... at jeg ALLTID skal ha med meg penn og papir i veska!!!
Da vi sto i sikkerhetskontrollen på Heathrow på vei hjem i dag, så vi en kjendis. Kristin så han først, og dunket i meg. Bjørn Ulvaeus - rett ved siden av oss i køen for å få scannet bagasjen. For en gangs skyld klarte jeg imidlertid å forholde meg ganske så rolig - og det er noe nytt for meg i møte med kjendiser... Jeg tror ikke verken personen selv, eller de rundt oss, merket at jeg kjente han igjen.
Jeg skulle så gjerne hatt både autografen hans og et bilde, til samlingen og den store ABBA-fan'en av en datter jeg har hjemme, men ingen penn og papir lå i veska mi - jeg kunne til nøds brukt boardingpasset mitt, men det hjalp jo lite når jeg ikke hadde penn - og i sikkerhetskontrollen er det ikke lov å fotografere, så bilde ble det heller ikke.
Så etter å ha stått mindre enn en halvmeter ved siden av ham, kommer jeg hjem helt uten "beviser", for han forsvant for meg i mylderet av mennesker inne i avgangshallen.
En lærepenge rikere er jeg ihvertfall blitt, selv om det var en litt trist lærepenge. At jeg klarte å forholde meg rolig og ikke lage noen scene av overbegeistring, var derimot et stort pluss. Kanskje jeg begynner å bli voksen???
onsdag 27. januar 2010
tirsdag 26. januar 2010
I ♥ London!!!
London er ALLTID like kjekt! Denne gang er jeg her med Kristin, og vi STORkoser oss. Kristin har fått nytt belte i shopping, faktisk!! Ifølge henne selv, hadde hun ingen belter fra før, men nå har hun ihvertfall hvitt! Hun gikk aldeles berserk både på Lillywhites og Primark! Nå skulle vi ta etpar rolige timer på rommet før middagen i kveld, men mens jeg sitter og skriver her nå, får jeg en sms fra henne om at hun har stukket bort på Primark – igjen ... De enorme koffertene vi har dradd med oss, som var nesten tomme på veien hit, blir nok definitivt fulle og vel så det på hjemveien!
”Matsær” som jeg er, er det enkelte ting jeg bare MÅ gjøre når jeg er i London. Det ene er å spise lunsj på Busaba Eathai i Store St., det andre er – selvfølgelig – crispy duck in pancakes i Chinatown. Begge deler ble gjennomført i går – med stor suksess! Kristin likte det hun også, heldigvis. Det ble forresten en noe sein middag i går; vi var så heldige og fikk billetter til ”We will rock you”-musicalen – til bare 34 pund. Best seats. Satt så og si midt foran scenen, på 4. rad. Amazing. Showet varte i nesten 3 timer, og var breathtaking fra første til siste tone – selvfølgelig, for meg som er STOR tilhenger av Queen, men hadde nok vært det for andre som ikke er det også.
Mat ble det ikke før klokka var over halv elleve, og når vi var ferdige, var restauranten klar til å stenge og vel så det. Servitørene gikk og gjorde klar bordene til neste dag rundt oss, så vi følte vel et visst press på å spise fort og komme oss ut derfra.
I dag har vi hatt lunsj på sushibar, og i kveld skal vi på en fransk restaurant – som forhåpentligvis har stekt foie gras på menyen...
I ♥ London!!!
”Matsær” som jeg er, er det enkelte ting jeg bare MÅ gjøre når jeg er i London. Det ene er å spise lunsj på Busaba Eathai i Store St., det andre er – selvfølgelig – crispy duck in pancakes i Chinatown. Begge deler ble gjennomført i går – med stor suksess! Kristin likte det hun også, heldigvis. Det ble forresten en noe sein middag i går; vi var så heldige og fikk billetter til ”We will rock you”-musicalen – til bare 34 pund. Best seats. Satt så og si midt foran scenen, på 4. rad. Amazing. Showet varte i nesten 3 timer, og var breathtaking fra første til siste tone – selvfølgelig, for meg som er STOR tilhenger av Queen, men hadde nok vært det for andre som ikke er det også.
Mat ble det ikke før klokka var over halv elleve, og når vi var ferdige, var restauranten klar til å stenge og vel så det. Servitørene gikk og gjorde klar bordene til neste dag rundt oss, så vi følte vel et visst press på å spise fort og komme oss ut derfra.
I dag har vi hatt lunsj på sushibar, og i kveld skal vi på en fransk restaurant – som forhåpentligvis har stekt foie gras på menyen...
I ♥ London!!!
søndag 24. januar 2010
Fingerbøl
Jeg har funnet ut at de eneste souvenirene det er verdt å ta med seg hjem fra reiser, er fingerbøl. De tar liten plass i bagasjen, koster nesten ingenting og krever heller ikke mye plass hjemme.
Jeg har fått meg etpar settekasser hjemme som er perfekte til å ha fingerbøl i.
Det dumme er at jeg begynte LITT for seint å samle, så jeg har noen steder som jeg mangler fingerbøl fra; Seychellene og Mauritius skulle jeg absolutt hatt fra... Mangler også fra Bangladesh og Bulgaria. Håper imidlertid at jeg på en eller annen måte, en eller annen gang kommer til å få tak i derfra også.
