Luringen!
Forøvrig: Jeg hadde ikke fått med meg at koret skulle opptre, jeg visste knapt at han sang i kor... Heldigvis ble jeg oppringt, og rakk det akkurat! At alle ungene skulle hatt på seg røde eller hvite klær hadde jeg selvsagt ikke fått med meg, ei heller at de skulle ha nisseluer. Heldigvis var min nabo like lite oppdatert som meg; der sto hele gjengen med hvit-/rødkledde unger og nisseluer + våre to små sjarmører; hennes i blå genser, og så min sønn i knall rosa Barcelona drakt.
Kjekt når de skiller seg ut sånn! Følte overhode ikke at noen gjennomskua at jeg hadde glemt ut hele forestillingen ...
Heldigvis var det sønn det gikk ut over denne gang. Jeg har glemt ut datters samling og en gang, og det var krise – men hadde jeg glemt ut klærne hennes i tillegg, hadde hele hennes univers rast sammen! Han tok det med fatning. Gutter er vel mer sånn! Han hadde ikke merka at han skilte seg ut i det hele tatt, han!
Likevel: jeg sliter LITT med dårlig samvittighet nå i etterkant ... (!) og har nøye gått gjennom månedsplanen og lagt slike viktige ting inn i kalenderen, både på jobbmailen og på telefonen!!! Samlingen kl 18:00 i dag er altså på G, jeg VET at sønn skal leveres tidlig - OG at jeg skal ha med meg en stor pakke kjøttpålegg til kveldsmaten etter samlingen!
Her om dagen sto han og sang om at han hadde sett mamma kysse nissen, og det er jo slett ikke sant... Han sang sammen med SFO koret, og han sto og så på meg og smilte og lo hele tiden mens han sang....
Jeg må bare poengtere dette, slik at ingen skal tro noe annet:
For det første har jeg ALDRI kysset nissen
For det andre har han ALDRI vært og lurt i pakkene
! ! !
Jeg tok det opp med han når vi kom hjem fra forestillingen, at jeg ikke likte at han gikk rundt og løy. Han prøvde seg med at det bare var en sang, og at det ikke var han som hadde laget den. Luringen!
Forøvrig: Jeg hadde ikke fått med meg at koret skulle opptre, jeg visste knapt at han sang i kor... Heldigvis ble jeg oppringt, og rakk det akkurat! At alle ungene skulle hatt på seg røde eller hvite klær hadde jeg selvsagt ikke fått med meg, ei heller at de skulle ha nisseluer. Heldigvis var min nabo like lite oppdatert som meg; der sto hele gjengen med hvit-/rødkledde unger og nisseluer + våre to små sjarmører; hennes i blå genser, og så min sønn i knall rosa Barcelona drakt.
Kjekt når de skiller seg ut sånn! Følte overhode ikke at noen gjennomskua at jeg hadde glemt ut hele forestillingen ...
Heldigvis var det sønn det gikk ut over denne gang. Jeg har glemt ut datters samling og en gang, og det var krise – men hadde jeg glemt ut klærne hennes i tillegg, hadde hele hennes univers rast sammen! Han tok det med fatning. Gutter er vel mer sånn! Han hadde ikke merka at han skilte seg ut i det hele tatt, han!
Likevel: jeg sliter LITT med dårlig samvittighet nå i etterkant ... (!) og har nøye gått gjennom månedsplanen og lagt slike viktige ting inn i kalenderen, både på jobbmailen og på telefonen!!! Samlingen kl 18:00 i dag er altså på G, jeg VET at sønn skal leveres tidlig - OG at jeg skal ha med meg en stor pakke kjøttpålegg til kveldsmaten etter samlingen!
søndag 5. desember 2010
Lutefisk
Det er ganske nøyaktig ett år siden jeg for første - og frem til i dag eneste - gang smakte lutefisk. Det var ikke spesielt godt, men heller ikke vondt! Min bedre halvdel er veldig glad i lutefisk, så - mest for å glede ham, men også for å finne ut om det var noe for meg, gikk jeg med på å prøve å lage det hjemme.
For meg, som verken liker torsk, sennep eller ertestuing, må jeg si at det er litt av en bragd å spise dette. Min mann synes jeg er tøff som vil prøve, men det er lenge siden jeg var vanskelig i maten, og har jeg først bestemt meg for å lære å like noe, så gir jeg ikke opp så lett. Jeg brukte 8 år på å lære meg å like oliven, og 3 år på å lære meg å like sushi. Begge deler elsker jeg nå, dypt og inderlig, så det har vært verdt det! OG: jeg kan nå, etter dagens middag, med hånden på hjertet si: JEG LIKER LUTEFISK!
Servert med mandelpoteter, en fantastisk god sennepssaus, dijonsennep og grov sennep, ertestuing og massevis av stekte baconterninger ble det et kongemåltid, som definitivt skal gjentas!
For meg, som verken liker torsk, sennep eller ertestuing, må jeg si at det er litt av en bragd å spise dette. Min mann synes jeg er tøff som vil prøve, men det er lenge siden jeg var vanskelig i maten, og har jeg først bestemt meg for å lære å like noe, så gir jeg ikke opp så lett. Jeg brukte 8 år på å lære meg å like oliven, og 3 år på å lære meg å like sushi. Begge deler elsker jeg nå, dypt og inderlig, så det har vært verdt det! OG: jeg kan nå, etter dagens middag, med hånden på hjertet si: JEG LIKER LUTEFISK!
Servert med mandelpoteter, en fantastisk god sennepssaus, dijonsennep og grov sennep, ertestuing og massevis av stekte baconterninger ble det et kongemåltid, som definitivt skal gjentas!
Nissefest
I gårkveld ble forhåpentligvis en ny tradisjon født: nissefest! Naboene inviterte for en stund siden, likelydende melding ble sendt til samtlige inviterte, men det var kun et fåtall som hadde lest det som at vi skulle kle oss ut... Jeg var selvfølgelig en av dem!!!
Usikkerheten kom snikende da vi på vei fra vorspiel ser inn vinduet, og ser at samtlige andre gjester står i sin fineste stas, dress og kjole og det hele. Og der kom vi; heller latterlige - utkledd som nisser... Krisemøte bak hekken med påfølgende telefon til vertskapet ble nødvendig, før nevnte vertskap kom ut - heldigvis også utkledd - og overtalte oss til å komme inn, istedenfor å styrte hjem igjen for å skifte (det var jo liksom ikke lange veien for å gjøre det...). Likevel, vet ikke helt hvem som følte seg mest "beklemt" i starten, vi utkledde, eller resten som ikke var utkledd. Neste år tror jeg imidlertid at samtlige stiller utkledd...
Naboene hadde pyntet med utebelysning i skikkelig "Griswald-stil". Det var i år, som jeg fryktet - og blogget om - i fjor, enda flere lys! Jeg frykter for både sikkerheten OG strømforsyningen i gata framover...
