Eurovision Song Contest party

Jeg liker IKKE Grand Prix! Jeg gjorde det når jeg var liten, jeg husker tilogmed at jeg tok det opp på VHS og så det omigjen og omigjen. Det var før jeg fikk musikksmak!

Selv om jeg ikke liker det, var det kult å bli invitert på Eurovision song contest party, sammen med en gjeng andre, som heller ikke liker Grand Prix.

Jeg hadde ikke hørt noen av sangene tidligere, med unntak av "HabaHaba" som ikke kom med, samt en liten snutt av introen til Hellas. Den var såpass grusom, at siden jeg ikke kunne heie på Norge, måtte det bli Hellas, og datter ble satt til å lage gresk flagg til meg!


HQ håpet på UK seier, naturlig nok, siden hun er fra UK, og stua var korrekt pyntet! Hun ble skuffet!!!


Det var også svenske og islandske flagg representert, uheldigvis var det ingen av oss som hadde plukket oss ut vinneren som favoritt.

Mitt Hellas lå en stund i føringen, og stemningen sto i taket. Etter å ha hørt igjennom alle finalesangene, sto jeg fast på Hellas, med Moldova som utfordrer. Moldova, fordi den faktisk var den beste låten, etter min mening. Altså; seriøst den beste. Og Moldova hadde kuleste hattene. Jeg måtte derfor modifisere flagget mitt; og skrev Moldova på baksiden (jeg ble litt revet med og brukte faktisk 5 kroner på å stemme på den, min aller første tekstmelding til 26400 noensinne).

Lotte, som hadde Sverige som favoritt, (OK, mange av jentene hadde av en eller annen grunn (som IKKE hadde med musikk å gjøre) Sverige som favoritt...) var høyt oppe lenge, men Aserbajan tok siste indre, og den var det ingen som hadde forutsett, uansett grunn til at den vant.

Morsomt og sitte på forhånd å mene hvem de forskjellige landene kom til å gi 12 poeng til, og jubelen sto i taket når vi hadde rett - og det skjedde ikke få ganger. Akkurat som at Norge alltid gir 12 poeng til Sverige, mens ALDRI får poeng tilbake igjen. Når vi får lov å delta da, selvfølgelig. Forutsigbart og korrupt stemmegivning. Vi var faktisk mange som stemte på Moldova, men det landet sto ikke på lista som Norge ga poeng. Jeg mistenker stemmejuks!!!

Gøygøy fest, håper det blir en årlig tradisjon !!

I ♥ Tristania!!!

Dette har utviklet seg til å bli et intenst og sterkt dog naturlig nok veldig ensidig kjærlighetsforhold!


Min femte Tristania-konsert - den tredje på under ett år, faktisk, denne gang på lille Tribute i Sandnes. Snille "Litle-Morten" stilte opp og fulgte meg denne gang også. Det var rett og slett GILLI! Vi varmet opp med sushi og selvfølgelig litle-Mortens favoritt: GRØNT, før konserten.

Det var ikke så mange tilskuere til stede, og kun etpar kjente ansikter. En stor skam synes selvfølgelig jeg, men de som var der fikk med seg en kanonkonsert, både av "oppvarmerne" Madder Mortem, og av Tristania.

Madder Mortem var et helt nytt bekjentskap for meg, men jeg likte det, og det må nok umiddelbart føres Madder Mortem CDer opp på ønskelista!

Jeg hadde selvfølgelig og som alltid, store forventninger til Tristania, og ble absolutt ikke skuffet, jeg tror jeg syntes denne konserten var bedre enn den forrige, på CC. Jeg hadde på forhånd fått beskjed om at min favorittsang fra siste CD var innøvd og skulle spilles. Lykke! Eneste som jeg syntes manglet etter fremføringen, var den norske tekstdelen... Muligens det var fordi jeg hadde et sterkt ønske om at konserten skulle vare enda litt lengre...


Men Tribute er altfor lite for Tristania. I tillegg gikk de tomme for "grønt" i baren FØR konserten var ferdig... Argh!

Tristania passer mye bedre på større scener, og jeg har et intenst ønske om å få se dem på RxR i september...!