Familie, venner og bekjente som er ute og reiser, plukker ofte med seg fingerbøl til meg, og det er en gave som jeg setter utrolig stor pris på! Selv om jeg ikke har vært på akkurat det stedet selv. Jeg har sortert fingerbølene, og har en kasse med souvenierer fra steder hvor jeg har vært selv, og en med gaver fra steder jeg ikke har vært - om jeg kommer til de stedene selv, så er det bare å flytte fingerbølet over til den andre kassen.
Jeg fortalte engang en kompis om samlingen min; han skjønte ikke helt hva jeg mente, og lurte på om det var sånne oransje gummibøl jeg samlet på. Han så ikke helt vitsen med det... Og han lurte da på om jeg ville ha moren sitt sånnet - han kunne helt sikkert spørre henne om å få det ...
Jeg har fått meg etpar settekasser hjemme som er perfekte til å ha fingerbøl i.
Det dumme er at jeg begynte LITT for seint å samle, så jeg har noen steder som jeg mangler fingerbøl fra; Seychellene og Mauritius skulle jeg absolutt hatt fra... Mangler også fra Bangladesh og Bulgaria. Håper imidlertid at jeg på en eller annen måte, en eller annen gang kommer til å få tak i derfra også.
Familie, venner og bekjente som er ute og reiser, plukker ofte med seg fingerbøl til meg, og det er en gave som jeg setter utrolig stor pris på! Selv om jeg ikke har vært på akkurat det stedet selv. Jeg har sortert fingerbølene, og har en kasse med souvenierer fra steder hvor jeg har vært selv, og en med gaver fra steder jeg ikke har vært - om jeg kommer til de stedene selv, så er det bare å flytte fingerbølet over til den andre kassen.
Jeg fortalte engang en kompis om samlingen min; han skjønte ikke helt hva jeg mente, og lurte på om det var sånne oransje gummibøl jeg samlet på. Han så ikke helt vitsen med det... Og han lurte da på om jeg ville ha moren sitt sånnet - han kunne helt sikkert spørre henne om å få det ...
søndag 17. januar 2010
Verdens Beste forrett !!
Nå i helga laget vi Verdens Beste forrett!
Jeg er fryktelig glad i stekt foie gras, men har aldri prøvd å lage det selv - før nå. Jeg fant en oppskrift på nettet som jeg brukte som basis, og resultatet ble over all forventning!
Vi laget røsti av søtpotet (raspet søtpotet, salt, pepper og litt sukker) og en selvkomponert pasjonsfruktsaus som tilbehør (4 pasjonsfrukt, 2 ss fond og bittelitt brunt sukker). Nydelig frisk "motvekt" til foie gras'en.
Imidlertid; min bedre halvdel tok en bit av nydeligheten, og skjøv det fra seg... Trist for han - O'store lykke for meg; jeg fikk dermed to forretter....
Dette skal jeg definitivt lage igjen! Så får han andre finne på noe annet til seg selv!!!
Til hovedrett ble det ovnsbakt steinbit med pinjekjerner, som jeg har blogget om tidligere. Like nydelig som forrige gang.
Desserten hadde jeg vært og handlet på Sjokoladepiken; himmelsk sjokolade med karamell- og geitemelk-fyll, men den måtte jeg spare til dagen etter, rett og slett pga plassmangel...
Jeg er fryktelig glad i stekt foie gras, men har aldri prøvd å lage det selv - før nå. Jeg fant en oppskrift på nettet som jeg brukte som basis, og resultatet ble over all forventning!
Vi laget røsti av søtpotet (raspet søtpotet, salt, pepper og litt sukker) og en selvkomponert pasjonsfruktsaus som tilbehør (4 pasjonsfrukt, 2 ss fond og bittelitt brunt sukker). Nydelig frisk "motvekt" til foie gras'en.
Imidlertid; min bedre halvdel tok en bit av nydeligheten, og skjøv det fra seg... Trist for han - O'store lykke for meg; jeg fikk dermed to forretter....
Dette skal jeg definitivt lage igjen! Så får han andre finne på noe annet til seg selv!!!
Til hovedrett ble det ovnsbakt steinbit med pinjekjerner, som jeg har blogget om tidligere. Like nydelig som forrige gang.
Desserten hadde jeg vært og handlet på Sjokoladepiken; himmelsk sjokolade med karamell- og geitemelk-fyll, men den måtte jeg spare til dagen etter, rett og slett pga plassmangel...
Sjongleringskurs
Våre kjære naboer, som er litt mer kulturelle enn oss, tok oss i dag med på sjongleringskurs på Tou Scene. Eller, JEG sjonglerte ikke - det var for ungene ... (selv om "Torborg" prøvde seg litt...)
De fikk en innføring i både ballsjonglering, diablo og flowersticks. Megakult opplegg, flinke instruktører og ungene storkoste seg. Vi har hatt en diablo her i huset, men bruken av den har det vært heller så-som-så med.
Nå nærmer det seg vår, og da er det bare til å oppmuntre. Jeg synes det er kjempepositivt med alt som ikke på en eller annen måte inkluderer skjerm.
Det skal være et todagers "kurs" både i mars og april, og jeg satser på at poden har lyst til å bli med da og, for dette var både kjempegøy og lærerikt!