Usikkerheten kom snikende da vi på vei fra vorspiel ser inn vinduet, og ser at samtlige andre gjester står i sin fineste stas, dress og kjole og det hele. Og der kom vi; heller latterlige - utkledd som nisser... Krisemøte bak hekken med påfølgende telefon til vertskapet ble nødvendig, før nevnte vertskap kom ut - heldigvis også utkledd - og overtalte oss til å komme inn, istedenfor å styrte hjem igjen for å skifte (det var jo liksom ikke lange veien for å gjøre det...). Likevel, vet ikke helt hvem som følte seg mest "beklemt" i starten, vi utkledde, eller resten som ikke var utkledd. Neste år tror jeg imidlertid at samtlige stiller utkledd...
Naboene hadde pyntet med utebelysning i skikkelig "Griswald-stil". Det var i år, som jeg fryktet - og blogget om - i fjor, enda flere lys! Jeg frykter for både sikkerheten OG strømforsyningen i gata framover...
Skalldyrsuppe
Fremdeles i ekstase etter forrige helgs julebord med jobben, hadde jeg lyst til å introdusere den fantastiske skalldyrsuppen vi laget der, til min bedre halvdel fredag kveld.
Vi kom litt seint igang, og middagen ble ikke ferdig før klokka elleve om kvelden, men himmel og hav, det var verdt jobben, og ventinga!
Oppskriften vi hadde fått med, var ikke helt fullstendig, og den var også beregnet med mål til en halv bataljon, så litt modifisering måtte til.
Jeg renset opp ca en kilo reker, rekeskallet la jeg i langpanna og inn i stekeovnen og brunet det på høy temperatur. Imens ble 5 sjalottløk, 1 laurbærblad, 10 pepperkorn, 5 cherrytomater, 3 stk sitrongress, 50 g ingefær og 2 grønne epler hakket opp og surret i litt olje sammen med tomatpuré. I mangel på fersk chili, brukte vi knust fra glass, ca 1 ts. Når rekeskallet var klart, hadde vi dette over "grønnsakene" og fylte på med vann til det dekket alt. Dette kokte så i en time. Deretter silte vi av kraften, og tilsatte cremé fraiche, litt usalta smør og fløte. Vi hadde kveite og kamskjell oppi + et grønt eple i staver, og selvfølgelig reker, når alt var klart til servering.
Serveres med godt brød og godt smør. Vi gadd ikke bake selv, så vi kjøpte foccacia og fransk gourmetsmør.
Beste skalldyrsuppa ever! Fantastisk med de syrlige eplene, spisset med chili. NAM!
Vi kom litt seint igang, og middagen ble ikke ferdig før klokka elleve om kvelden, men himmel og hav, det var verdt jobben, og ventinga!
Oppskriften vi hadde fått med, var ikke helt fullstendig, og den var også beregnet med mål til en halv bataljon, så litt modifisering måtte til.
Jeg renset opp ca en kilo reker, rekeskallet la jeg i langpanna og inn i stekeovnen og brunet det på høy temperatur. Imens ble 5 sjalottløk, 1 laurbærblad, 10 pepperkorn, 5 cherrytomater, 3 stk sitrongress, 50 g ingefær og 2 grønne epler hakket opp og surret i litt olje sammen med tomatpuré. I mangel på fersk chili, brukte vi knust fra glass, ca 1 ts. Når rekeskallet var klart, hadde vi dette over "grønnsakene" og fylte på med vann til det dekket alt. Dette kokte så i en time. Deretter silte vi av kraften, og tilsatte cremé fraiche, litt usalta smør og fløte. Vi hadde kveite og kamskjell oppi + et grønt eple i staver, og selvfølgelig reker, når alt var klart til servering.
Serveres med godt brød og godt smør. Vi gadd ikke bake selv, så vi kjøpte foccacia og fransk gourmetsmør.
Beste skalldyrsuppa ever! Fantastisk med de syrlige eplene, spisset med chili. NAM!
søndag 28. november 2010
Korshavn
Så var det dags for årets andre femtiårs feiring, denne gang i idylliske Korshavn. Henning hadde invitert "70 av sine nærmeste venner", og jeg er yderst stolt av å være medregnet i den samlingen!
Er det noe Henning er flink til, så er det å organisere. Og å leke. Det var fullt opplegg fra klokka 16:40, med gruppearbeid. Vi ble dessverre noe forsinket, men ble plassert i gruppe når vi endelig kom frem. Han hadde selvfølgelig arrangert det sånn at disse gruppene skulle stå for kveldens underholdning. Det ble dermed 4 totalt forskjellige, men alle like kreative og morsomme, underholdningsinnslag.
Men jeg kan jo ikke hoppe over maten. Hinsides. Jeg har ALDRI sett så mye hummer i hele mitt liv. Snakk om luksus! Og marshmellowssalat. Aldri hørt om eller smakt før, men: Jummi!
Det er artig å være i en slik setting, med i utgangspunktet kun ukjente mennesker, utenom jubilanten med felle da. Når du kommer i snakk med folk, viser det at verden er ufattelig liten. Nok en gang. På en eller annen måte kommer det frem snodige linker og koblinger som er nesten helt utrolige. En hadde gått i klasse med en kjær nabo og venninne for 30'ish år siden, en kjente én eneste person på mitt bosted - jeg kjente samme person, en var søskenbarn til en bekjent, en hadde jeg møtt ved etpar anledninger for 16 år siden ++.
Jubilanten og frue er gjestfriheten selv, overnatting var en selvfølge. De har verdens mest fantastiske hus! Med verdens mest fantastiske og fantasirike trapp! Jeg ble advart mot denne trappen: "Husk å starte med HØYRE fot", var beskjeden jeg fikk i forkant.
Hadde jeg hørt på den, kunne det gått riktig gale...
Er det noe Henning er flink til, så er det å organisere. Og å leke. Det var fullt opplegg fra klokka 16:40, med gruppearbeid. Vi ble dessverre noe forsinket, men ble plassert i gruppe når vi endelig kom frem. Han hadde selvfølgelig arrangert det sånn at disse gruppene skulle stå for kveldens underholdning. Det ble dermed 4 totalt forskjellige, men alle like kreative og morsomme, underholdningsinnslag.
Men jeg kan jo ikke hoppe over maten. Hinsides. Jeg har ALDRI sett så mye hummer i hele mitt liv. Snakk om luksus! Og marshmellowssalat. Aldri hørt om eller smakt før, men: Jummi!
Det er artig å være i en slik setting, med i utgangspunktet kun ukjente mennesker, utenom jubilanten med felle da. Når du kommer i snakk med folk, viser det at verden er ufattelig liten. Nok en gang. På en eller annen måte kommer det frem snodige linker og koblinger som er nesten helt utrolige. En hadde gått i klasse med en kjær nabo og venninne for 30'ish år siden, en kjente én eneste person på mitt bosted - jeg kjente samme person, en var søskenbarn til en bekjent, en hadde jeg møtt ved etpar anledninger for 16 år siden ++.