Nå er det å ta på seg penkjolen, sprette champagnen, finne frem jordbærene og gjøre seg klar til glitter & glam, Eurovision Song Contest Party med LOADS of dårlig musikk hos Penny. Blir nok et antiklimaks etter i går, helt sikkert minneverdig, men garantert ei hard helg for ei gammel dame !!!

Beauty-Full

Kjekt når gemalen kommer hjem og viser at han har tenkt på deg mens han har vært ute og reist...


Om jeg skal ta det som et kompliment eller ei, er jeg imidlertid usikker på...

Håper i det minste at den smaker godt!!

I have become ...

... Comfortably numb !!!

I ♥ New York !!!

Det var ubeskrivelig å trø ut av flyplassen og kjenne på New York lukta igjen. New York lukter spesielt, vanskelig å forklare, men de som har vært der skjønner nok hva jeg mener. Det er 3,5 år siden jeg var der sist, og siden jeg hadde vært der før, "slapp" jeg unna sightseeing og must-sees denne gang, så nå kunne jeg bare nyte byen. Likevel; Manhattan skyline er fremdeles breathtaking, og Empire State Building like vakker, Central Park er romantisk og Macy's er ubeskrivelig!

New York for meg er mye. Det er selvfølgelig shopping, men også mat! Et besøk på Bubba Gump Shrimp Co er et must.


New York for meg er også frozen Margarithas!


Før vi dro, hadde vi bestemt at første dagen, skulle vi dra ut til Woodbury common for litt seriøs shopping. Vel, jeg fant ikke en eneste ting der ute, så for meg var en times busstur hver vei rett og slett irriterende bortkast av tid. Jeg gikk meg rett og slett potte sur der ute. Mens mitt reisefølge handlet og handlet og handlet og handlet, gikk jeg der uten så mye som en liten godtepose engang. Kanskje jeg er vanskelig? Uanz, jeg reiser ikke ut der en annen gang! Da er Macy's MYE bedre.

En ny favoritt fant lett veien til mitt hjerte: Grand Central Oyster bar. Snakk om kul atmosfære - vel å merke om du liker østers, da. Jeg storkoste meg med champagne og en liten lett blanding av østkyst-østers og vestkyst-østers. Ikke at jeg kjente forskjell på dem, men kjennere gjør visst det...


Jeg hadde også på forhånd bestemt meg for å spore opp det velkjente Magnolia bakery, for å teste ut cupcake'ne deres, gjort så populære fra Sex and the City. Vel, både jeg og reisefølget kunne lett konstantere at det var en oppskrytt greie. Jeg tør faktisk påstå at mine egne cupcakes er bedre. Kanskje jeg ikke er helt nøytral nå, men imponert ble jeg ihvertfall ikke.



4 dager kjennes akkurat passe ut å være borte fra unger og heim, men fy så fort de går.

Vi reiste standsmessig ut til flyplassen, med uniformert sjåfør og greier,


men jeg vet at neste gang, SKAL det være limousine, champagne og full pakke!


Og etter å ha kommet hjem igjen, kjenner jeg at det absolutt ikke kan gå 3,5 år til neste gang jeg drar dit.

Cupcakes!

Jeg har aldri likt å bake, og har aldri i mitt liv bakt en eneste muffins, tror jeg. Men siden jeg fikk det nye, røde vidunderet på kjøkkenbenken har det blitt - jeg skal ikke strekke meg så langt å si at det er blitt kjempegøy, men det har ihvertfall blitt mye kjekkere! Jeg får det jo til. Mer vellykket enn tidligere ihvertfall. Jeg har brukt den røde opptil flere ganger (!) og i dag fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på cupcakes.

Min bedre halvdel ble sendt i butikken for å kjøpe ingredienser. "Kjøp noe fin pynt" var instruksjonen han fikk med. Vel... jeg skal vel ikke klage, men hans og min forståelse av "fin pynt" viser seg å sprike betraktelig, ettersom han kom hjem med fargesprakende dinosaurfigurer og sjokoladestrøssel, men det var da ihvertfall noe jeg kunne toppe cupcakene med.

Jeg fant en oppskrift som så ganske så god ut, og satte igang. Og det viste seg å være ganske enkelt - tilogmed etter mine kvalifikasjoner - hvis du ser bort ifra at det måtte et brett til før jeg fant ut at man IKKE må fylle så veldig mye røre i hver muffinform... Man lærer etterhvert...