De fikk en innføring i både ballsjonglering, diablo og flowersticks. Megakult opplegg, flinke instruktører og ungene storkoste seg. Vi har hatt en diablo her i huset, men bruken av den har det vært heller så-som-så med.
Nå nærmer det seg vår, og da er det bare til å oppmuntre. Jeg synes det er kjempepositivt med alt som ikke på en eller annen måte inkluderer skjerm.
Det skal være et todagers "kurs" både i mars og april, og jeg satser på at poden har lyst til å bli med da og, for dette var både kjempegøy og lærerikt!
onsdag 13. januar 2010
Matlei ...
I en travel hverdag hvor middag alltid må gå fort for å nå diverse aktiviteter på ettermiddagen, har vi etterhvert gått helt tomme for ideer til hva vi skal ha til middag. I det siste har vi rett og slett gått matleie. Svært lite har fristet. Det går jo i det samme, uke etter uke. Vi har vært nærmest desperate etter å finne noe nytt, som samtidig er enkelt, raskt å lage, og ikke minst godt!
Vi har prøvd ut mange forskjellige oppskrifter som har sett gode ut - en ny rett i uka har vært mottoet - uten at noen av oppskriftene har falt 100% i smak, men i dag traff vi blink!
Retten fant vi på en blogg: http://www.vaffelhjerte.com/
Ovnsbakt torsk med pinjenøtter. Jeg var heller skeptisk til å begynne med... Først når jeg så oppskriften - jeg liker nemlig ikke torsk. Enkelt ble den byttet ut med steinbitfillet! Når så retten var klar til inn i ovnen, ble jeg enda mer skeptisk. Det så slett ikke godt ut...
MEN; når den så var ferdig...; OMG !!!
- jeg tror det var bortimot noe av det beste jeg noengang har spist.
Så; fiskeelskere og fiskehatere - denne retten KAN ALDRI slå feil. Bør i det minste gis et ærlig og redelig forsøk!!!
http://www.vaffelhjerte.com/oppskrifter/fisk/torsk/ovnsbakt-torsk-med-pinjenoetter/
Vi har prøvd ut mange forskjellige oppskrifter som har sett gode ut - en ny rett i uka har vært mottoet - uten at noen av oppskriftene har falt 100% i smak, men i dag traff vi blink!
Retten fant vi på en blogg: http://www.vaffelhjerte.com/
Ovnsbakt torsk med pinjenøtter. Jeg var heller skeptisk til å begynne med... Først når jeg så oppskriften - jeg liker nemlig ikke torsk. Enkelt ble den byttet ut med steinbitfillet! Når så retten var klar til inn i ovnen, ble jeg enda mer skeptisk. Det så slett ikke godt ut...
MEN; når den så var ferdig...; OMG !!!
- jeg tror det var bortimot noe av det beste jeg noengang har spist.
Så; fiskeelskere og fiskehatere - denne retten KAN ALDRI slå feil. Bør i det minste gis et ærlig og redelig forsøk!!!
http://www.vaffelhjerte.com/oppskrifter/fisk/torsk/ovnsbakt-torsk-med-pinjenoetter/
torsdag 7. januar 2010
søndag 3. januar 2010
Årets første (og sannsynligvis siste) skitur ...
Naboene "lokket" oss med på skitur i dag. Vi var vel ganske enkle å få med – like greit å få den unnagjort først som sist, den ene skituren vi pleier gjennomføre i løpet av året. Det er stort sett et slit i og med at ingen av oss faktisk KAN gå på ski, og når turen er over, er vi totalt utslitt, alle 4 – både fysisk og psykisk.
Turen i dag gikk til Brekko. Ingen av oss hadde vært der før – og jeg hadde vel foretrukket et sted med litt færre både oppover- og nedoverbakker. Eller; vanligvis er det nedoverbakkene som er værst – iallefall for meg, den store pysa som jeg er – men i dag var skiene faktisk glattest i motbakkene – og da selvfølgelig feil-vei-glatte....
Vi starta med friskt mot; først en skummel nedoverbakke og så rett inn i en bratt motbakke... Der møtte vi de... gjengen som har starta opptreningen til Norsjøritte... De kom mot oss, rundt svingen og nedover i en forferdelig fart. Vi hoppet til side så godt som vi kunne, så både unger, ski og staver spratt... Akkurat i det de suser forbi oss brøler den ene at vi må holde til høyre... I mitt hode gjorde vi nettopp det, greit jeg har et lite problem med akkurat høyre og venstre, men ikke i dag.... Så brøler nestemann at vi går i feil retning – at vi går MOT løypa... Jeg visste virkelig ikke at det var enveiskjøring ute i naturen... vi hadde ikke sett noen skilt, og det var nå mange andre før oss som hadde gått samme vei som oss, det så vi på sporene... Å snu kom ihvertfall ikke på tale, så vi bare fortsatte...
Heldigvis fikk vi ikke flere sånne rop etter oss, og vi stoppet og spurte en mann om det virkelig var slik, at vi gikk feil vei... Men han var enig med oss – at det ikke var noe påkrevd gå-retning! Men jeg gikk likevel med følelsen av å være i veien for andre, hele runden...