Jubilanten og frue er gjestfriheten selv, overnatting var en selvfølge. De har verdens mest fantastiske hus! Med verdens mest fantastiske og fantasirike trapp! Jeg ble advart mot denne trappen: "Husk å starte med HØYRE fot", var beskjeden jeg fikk i forkant.
Hadde jeg hørt på den, kunne det gått riktig gale...
Julebord
Fredag kveld hadde vi julebord på jobben min. Og i år ble det et litt annerledes julebord - vi måtte lage maten selv. Vi var på hotell Sverre i Sandnes, og det var opplegg i regi av Inge Anda.
Det er helt utrolig hvor gode allesammen på min jobb er å lage mat! Vi lagde 4 retter, og alle rettene må være noe av det beste jeg noengang har spist. Her snakker vi Gourmet!
Vi ble delt inn i 4 grupper, og hver gruppe fikk ansvar for hver sin rett.
Første rett var en himmelsk god skalldyrsuppe med hvitløk og chili, andre rett scampi i filodeig med blomkålpuré, spinat og sweet chilisaus, hovedretten var kalv med potetmos, sauterte grønnsaker, urtesmør og sennepssaus, og desserten var sitronpai, moccais, sjokoladefondant og bær.
Min gruppe fikk ansvar for scampien.
Heldigvis fikk vi med oss oppskriftene, for dette er noe jeg definitivt skal lage igjen hjemme. Så enkelt, og så hinsides godt!!!
Og etterpå fikk vi fin diplom.
Opplegget kan bare anbefales på det sterkeste!! NAM!!!
Det er helt utrolig hvor gode allesammen på min jobb er å lage mat! Vi lagde 4 retter, og alle rettene må være noe av det beste jeg noengang har spist. Her snakker vi Gourmet!
Vi ble delt inn i 4 grupper, og hver gruppe fikk ansvar for hver sin rett.
Første rett var en himmelsk god skalldyrsuppe med hvitløk og chili, andre rett scampi i filodeig med blomkålpuré, spinat og sweet chilisaus, hovedretten var kalv med potetmos, sauterte grønnsaker, urtesmør og sennepssaus, og desserten var sitronpai, moccais, sjokoladefondant og bær.
Min gruppe fikk ansvar for scampien.
Heldigvis fikk vi med oss oppskriftene, for dette er noe jeg definitivt skal lage igjen hjemme. Så enkelt, og så hinsides godt!!!
Og etterpå fikk vi fin diplom.
Opplegget kan bare anbefales på det sterkeste!! NAM!!!
søndag 14. november 2010
Sørmarka Arena
I dag har jeg innviet Sørmarka Arena. Jeg har rett og slett gått på skøyter. Det er flere år siden sist jeg hadde skøyter på beina, og det så nok verken veldig stødig, grasiøst eller elegant ut, men det var kanongøy.
Jeg, ungene og nabofamilien (som er så flinke til å dra oss med på sånne kjekke ting) storkoste oss!!
Gemalen sto over. Han valgte å stå på sidelinja og se på - i over to og en halv time. Kan ikke ha vært særlig trivelig, men det var hans eget valg...
Neste gang planlegger vi litt bedre, og tar middagen der oppe også. Jeg gleder meg allerede! Håper det ikke blir så altfor lenge til!
Jeg, ungene og nabofamilien (som er så flinke til å dra oss med på sånne kjekke ting) storkoste oss!!
Gemalen sto over. Han valgte å stå på sidelinja og se på - i over to og en halv time. Kan ikke ha vært særlig trivelig, men det var hans eget valg...
Neste gang planlegger vi litt bedre, og tar middagen der oppe også. Jeg gleder meg allerede! Håper det ikke blir så altfor lenge til!
fredag 12. november 2010
Carlashes
Lurer på om jeg skal ønske meg dette til jul?
Tror den lille, skjønne, grønne bobla mi hadde blitt enda skjønnere med øyenvipper! Spørs om han som låner den avogtil synes denne idéen er like fantastisk som meg ....
Tror den lille, skjønne, grønne bobla mi hadde blitt enda skjønnere med øyenvipper! Spørs om han som låner den avogtil synes denne idéen er like fantastisk som meg ....
torsdag 11. november 2010
Juleverksted
En årlig happening i november, er Juleverksted! Med julemat og utlodning og mandel i riskremen og vin og sjokolade og pepperkaker og mandariner. Og lim og nåler og sytråd og filt. Det er helt utrolig hvor flinke og kreative de som arrangerer det er. I år var det julestrømpe, hjerter og magnetnisse vi skulle lage. Det så - som vanlig - fryktelig vanskelig ut for et menneske som knapt vet hvilken ende av nåla man syr med, men med kyndig og proffesjonell veiledning ble resultatet bra nok til faktisk å kunne vises frem til andre ikke-deltakere!! Jeg kan bare si: Tusen Takk for at jeg får lov til å være med dere på dette! Dere er bare herlige!
Forresten; gjett hvem som sto som fremderste bil i taxirekken da jeg skulle hjem? Godt jeg har god hukommelse. Samme bil og samme sjåfør som for vel to måneder siden ikke var så veldig hyggelig mot meg... Neida, jeg tok overhode ikke den bilen, nei!
Forresten; gjett hvem som sto som fremderste bil i taxirekken da jeg skulle hjem? Godt jeg har god hukommelse. Samme bil og samme sjåfør som for vel to måneder siden ikke var så veldig hyggelig mot meg... Neida, jeg tok overhode ikke den bilen, nei!
mandag 1. november 2010
Kunsttrekning
Mens jeg var i Kina, ble den årlige højdaren på kontoret gjennomført: Kunsttrekningen. Jeg hadde nøye fylt ut og levert inn min liste.
Dette er min 3. periode, i de to foregående har jeg vært så heldig som det går an, og bare vunnet bilder jeg virkelig vil ha - og liker. 2 A-bilder og 2 B-bilder + en ekstratrekning hvor jeg vant et "sett" med 3 små klosser med aktbilder. Skikkelig bra uttelling med andre ord.
Dette året var jeg ikke så veldig gira på noen av A-bildene i det hele tatt, og kryssa fingrene for at jeg ikke ble trukket ut...
Og så heldig var jeg. Eller, jeg ble trukket ut, men på B-trekningen, og der vant jeg førstevalget mitt.
Kunstneren heter Marit Eik, er fra Egersund og bildet heter (forståelig nok) Katt.
Det begynner å bli veldig overfylt på veggene hjemme nå, og jeg aner ikke hvor jeg skal henge dette hen, men skal nok finne et fint sted til det. Alternativt kan jeg jo ta ned noen av bildene som henger oppe, og bytte litt på det, men finner det veldig vanskelig, da jeg er veldig glad i de og nødig vil sette de vekk. Det ordner seg nok!!!
Dette er min 3. periode, i de to foregående har jeg vært så heldig som det går an, og bare vunnet bilder jeg virkelig vil ha - og liker. 2 A-bilder og 2 B-bilder + en ekstratrekning hvor jeg vant et "sett" med 3 små klosser med aktbilder. Skikkelig bra uttelling med andre ord.
