Hobby

Det har skjedd mye på den stunda jeg ikke har blogget, og jeg har dermed litt å oppdatere med. Blant annet så har jeg fått meg en ny hobby: Jeg har begynt å strikke.

Det begynte med Skappel-genseren. Den var rimelig enkel, og ferdigstrikket på få uker. Men med mine begrensende strikke-kunnskaper stoppet det liksom der, i flere måneder, helt til svigersøster lærte meg å strikke noen enkle, kjekke luer i påsken i fjor. 

Når jeg først fikk forståelsen for hvordan det skulle gjøres, ble det plutselig masse-produksjon. 

Det er en liten begrensning i hvor mange luer en familie egentlig trenger, dermed prøvde jeg meg på vinhøner, som også skulle vise seg å være latterlig lett.

Videre ble det vinfisk, ølvotter (etter forespørsel fra min mann - forøvrig det eneste han har bedt meg om å lage til ham - noensinne...) teppe, stjerner, kluter, tøffler og pannebånd. 

Jeg viklet meg også inn i noe "Marius-lignende" mønster, og til min egen, store overraskelse gikk det fint. Hun som bestilte det ble fornøyd, og da er det jo ekstra kjekt å strikke. 

Under OL tidligere i år ble utøvernes luer veldig fort populære, dermed måtte jeg også ta opp igjen hekling, etter maaaange års pause. 

Igjen; det er begrenset hvor mange luer en familie trenger, men det var jo sååå gøy å lage de... 

Vi har med andre ord luer for store deler av resten av livet, hele gjengen. 

For tiden holder jeg på med en pute. Den har jeg holdt på med, av-og-på, i over et halvt år. 

Akkurat nå HATER jeg hele puten, og har lagt den bort. Den strikkes med tynne pinner og tynt garn, og jeg har strikket feil og må rekke opp igjen. Masse. Men den blir nok ferdig en gang den også, og da blir den nok fin....

Det er utrolig gøy å ha noe å holde på med. Siden jeg har relativt liten strikkekunnskap, begrenser produksjonen seg til små, enkle ting som går fort å lage. Til sommeren skal jeg ut å fly, langt og lenge, og da trenger jeg et litt større, men fremdeles enkelt, prosjekt. Jeg må med andre ord komme meg i strikkebutikken! Hadde jeg sagt de ordene for etpar år siden, hadde jeg ledd høyt og himlet med øynene ...

Sengetrøbbel

Da Sønn var sånn ca 3,5 år, skiftet vi ut sprinkelsengen han hadde hatt fra han var baby, med ny, "stor" seng. Juniorseng, med sengehest, stor skuff under sengen (til sverd og pikstoler og sånt) og fint utskåret bamsehode i hode-enden av sengen. Han var kjempestolt av den fine sengen sin.

Nå, i en alder av 11,5 er han ikke like kjempestolt av den ...
Ja, for han har den enda ...

Sengehesten (og forøvrig også sverdene og pikstolene i skuffa under sengen) forsvant for en god del år siden, men vi har liksom aldri kommet så langt som til å skifte ut selve senga, selv om vi lenge har visst at den er altfor smal og alfor kort til ham.

Nesten hver kveld, etter at han har lagt seg, hører vi et *DUNK* i golvet fra andre etasje. Det blir stille en ørliten stund, og vi sitter og lytter. Så hører vi ordene: "Det gikk bra!". Puh. Ingen skade skjedd denne gang heller. Det var bare Sønn som falt i gulvet, for n'te gang.

I går kveld hørte vi *DUNK* 2 ganger.

Vi har lenge sagt at vi skal kjøpe ny seng til han. Liksom snart. Og tålmodig som han er, har han ikke mast. Bare forsiktig spurt, med ujevne mellomrom i løpet av ihvertfall det siste året.

I dag ble han invitert til en kompis for å se VM kamp, men i dag var dagen som det passet (og vi hadde innsett at NÅ var det nok for stakkaren) å dra ut og se på ny seng. Han sløyfet glatt VM kampen, for "det var fryktelig irriterende å dette på golvet hele tiden" og MYE viktigere med ny seng enn en fotballkamp. Jah.