Jeg hadde en liten samtale med min gode venn presten her i ettermiddag, og vi kom inn på denne turen. Vi to har tidligere hatt en liten offentlig ”diskusjon” omkring Norsjøritte – om hvilket vi er totalt uenige. Han sa så fint i dag at ”Å føle en er i veien for noen høres ikke ut som en god tanke. Det er bedre å føle en eier veien.” Der og da skjønte jeg det. Det er det de gjør, syklistene som trener seg opp til rittet, såvel som de på jagerski som vi møtte i dag; De føler de eier veien..... Men det gjør de faktisk ikke – jeg har like stor rett til å være der – det er DE som faktisk bør moderere seg.... hah! Slik som syklistene bør begynne å følge trafikk-reglene......
All ære til presten, han valgte å ta sin Brekko-tur nå på kvelden, når alle "husmødre-med-pulk", som han kalte det, hadde kommet seg heim. Hadde alle tenkt som han, hadde nok verden vært et bedre sted...!!!
Anyway; turen var koselig. Vi hadde oss en pause med kakao og pølser og kjeks. Takk til gjengen som dro oss med, selv om vi nok var en tålmodighetsprøve....
Turen i dag gikk til Brekko. Ingen av oss hadde vært der før – og jeg hadde vel foretrukket et sted med litt færre både oppover- og nedoverbakker. Eller; vanligvis er det nedoverbakkene som er værst – iallefall for meg, den store pysa som jeg er – men i dag var skiene faktisk glattest i motbakkene – og da selvfølgelig feil-vei-glatte....
Vi starta med friskt mot; først en skummel nedoverbakke og så rett inn i en bratt motbakke... Der møtte vi de... gjengen som har starta opptreningen til Norsjøritte... De kom mot oss, rundt svingen og nedover i en forferdelig fart. Vi hoppet til side så godt som vi kunne, så både unger, ski og staver spratt... Akkurat i det de suser forbi oss brøler den ene at vi må holde til høyre... I mitt hode gjorde vi nettopp det, greit jeg har et lite problem med akkurat høyre og venstre, men ikke i dag.... Så brøler nestemann at vi går i feil retning – at vi går MOT løypa... Jeg visste virkelig ikke at det var enveiskjøring ute i naturen... vi hadde ikke sett noen skilt, og det var nå mange andre før oss som hadde gått samme vei som oss, det så vi på sporene... Å snu kom ihvertfall ikke på tale, så vi bare fortsatte...
Heldigvis fikk vi ikke flere sånne rop etter oss, og vi stoppet og spurte en mann om det virkelig var slik, at vi gikk feil vei... Men han var enig med oss – at det ikke var noe påkrevd gå-retning! Men jeg gikk likevel med følelsen av å være i veien for andre, hele runden...
Jeg hadde en liten samtale med min gode venn presten her i ettermiddag, og vi kom inn på denne turen. Vi to har tidligere hatt en liten offentlig ”diskusjon” omkring Norsjøritte – om hvilket vi er totalt uenige. Han sa så fint i dag at ”Å føle en er i veien for noen høres ikke ut som en god tanke. Det er bedre å føle en eier veien.” Der og da skjønte jeg det. Det er det de gjør, syklistene som trener seg opp til rittet, såvel som de på jagerski som vi møtte i dag; De føler de eier veien..... Men det gjør de faktisk ikke – jeg har like stor rett til å være der – det er DE som faktisk bør moderere seg.... hah! Slik som syklistene bør begynne å følge trafikk-reglene......
All ære til presten, han valgte å ta sin Brekko-tur nå på kvelden, når alle "husmødre-med-pulk", som han kalte det, hadde kommet seg heim. Hadde alle tenkt som han, hadde nok verden vært et bedre sted...!!!
Anyway; turen var koselig. Vi hadde oss en pause med kakao og pølser og kjeks. Takk til gjengen som dro oss med, selv om vi nok var en tålmodighetsprøve....
torsdag 31. desember 2009
Årets siste dag ...
2009 er over, et år med mange store gleder, men også store sorger...
Jeg har to nummer i telefonlista mi. To nummer som jeg ikke lengre kan bruke, for det vil ikke være noen som svarer i andre enden. Men likevel klarer jeg ikke slette de....
I kveld når jeg spretter champagneflaska og rakettene smeller, sender jeg min nyttårsskål til de to som i år ikke lenger er her og feirer sammen med oss...
- og velger å tro at de får det med seg...
Do not stand at my grave and weep
I am not there; I do not sleep.
I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow,
I am the sun on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there; I did not die.
- Mary Elizabeth Frye -
Jeg har to nummer i telefonlista mi. To nummer som jeg ikke lengre kan bruke, for det vil ikke være noen som svarer i andre enden. Men likevel klarer jeg ikke slette de....
I kveld når jeg spretter champagneflaska og rakettene smeller, sender jeg min nyttårsskål til de to som i år ikke lenger er her og feirer sammen med oss...
- og velger å tro at de får det med seg...
Do not stand at my grave and weep
I am not there; I do not sleep.
I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow,
I am the sun on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there; I did not die.
- Mary Elizabeth Frye -
søndag 27. desember 2009
Julebukk ...
I kveld fikk vi besøk av julebukker...
Da jeg var liten - der jeg da bodde, gikk vi julebukk på Luciadagen. Julebukk i romjula var det bare voksne som gikk - og da seint på kvelden - og de var vel ikke helt ute etter det samme "godteriet" som disse julebukkene....