Dette året var jeg ikke så veldig gira på noen av A-bildene i det hele tatt, og kryssa fingrene for at jeg ikke ble trukket ut...
Og så heldig var jeg. Eller, jeg ble trukket ut, men på B-trekningen, og der vant jeg førstevalget mitt.
Kunstneren heter Marit Eik, er fra Egersund og bildet heter (forståelig nok) Katt.
Det begynner å bli veldig overfylt på veggene hjemme nå, og jeg aner ikke hvor jeg skal henge dette hen, men skal nok finne et fint sted til det. Alternativt kan jeg jo ta ned noen av bildene som henger oppe, og bytte litt på det, men finner det veldig vanskelig, da jeg er veldig glad i de og nødig vil sette de vekk. Det ordner seg nok!!!
søndag 31. oktober 2010
Halloweenparty
I går var det den tradisjonelle Halloweenfesten hjemme hos oss. Det er femte året vi lager til dette, og jeg synes det er like morsomt hver gang. Gjorde det litt i overkant stressete for meg selv, siden Kina-turen kom ganske tett opptil, men der var erfaringen god å ha. Den gjorde det til at matlagingen gikk som smurt.
I år var vi rett over 20 mann, litt færre enn hva vi bruker å være. Det var noen som ikke kunne komme, noen var syke og i tillegg har jeg sikkert glemt å invitere noen, uten at jeg klarer å komme på hvem ...
Som vanlig serverte vi tapas, i år sløyfet vi etpar retter, og laget noen nye i stedet.
Spekeskinkerullade med urteost og jordbær
Kylling i pesto
Svinefillet med urteost
Sterke kjøttboller med koriander, chili, hvitløk og mango chutney
Asparges med skinke
Dadler med bacon
Gourmetpoteter i pesto
Blåskjell med karri, kokosmelk og ruccola + vinaigraitte til denne
Reker i anis og søtpaprika
Bruchettas
Cornicos
Pesto-brød
Bakt chorizo og tomatbåter
Steikt chorizo i hvitløk
Oliven- og fetaost-sticks
Hvitløksdressing
I tillegg kom Ki med foccacchiabrød, så totalt ble det 17 forskjellige småretter.
Marlene og en venninne hadde hjulpet til med å lage flere av rettene før jeg dro til Kina, så det var bare å ta de opp av fryseren og varme de. De hadde steikt over 500 kjøttboller, vi tenkte det skulle være nok, men så og si alle forsvant – som alltid, sammen med så og si alt av de andre rettene også. Veldig kjekt, for det tyder jo på at gjestene liker maten.
Jeg er imponert over kreativiteten til våre venner, og at alle kommer så flott utkledd. Jeg har tenkt at vi skulle jo ha innført premiering av beste kostyme, men det hadde blitt så vanskelig å kåre noen vinner, så jeg er glad vi ikke har gjort det. Det morsomme er at det er de som mener å ikke like å kle seg ut, som alltid topper!
Det er også morsomt å se - når det lir litt utpå - hvem som er ivrigst på karaoken ...
Nå er det bare å få ryddet huset, og flyttet pynten opp i 2. etasje, til hun som skal ha Halloweenfest i dag.
I år var vi rett over 20 mann, litt færre enn hva vi bruker å være. Det var noen som ikke kunne komme, noen var syke og i tillegg har jeg sikkert glemt å invitere noen, uten at jeg klarer å komme på hvem ...
Som vanlig serverte vi tapas, i år sløyfet vi etpar retter, og laget noen nye i stedet.
Spekeskinkerullade med urteost og jordbær
Kylling i pesto
Svinefillet med urteost
Sterke kjøttboller med koriander, chili, hvitløk og mango chutney
Asparges med skinke
Dadler med bacon
Gourmetpoteter i pesto
Blåskjell med karri, kokosmelk og ruccola + vinaigraitte til denne
Reker i anis og søtpaprika
Bruchettas
Cornicos
Pesto-brød
Bakt chorizo og tomatbåter
Steikt chorizo i hvitløk
Oliven- og fetaost-sticks
Hvitløksdressing
I tillegg kom Ki med foccacchiabrød, så totalt ble det 17 forskjellige småretter.
Marlene og en venninne hadde hjulpet til med å lage flere av rettene før jeg dro til Kina, så det var bare å ta de opp av fryseren og varme de. De hadde steikt over 500 kjøttboller, vi tenkte det skulle være nok, men så og si alle forsvant – som alltid, sammen med så og si alt av de andre rettene også. Veldig kjekt, for det tyder jo på at gjestene liker maten.
Jeg er imponert over kreativiteten til våre venner, og at alle kommer så flott utkledd. Jeg har tenkt at vi skulle jo ha innført premiering av beste kostyme, men det hadde blitt så vanskelig å kåre noen vinner, så jeg er glad vi ikke har gjort det. Det morsomme er at det er de som mener å ikke like å kle seg ut, som alltid topper!
Det er også morsomt å se - når det lir litt utpå - hvem som er ivrigst på karaoken ...
Nå er det bare å få ryddet huset, og flyttet pynten opp i 2. etasje, til hun som skal ha Halloweenfest i dag.
lørdag 30. oktober 2010
Jetlaged
Etter ganske så nøyaktig 24 timers reise var vi hjemme i Norge igjen tidlig i gårmorges. Selv om det var en fryktelig lang tur med flyskifte både i Bangkok og København, gikk den veldig fint. Fikk sovet store deler av det lange strekket, dermed var mye gjort! Ruta vi tok nedover, via Beijing, var absolutt å foretrekke, for 11 timer fra Bangkok til Køben er litt i overkant av hva jeg synes er greit – selv med sovepiller.
Purseren på flyet på det lange strekket, en eldre herre fra Nord-Norge, var av det morsomme slaget, om enn ganske ufrivillig tror jeg, og det gjorde at vi fikk oss noen gode lattere på turen. At han, da vi var fremme i Køben, ba oss hilse – først til Egersund, noe som kjapt ble rettet til Jørpeland, var noe forskrekkende – det var en tilfeldighet jeg syntes var litt vel nifs! Vi hadde jo ikke vekslet et eneste ord med han underveis...
I København møtte vi Grete Faremo og det Montenegriske landslaget i håndball, uten at jeg ble starstruck, og var faktisk IKKE borte og fikk autografer eller bilder. Det sier vel litt om hvor sliten jeg var...!!!
6 timers tidsforskjell er ganske så mye, og utover ettermiddagen sleit jeg med å holde meg våken stort mye lengre. Men med mye som skulle gjøres til Halloween, klarte jeg meg til litt over ti. Da var det ingen bønn, og jeg sovna som en stein. Kommer nok til å slite litt etpar dager, men synes ”denne veien” er lettere å komme på plass igjen, enn motsatt vei.