Sengen blir ikke kjøpt i dag, for det første må vi ta mål, for det andre trenger vi henger for å frakte den hjem, for det tredje tar det tid å sette den sammen. Men vi er jo i det miste i gang! Forhåpentligvis (uten at det er noe løfte) - og dersom målene på den utvalgte, nye, passer inn på rommet, blir det handlings i løpet av uka, og sammensetting i løpet av helga. Men som sagt; jeg lover INGENTING...

Rabarbra smuldrepai

Rabarbraen vokser som ugress i hagen vår.

Når jeg var liten, fikk jeg sukker i en kopp og så dyppet jeg rabarbraen oppi sukkeret og spiste den slik. 

Avogtil ble det laget rabarbrasuppe og rabarbragrøt. Her i huset spiser ungene rabarbra med sukker, men ingen andre enn meg liker -suppe eller -grøt, dermed har svært lite rabarbra blitt brukt.

Men det var før jeg fikk oppskrift på rabarbra smuldrepai. 

75 gram meierismør

75 gram sukker

75 gram mel

smuldres sammen og legges i en liten form

2-3 rabarbrastenger skrelles og kuttes i biter, og blandes med 1/2 ss potetmel og 1/2 dl brunt sukker. Legges oppå deigen (eventuelt sammen med tynne marsipanskiver). 

Steikes, enten i ovn eller på grill i ca 20 min, og serveres gjerne med vaniljeis. 

NAM!

Det blir knapt mer sommerfølelse enn det!

Galleri Oliv

Her i Korshamn har vi et lite galleri, som selger håndlagede produkter fra forskjellige lokale kunstnere.

Jeg kjøpte noen porselensmåker der i fjor sommer, og en liten keramikkfisk med underbitt og det mest fantastiske uttrykket.

Jeg har hengt opp en gammel fiskenot bak sofaen på terrassen og hang opp måkene og fisken i nota, sammen med et gammelt båtratt som Sønn fant på loppemarked i vinter. Nå har jeg ventet siden sesongslutt i høst på at Oliv skulle åpne galleriet igjen slik at jeg skulle få fylle opp mer i nota mi.

På vei til grillfest nå i kveld, var døra til Galleri Oliv endelig åpen igjen, og jeg fikk handlet med meg etpar keramikk sjøstjerner og -fisker, også med utrolig skjønne uttrykk.

Det var ganske mye mer  hos Oliv som jeg kunne tenkt meg å hatt på veggen, men det kan fort bli dyrt, så for å fordele det litt utover, får jeg handle litt hver gang jeg er her heller.

En liten canapé med lykke

Til jul, flere år på rad, har jeg fått chilimarmelade i julegave. Lenge levde jeg i den villfarelse at marmeladen var kjøpt, og overraskelsen var stor da svigersøster kunne fortelle at hun laget den selv.

Oppskrift og guiding ble påkrevd, og nå lages det chilimarmelade også i dette huset, av

1 rød paprika
5 chili
340 gram syltesukker
0,75 dl eddik
saften av 2 appelsiner

Paprikaen og chilien renses, deles, frøene fjernes og kjøres så sammen til en masse i hurtigmikser. Ha massen i en gryte, tilsett syltesukker, eddik og appelsinsaft. Kok i 10 min. Dett var dett! Overraskende enkelt og fortgjort, og samtidig så utrolig godt.

Marmeladen holder seg lenge på lufttette glass, og når jeg fortjener noe ekstra:

VOILA!

LYKKE!

Korshamn

I september 2012 fikk vi kjøpt oss leilighet i Korshamn, helt ved sjøkanten. Korshamn er blitt mitt paradis, mitt fristed. For meg er det det vakreste stedet i hele verden. Der kobler jeg ut, slapper av og samler nye krefter. Ingenting mas og jag, ingenting som må gjøres, bare kos og fred og ro!