Jeg vet det før i tiden var tradisjon å gå julebukk her i "byen" i romjula, men jeg tror det er første gang på de snart 20 årene jeg har bodd her, at jeg har fått sånt besøk.
Det var kjempekoselig. Smånissene var så fine, og de sang så fint "Et barn er født i Betlehem" - og vi fikk kvitta oss med noe av julesnopet slik at vi slipper å spise opp alt selv...
Da jeg var liten - der jeg da bodde, gikk vi julebukk på Luciadagen. Julebukk i romjula var det bare voksne som gikk - og da seint på kvelden - og de var vel ikke helt ute etter det samme "godteriet" som disse julebukkene....
Jeg vet det før i tiden var tradisjon å gå julebukk her i "byen" i romjula, men jeg tror det er første gang på de snart 20 årene jeg har bodd her, at jeg har fått sånt besøk.
Det var kjempekoselig. Smånissene var så fine, og de sang så fint "Et barn er født i Betlehem" - og vi fikk kvitta oss med noe av julesnopet slik at vi slipper å spise opp alt selv...
fredag 25. desember 2009
O'jul med din glede ...
Ååååå som jeg har ønsket meg Hunter støvler, og gleden sto nesten i taket da jeg fikk det til jul, auberginefarget - sammen med tilhørende fleecesokker i grått.
Åsså fikk jeg masse sjokolade fra Sjokoladepiken; (www.sjokoladepiken.no)
Sjokolade som passer til rødvin og sjokolade som passer til champagne.
Jummi.
En annen højdare var DVDen med den gamle klassikeren The Breakfast Club. Har ikke sett den siden 80-tallet, så det blir morsomt å se den igjen!!! Håper den er like kjekk som jeg husker den ...
Det ble en vellykket og koselig julefeiring i år også - til tross for omgangssyken som herjet familien dagene i forkant og truet med å ødelegge hele jula... Tre av fire er oppe og går igjen, fjerdemann som vi håpet skulle komme fra det uten noe, har akkurat kapitulert... Regner dermed med at vi har ødelagt nyttårsfeiringen for etpartre andre familier... Og til dem kan jeg bare si : SORRY!!!
Åsså fikk jeg masse sjokolade fra Sjokoladepiken; (www.sjokoladepiken.no)
Sjokolade som passer til rødvin og sjokolade som passer til champagne.
Jummi.
En annen højdare var DVDen med den gamle klassikeren The Breakfast Club. Har ikke sett den siden 80-tallet, så det blir morsomt å se den igjen!!! Håper den er like kjekk som jeg husker den ...
Det ble en vellykket og koselig julefeiring i år også - til tross for omgangssyken som herjet familien dagene i forkant og truet med å ødelegge hele jula... Tre av fire er oppe og går igjen, fjerdemann som vi håpet skulle komme fra det uten noe, har akkurat kapitulert... Regner dermed med at vi har ødelagt nyttårsfeiringen for etpartre andre familier... Og til dem kan jeg bare si : SORRY!!!
mandag 21. desember 2009
SAVNET ...
Siden Marlene var baby har hennes allerbestevenn vært Patrik. Den lille, engang knall røde kosehunden.
Jeg har ikke tall på alle historiene jeg har vært nødt å dikte opp om Patrik, hvordan akkurat "han" ropte på meg for å få meg til å ta han med meg hjem, fra containeren som ankom fra Hong Kong.
Jeg kjøpte den på G'B, da jeg jobbet der - og for sikkerhetsskyld kjøpte jeg flere eksemplarer av den - til å ha i reserve... Men vi klarte aldri lure henne med andre Patrik'er... det var noe spesielt med denne, noe bare hun kunne se og kjenne.
I 10 år har han vært en del av familien, og nå er han borte.
Det er veldig traumatisk!
Han ligger helt alene, gjenglemt på et hotellrom i Sverige.
Den som satt oppe kl halv to i natt og ringte hotellet for å høre om de kunne lete etter den, var meg. Håpet om å få den tilbake igjen er der, selv om det er skremmende lite... Hvis ikke, blir det en fryktelig trist jul!!!
Jeg har ikke tall på alle historiene jeg har vært nødt å dikte opp om Patrik, hvordan akkurat "han" ropte på meg for å få meg til å ta han med meg hjem, fra containeren som ankom fra Hong Kong.
Jeg kjøpte den på G'B, da jeg jobbet der - og for sikkerhetsskyld kjøpte jeg flere eksemplarer av den - til å ha i reserve... Men vi klarte aldri lure henne med andre Patrik'er... det var noe spesielt med denne, noe bare hun kunne se og kjenne.
I 10 år har han vært en del av familien, og nå er han borte.
Det er veldig traumatisk!
Han ligger helt alene, gjenglemt på et hotellrom i Sverige.
Den som satt oppe kl halv to i natt og ringte hotellet for å høre om de kunne lete etter den, var meg. Håpet om å få den tilbake igjen er der, selv om det er skremmende lite... Hvis ikke, blir det en fryktelig trist jul!!!
søndag 20. desember 2009
Avinor ...