Bare jeg ikke sovner fra hele festen i kveld, så skal jeg være fornøyd!!!
onsdag 27. oktober 2010
Siste kveld i Hong Kong
Så var eventyret nesten over for denne gang. Er på hotellrommet nå, og holder på å pakke.
Turen ble på en måte avsluttet i dag - med stil. Vi hadde bestilt bord på Nobu, en av mine absolutte favorittrestauranter. Vi fikk vindusbord med panoramautsikt mot Hong Kong Island og nøt verdens beste sushi mens solen gikk ned og mørket seg på, samtidig som lysene ble tent over på andre siden.
I morgen er det tidlig opp og på messe, og om kvelden setter vi oss på flyet hjemover. Med oss har vi mange utrolige og morsomme minner! Turen hjem går via Bangkok og København - en reise på godt over 20 timer totalt. Heldigvis er det nattflyving, så forhåpentligvis får vi sove det meste av turen - ihvertfall det meste av det lange strekket.
Tiden har fløyet her nede, samtidig som jeg føler det er lenge siden jeg dro hjemmefra, og jeg lengter veldig hjem nå!
Turen ble på en måte avsluttet i dag - med stil. Vi hadde bestilt bord på Nobu, en av mine absolutte favorittrestauranter. Vi fikk vindusbord med panoramautsikt mot Hong Kong Island og nøt verdens beste sushi mens solen gikk ned og mørket seg på, samtidig som lysene ble tent over på andre siden.
I morgen er det tidlig opp og på messe, og om kvelden setter vi oss på flyet hjemover. Med oss har vi mange utrolige og morsomme minner! Turen hjem går via Bangkok og København - en reise på godt over 20 timer totalt. Heldigvis er det nattflyving, så forhåpentligvis får vi sove det meste av turen - ihvertfall det meste av det lange strekket.
Tiden har fløyet her nede, samtidig som jeg føler det er lenge siden jeg dro hjemmefra, og jeg lengter veldig hjem nå!
27/10 2010
Today, it has been one year! A long year, yet at the same time a short year. So far it has been the only year, but sadly it will not be the last year. Today, it has been one year, without you!
To the world you may be one person, but to one person you may be the world...
Miss you loads!
tirsdag 26. oktober 2010
Guangzhou
Der var vi tilbake i sivilisasjonen i Hong Kong, etter å ha vært mer eller mindre avskåret fra internett i 3 dager. De fleste nettsider var blokkert inne i Kina, så det var ikke mye vits i å dra med seg pc’en inn!
Toget inn tok to timer. Helt greie tog! Det var det en hel del kø-ståing og kontroll både før avreise i Hong Kong, og ved ankomst Guangzhou, med sjekk av visum, pass, billetter, bagasje som skulle scannes og skjemaer som skulle fylles ut. Men ikke fullt så gale som jeg husket det fra da jeg fløy inn i Kina sist gang, heldigvis.
Om jeg syntes Hong Kong var en stor by, var Guangzhou MYE større. Den er gigantisk! Hotellet var ENORMT, med totalt 38 etasjer, og forskjellige heiser som gikk til de forskjellige etasjene.
Vi fikk rom i 17. etasje – ut mot elva og den mest fantastiske utsikten, med broer og båter og høyhus badet i lys i forskjellige farger om kveldene. Det er enda mer lys her enn i Hong Kong, og ganske uforståelig at det til tider er strømkrise i landet, og at de da heller stenger ned strømforsyningen til en fabrikk, enn å slukke den fargede flombelysningen i for eksempel den gigantiske TV masten vi kjørte forbi på veien fra stasjonen og inn til hotellet.
Middagen ble veldig enkelt tatt på en uterestaurant like bortenfor hotellet, som forresten hadde noe så merkelig på menyen som Foie Gras Pizza. Selv om jeg elsker foie gras, tørde jeg ikke prøve den.
Etterpå var det rett i seng. Selv om jeg sov på toget på veien inn, og selv om det ikke var den lengste turen, tar det på å reise, og det var ikke noe problem å sovne igjen klokka elleve.
Og søndag morgen våkna vi til den nydeligste soloppgangen litt før klokka syv!
Så var det å fikse billett til messa, og det fikk vi gjort på hotellet. Heldigvis gikk det shuttlebuss fra hotellet til messa, så det var enkelt og greit å komme seg til og fra – om du bare husker hvilken inngang du kom inn, og hvor bussen til ditt hotell står.... Messa var ENORM! Jeg har aldri sett noe lignende! Med flotte bygninger og utearealer.
Vi gikk i ett i over 7 timer, og da var det deilig å komme tilbake til hotellet og hoppe i bassenget – og så få fotmassasje. Eller; deilig og deilig. Både Ingrid og jeg hadde fått gnagsår etter all gåingen, og massasje med salt var kanskje ikke det smarteste. Snakk om å strø salt i sårene! Det svei – lenge!!!
Ingen av massørene kunne engelsk overhode, så det gikk på tegnspråk og prøving og feiling og fnising og latterkrampe, hos Ingrid og meg, spesielt når – slik vi forsto det – Ingrids massør ville at hun skulle ringe ham når vi var tilbake i Hong Kong... Vi kunne liksom se for oss hvordan den samtalen ville ta seg ut... Bedre ble det ikke når vi fortalte at vi skulle spise middag etter massasjen, hvorpå massøren forklarte at han nesten ikke hadde spist den dagen, en tydelig invitasjon til å bli med på middagen. Det ble så intenst at min massør ble helt stram i masken, mens jeg begynte å frykte for å la Ingrid være alene på rommet i natt! Vi har jo hatt en lite ”misjon” om å finne Ingrid en mann her nede, men vel .... kanskje ikke akkurat på denne måten.... eller ham, for den del! Fnisende gikk vi inn i heisen, og fikk dermed alle de andre der inne til å le – enten med oss eller av oss. Vet er litt usikre på akkurat det.
Middagen ble også minneverdig... Vi var såpass trøtte og slitne at vi ikke orket gå ut, så vi gikk ned i restauranten på hotellet. Den største restauranten, og vi fikk den rett og slett helt-helt for oss selv.
Vi hadde minst 16 servitører bare på oss, ikke en av de snakket engelsk. De kniste og vi kniste og prøvde å forklare... og kniste enda mer. Det hadde vært bryllup der tidligere på kvelden, og dekorasjonene hang oppe ennå. Vi følte oss veldig alene der, noe som vel må sies og være en uvanlig følelse inne i tjukkeste Kina!
Vi prøvde å bestille hvert vårt glass med vin, men det gikk ikke. Vi måtte ta en hel flaske - og den fikk vi servert oppi glasset én munn av gangen. Sysselsetting på høyt nivå, med andre ord.
Maten - som forøvrig kosta 48 RMB per person (kinesiske penger - litt under 40 i norske kroner) kom pø om pø, og servitørene stilte seg opp for å se på oss når vi spiste. Og lo av oss! Jeg hadde gangsperr i både mage og kjeve da middagen var over, så mye hadde jeg ledd. Maten vi fikk var veldig god, men opplevelsen enda bedre.