4 stk egg
7 dl sukker
7 dl hvetemel
2 ts natron
1 ts salt
2 ss kakao
5 ss vaniljesukker
2 ss hvitvinseddik
2 dl olje (smaksfri, for eksempel soyaolje)
5 dl kefir

Pisk egg og sukker. Bland så alle de tørre ingrediensene for seg. Ha i dette sammen med oljen, eddiken og kefiren. Stek på 175 grader (med under og overvarme varmluft) ca 15 min.

Frostingen laget jeg av
1 pk Philadelphia ost
50 g smør
85 g melis
1/3 ts vaniljesukker

Dersom du skal ha nok frosting til alle cupcakene må du gange frostingen med 3. Jeg må nok fryse noen uten frosting, for jeg skulle kanskje i forkant tenkt på at vi kun er 3 personer i huset i dag, Datter er på sjakkleir mens Sønn er syk - og dermed intet besøk. Godt over 30 cupcakes ble dermed LITT i overkant av hva vi klarer å spise opp...

Svindlet, lurt og bedratt ...

Så var det min tur! Til å bli skimmet. Eller noe. Ihvertfall så er det noen andre enn meg som har brukt kredittkortet mitt, uten at jeg har gitt det fra meg, og uten at jeg har fått gleden av å få de tingene de har handlet seg med MITT kort. Jeg! Kredittkortforsiktigheten selv!

Kredittkortregningen min kom i dag, og jeg holdt på å ramle ned trappa da jeg så beløpet over hva jeg visstnok skulle ha brukt de tre dagene jeg var i London i januar. OK, jeg skulle LETT klart å bruke det beløpet på tre dager, det er ikke det, men dette var jobbkortet mitt, hvor jeg bare belaster jobbting som reiser, mat, hotell osv, og SÅ mye spiste jeg da ikke.

Et eller annet sted i London er det altså ikke å anbefale å betale med kredittkort. Det er ikke så veldig mange alternativene jeg har for hvor det kan ha skjedd; de fleste stedene hvor jeg har brukt kortet, er steder jeg er innom "(u)regelmessig" og hvor jeg aldri tidligere har hatt problemer... Ett sted skiller seg derimot ut, og det er restauranten i Chinatown, hvor jeg spiste duckinpancakes... Akkurat den restauranten har jeg aldri vært på tidligere...

Fire transaksjoner er altså blitt gjort, to av dem mens jeg var i London - etter kinarestaurantbesøket - mens de to andre er gjort to uker etter at jeg var kommet hjem. Alle referansene henviser til ”forsikring salg/utstedelse”.

Eneste jeg får igjen for dette, er gleden av å betale kredittkortregningen, samt en hel del papirarbeid for å få tilbake de nøyaktig 10 852,63 kronene som de har brukt MITT kort til å handle for.

Ikke festlig i det hele tatt!

Uønsket besøk

Jeg hadde akkurat besøk på døra her. Jeg er hjemme fra jobb og sjuk, men heldigvis på bedringens vei, og hadde akkurat kommet meg ut av dusjen og oppi klærne da det ringte på. Utenfor sto en mann og ei dame som jeg aldri har sett før. Uten noen annen innledning, ingen "hei", ingen spørsmål om det passet, ingen forklaring på hvem de var, hvor de var fra eller hvorfor de ringte på min dør, sa mannen at han ville lese for meg fra Bibelen. Jeg sa at jeg allerede hadde lest den boka, men mannen hadde bibelverset sitt klart, og begynte å lese. Jeg er godt opplært hjemmefra, og fikk meg ikke til å bare smelle døra igjen heller, så jeg ristet på hodet og smilte, da kom han dragende med enda en bok; "Lykkelig familieliv" - DEN hadde jeg helt sikkert ikke lest... (WHAT??? Greit jeg ser litt pjusk ut, jeg er SJUK, for Guds skyld - det er ikke fordi jeg ikke er lykkelig!!!) Han kunne godt lese for meg fra den heller... DA lukket jeg døra!

Jeg så etter dem i vinduet. De gikk ut gata igjen, uten å gå innom et eneste annet hus på veien, og jeg lurer på hvorfor de valgte ut akkurat dette huset? Kanskje det var "Support Isengard MC"-klistermerket i vinduet ved døra som gjorde utslaget, at de trodde jeg trengte å "reddes"?