Fantastiske Avinor... Marlene sitt fly skulle landet 22:47 på Sola Flyplass i dag, og faren kjørte ut for å hente henne... Mens han står der ute får jeg melding fra reisefølget at de har landet - men på Flesland. På Sola er informasjonsluka stengt og telefonnummeret på sidene til Avinor ble stengt 21:30.
Plutselig kommer det opp melding på Avinor sine sider om at flyet har landet. På Stavanger Lufthavn...
MEN; De befinner seg fremdeles inne i flyet - på Flesland ...
Så her sitter vi, og aner ikke om hun kommer hjem i natt eller hva... Ganske så kjipt! Håper vi får vite noe snart. Men det blir i så fall garantert ikke fra Avinor...
Molboland!!!
Heldigvis har hun verdens beste erstatning for foreldrene i reisefølget så det går nok bra, men føler meg som en litt dårlig mor akkurat nå, som sender henne avgårde uten foreldrene....
Plutselig kommer det opp melding på Avinor sine sider om at flyet har landet. På Stavanger Lufthavn...
MEN; De befinner seg fremdeles inne i flyet - på Flesland ...
Så her sitter vi, og aner ikke om hun kommer hjem i natt eller hva... Ganske så kjipt! Håper vi får vite noe snart. Men det blir i så fall garantert ikke fra Avinor...
Molboland!!!
Heldigvis har hun verdens beste erstatning for foreldrene i reisefølget så det går nok bra, men føler meg som en litt dårlig mor akkurat nå, som sender henne avgårde uten foreldrene....
Snø ...
Stakkars bilen min... Blir ikke enkelt å komme seg på jobb i morgen tidlig..!
lørdag 19. desember 2009
Malmø by night ...
Det var en fryktelig kald helg, men etter å ha fått handlet skjerf, luer og votter ble det straks mye bedre.
Marlene ble med jentene fra Oslo på etpar shoppingrunder i byen, hun er vitterlig datter av mora, og fant selvfølgelig noe hun bare MÅTTE ha... denne gang var det en boks med binders og en tape-dispenser...!!! Jeg må nok innrømme at jeg ikke helt skjønte den "MÅ HA" faktoren akkurat der... Men; bare det å få gå rundt i Malmö uten voksne var fryktelig stas! Før de reiser hjem i dag, skulle jentene få en tur i pariser-hjulet på bildet over. Det sto rett utenfor spille-lokalet, og spesielt i mørket var det rett og slett vakkert!
Frokostene på hotellet ble også minneverdige for henne, da to av Norges beste spillere (Neida, IKKE Magnus - men to like bak...) kom og satte seg ved bordet vårt begge morgenene. Det var to koselige gutter, og veldig inspirerende med "pep-talk" med dem for lille spira! (Mora kan jo ikke akkurat bidra så veldig mye der...)
Sjakkwise var turen også meget bra, og unge lovende her i huset kom hjem med 3 poeng (av 7). At hun forvekslet langsjakk med lynsjakk i etpar runder, får vi heller prøve å overse....
Jeg har allerede kommet hjem fra turen. Spilleren selv måtte gjøre ferdig alle rundene, og lander først seint i kveld.
fredag 18. desember 2009
Sjeiker og prinser og sånn ...
At Ingrid ba hotellet prioritere våre rom gjør jo ikke noe ... Vi er jo liksom viktige vi og...
torsdag 17. desember 2009
Førjulsfest i Kongeparken ...
I ettermiddag har vi vært på julefest i Kongeparken. Det er en årlig tradisjon før jul, i regi av jobben til min bedre halvdel, og det er vel fjerde året vi er der oppe. Det var jammenmeg snø i Nedre Sirdal, 5 blåe grader og vind – og dermed sviinkaldt. Jeg trodde vi hadde kledd oss godt, men det viste seg fort at det ikke var godt nok. Jeg tror seriøst ikke noenting hadde holdt meg varm der i dag...
Ungene storkoste seg imidlertid! De snekret noe som jeg mener skal være fuglebrett (?), pyntet pepperkaker med tonnevis av melis og nonstop, sydde julekurver og laget små julenisser.
I et forsøk på å få minstemann til å tørre å ta Nordavinden, hadde jeg lovet at hvis han turde, så skulle jeg og. Uten at det var videre inspirerende. Jaja, jeg slapp ihvertfall!
Selv om det var bitende kaldt, og jeg sitter her og nesten ikke klarer å skrive fordi jeg fremdeles er så kald på hendene – og forøvrig resten av kroppen og – så var det verdt det! Det er et kanonarrangement!
Nå skal jeg straks gå og legge meg. Meg og Marlene skal stå opp kl 04:00 i natt – altså FØR fuglene – for å reise til Malmö på sjakk-tur. Wiii.
Ungene storkoste seg imidlertid! De snekret noe som jeg mener skal være fuglebrett (?), pyntet pepperkaker med tonnevis av melis og nonstop, sydde julekurver og laget små julenisser.
I et forsøk på å få minstemann til å tørre å ta Nordavinden, hadde jeg lovet at hvis han turde, så skulle jeg og. Uten at det var videre inspirerende. Jaja, jeg slapp ihvertfall!
Selv om det var bitende kaldt, og jeg sitter her og nesten ikke klarer å skrive fordi jeg fremdeles er så kald på hendene – og forøvrig resten av kroppen og – så var det verdt det! Det er et kanonarrangement!
