Husmorpoeng

Det er jammen meg ikke mye som skjer i livet mitt for tiden. Det er dødskjedelig! I tillegg til å gå hjemme og ha svært lite å gjøre, har jeg gått med brukket tå, noe som har redusert aktivitetsnivået mitt betraktelig. Men nå begynner det å komme seg, ihvertfall på tå-fronten, noe som har resultert i 6 mil på sykkelen til nå denne uka, og det er jo bra!

Når jeg nå går hjemme, er det naturlig at jeg tar innkjøp og lager middag, ihvertfall noen dager i løpet av uka. Jeg HATER å lage middag, men når jeg likevel ikke har noe bedre å ta meg til, så er det bare å hoppe i det. Det eneste som er større lidelse enn å lage maten, er å finne på hva vi skal ha til middag. Både voksne og barn er relativt matleie for tiden, noe som bare gjør det enda tristere å lage mat. 

Jeg har prøvd å engasjere ungene med å komme med middagstips, men som regel blir forslagene de kommer med forkastet fordi en annen i familien ikke liker en ingrediens eller noe, men her om dagen fikk jeg en link tilsendt fra Datter med en oppskrift som ble akseptert. I tillegg til at hun blogger selv, er hun en ivrig leser av forskjellige andre blogger, spesielt trenings- fitness- og "sunne" blogger, og på en av disse hadde hun funnet en oppskrift på grove pizzasnurrer. De så ikke så veldig gode ut på bildene, men jeg tenkte at Datter skulle nå ha for bidraget til middagsforslag. 

I går handlet jeg inn ingrediensene jeg trengte, og i dag ble det laget grove pizzasnurrer til middag. Jeg er veldig lite flink med gjærbakst, og grove deiger kan jeg ikke huske å ha laget før. Det var noe klissete ræl, men resultatet ga betydelige husmorpoeng - fra hele familien.

Jeg skal tilogmed innrømme selv, at pizzasnurrene ble knallgode, og legger oppskriften ut her slik at jeg enkelt skal finne den igjen selv - og anbefaler samtidig andre som måtte komme over denne siden til å prøve de ut. Her i heimen skal ihvertfall disse lages flere ganger!

Jeg modifiserte noe i forhold til den opprinnelige oppskriften, og deigen min besto av 500g speltmel, 250g rugmel og 250g havremel, 1 pose tørrgjær, 1 klype salt, 1 dl vann, 6 dl lettmelk og 1ss olje. Denne lot jeg stå og heve en times tid - eller, heve og heve... grove deiger hever visstnok ikke så mye...? Min gjorde ihvertfall ikke det...

Jeg steikte så opp 400g kjøttdeig, blandet inn 1 pose med Toro pizzafyll (iblandet 3 dl vann) og 1 beger Peppes pizzasaus. Dette fordelte jeg utover deigen etter at den var ferdig utkjevlet, toppet det med revet ost, rullet sammen og skjærte opp. Deigen ga 20 pizzasnurrer i grei størrelse, som ble steikt på 210 grader med varmluft i 20 minutt. 

Ettermiddagene er hektiske for Datter, med både trening og jobb, og det er ikke mange dagene i uka hele familien spiser middag samlet, ei heller i dag. Datter var bare hjemom en liten stund før hun måtte ut døra igjen, og det før Mann var kommet hjem fra jobb, så da passet det godt å kunne putte etpar pizzasnurrer i henne før hun dro avgårde igjen.

Strålende fornøyd med at jeg hadde laget "hennes" middag - og med min utførelse av oppgaven - fikk jeg tilogmed dedisert en egen snap! 

Da Mann kom hjem, var det kun 8 snurrer igjen ...

Svart trompetsopp

Lykken er å trosse legens forbud mot å gå i skogen med brukket tå, og finne den soppen som du har lett etter i årevis, men aldri funnet. 

Det har ikke vært særlig med vær i høstferien, ikke til å være ute ihvertfall. Det har passet meg ganske bra, siden jeg ikke er like mobil som vanlig. I dag, derimot, var det strålende fint vær, sol og blikk stille, så jeg fikk med meg Mann for en ørliten sopptur. 

Vi kjørte til et sted vi fant endel kantareller for noen uker siden, og tok utgangspunkt derfra. Vi fant ganske raskt litt kantareller på samme sted som sist, men ikke nok til at jeg var fornøyd. Vi gikk litt videre innover i skogen, men det tok ikke så veldig lang tid før jeg fant ut at skogstur ikke var det mest geniale jeg kunne ha funnet på. Jeg burde nok hørt på legen og holdt meg i ro i etpar uker til. 