Bare å se på disse bildene er ren rekreasjon!

Jeg hadde aldri innbilt meg at det skulle være så kjekt med egen "hytte"! Vi reiser dit så ofte vi kan, og jeg gleder meg like mye hver gang vi er på vei dit - og er like lei meg hver gang vi må dra hjem igjen.

Til helga skal vi dit igjen. Juhu!

Finnerlykke

Da jeg var liten, var jeg en finner. Jeg fant masse. Alt fra skrot, til penger og gullringer. Det så en stund ut somom Datter hadde arvet mine "falkøyne", men nå ser det mer ut somom det er Sønn som overtar. Han finner også. Alltid.

På vei hjem fra skolen finner han gjerne en hundrings, noen tyve-mynter eller en femtilapp. Ikke hver dag da, men med ujevne mellomrom. For etpar uker siden var vi i leiligheten på sørlandet; 50 kroner her, 20 der, og plutselig hadde innholdet i lommeboken økt med 95 kroner. Denne helga økte den med 35. På vei hjem fra handling på Rema i går, kom han hjem med en tjuings og fire kronestykker som "bare lå der".

I fjor sommer reiste vi til Aruba i Karibien. Datter hadde bursdagsfest like før vi dro, og fikk masse penger i gave, penger som hun ville bruke på et par skikkelige Ray Ban solbriller. Sønn ville også kjøpe seg Ray Bans, for det hørtes jo sååå kult ut. Mor sa imidlertid nei; en 10-åring trenger ikke Ray Bans, og trenger ihvertfall ikke bruke 1000 kroner på solbriller. PUNKTUM. Resultat: Store tårer, og fornærmet 10-åring. Jaja. Han kommer til å takke meg seinere. Datter kjøpte sine Ray Bans på Schipol på vei til Aruba, og var strålende fornøyd.

Dag 3 på Aruba ligger jeg og vaker på ei flytemadrass uti sjøen, mens Sønn oller rundt meg, dykker og plasker. Plutselig står han der med etpar solbriller på nesen, som han har funnet på sjøbunnen. Finfint! Helt nye, nummererte Ray Ban Polariod, til over 2000 kroner, uten en skrape. Hvilken triumf.

I påskeferien fant han et par D&G solbriller i et blomsterbed. Uten ei skrape. Nummererte og veldig ekte, og med nypris på over 1000 kroner. De ble forært en veldig fornøyd storesøster.

Det er morsomt å finne! Synd for dem som mister da, men det er vi også flinke til, så det går nok egentlig opp-i-opp...

Og som min far alltid sier; Det er viktig å holde øynene åpne - hvis ikke, ser du ikke!

London

Uh, halvannet år siden forrige update her inne. How time flies! Nå er det på tide å begynne å oppdatere litt igjen - tror jeg…

Siste halvåret har jeg vært i London 4 ganger. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne:  *surprise* jeg ELSKER London. Siste gang var nå i helga, kom hjem natt til i går, og hadde som alltid en fantastisk tur. Fikk selvfølgelig med meg den absolutt obligatoriske duckinpancakes på min favorittrestaurant i Chinatown.

Vi var også på Busaba Eathai, jeg fikk introdusert Afternoon tea til Datter i Covent Garden, og for første gang fikk også Datter gått på Nando's og spist peri-peri kylling, og prøvd sin allerførste sub på Subway. Hvilken lykke - for henne. :)

Hovedgrunnen til akkurat denne London-turen, var imidlertid at vi i fjor, til Datters 14 års dag, kjøpte billetter til One Direction konsert på Wembley. Jeg har vært på Wembley en gang tidligere, det var på omvisning, i 1998, før oppgraderingen. Jeg har aldri vært på konsert før, og uavhengig av om jeg liker One Direction eller ikke (IKKE), ble det en opplevelse. Nesten 100 000 hylende jentunger samlet på ett sted er umulig å ignorere, og det setter spor - ikke bare i øregangene!