Nå skal jeg straks gå og legge meg. Meg og Marlene skal stå opp kl 04:00 i natt – altså FØR fuglene – for å reise til Malmö på sjakk-tur. Wiii.
onsdag 16. desember 2009
Bursdagsfeiring ...
I dag har vi feiret minstemanns 7 års dag. Med rimelig dårlig planlegging av graviditet og fødsel for 7 år siden, med dag så tett opptil jul, blir det fort hektisk, og med gutter blir det alltid ”litt ekstra” .... Etter fjorårets feiring bestemte vi oss for at i år skulle vi ikke ha det hjemme. Dermed ble det for første gang feiring ute; på Metro Lekeland.
Poden storkoste seg! 15 unger klatret og hoppet og rutsjet, spiste popcorn og pølser og kake og is. Og for foreldrene ble det litt mer avslapping enn hva det hadde blitt dersom vi hadde hatt det hjemme. Toenhalv time ble imidlertid litt i lengste laget, tilogmed for ungene...
Sånn i etterkant kjenner jeg på at det ble en fryktelig upersonlig bursdagsfest, så selv om hovedpersonen var strålende fornøyd med dagen, er jeg noe usikker på om det gjentas neste år ...
tirsdag 15. desember 2009
Nabokos ...
I ettermiddag var vi invitert til nabokos ute i hagen hos Steve og Anne Kristin. De hadde tent masse lys og plassert rundtom i hagen, fyrt opp grillen midt på plenen, og serverte kakao med krem, og smors (marsmellows som vi grillet og spiste med mariekjeks og sjokolade).
Etterpå hadde hele gjengen - vi var vel rundt 30 mann med stort og smått - boksen av, i mørket.
Jeg hadde kledd meg somom jeg skulle til nordpolen, med BF og det hele (Haver sine ord), men det hadde slett ikke vært nødvendig.
Det er ikke alltid så mye som skal til for å ha det sosialt og kjekt sammen!
Tusen takk til Steve og Anne Kristin for en utrolig koselig ettermiddag! Jeg hørte noen nevnte noe om at dette burde bli en adventstradisjon, noe jeg stemmer helt og holdent for....
mandag 14. desember 2009
... men navnet skjemmer ingen ...
For noen uker siden fikk min venninne baby. En skjønn jente. Men veldig navnløs. Foreldrene brukte lang tid på å finne det rette navnet på henne, og da de endelig hadde funnet det, sendte moren melding til meg for å høre min reaksjon....
Storesøsteren hadde vært veldig keen på både Sandra og Linnea, og jeg hadde vel derfor forventet noe i den ”gata”, og stor ble derfor overraskelsen over navnevalget. Ikke at det ikke var fint, det var bare veldig uventet – og uvant...
Jeg kom til å tenke på da jeg selv var gravid første gang, og vi så smått begynte å tenke på navn til babyen. Vi satte opp hver vår liste med guttenavn og jentenavn som vi kunne tenke oss, og så skulle vi velge utifra det.
Jeg holdt på å begynne å grine da jeg så listen til min bedre halvdel. Hadde det ikke vært for at vi både var gifte og gravide, hadde jeg nok stukket av. Øverst på hans liste tronet nemlig navnet GUNNSTEIN.
Say no more!
Sånn var det heldigvis ikke med det navnet mine venner hadde funnet. Jeg blir nok fort vant til navnet, og det kommer nok til å passe perfekt til jenta, det er jeg helt sikker på!
Vi brukte også lang tid på å finne navn til vår førstefødte... Jeg tror vi prøvde ut både Camilla, Helle, og Amalie, før vi fant det vi mente passet henne best – og da var hun 6 uker gammel. Da broren ble født gjorde vi det enkelt, og lot storesøster bestemme. Jeg turde rett og slett ikke ta en til runde...
Navnet skjemmer ingen, heter det – og til dere som måtte komme over dette, og som heter Gunnstein eller kjenner noen som heter det: SORRY!!! JEG liker dessverre ikke det navnet! Men det er jo bare MIN personlige mening, da!!!
Nå tennes tusen julelys ...
Vi skriver 14. desember og naboene har begynt å pynte til jul. Det har forsåvidt jeg og, men jeg har begrenset det til å henge opp to (svarte) julestjerner, og funnet frem adventsstaken. That’s it! Naboene har tatt steget NOE lengre, og hengt opp utebelysning....
De har dandert en stripe med grønne lys langs hele toppen av hekken sin. Den ene busken er også dandert med lys – men kun en kvart del av busken ...
Området begynner mer å mer å minne om Las Vegas, og jeg er rimelig bekymret ... Gata er smal og trang, og jeg frykter det vil bli kaos dersom dette får lov til å utvikle seg, som i illustrasjonsbildet under - og blir byens største attraksjon...
Jeg håper forøvrig at de har tatt ansvar, og kjøpt rimelig med klimakvoter for å kunne forsvare dette ...
De har dandert en stripe med grønne lys langs hele toppen av hekken sin. Den ene busken er også dandert med lys – men kun en kvart del av busken ...
Området begynner mer å mer å minne om Las Vegas, og jeg er rimelig bekymret ... Gata er smal og trang, og jeg frykter det vil bli kaos dersom dette får lov til å utvikle seg, som i illustrasjonsbildet under - og blir byens største attraksjon...