Mandag morgen startet grytidlig med fabrikkbesøk uti ”provinsen”, med påfølgende omvisning på en restaurant like ved – som hadde slanger på menyen. Slangene lå oppi en kasse ved inngangspartiet. Ganske glad for at jeg ikke skulle spise middag der om kvelden. Etterpå dro vi på messa. På vei hjem igjen derfra hadde jeg en av de aller verste bilturer noensinne, hvis jeg ser bort fra bilturene i Bangladesh for 4 år siden. Vel kjører de gale her nede - ingen regler gjelder, verken rødt lys, fotgjengere, fartsgrenser eller noe - og jeg kan veldig godt forstå at du er nødt til å ha kinesisk førerkort for å få lov å kjøre bil her - men denne sjåføren tror jeg må ha vært ekstra gal. Du snakker om å kjøre somom du har stjålet både bil og bensin. Det var tuting og svinging og tråkling og bremsing, og alt dette i en sinnsyk fart. Tilogmed bremsingen! Det som er nødt til å ryke først på en kinesisk bil, må være bremsene, og hornet! Sjåføren pratet i telefonen mens han kjørte - og han var rasende på den i andre enden. Vi formelig hørte hvordan fråden sto i kjeften på han - mens han sjonglerte avgårde mellom de 4 veibanene i rundt 150 km/t. Setebelte fantes ikke, både Ingrid og jeg sank lengre og lengre ned i setene og det var såvidt jeg klarte å brekke fingrene løs fra grepet om dørhåndtaket da vi var vel fremme. Tror det er den lengste halvtimen jeg har hatt på veldig lenge! Det er forøvrig ikke tillatt for menn å sitte i passasjersetet foran i kinesiske taxier (ihvertfall i Guangzhou). Det er det kun kvinner og barn som har lov til. Litt snodig! Og det var jerngitter mellom framsetene og baksetene. Hadde jeg bare tørd å slippe taket i håndtaket skulle jeg tatt bilder, men den gang ei, altså.
Vi orket ikke gå ut for å spise denne dagen heller, men gikk på hotellrestauranten. Det var andre mennesker i restauranten denne dagen, men det var ingen tvil om at de husket oss igjen ... Vi bestilte duck in pancakes, og her ble den servert med vårløk og chili i steden for vanlige vårløk og agurk, ikke helt det samme for en som er ”veldig vant” ...
De kunne forøvrig veldig gjerne tatt av hodet på anda før de brakte den inn til oss, men godt var det likevel!
Utpå kvelden fikk jeg meldig fra Ingrid om å se ut vinduet, og der kjørte det båt etter båt i en lang parade forbi på elva like ved oss. Jeg talte over 30 digre båter – alle med enorme, belyste juledekorasjoner i allslags farger.
Nå er vi altså tilbake i Hong Kong. Eller HJEMME igjen! Slik føles alltid Hong Kong. Som Hjemme! I kveld har jeg håp om en liten shoppingrunde. Må jo ha noe med hjem igjen til de hjemme som forhåpentligvis savner meg like mye som jeg savner dem!
Jeg er forresten alltid på jakt etter morsomme skilt når jeg er i Kina, har ikke funnet så mange til nå, utenom de tradisjonelle ”pass hodet”-skiltene, når det faktisk er skiltet de advarer mot, men det var slått opp etpar med mindre heldige formuleringer i garderoben til svømmebassenget på hotellet i Guangzhou:
Toget inn tok to timer. Helt greie tog! Det var det en hel del kø-ståing og kontroll både før avreise i Hong Kong, og ved ankomst Guangzhou, med sjekk av visum, pass, billetter, bagasje som skulle scannes og skjemaer som skulle fylles ut. Men ikke fullt så gale som jeg husket det fra da jeg fløy inn i Kina sist gang, heldigvis.
Om jeg syntes Hong Kong var en stor by, var Guangzhou MYE større. Den er gigantisk! Hotellet var ENORMT, med totalt 38 etasjer, og forskjellige heiser som gikk til de forskjellige etasjene.
Vi fikk rom i 17. etasje – ut mot elva og den mest fantastiske utsikten, med broer og båter og høyhus badet i lys i forskjellige farger om kveldene. Det er enda mer lys her enn i Hong Kong, og ganske uforståelig at det til tider er strømkrise i landet, og at de da heller stenger ned strømforsyningen til en fabrikk, enn å slukke den fargede flombelysningen i for eksempel den gigantiske TV masten vi kjørte forbi på veien fra stasjonen og inn til hotellet.
Middagen ble veldig enkelt tatt på en uterestaurant like bortenfor hotellet, som forresten hadde noe så merkelig på menyen som Foie Gras Pizza. Selv om jeg elsker foie gras, tørde jeg ikke prøve den.
Etterpå var det rett i seng. Selv om jeg sov på toget på veien inn, og selv om det ikke var den lengste turen, tar det på å reise, og det var ikke noe problem å sovne igjen klokka elleve.
Og søndag morgen våkna vi til den nydeligste soloppgangen litt før klokka syv!
Så var det å fikse billett til messa, og det fikk vi gjort på hotellet. Heldigvis gikk det shuttlebuss fra hotellet til messa, så det var enkelt og greit å komme seg til og fra – om du bare husker hvilken inngang du kom inn, og hvor bussen til ditt hotell står.... Messa var ENORM! Jeg har aldri sett noe lignende! Med flotte bygninger og utearealer.
Vi gikk i ett i over 7 timer, og da var det deilig å komme tilbake til hotellet og hoppe i bassenget – og så få fotmassasje. Eller; deilig og deilig. Både Ingrid og jeg hadde fått gnagsår etter all gåingen, og massasje med salt var kanskje ikke det smarteste. Snakk om å strø salt i sårene! Det svei – lenge!!!
Ingen av massørene kunne engelsk overhode, så det gikk på tegnspråk og prøving og feiling og fnising og latterkrampe, hos Ingrid og meg, spesielt når – slik vi forsto det – Ingrids massør ville at hun skulle ringe ham når vi var tilbake i Hong Kong... Vi kunne liksom se for oss hvordan den samtalen ville ta seg ut... Bedre ble det ikke når vi fortalte at vi skulle spise middag etter massasjen, hvorpå massøren forklarte at han nesten ikke hadde spist den dagen, en tydelig invitasjon til å bli med på middagen. Det ble så intenst at min massør ble helt stram i masken, mens jeg begynte å frykte for å la Ingrid være alene på rommet i natt! Vi har jo hatt en lite ”misjon” om å finne Ingrid en mann her nede, men vel .... kanskje ikke akkurat på denne måten.... eller ham, for den del! Fnisende gikk vi inn i heisen, og fikk dermed alle de andre der inne til å le – enten med oss eller av oss. Vet er litt usikre på akkurat det.
Middagen ble også minneverdig... Vi var såpass trøtte og slitne at vi ikke orket gå ut, så vi gikk ned i restauranten på hotellet. Den største restauranten, og vi fikk den rett og slett helt-helt for oss selv.
