Sengetrøbbel

Da Sønn var sånn ca 3,5 år, skiftet vi ut sprinkelsengen han hadde hatt fra han var baby, med ny, "stor" seng. Juniorseng, med sengehest, stor skuff under sengen (til sverd og pikstoler og sånt) og fint utskåret bamsehode i hode-enden av sengen. Han var kjempestolt av den fine sengen sin.

Nå, i en alder av 11,5 er han ikke like kjempestolt av den ...
Ja, for han har den enda ...

Sengehesten (og forøvrig også sverdene og pikstolene i skuffa under sengen) forsvant for en god del år siden, men vi har liksom aldri kommet så langt som til å skifte ut selve senga, selv om vi lenge har visst at den er altfor smal og alfor kort til ham.

Nesten hver kveld, etter at han har lagt seg, hører vi et *DUNK* i golvet fra andre etasje. Det blir stille en ørliten stund, og vi sitter og lytter. Så hører vi ordene: "Det gikk bra!". Puh. Ingen skade skjedd denne gang heller. Det var bare Sønn som falt i gulvet, for n'te gang.

I går kveld hørte vi *DUNK* 2 ganger.

Vi har lenge sagt at vi skal kjøpe ny seng til han. Liksom snart. Og tålmodig som han er, har han ikke mast. Bare forsiktig spurt, med ujevne mellomrom i løpet av ihvertfall det siste året.

I dag ble han invitert til en kompis for å se VM kamp, men i dag var dagen som det passet (og vi hadde innsett at NÅ var det nok for stakkaren) å dra ut og se på ny seng. Han sløyfet glatt VM kampen, for "det var fryktelig irriterende å dette på golvet hele tiden" og MYE viktigere med ny seng enn en fotballkamp. Jah.

Sengen blir ikke kjøpt i dag, for det første må vi ta mål, for det andre trenger vi henger for å frakte den hjem, for det tredje tar det tid å sette den sammen. Men vi er jo i det miste i gang! Forhåpentligvis (uten at det er noe løfte) - og dersom målene på den utvalgte, nye, passer inn på rommet, blir det handlings i løpet av uka, og sammensetting i løpet av helga. Men som sagt; jeg lover INGENTING...