Jeg håper forøvrig at de har tatt ansvar, og kjøpt rimelig med klimakvoter for å kunne forsvare dette ...
Kvinnfolk bak rattet ...
Min syvårige sønn kom hjem i går og proklamerte høyt og tydelig – og opptil flere ganger ”Damer kan ikke kjøre bil!!!”
Han hadde vært på besøk hos naboen, hvis bil var blitt påkjørt – tilfeldigvis av en dame ...
Jeg, en eminent sjåfør uten så mye som et speil på samvittigheten (*banker-i-bordet*), kjenner jeg blir litt provosert av slik generalisering – spesielt når man innprenter den yngre garde med slike fordommer...
I podens bursdagsfest på onsdag (15 gutter på 7-8 år) skal det jobbes med holdningsendring, og jeg tenker vi kjører et lite lysbildeshow om mannlig overmot i tillegg ....
fredag 11. desember 2009
Adventskalender ...
Selvfølgelig har jeg laget gavekalender til ungene. Som jeg gjør hvert år. Jeg prøvde imidlertid i år å "kjøpe meg fri" med å tilby de det det hadde kostet å lage kalenderen - i penger; "det blir jo så mye rot av disse småtingene - og så er det jo så stress å springe rundt å finne noe til å ha i pakkene...." Men det er jo ikke pengene eller beløpet som er poenget...!
Vel blir det kanskje mange unyttige småting i pakkene, det finnes jo en grense for hvor mange reflekser, blyanter, viskelær og lignende de trenger, men likevel; hver morgen er det første de gjør, å løpe til kalenderen for å finne dagens "magiske" tall - og forventningen lyser utav ansiktene deres.
Jeg kjenner igjen den følelsen fra da jeg selv var liten. Selv fikk jeg aldri pakkekalender, men vi hadde en hjemmelaget variant som min mor la snop nedi. Det var en melkekartong hvor to av sidene var skjært ut, og erstattet med 24 fyrstikkesker. Det var naturligvis ikke mye det var plass i oppi hver fyrstikkeske, men det gjorde ingenting. Det var spenningen som var det viktigste.
Min sønn fikk et garnnøste i kalenderen i dag. Sitt helt egne garnnøste. Jubelen sto i taket. Han er sterkt inni fingerhekling for tiden - og nå kunne han hekle MASSE! Min datter fikk 3 fargeblyanter i et merke som hun hadde ønsket seg, og skyndte seg å finne frem pennalet og legge de oppi.
Det var en fin morgen! Gleden de viste, skal jeg ta med meg til neste år når jeg igjen skal ut og finne kalendergaver. Det fikk meg til å tenke over hva som egentlig er vitsen med adventskalender....
Jeg tror ikke at jeg noengang kommer til å prøve å betale meg utav det igjen!
Vel blir det kanskje mange unyttige småting i pakkene, det finnes jo en grense for hvor mange reflekser, blyanter, viskelær og lignende de trenger, men likevel; hver morgen er det første de gjør, å løpe til kalenderen for å finne dagens "magiske" tall - og forventningen lyser utav ansiktene deres.
Jeg kjenner igjen den følelsen fra da jeg selv var liten. Selv fikk jeg aldri pakkekalender, men vi hadde en hjemmelaget variant som min mor la snop nedi. Det var en melkekartong hvor to av sidene var skjært ut, og erstattet med 24 fyrstikkesker. Det var naturligvis ikke mye det var plass i oppi hver fyrstikkeske, men det gjorde ingenting. Det var spenningen som var det viktigste.
Min sønn fikk et garnnøste i kalenderen i dag. Sitt helt egne garnnøste. Jubelen sto i taket. Han er sterkt inni fingerhekling for tiden - og nå kunne han hekle MASSE! Min datter fikk 3 fargeblyanter i et merke som hun hadde ønsket seg, og skyndte seg å finne frem pennalet og legge de oppi.
Det var en fin morgen! Gleden de viste, skal jeg ta med meg til neste år når jeg igjen skal ut og finne kalendergaver. Det fikk meg til å tenke over hva som egentlig er vitsen med adventskalender....
Jeg tror ikke at jeg noengang kommer til å prøve å betale meg utav det igjen!
I LOVE JIMMY!!!
Da HM lanserte sin nye kolleksjon i samarbeid med Jimmy Choo tidligere i høst, var jeg fra meg av begeistring. Jeg fant raskt en liten clutch som jeg definitivt skulle ha. Men fikk jeg tak i den? NEI...
Dypt skuffet lettet jeg min frustrasjon rundtforbi - blandt annet til min venninne Camilla. Hun sjekket rundtforbi i sin by, Stockholm, men hun fant den heller ikke. Sa hun.
Gjett hva som kom i posten i dag?? Jeg er såååå happy.....
I Love Jimmy Choo... og Camilla!!!
Dypt skuffet lettet jeg min frustrasjon rundtforbi - blandt annet til min venninne Camilla. Hun sjekket rundtforbi i sin by, Stockholm, men hun fant den heller ikke. Sa hun.
Gjett hva som kom i posten i dag?? Jeg er såååå happy.....
I Love Jimmy Choo... og Camilla!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)