Finnerlykke

Da jeg var liten, var jeg en finner. Jeg fant masse. Alt fra skrot, til penger og gullringer. Det så en stund ut somom Datter hadde arvet mine "falkøyne", men nå ser det mer ut somom det er Sønn som overtar. Han finner også. Alltid.

På vei hjem fra skolen finner han gjerne en hundrings, noen tyve-mynter eller en femtilapp. Ikke hver dag da, men med ujevne mellomrom. For etpar uker siden var vi i leiligheten på sørlandet; 50 kroner her, 20 der, og plutselig hadde innholdet i lommeboken økt med 95 kroner. Denne helga økte den med 35. På vei hjem fra handling på Rema i går, kom han hjem med en tjuings og fire kronestykker som "bare lå der".

I fjor sommer reiste vi til Aruba i Karibien. Datter hadde bursdagsfest like før vi dro, og fikk masse penger i gave, penger som hun ville bruke på et par skikkelige Ray Ban solbriller. Sønn ville også kjøpe seg Ray Bans, for det hørtes jo sååå kult ut. Mor sa imidlertid nei; en 10-åring trenger ikke Ray Bans, og trenger ihvertfall ikke bruke 1000 kroner på solbriller. PUNKTUM. Resultat: Store tårer, og fornærmet 10-åring. Jaja. Han kommer til å takke meg seinere. Datter kjøpte sine Ray Bans på Schipol på vei til Aruba, og var strålende fornøyd.

Dag 3 på Aruba ligger jeg og vaker på ei flytemadrass uti sjøen, mens Sønn oller rundt meg, dykker og plasker. Plutselig står han der med etpar solbriller på nesen, som han har funnet på sjøbunnen. Finfint! Helt nye, nummererte Ray Ban Polariod, til over 2000 kroner, uten en skrape. Hvilken triumf.

I påskeferien fant han et par D&G solbriller i et blomsterbed. Uten ei skrape. Nummererte og veldig ekte, og med nypris på over 1000 kroner. De ble forært en veldig fornøyd storesøster.

Det er morsomt å finne! Synd for dem som mister da, men det er vi også flinke til, så det går nok egentlig opp-i-opp...

Og som min far alltid sier; Det er viktig å holde øynene åpne - hvis ikke, ser du ikke!