Datter fikk sitt livs opplevelse, men det var ikke i form av konserten. Konserten var ifølge henne stor nok den, men hun hadde jo vært på konsert med dem tidligere... Det at hun på veien tilbake til sentrum tilfeldigvis traff på en kjendis, visstnok en stor, sådan, ble turens højdaren.

Jeg har aldri verken sett fyren før, eller hørt om ham, men han er visst i en helt annen divisjon enn Gaute Ormåsen, som hun tidligere har møtt, liksom…

Og det at både Datter, og Datters venninne hjemme i Norge, som fikk sms midt i natten, ble aldeles starstruck av denne litt annoying og oppmerksomhetssyke duden, får meg til å føle meg litt gammel…

Ekspertise?

Jeg liker å bli dullet med. Jeg får meg ansiktsbehandling eller massasje eller aromaterapi flere ganger i året, og elsker det. Ihvertfall dersom de vet hva de holder på med, de som får betalingen.

Jeg tror jeg hadde tenkt meg om flere ganger før jeg eventuelt bestilte meg time på dette stedet, som ligger rett i nabolaget.

Det virker nemlig ikke helt somom de vet hva de holder på med...

Jeg aner ikke hva verken Cellutibehandling eller Extamtion er - derimot vet jeg hva Cellulittbehandling og Extension er... Ørepiersing er mer forståelig, men likevel ...

Dersom man har så dårlig greie på det man skal gjøre, bør man kanske be noen om å se over før man får det trykket opp og kleiset på store butikkvindusflater, og dermed demonstrerer for alle busspendlere sørover at man ikke er helt stødig.... God reklame er det ihvertfall ikke.

Endret kjøremønster

Hver dag på vei hjem fra jobb kjører jeg forbi dette skiltet:

Korrekturlesing er en dyd ... !

Jeg har også endret kjøremønster - eller kjøremønter som det i følge veivesenet heter - i år. Det har vært et vanvittig tungt halvår, men nå ser det ut til å løsne. Ihvertfall litt. Håper jeg. 

Kanskje man igjen kan finne overskudd til blogging og andre uviktige ting, annet enn bare å konsentrere seg om å holde hodet over vannet ihvertfall...? 

Jeg smiler ihvertfall hver gang jeg kjører forbi dette skiltet, og lurer på hvordan den som godkjente trykkingen føler seg når han ser skiltet...

Air...?

Til bursdagen i år, ønsket jeg meg en Macbook Air.

Tror noen misforsto dette "Air-greiene", og trodde at jeg ville ha mer frisk luft, eller noe...

Jaja, den gjør seg godt i carporten!!! :-)

I dag gikk jeg ut og kjøpte meg en Macbook Air selv!

Teambuilding

De to siste dagene har jeg tilbrakt i svært så velkjente, gamle trakter. Preikestolhytta. På teambuilding med nyejobben. Jeg har aldri ført vært i den nye hytta, men har massemasse minner fra turer til gamle hytta. Den nye var i vesentlig bedre stand og komfort enn den gamle, og absolutt å foretrekke!

30 mann dro med buss fra jobb kl 10 onsdag, og var fremme rett før 12. Først innretting på rommet, så rett til lunsj. Jeg hadde store forventninger til maten, all den tid kokken der er kaptein på kokkelandslaget og norgesmester og jegvetikkehva. Når det gjaldt suppa vi fikk til lunsj, var den god – det vi fikk i oss, men når det gjalt ”cutlery” var visst kulheten viktigere enn funksjonaliteten, for suppeskjeene var firkantede og veldig flate, så den digre, kule bolla vi fikk suppa i, tok sin tid å tømme…

Etter lunsj var det aktiviteter. Vi ble delt inn i 4 grupper og aktivitetene innebar blant annet en del plasking med vann, ordleker, tandemskiskyting og ”blinde-padling” – hvorpå jeg for den sistnevnte aktiviteten glatt meldte meg frivillig til å vente igjen på stranda. Vannskrekk og generelt dårlig orienteringsevne passer veldig dårlig i kombinasjon med kano! Men morsomt var det!