Jehovas Vitner var temmelig aktive i området her for endel år tilbake. Jeg trodde jeg var kvitt dem for alltid etter at jeg fikk en muslimsk bekjent av meg til å åpne døra for dem en gang hun var på besøk her, og si at vi var muslimer. Vel, de kom tilbake uka etter og lurte på om det stemte at det bodde muslimer i dette huset, noe jeg bekreftet (med lygekryss), og etter det har jeg ikke sett noe til dem. Heldigvis. Før altså i dag.

Jeg kan ikke skjønne at det virkelig er lov å gå rundt sånn på den måten, å ringe på tilfeldige dører og forsøke å trenge seg på?? Hva om det var ungene mine som åpnet? De hadde muligens blitt vettskremte... Greit at de føler de har noe å formidle, men jeg er overhode ikke interessert i deres lære, og hadde jeg vært det, skulle jeg nok klart å oppsøke dem. Jeg synes det er veldig fascinerende med religion og sekter, jeg har lest masse om det, jeg respekterer at folk har forskjellig tro og aksepterer den tro de har, men jeg prøver ikke å presse "min tro" på noen, og aksepterer heller ikke at andre prøver å presse sin tro på meg. Spesielt ikke på MIN trapp, utenfor MITT hus! Amen!

Og om boka han ville lese for meg fra: Jeg holder for øyeblikket på å lese "I heart"-serien av Lindsey Kelk; jeg er akkurat ferdig med "I heart New York", og har nå begynt på "I heart Hollywood". For meg er DET bøker som gir meg et lykkelig familieliv, for jeg ler høyt når jeg leser dem! For meg er det å LE det viktigste, ikke bare i familielivet, men i livet generellt. Jeg har faktisk lest Bibelen. Hele Bibelen. Jeg lo ikke en eneste gang gjennom den boka, og jeg er HELT sikker på at jeg ikke hadde ledd en eneste gang gjennom "Lykkelig familieliv" heller! De så neimenn ikke lykkelige ut de to på trappa mi, det så ikke ut som om de hadde ledd noensinne!

Alternative intelligence

Jeg var aldri noe skolelys - utropstegn - !!

Spesielt ikke i matte. Jeg skjønte ALDRI matte. Ikke noenting! Mattelærer Tytland tok det opp på foreldresamtale etter foreldresamtale, og prøvde det han kunne for å få meg til å forstå ihvertfall litt. Eller i det minste gjøre et forsøk. Uten hell.

Første året på videregående toppet det seg, da jeg én gang virkelig var innstilt på å prøve. Jeg rakk opp hånda for å få hjelp til en oppgave, hvorpå læreren svarte at det ikke var vits i å hjelpe meg, for når vi kom til neste prøve, kom jeg ikke til å kunne det likevel. Dermed var valget enkelt, all matte ble valgt vekk de to neste årene!

Tiden er forlengst forbi fra da jeg kunne hjelpe Datter - nå 6. klasse - med matteleksene, og det er vel ikke lenge før Sønn i 3. også er langt forbi mitt nivå.

Jeg husker også en kristendomsprøve på ungdomsskolen, hvor spørsmålet var hvorfor "folk" fikk så mange unger på "den tiden"... Jeg hadde ingen idé om hvorfor, og svarte famøst at det var fordi det ikke fantes prevensjonsmidler på den tida. Jeg fikk ikke feil, men jeg hadde skrevet ordet prevensjonsmidler galt, og det hadde læreren rettet på. Jeg aner fremdeles ikke den dag i dag hva som var riktig svar på det spørsmålet, men jeg vet ihvertfall hvordan prevensjonsmidler skrives!!!

Fikk moromail tilsendt i dag, fra en som helt sikkert tenkte på meg med en gang han mottok den!










Og jeg kan vel ikke si annet enn at det passet!!! Jeg kunne svart akkurat identisk, på samtlige av disse oppgavene! Fantastisk! Jeg er ikke alene ....

Takk!

Tristania konsert - igjen ...

O Lykke; To Tristania konserter med bare få måneders mellomrom, denne gang på Checkpoint Charlie. Selv om scenen er veldig intim der, må jeg si jeg foretrekker Folken. Det ble kanskje litt i overkant intimt for min del, men det var mest min egen feil... Jeg hadde vel saktens ikke vært nødt til å stå heeeelt fremderst - hele konserten... Men uansett; jeg er i ekstase!!!