På vei tilbake til bilen stoppet jeg opp og ventet på Mann som hadde vært på jakt seg i en litt annen retning enn meg, og der! Rett ved føttene mine fant jeg soppen som jeg så veldig gjerne har hatt lyst til å finne, så lenge jeg har plukket sopp, faktisk; svart trompetsopp.

Svart trompetsopp er en svært så ettertraktet matsopp, og her var den i STORE mengder. En verkende fot ble fort glemt, og soppkurven min ble nesten fylt opp. 

Selv nå i etterkant kan jeg nå si at selv om det ikke var så smart å dra ut på sopptur i dag, var det definitivt verdt det. 

Hjemme i Rorbua igjen ble soppen renset, og et stappfullt bakebrett ble satt i ovnen til tørking. 

Jeg gleder meg storveis til neste gang vi skal ha soppstuing, da med svart trompetsopp. 

Neste helg skal jeg rett tilbake igjen. For det første for å forsikre meg om at jeg har kontroll på hvor dette stedet er, slik at jeg finner det igjen til neste år, og for det andre for å se om jeg finner mer i samme området. 

Tå til besvær

Haustferie! Nydelig! Nå har jeg jo "ferie" hele tiden, men herlig å være sammen med familien i leiligheten i Korshamn i ei hel uke. Jeg hadde store planer om lange skogsturer og masse matauk...

Uka startet med å returnere til Stavanger for Viking-kamp. Resten av gjengen dro rett tilbake til leiligheten etter kampen, mens jeg ble igjen for et viktig møte mandag morgen.

De siste 4 ukene har jeg gått med ei vond tå. Jeg var hos legen sist uke og viste den til ham, han mente den var brukket, men jeg blånektet. Vel og greit at jeg ikke merker at jeg blir bitt av huggorm, men ei brukket tå kan vel ingen unngå å merke. Jeg hadde prøvd å medisinere meg selv med lamisil - bare sånn i tilfelle det var et ekstremangrep av fotsopp - og grønnsåpevatn, uten at det hadde gitt noe merkbar bedring. Natt til mandag var tåa så hoven at huden sprakk opp. Dritvondt. Jeg ringte derfor legevakten om morgenen, men ble henvist til fastlege. Fastlege hadde ikke tid før utpå ettermiddagen, og jeg skulle jo til Korshamn rett etter møtet...

Møtet krevde finsko av typen høye hæler. Ugh. Jeg heiv innpå etpar paracet, og satset på at det skulle gå fint. Heisen i bygget møtet skulle være i kom ikke, og jeg måtte ta trappene opp i 4. etasje... Det ble ikke bedre da de dro frem et bilde av en måne, og snakket om metaforer. 

Jeg suger virkelig på metaforer, og det er ganske frustrerende når du prøver og prøver og ser at du åpenbart ikke gir dem de svarene de ønsker eller forventer. Møtet ble med andre ord ingen suksess, men ikke noe å gjøre med det!

Vel tilbake i Korshamn var resten av gjengen klar til å ta ut på tur i skogen. Jeg heiv innpå etpar paracet til, og ble med. Vi fant ingen sopp eller blåbær, derimot fant vi masse ville bjørnebær og hasselnøtter. Helt grei erstatning det!

Tåa mi likte imidlertid ikke noe særlig den skogsturen, og demonstrerte noe veldig da vi var tilbake i leiligheten igjen. Jeg tok bilde av den og sendte til en venninne som er arbeider på det lokale sykehuset her, og hun mente absolutt jeg burde få noen til å se på den, for den så helt klart ut somom den var brukket. 

Jeg begynte å grave i hukommelsen, og husket vagt at jeg for en 4-5 uker siden var en tur i skogen og tråkket feil. Jeg husker at jeg tenkte at oi! Det der gjorde skikkelig vondt, men så fant jeg sopp, og glemte hele greia. Det må ha vært da tåa fikk seg en smell. Noe avlastning hadde den ikke fått, jeg har vært på maaange soppturer, gåggeturer og sykkelturer siden da, så ikke rart den var så hoven hvis den virkelig var brukket...

Det var bare å hive seg i bilen og komme seg på legevakt. Legen kasta bare ett blikk på tåa mi før han bestilte røntgen, som igjen viste brudd. Ikke rart grønnsåpevatn eller fotsoppmiddel ikke hjalp... Legen var ikke videre imponert over diagnostiseringen og selv-medisineringen min... Godt jeg aldri skal søke jobb på legekontor!!!