En av mine kollegaer hadde også med seg en aktivitet hvor vi skulle bygge et ”fremkomstmiddel” for en passasjer, som skulle launches fra 2. etasje, ut vinduet og ned på bakken. Materialene vi fikk utdelt var et knippe binders, en taustump, noen gummistrikker, en penn, en pappkopp, noen papirark og to pappfoldere. Passasjeren skulle være et rått egg – som selvfølgelig ikke skulle drepes på veien… eller kokes i forkant… Med såpass mange ingeniører iblant oss, var jo dette en glimrende oppgave, jeg – som lagleder kunne bare sette meg tilbake og se på at de gjorde jobben. At samtlige lag klarte oppgaven uten at et eneste egg gikk til spille, kan kanskje forklares med at underlaget på landingsplassen for fremkomstmiddelet var gress.

Seieren i den påfølgende quiz runden tok vårt lag hjem – vi var det eneste laget som visste ”who was born with a plastic spoon in his mouth”. Nei, det var IKKE Madonna! Vi visste også at Preikestolen var 604 moh – selv om quizmakeren hardnakka påsto 603 ga jeg meg ikke! At jeg fikk trumfet gjennom årstall for månelandingen var også med og sikre seieren – og heldigvis slapp jeg de 100 armhevingene jeg ble truet med, dersom årstallet var feil. 17/25 poeng ga førsteplass, og minnepinne i premie! Wiii.

Om kvelden var det klart for humor og inspirasjon fra Egersund, før servering av 4-retters middag. Forretten med kongekrabbe og hvit asparges i hollandaise-saus kommer jeg til å drømme lenge om! Så ble det bonfire og allsang, før jeg snek meg til sengs rundt midnatt.

Dagen etter var det tur til Preikestolen. Så har jeg fått tatt den årlige i år også. Fint tur, selv om det var noe kaldt. Godt hva som er gjort.

Og alle sammen var enige om at det hadde vært en veldig kjekk tur!
:-)

M&M

M&M; ikke sjokoladen, men Metallica og Mods!

I løpet av de siste ukene, har jeg vært på to store konserter. To vidt forskjellige konserter – på alle måter.

Først ut var Metallica i Oslo. Det var 5. gangen jeg så Metallica live. I strålende solskinn, nesten for varmt for konsert! Konserten var på Valle. Jeg liker egentlig ikke Valle så veldig godt, det harde betongdekket tar knekken på både bein og rygg. Vi dro derfor noe seint oppover fra sentrum, og fikk ikke med oss noen av oppvarmingsbandene. Vet ikke om jeg gikk glipp av så mye. Ene oppvarmingsbandet hadde jeg aldri hørt om. Mastodon var sikkert bra, men ikke de jeg reiste for å se.

Sist jeg så Metallica, var under Death Magnetic turneen, hvor de spilte i Spektrum. Den var storslagen! Jeg liker imidlertid bedre å se dem utendørs og på større scener. Årets konsert var gjennomgående ”Metallica – the black album” – fra Å til A + diverse andre storheter og favoritter som Justice for all, Seek and Destroy, Master of Puppets og ikke minst One, hvor pyroeffektene satte prikken over i’en og gjorde det fullkomment.

James! Himmel så bra! Og det lyser av hele ham at han storkoser seg på scenen. At dette er GØY!

Andre konserten var nå i helga. Også en gammel traver – dog ikke av samme kaliber. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gå på denne konserten. Jeg ble så skuffet når de lanserte hvem som skulle spille på Årets Store Begivenhet – Stadionkonserten. På forhånd var det forespeilet et verdensnavn, dette skulle bli spektakulært. Joda, spektakulært nok... Mods. Som ga ut 2 plater på tidlig 80-tall. Som har etpar sanger som kanskje kan kalles monsterhit’er. Men Verdensnavn? Næh. Ikke for meg, i hvert fall. Hadde det vært på bryggedans på kaien i heim”byen” de skulle spille, hadde det vært superkult, men jeg forventet noe mer til Stadion… Kjepphøy proklamerte jeg at ”dersom det blir fint vær den dagen, og jeg har lyst å gå, kan det være jeg rusler ned og kjøper billett i døra…” Ja. 25000 solgte billetter seinere – hvor ALLE skulle på Mods, sto jeg der – uten billett. Og angret. Bittelitt.