Jeg fikk i det minste nøye studert verdens sikkert eneste Tristania-gitar. Jeg får jo ikke sett min egen nakke så veldig ofte - som innehar det samme symbolet. Lite taktisk i grunnen, å legge tatoveringen der, men kan bare si meg fremdeles veldig fornøyd med valget av motiv.


Jeg så forresten også en annen aldeles fersk og meget bra tatovering i går, som ga meg idéer til en ny selv. Kanskje ikke på samme sted, eller samme "motiv", men absolutt noe å tenke på. Har blitt liksom en slags tradisjon med ny tatovering hvert 5. år, og i år er det gått 5 år siden forrige gang, så det er vel bare å begynne å tegne...

Men altså, selve konserten; Meget bra! Savnet selvfølgelig én stemme på scenen, en stemme som faktisk var tilstede, lengre bak i lokalet. Jeg husker enda første gang jeg hørte den stemmen, ikke i hvilken forbindelse, lurer på om det kan ha vært en revy eller noe tidlig på 90-tallet, på et samfunnshus i distriktet. Det jeg husker, er at jeg syntes den stemmen var så unik, og det synes jeg enda. Men et mikrofonskifte er vel en gang et mikrofonskifte... "Han nye" er også veldig stødig og en glitrende stor vokalist, men har ikke helt det samme "registeret" - for meg ihvertfall, og synes vel fortsatt at "de nye" er fantastiske, dog best på de nye sangene, og når ikke helt opp på de gamle.


Setlisten (som jeg forøvrig fikk litle-Morten til å rappet til seg for meg fra scenen etter konserten, og fikk signert av nesten samtlige tidligere og nåværende bandmedlemmer) inneholdt de aller fleste sangene fra nyeste CDen, med noen innslag fra tidligere utgivelser. Shadowman med ny vokalist blir aldri det samme som med gammel, og ble i går dessverre en ørliten skuffelse. Kan ikke helt se hvilke sanger jeg savnet, men hadde et sterkt håp om å få høre Illumination fra Rubicon. Det fikk jeg ikke. Jeg har imidlertid fått LØFTER om at neste gang de spiller lokalt, skal denne være innøvd! Det er en krevende sang, men hadde vært fantastisk å fått servert live en gang.


Jeg kjenner likevel en liten bekymring for om det blir en neste gang... Jeg håper virkelig det! Har bare fått med meg 4 Tristania konserter, og kjenner at det er altfor lite. Likevel har de holdt på lenge, og de begynner jo å bli "voksne".

Jeg kjenner ihvertfall på hele meg at jeg hadde det fryktelig gøy i går!

Og det var ei som var noe fornærmet fordi hun ikke fikk bli med på konserten!!

London

Åh, det er deilig å være i London! Etter 3 dager der, er jeg nå ”god som ny”! Selv om jeg har vært der langt over 20 ganger, blir jeg aldri lei den byen! Denne gang reiste jeg sammen med kollega Birgitta, og vi hadde det veldig kjekt sammen. Vi bodde på Mostyn, et BW hotell like ved Marble Arch. Jeg liker meg allerbest i den enden, men hotellet var ikke noe særlig.

Første dag ble lunsjen inntatt på Busaba Eathai i Store st. Som alltid veldig bra. Så var det massemasse gåing og shopping. Med små innlagte pauser på Starbucks, med peppermint mocca - perfekt for meg som fremdeles ikke har lært meg å like kaffe.


Om kvelden fikk vi billetter til ”Billy Elliot” på Victoria Palace, og av tidligere erfaring tok vi middagen før forestillingen. Selvfølgelig duck in pancakes i Chinatown.


Jeg har ikke sett Billy Elliott-filmen, og visste bare sånn i grove trekk hva stykket skulle handle om (far vil at sønn skal bokse - mens sønn heller vil danse ballett. Far taper. - Mer sånn som det var hos oss for ei stund siden altså; far ville sønn skulle spille fotball, mor ville at sønn skulle danse. Sønn selv ville spille ishockey. Mor tapte. Far og sønn vant.) Stykket var veldig bra, selv om det til tider var litt vanskelig å skjønne hva de sa... de snakket temmelig tjukk dialekt...