Vi hadde minst 16 servitører bare på oss, ikke en av de snakket engelsk. De kniste og vi kniste og prøvde å forklare... og kniste enda mer. Det hadde vært bryllup der tidligere på kvelden, og dekorasjonene hang oppe ennå. Vi følte oss veldig alene der, noe som vel må sies og være en uvanlig følelse inne i tjukkeste Kina!
Vi prøvde å bestille hvert vårt glass med vin, men det gikk ikke. Vi måtte ta en hel flaske - og den fikk vi servert oppi glasset én munn av gangen. Sysselsetting på høyt nivå, med andre ord.
Maten - som forøvrig kosta 48 RMB per person (kinesiske penger - litt under 40 i norske kroner) kom pø om pø, og servitørene stilte seg opp for å se på oss når vi spiste. Og lo av oss! Jeg hadde gangsperr i både mage og kjeve da middagen var over, så mye hadde jeg ledd. Maten vi fikk var veldig god, men opplevelsen enda bedre.
Mandag morgen startet grytidlig med fabrikkbesøk uti ”provinsen”, med påfølgende omvisning på en restaurant like ved – som hadde slanger på menyen. Slangene lå oppi en kasse ved inngangspartiet. Ganske glad for at jeg ikke skulle spise middag der om kvelden. Etterpå dro vi på messa. På vei hjem igjen derfra hadde jeg en av de aller verste bilturer noensinne, hvis jeg ser bort fra bilturene i Bangladesh for 4 år siden. Vel kjører de gale her nede - ingen regler gjelder, verken rødt lys, fotgjengere, fartsgrenser eller noe - og jeg kan veldig godt forstå at du er nødt til å ha kinesisk førerkort for å få lov å kjøre bil her - men denne sjåføren tror jeg må ha vært ekstra gal. Du snakker om å kjøre somom du har stjålet både bil og bensin. Det var tuting og svinging og tråkling og bremsing, og alt dette i en sinnsyk fart. Tilogmed bremsingen! Det som er nødt til å ryke først på en kinesisk bil, må være bremsene, og hornet! Sjåføren pratet i telefonen mens han kjørte - og han var rasende på den i andre enden. Vi formelig hørte hvordan fråden sto i kjeften på han - mens han sjonglerte avgårde mellom de 4 veibanene i rundt 150 km/t. Setebelte fantes ikke, både Ingrid og jeg sank lengre og lengre ned i setene og det var såvidt jeg klarte å brekke fingrene løs fra grepet om dørhåndtaket da vi var vel fremme. Tror det er den lengste halvtimen jeg har hatt på veldig lenge! Det er forøvrig ikke tillatt for menn å sitte i passasjersetet foran i kinesiske taxier (ihvertfall i Guangzhou). Det er det kun kvinner og barn som har lov til. Litt snodig! Og det var jerngitter mellom framsetene og baksetene. Hadde jeg bare tørd å slippe taket i håndtaket skulle jeg tatt bilder, men den gang ei, altså.
Vi orket ikke gå ut for å spise denne dagen heller, men gikk på hotellrestauranten. Det var andre mennesker i restauranten denne dagen, men det var ingen tvil om at de husket oss igjen ... Vi bestilte duck in pancakes, og her ble den servert med vårløk og chili i steden for vanlige vårløk og agurk, ikke helt det samme for en som er ”veldig vant” ...
De kunne forøvrig veldig gjerne tatt av hodet på anda før de brakte den inn til oss, men godt var det likevel!
Utpå kvelden fikk jeg meldig fra Ingrid om å se ut vinduet, og der kjørte det båt etter båt i en lang parade forbi på elva like ved oss. Jeg talte over 30 digre båter – alle med enorme, belyste juledekorasjoner i allslags farger.
Nå er vi altså tilbake i Hong Kong. Eller HJEMME igjen! Slik føles alltid Hong Kong. Som Hjemme! I kveld har jeg håp om en liten shoppingrunde. Må jo ha noe med hjem igjen til de hjemme som forhåpentligvis savner meg like mye som jeg savner dem!
Jeg er forresten alltid på jakt etter morsomme skilt når jeg er i Kina, har ikke funnet så mange til nå, utenom de tradisjonelle ”pass hodet”-skiltene, når det faktisk er skiltet de advarer mot, men det var slått opp etpar med mindre heldige formuleringer i garderoben til svømmebassenget på hotellet i Guangzhou:
fredag 22. oktober 2010
Luxus!
I dag har vi hatt en liten bit luksus!
Vi var ferdig på messa for dagen og tilbake på hotellet klokka seks, og da var det akkurat tid til å sjekke mail + ta en dusj, før det var ut på middag med Anne. Jeg fikk bestemme restaurant, og da ble det Peking Garden i Tsim Sha Tsui. Vi tok "flyktningebåtene" Star Ferries over til Kowloon, og jeg fikk min etterlengtede duckinpancakes!
Hong Kong Island i mørket, sett fra Kowloon-siden, er helt utrolig vakkert!
Under middagen fortalte Anne, som er endel mer kjent i Hong Kong enn oss, om bar Felix på The Peninsula, og det ble - uten så veldig mye nøling fra noen - bestemt at vi skulle ta "desserten" der etter middagen.
The Peninsula er et av verdens mest lukseriøse hotell. Helt i toppen er bar Felix, hvor den verdenskjente interiørdesigneren Philippe Starck har stått for interiørdesignet. Stedet var intet mer enn breathtaking.
Vi tok heisen opp i 26. etasje, og hadde hver vår Frozen Margarita der, med Hong Kong Island i bakgrunnen. Det var nesten romantisk! Og selv om jeg ikke helt følte meg hjemme der i all luksusen, er det utrolig kult å ha vært der!
I morgen tar vi toget inn til Guangzhou i Kina. Det blir spennende!!! Og garantert ikke like lukseriøst!
Vi var ferdig på messa for dagen og tilbake på hotellet klokka seks, og da var det akkurat tid til å sjekke mail + ta en dusj, før det var ut på middag med Anne. Jeg fikk bestemme restaurant, og da ble det Peking Garden i Tsim Sha Tsui. Vi tok "flyktningebåtene" Star Ferries over til Kowloon, og jeg fikk min etterlengtede duckinpancakes!
Hong Kong Island i mørket, sett fra Kowloon-siden, er helt utrolig vakkert!
Under middagen fortalte Anne, som er endel mer kjent i Hong Kong enn oss, om bar Felix på The Peninsula, og det ble - uten så veldig mye nøling fra noen - bestemt at vi skulle ta "desserten" der etter middagen.
The Peninsula er et av verdens mest lukseriøse hotell. Helt i toppen er bar Felix, hvor den verdenskjente interiørdesigneren Philippe Starck har stått for interiørdesignet. Stedet var intet mer enn breathtaking.