Da naboen meldte meg sist mandag og lurte på om jeg skulle gå, kjente jeg det. Jeg ville gå jeg også. Men jeg hadde ikke billett. Raskt ble det ordnet – det gikk mye enklere enn hva jeg hadde trodd. Første personen jeg snakket med, tilbød meg to billetter – en til meg og en til naboen. Med rabatt. Finfint!

Det ble en fin kveld. Jeg fikk ikke med meg noe av oppvarmingen; Ylvis, Asfalt, Vamp og noen jeg aldri hadde hørt om. OK nok, i den settingen!

Det ble en kveld med mye mimring. Med masse folk i godt humør. ALLE smilte og var glade og sang Tore Tang. Det var koselig. Og Abel er Abel, han leverer det han må. Det var show, det var minner, det var fest. Ikke noen musikals højdare, men folkefest! Jeg er glad jeg gikk!

Har i ettertid sett masse klaging på toalettforhold og barer med lange køer og som gikk tomme for drikke, men gudbedre – da var de i hvert fall ikke på de første Rogafest-tilstelningene på Vaulen (aner ikke om det fremdeles eksisterer, eller om det har bedra seg med årene) – og da er de heller ikke vant med store konserter – eller Viking-kamper forsåvidt. Hva forventer man når 25000 mann er samla? Se i pausen på Viking-kampene – selv da er det halvtimes lange do-køer, og da er det jo knapt 10 000 mann der…

Neste konsert ut er Bruce Springsteen i Oslo i juli. Jeg er ikke noen stor Springsteen-fan, men han er jo definitivt en av de store man må få med seg. Og så ser jeg at MUSE skal spille i Oslo i desember. Billetter legges ut for salg nå på onsdag/torsdag – og jeg har snart bursdag … *hint-hint*

The River Knows

Jeg har mange "helter", og de fleste av dem var i går samlet på "Fabrikken" i min tidligere heimkommune, for konsert med The River Knows. Det var nesten til å få tårer i øynene og pustebesvær av ...

To vorspiel ble det... Jeg befant meg plutselig TO steder jeg aldri hadde trodd jeg skulle befinne meg... Veldig gøy, om enn en liten smule absurd!

Jeg har vært på konsert der en gang tidligere, og har gode minner fra den kvelden. Om ikke akkurat fra konserten... Lokalet er vel kanskje ikke best egnet for konserter, og lyden var ikke helt 100%, men bandet spilte bra. Det er en superflink gjeng!

Jeg hadde litt sommerfugler i magen på forhånd; selv om musikken er ny, er den likevel "kjent", men stemmen er "annerledes", og jeg var litt usikker på hva jeg faktisk syntes. Men det var veldig bra, og jeg sitter igjen med en ærlig, god følelse!

Og jeg tok båten hjem igjen - sammen med "en av de store helter" - , med både "undertrøye" og signert "laserdisk" i veska! Strålende!

Mexico

Sist helg var jeg på ordentlig langtur. I Mexico. Eller, kanskje ikke helt, men ihvertfall i Kjølevik - hvor godt over 40 Mexico-inspirert-utkledde mennesker hadde samlet seg for å feire Kenneth.

Det er alltid like morsomt å være på fest på gamle trakter, og treffe igjen folk du ikke har sett på årevis.

Klubben til Kenneth hadde laget sang, og hadde en noe intern gave: 2 kaniner...

De hadde også ordnet kake til ham, en kake jeg faktisk har måttet sladde en smule :-)

Imponerende!

Tusen takk for nok en kanonfest på gamle grendahuset!