I tillegg satt vi ”nesten en kilometer” fra scenen... Ikke rart det var billigbilletter til denne forestillingen (25 pund) - det var nesten ikke folk - ihvertfall ikke oppe på galleriet... Musical er uansett alltid kjekt å få med seg, og et "must". (Hadde jeg visst at Arsenal spilte mot Ipswich i FA cupen på Emirates samme kveld, skulle jeg iherdig prøvd å fått med meg reisefølget dit heller, og tatt musical'en kvelden etter, men det hadde jeg altså ikke fått med meg...)

Onsdag var det avgårde på messe og endamer shoppingshoppingshopping. Og sushilunsj i Food Hall'en på Selfridges. På vei hjemover om kvelden, etter en lang dag på beina, var vi på jakt etter et sted og spise, da vi plutselig kom forbi denne perla, godt gjemt i ei smågate: Zayna - pakistansk restaurant. Det var opptur, det, og restaurantkortet er allerede på plass i "mappa mi"!


Både jeg og Birgitta valgte Murgh - e - Shalimar; Chicken cooked in milk, yogurt, sesame seeds, cashew nuts, green chillies, coriander & mint sauce with a touch of zesty lemon. Himmelsk!

Torsdag dro vi til Knightsbridge og gikk og kikket i de mer posh'e butikkene der - deriblant Harrods. I underetasjen der, fant vi dette monumentet.


Japanerne nærmest kjempet om å bli fotografert "sammen med" Diana og Dodi, vi nøyde oss med å ta bilder - bare dét føltes nærmest litt grotesk - og så snu og gå igjen.

Vi dro videre til Covent garden, og avsluttet turen med lunsj på Jamie's Italian, som vi tilfeldigvis kom forbi.


Dette var også en real opptur, og vel verdt å "lagre" til neste Londontur - som overhode ikke er planlagt ennå, men som jeg allerede gleder meg til!

Filipine

I julen spiser jeg alltid hasselnøtter. Vi har ikke nøtter hjemme grunnet ekstremallergi hos Sønn, men hos svigers har de alltid nøtter om jul. Og da knekker jeg. På julaften satt min svoger og knekket til meg, og inni ene skallet lå det to kjerner. Dermed ble vi enige om å spille Filipine.


Sakset fra Wikipedia:
"Filipine er et spill eller en selskapslek som man kan leke i julen, eller andre tider på året da det spises nøtter.

Dersom man finner to nøtter i samme skall, så spiser man den ene selv, og gir den andre til en venn som også vil spille filipine. Spillerne skal da, neste gang de treffes, eller neste morgen se hvem av de to som først husker å si ordet «filipine» til den andre. Den som sier ordet først, har vunnet, og kan ha krav på en gave eller premie fra den andre, i henhold til avtalt innsats.

Leken finnes i flere europeiske land. Den kom til Norge fra Tyskland via Frankrike og Danmark, og både i Norge og Sverige har den vært kjent siden tidlig på 1800-tallet."

Det magiske tidspunktet ble satt til nyttårsaften kl 18:00. Selvfølgelig husket ingen av oss det nyttårsaften kl 18:00, men påfølgende dag, da vi var hos svigers for å ønske godt nyttår, og jeg igjen satt og knekket nøtter, ble jeg påminnet den avtalen vi hadde. På spill sto ei flaske vin. Svoger er veldig flink på vin, og derfor visste jeg at jeg ville komme godt utav det om jeg vant. Jeg sendte derfor en tekstmelding med det magiske ordet, og noen dager seinere kom han innom med gevinsten.


Samtidig hadde han med seg en liten, hyggelig gave til sin bror;


kokeboka til Arve Serigstad, med personlig hilsen fra forfatter, samt fra God Morgen Norge-kokken Wenche (hva hun hadde med den boken å gjøre er jeg heller usikker på, men koselig uansett).


Jeg har funnet etpar retter der som ser ut til å gå rett hjem hos denne damen, og i kveld tenkte jeg vi kunne prøve ut en av forrettene i det minste. Jeg hadde allerede "reservert" ovnsbakt steinbit med pinjekjerner til hovedrett.

Valget falt på kamskjell på avocadokrem, toast og ørretrogn, hvilket var et meget godt valg!