Tapet fot i to uker betyr null skogsturer. Ganske trist, men jeg får bruke haustferien til å bare sitte på terrassen og nyte utsikten!

Hummerfiske

Høsten er "min" årstid. For det første er det da det er sopp å finne i skogen, for det andre har vi hummerfiske. Nå er ikke jeg like delaktig i hummerfiske som i soppsanking, men jeg synes det er fryktelig spennende for det. Jeg sitter på terrassen med kikkerten og ser på de i familien som er ute i båt og trekker teiner, og selv om jeg ikke klarer å se ansiktene deres, kan jeg ofte se på kroppsspråket deres om det er noe gildt oppi teina. 

Hummerfisket starter alltid 1. oktober. Klokken 8 om morgenen kan første teina gå i vannet. Mann var på jobb i Kristiansand dagen før, og overnattet i leiligheten for å være klar, og på slaget 8 torsdag morgen gikk første teina uti. 

Vi kom ned såpass seint fredag ettermiddag at de kun fikk sjekket to teiner før det ble for mørkt. De inneholdt kun krabbe. Det var derfor en spent gjeng som sto opp lørdag morgen, og ut for å sjekke de resterende teinene. 

Første året vi var i Korshamn under hummerfiske, fikk vi ingenting. Vi hadde kun etpar teiner, og la vel egentlig ikke ned noen iherdig innsats i fangsten. Året etter hadde teinebeholdningen økt, og på første trekket fikk vi 6. Det var også det vi fikk det året. I fjor ble det mer alvor. Vi fisket opp makrell og saltet ned til for i forkant, og var veldig forberedt. Vi fikk to på første trekket, men antallet i samlekassen økte jevnt og trutt utover sesongen, og da sesongen var over 30. november, hadde vi 11. 

I år har vi fisket og saltet ned enda mer makrell. Rundt 200 kilo. Vi har også investert i kraftblokk, eller teinehaler, slik at guttene ikke skal slite seg helt ut når de sjekker teinene. 

Første ordentlige trekket ble altså gjort lørdagen. De fikk først en med rogn, så etpar teiner uten noenting i, før den første, godkjente ble tatt ombord i båten. Så kom en som var under minstemål, og to til med rogn, som alle måtte uti sjøen igjen. Deretter fire godkjente på rappen. I de to teinene som ble sjekket kvelden før. Gøy!

Første trekket endte altså med 5 flotte hummer, som trygt ble lagt i samlekassen. Den tradisjonelle romjulshummeren er ihvertfall sikret!

Håper selvfølgelig på like god fangst på samtlige av de kommende trekkene, selv om det nok skal noe til! 

Blåbærlikør

I dag har jeg prøvd å lage blåbærlikør. Med over en kilo blåbær i fryseboksen, er det kjekt å kunne bruke dem til noe vettugt. Jeg har aldri smakt blåbærlikør, men det høres nå godt ut. Jeg hadde dessuten en flaske vodka som bare sto der ...

500 gram blåbær ble lagt på norgesglass, og 5 dl vodka ble helt over. Nå skal dette få stå og godgjøre seg i en måneds tid. 

Deretter skal bær og væske skilles, 3,5 sukker og 2 dl vodka fylles på, og så skal det stå og godgjøre seg til godt over nyttår. Minst 3 måneder står det i oppskriften, og med måneden det skal stå med bærene oppi, vil det si at jeg ikke får smakt på likøren før uti februar. Jaja, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det. Håper bare det er godt ...

Ut og plukke blåbær

Helt siden jeg var på sopptur for halvannen uke siden, har jeg tenkt på blåbær. Jeg har gått på sopptur i disse områdene i årevis, men jeg har aldri sett så mye blåbær der tidligere, som i år. Jeg er en veldig lite spontan person, men søndag morgen våkna jeg og bestemte meg for å reise tilbake og rett og slett plukke blåbær. Når jeg likevel går arbeidsledig er det jo bare å benytte sjansen. 

Jeg har aldri vært på blåbærtur før, men blåbær er godt, vi bruker endel kjøpte blåbær i smoothier hjemme, og når det er så lett tilgjengelig som det var i skogen, er det jo bare å gå og hente litt. Selvplukket er i tillegg mye bedre enn kjøpt. 

Jeg meldte en venninne som akkurat er hjemkommet fra et 3-årig utenlandsopphold, og hun hev seg med. Vi kom frem til leiligheten sent ettermiddag søndag. Boblene ble selvfølgelig straks sprettet. Det hører med til jentetur i Korshamn. 

I og med at vi nesten ikke har sett hverandre de siste tre årene, hadde vi masse å snakke om. Vi skulle være på tur til tirsdag, og praten gikk - i ett - i to døgn. 