Straen

Til bursdagen i fjor fikk jeg gavekort på en restaurantkjede i byen. Jeg har kjent på at jeg snart måtte bruke det, men har liksom ikke tatt meg tid - før i går. Etter en kjapp rekognoseringstur på Sørlandet, ringte jeg Straen og bestilte bord der. Hadde i utgangspunktet tenkt å bruke det på Timbuktu og sharing-menyen der, men den har de forandret så mye på, at det ikke lenger virker like bra...

Straen hadde en satt meny, og vi kunne velge 3- 4- eller 5-retter. 3 retter med fisk + ost og dessert. Vi sløyfet osten og desserten, og gikk for de 3 første rettene - med vinpakke.

Vi startet med en for-forrett, og et glass Cava. For-forretten var råmarinert kamskjell og tomat, med eggekrem. Nydelig.

Den egentlige forretten var kongekrabbesalat med tapioka, eplepure og pepperrot dressing. Hinsides godt.

Den ble etterfulgt av aspargessuppe med klippfisk, posjert egg og små baconbiter. Suppa var knallgod, men jeg liker ikke klippfisk, det ble altfor salt for meg, så det måtte jeg "fiske" bort.

Til hovedrett fikk vi lange med gulrot, syltet løk og sherrysmør. Og da var jeg så mett, at det bare var å "trilte" hjemover igjen.

Veldig vellykket, og igjen; tusen takk for en fantastisk gave til de som jeg fikk gavekortet fra :-)

Velkommen!

Man føler seg virkelig velkommen og ønsket når man får blomster levert hjem på døra etter endt første arbeidsdag, med velkommen som nyansatt i bedriften-kort!

Første arbeidsdag var slett ikke ille. Ikke alt var helt gresk, og det gikk overraskende greit. Nå har jeg ikke akkurat begynt å jobbe ennå da, men det virker ikke lengre LIKE nifst, selv om de første dagene naturlig nok er skumle!

The End!

I dag var det helt slutt på et kapittel i livet mitt. Siste arbeidsdag. Jeg skulle bare innom for å levere fra meg PC, nøkler og kort, og skrive reiseregning. Regnet ikke med at det skulle ta så lang tid, men det ble endel timer, gitt. Jeg måtte jo gå den "obligatoriske" runden og si hadet til de som var på jobb. "Heldigvis" var det mange som hadde tatt fri, så runden ble kortere enn hva den ellers ville blitt, om det ikke hadde vært en "innestengt" dag i dag.

Agata, som tar over jobben etter meg, og som jeg har tilbragt siste halvannen måneden sammen med og vært i Kina sammen med, hadde kjøpt egen gave til meg. Utrolig rørende og hjertevarmende! Og så hadde hun skrevet det fineste kortet! Egentlig var det et bursdags-musikk-kort. Jeg har jo ikke bursdag, men kortet måtte selvfølgelig være svart (!), og ha "Agata-Power" (I've got the power) sangen inni, og da var det eneste alternativet!

"I know it's not your b-day, but I need to give you this card because of song" ...

Jeg har ofte snakket om grunnen til valget jeg har gjort til henne. Jeg har jo hatt den kuleste jobben i hele verden i 8 år, og har selv valgt å slutte. "Det er på tide å bli voksen", har jeg forklart. Jeg har jobbet i forlag, med bøker og leketøy til barn i 15 år, om 10 år er det ikke bra for verken meg eller bedriften at jeg sitter som innkjøper - og om 10 år er jeg ikke like attraktiv på arbeidsmarkedet som jeg er i dag.

Agata hadde kjøpt en magnet til meg med påtrykket tekst: "Growing OLD is inevitable, growing UP is optional. (med selvpåskrevet: You choose (den siste) option!

Jeg fikk også et krus av henne, for selv om hun vet at jeg verken drikker kaffe eller te, måtte jeg ha nytt krus til nye jobben. Det var visstnok en regel. Tjihi!

Hun avsluttet kortet med Lykke til - og "I hope you never miss your old job, just remember it!"
Det håper jeg også!