Enkel og rask og lage, mos en avokado eller to med stavmikser, bland i saften av en halv sitron, 1 ss creme fraiche og litt kayennepepper. Steik etpar sjalottløk og bland inn i avokadokremen sammen med 1/2 ts balsamicoeddik. Toasten laget vi av foccacchia, frøs den ned i en halvtimes tid og skar så løvtynne skiver, som vi så steikte i usalta smør. Kamskjellene ble steikt i 1-2 min på hver side, litt ørretrogn på toppen, og vips: Ferdig.

Hovedretten var like nydelig som alltid. I dag hadde toppet vi den med smørsteikt spinat, som var et veldig bra tilbehør!


Vi hadde grabba med oss en boks Ben&Jerry's fra butikken til å ha til dessert, men aldri i livet om det er plass til noe mer i denne magen nå!

Snart sommer ...

... eller... ikke helt, men årets sommerferie er ihvertfall bestilt! Godt hva som er gjort!

For noe som føles som 100 år siden, når jeg gikk på skolen, hadde jeg selvfølgelig Pusur skoledagbok. Og listemenneske som jeg er, hadde jeg masse lister inni denne Verdens Viktigste Bok. En av listene var "Reisemål". Denne lista var ganske lang, men jeg har i årenes løp faktisk vært flere av stedene som sto på denne lista. Ikke at jeg husker den komplett eller i rekkefølge, og det er nok maaaange steder igjen, men jeg husker at to steder har stått som ubesøkt - og fremdeles høyt oppe på nå min "indre ønskereiseliste". Det er Sardinia og Korsika.

Årets sommerferie går derfor - mer eller mindre tilfeldig - til Sardinia. Våre venner som reiser sammen med oss, hadde ikke noe veldige preferanser til hvor vi skulle reise, og da var det greit at de lot meg - som faktisk har veldig mange sådanne - få fritt spillerom, og mer eller mindre få bestemme hvor ferien skulle legges.


En vennlig sjel opplyste meg her om daget at det går båt fra Sardinia og over til Korsika, og denne båten tar kun en time. Det gjorde det ikke akkurat mindre kult.


Flybillettene ble bestilt i dag, leiligheter er mer eller mindre i boks, og det er bare å begynne å glede seg.

Godt nyttår!

For første gang på 8 år ble nyttår feiret utomhus. Innendørs, vel å merke, men ikke hjemme hos oss selv! Deilig å komme til ferdig middag og dekket bord. Eller, jeg klarte ikke holde meg helt vekke... Vertene hadde annonsert kalkun, og dermed fant jeg anledningen for å prøve ut søtpoteter med marshmellows lokk – tradisjonell Thanksgiving-rett og kalkuntilbehør. Det var stor suksess, ihvertfall for meg som elsker ”søt” mat. Tilogmed Datter, som aldri tidligere har likt søtpoteter syntes det var kjempegodt. Venninne også. De øvrige rundt bordet tror jeg fint klarte å styre sin begeistring! Anyway; det kommer til å bli bankers i heimen vår når kalkun står på menyen!


Veldig enkelt å lage til: man skreller og skjærer søtpoteter i skiver, koker de litt møre, siler av og legger i ildfast form, på med salt og pepper og steiker på 200 grader midt i ovnen. Når potetene nærmer seg ferdige (ca 20 min), strø over minimarshmellows og ha inn i ovnen igjen, til marshmellowsene begynner å smelte og bli lysebrune på toppen. Namnam!

Magnum champagneflaska som vertskapet har dradd med seg fra bopel til bopel ble ENDELIG spretta og tømt, etter å ha blitt truet med på utallige fester og nachspiel.


Den varslede stormen holdt seg borte og vi fikk sendt opp raketter. Stjerneskuddene var imidlertid det som hos den yngre garde fikk frem den største lykkejubelen.

2010 ble altså avsluttet på en ærverdig måte, 2011 tatt imot likeså! Alt tegner til at det skal bli et spennende og innholdsrikt år, med London, New York og Oslo allerede booket, samt Italia og Spania på planleggingsstadiet. For ikke å snakke om Den Store Feiringen i juni. Wiii. Som et hint i den retningen, tar jeg med et inspirasjonsbilde, og satser på at ”noen” lukter lunta...


(kjøpes hos Thune...)

Mye å glede seg til, med andre ord.