Vi tok heisen opp i 26. etasje, og hadde hver vår Frozen Margarita der, med Hong Kong Island i bakgrunnen. Det var nesten romantisk! Og selv om jeg ikke helt følte meg hjemme der i all luksusen, er det utrolig kult å ha vært der!
I morgen tar vi toget inn til Guangzhou i Kina. Det blir spennende!!! Og garantert ikke like lukseriøst!
torsdag 21. oktober 2010
Shopping!
Det ble ingen duck in pancakes i kveld likevel! Oppi alt "kaoset", som sikkert KUN vi føler som kaos, valgte vi ikke å dra så veldig langt fra hotellet for å spise. Vi er sikkert bare overnervøse, men likevel...
Vi dro ned til Times Square og fant etter litt leting en veldig veldig autentisk kinesisk restaurant der i området i stedet. Kun lokalbefolkning, veldig kinesisk (naturlig nok, siden vi er i Kina...!) med store runde bord, masse kakling og nærmest flombelysning. Fant til slutt tre retter som vi håpet var spisende, og som vi skulle dele; Kylling og cashewnøtter, brasert gås og and i sitron. Den første var totalt uspiselig. Kyllingen var nærmest rå - men cashewnøttene var gode. Gåsa var OK nok, men vinneren var anda. Selvfølgelig! And er alltid godt. Tror jeg. Litt uvant å bare spise med pinner, men noe valg hadde vi ikke. Vi ble ihvertfall mette!
Før vi dro hjem til hotellet igjen, var vi innom etpar butikker, og jammen fant vi ikke noe å shoppe også!!
Jeg har allerede begynt å forberede meg på hjemreisen og snøkaoset som venter hjemme!
Vi dro ned til Times Square og fant etter litt leting en veldig veldig autentisk kinesisk restaurant der i området i stedet. Kun lokalbefolkning, veldig kinesisk (naturlig nok, siden vi er i Kina...!) med store runde bord, masse kakling og nærmest flombelysning. Fant til slutt tre retter som vi håpet var spisende, og som vi skulle dele; Kylling og cashewnøtter, brasert gås og and i sitron. Den første var totalt uspiselig. Kyllingen var nærmest rå - men cashewnøttene var gode. Gåsa var OK nok, men vinneren var anda. Selvfølgelig! And er alltid godt. Tror jeg. Litt uvant å bare spise med pinner, men noe valg hadde vi ikke. Vi ble ihvertfall mette!
Før vi dro hjem til hotellet igjen, var vi innom etpar butikker, og jammen fant vi ikke noe å shoppe også!!
Jeg har allerede begynt å forberede meg på hjemreisen og snøkaoset som venter hjemme!
Mens vi venter på Megi ...
Pillen slo inn så det suste! 8 timers sammenhengende søvn betyr frisk og opplagt til første dag i feil tidssone.
Dagen starta med å prøve å få visum til Kina. Dama bak skranken himla med øynene, og forklarte i øst og vest om denne Megi, tyfonen eller syklonen eller hva det nå er de venter på, at den kanskje ville slå inn i dag. Hvis den slår inn, vil det være den kraftigste på 100 år. Hm.... Ingen av byggene rundt her er over 100 år gamle... lurer på hvordan de høye bygningene vil tåle det... Godt vi har rom i 2. etasje, og ikke i 25... Uansett: Dersom den slår inn, vil altså ALT stenge, og dermed vil vi ikke få passene våre igjen før på mandag. Greit nok! Slår den inn, så tror jeg uansett at vi dropper selve reisen inn til Kina. Tar ingen sjangser. For sikkerhets skyld har vi reservert rommene våre her i Hong Kong til de dagene som vi egentlig skal være i Kina, sånn i tilfelle... Men forhåpentligvis vet vi mer i kveld – eller i natt – eller i morgen!
De tar ihvertfall forholdsregler her, det skal de ha. Det var litt vind borte i New Territories i dagmorges, og dermed stengte de hele taubanen som går der. Og utenfor hotellet har de lagt ut sandsekker for å lede vannet bort fra inngangspartiet. Men det har ikke regnet en eneste dråpe i hele dag!
Og da vi kom på rommet i ettermiddag, var denne informasjonsfolderen blitt lagt på senga... Jeg vet veldig lite om slike ting, men at det virker alvorlig, er det ingen tvil om!
Folk hjemme vet sikkert mye mer om hvordan situasjonen er her nede enn hva vi gjør, så send meg nå endelig en tekstmelding om dere hører på nyhetene at det skjer noe!!!
Ellers ble dagen brukt på messa. Mange tusen skritt! Mye vas å se, men også endel kjekke ting! Trillekofferten vi hadde med oss var god å ha! Var hjemme fra messa litt før seks, og så var det å gå gjennom dagens jobbmailer.
I kveld skal vi ut og spise duck in pancakes – Chinese style! Jummi! Hvis ikke Megi kommer og alt plutselig stenger, da ...
Dagen starta med å prøve å få visum til Kina. Dama bak skranken himla med øynene, og forklarte i øst og vest om denne Megi, tyfonen eller syklonen eller hva det nå er de venter på, at den kanskje ville slå inn i dag. Hvis den slår inn, vil det være den kraftigste på 100 år. Hm.... Ingen av byggene rundt her er over 100 år gamle... lurer på hvordan de høye bygningene vil tåle det... Godt vi har rom i 2. etasje, og ikke i 25... Uansett: Dersom den slår inn, vil altså ALT stenge, og dermed vil vi ikke få passene våre igjen før på mandag. Greit nok! Slår den inn, så tror jeg uansett at vi dropper selve reisen inn til Kina. Tar ingen sjangser. For sikkerhets skyld har vi reservert rommene våre her i Hong Kong til de dagene som vi egentlig skal være i Kina, sånn i tilfelle... Men forhåpentligvis vet vi mer i kveld – eller i natt – eller i morgen!
De tar ihvertfall forholdsregler her, det skal de ha. Det var litt vind borte i New Territories i dagmorges, og dermed stengte de hele taubanen som går der. Og utenfor hotellet har de lagt ut sandsekker for å lede vannet bort fra inngangspartiet. Men det har ikke regnet en eneste dråpe i hele dag!
Og da vi kom på rommet i ettermiddag, var denne informasjonsfolderen blitt lagt på senga... Jeg vet veldig lite om slike ting, men at det virker alvorlig, er det ingen tvil om!
Folk hjemme vet sikkert mye mer om hvordan situasjonen er her nede enn hva vi gjør, så send meg nå endelig en tekstmelding om dere hører på nyhetene at det skjer noe!!!
Ellers ble dagen brukt på messa. Mange tusen skritt! Mye vas å se, men også endel kjekke ting! Trillekofferten vi hadde med oss var god å ha! Var hjemme fra messa litt før seks, og så var det å gå gjennom dagens jobbmailer.
I kveld skal vi ut og spise duck in pancakes – Chinese style! Jummi! Hvis ikke Megi kommer og alt plutselig stenger, da ...
Abonner på:
Innlegg (Atom)