Jeg kommer heller aldri til å glemme Agata: "Automatic taking money machine", "baboon", "donkey" (Don Quijote), MENY, Ken Lee, Korean drummer, Grandma, "Oj tam, oj tam" og ikke minst "hvor er sikringsskapet?"  ... Vi klarte å skape mange morsomme og evige minner på svært kort tid!

Jeg var nedom nye jobben i dag, og spiste lunsj der. For ei som har hatt matpakke med i 8 år, var det en skikkelig luxus-kantine. Jeg gleder meg til onsdag, men jeg gruer meg også en hel del. Og det er vel akkurat sånn det skal være !!!

NOBU

Siste kveld i Hong Kong ble på tradisjonelt vis (man kan vel kalle det tradisjon når det er tredje gang??) avsluttet med middag på favorittrestauranten min, Nobu, med verdens beste mat, og verdens beste utsikt. Selv i pøsregnet, er utsikten så fantastisk at man nesten glemmer å både prate og spise.

Vi hadde 8-retters smaksmeny, som var helt himmelsk, og kvelden er garantert et minne for livet.

Hjemturen ble enda mer kaotisk enn nedturen. Vi måtte opp halv fem - og i og med at kvelden på Nobu ble lengre enn tenkt, ble det ikke mer enn 3 timers søvn. Taxien kom og henta oss klokka fem. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å ta toget ut, men det startet ikke å gå før seks, og det ble for seint for oss.

Vel fremme på flyplassen så vi at flyet var halvannen time forsinket, som igjen ble til enda halvannen time, og det førte til at de tre timene vi hadde på transfer i Beijing var forsvunnet allerede før avreise. Og når man skal hjem, VIL man som regel hjem fortest mulig. Jeg begynte å se for meg kaoset med å ankomme Beijing og flyet videre til København var gått - uten oss. Visumet vi hadde til Kina, var kun et engangsvisum, og det var jo oppbrukt, og vi kunne altså risikert å måtte sitte ett døgn på flyplassen i Kina, uten å få gå ut, frem til neste avgang. Heldigvis skjedde ikke det. Flyet ventet på oss, men vi måtte springe som gale da vi landet i Beijing. Jeg trynet i ei rulletrapp, men hjem ville jeg, så jeg måtte bare løpe videre og prøve å ikke ense smertene i foten. Og VI nådde det! Pjuh! Men baggasjen gjorde det ikke...

Jeg har to små her som er veldig ivrige etter gaver. Og gavene ligger selvfølgelig i kofferten. Jeg har også siste dagen på jobb i morgen, og da er planen å skrive reiseregning. Alle kvitteringene mine ligger selvfølgelig i kofferten... Jeg har akkurat snakket med SAS, og de mener kofferten min skal komme seint i kveld. Om jeg klarer å holde meg våken, tror jeg at jeg må ut og hente den selv, for med utkjøring er det ikke godt å si når den vil komme - utpå dagen i morgen engang, ifølge SAS....

Siste dag i Hong Kong

I dag er siste dag i Hong Kong. Hjemreisen starter om ca 10 timer, og om halvannet døgn er jeg hjemme i Norge igjen.

I dag har jeg, for første gang siden jeg sa opp stillingen min 31. januar, "kjent" det - brutalt og vondt. Jeg har tatt forvel med to leverandører, to jeg har jobbet med i åtte år, og jeg vet at jeg nok aldri kommer til å møte dem igjen. Jeg har tatt forvel med leverandører tidligere, og jeg har hatt avslutning på jobb med mine kjære kollegaer. Det har vært trist, men i dag ble det liksom "overwhelming".... Det er siste kveld i Hong Kong, siste arbeidsdagen min, jeg er totalt utslitt og dermed også litt i emosjonell ubalanse, og følelsene tok nesten overhånd...

Nå gjenstår bare en middag her; på min favorittrestaurant Nobu, sammen med Jimmy. Jeg er stygt redd for at det bare kan gå skikkelig "gale" ...