Vi tok en liten sightseeing-runde slik at hun fikk sett de vakre omgivelsene vi tilbringer fritiden vår i, men i hovedsak satt vi bare og pratet. 

Mandag morgen var det tidlig opp og ut i skogen. Min venninne er ikke noe naturmenneske, og er livredd for å få "natur i skoene", og når det første vi møtte da vi kom frem var en stålorm, hadde jeg mine tanker om hvordan det skulle gå i skogen...

Det gikk supert. På etpar timer hadde vi funnet etpar kilo, og bestemte oss for at det fikk holde. 

Med masse gode antioksidanter dro vi tilbake i leiligheten, for avslapping, kos og mer prat. Min venninne hadde med seg Hendrick's "luxus"-gin som vi absolutt måtte smake. Jeg liker ikke gin, men denne var faktisk ikke så verst. Mye bedre enn Gordons ihvertfall, og passet ypperlig på en mandag ettermiddag. 

Vi har reist verden rundt sammen, vi to, og nesten samme hvor vi har vært har duck in pancakes vært "vår" rett. Det var hun som lærte meg og spise det, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har spist det sammen. Dermed var middagen for kvelden gitt, helt av seg selv. 

Jeg har laget det flere ganger og det er ingen tryllekunst når man får tak i ferdig peking duck som bare skal varmes, og kinesiske pannekaker som bare skal steames. Og hoi sin saus på spruteflaske. Det å kutte opp agurkstaver og vårløk var det som var mest arbeid med hele middagslagingen. 

Tirsdag morgen våknet vi til pøsregn, og dermed var det ikke aktuelt å ta ut og hente mer bær. Vi tok dermed en rolig morgen, før vi kjørte hjemover igjen. 

En herlig "midtukehelg" var det, og jeg gjør det gjerne igjen. Men jeg håper egentlig at det ikke er så lenge til jeg er i jobb igjen, og ikke lenger har muligheten til å gjøre sånn midt i uka....

Blåbærene er nå lagt i fryseren. Til helga skal jeg tilbake til Korshamn, og planen min er da å lage blåbærlikør. Jeg har også veldig lyst til å lage blåbærpai. Det har jeg aldri smakt, men det ser utrolig godt ut. 

Nå har jeg jo blåbær... Jeg må bare få tak i et stort norgesglass til å lage likøren i, og få kjøpt meg en paiform først. 

Sopptur

En gang i året er vi tre venninner/tidligere kollegaer som reiser på sopptur sammen. Jeg har en hel del sopp-plasser i nærheten av leiligheten i Korshamn, og selv om kantarell er gull og steder du finner dem er hemmelige, har jeg valgt å dele plassene "mine" med dem. Jeg vet liksom at sjangsen for at de reiser dit på egenhånd uten meg, er mikroskopisk. 

I år var vi, på grunn av uforutsette omstendigheter, bare to som kunne reise. Vi tok sørover fra kontoret til min tidligere arbeidsgiver klokka 2 fredag ettermiddag. Vi kom oss avgårde før køen sørover begynte, og etter litt handlings i Lyngdal var vi fremme i leiligheten og kunne sprette boblene rett over halv seks. 

De hadde ikke meldt det beste været for helgen, men fredagskvelden var nydelig, med sol og stille. Vi laget middag, og akkurat da den var ferdig fikk vi besøk av en annen (for meg tidligere) kollega. Veldig koselig.

Lørdag hadde værmeldingen lovet regn hele dagen, men det var opphold og perfekt sopptur-vær hele dagen. Vi kjørte til et område hvor jeg har etpartre forskjellige "garanterte" soppsteder, og jakten begynte. Det tok ikke lang tid før kurvene fikk innhold. Store, flotte kantareller i perfekt kvalitet.

I løpet av dagen klarte vi å fylle begge kurvene, og vi returnerte til leiligheten med nesten 2,3 kg gull. 

Om kvelden ble det mer bobler, og vi laget min favorittmiddag; duck in pancakes. Nam!

Søndag slo værmeldingen til: REGN. Ordtaket "det finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær" ble brukt, og ut i skogen bar det. Denne dagen ble bare gått inn i skogen på et helt vilkårlig sted. Vi var dermed ikke sikre på fangst, men gikk ikke så veldig langt før vi fant det første gullet, fulgt av en til, så flere. 

Vi fant vel i underkant av 2 kilo denne dagen også, til tross for det dårlige været, og til tross for at vi var på et helt nytt sted. Helga brakte dermed totalt 4 kilo kantareller, søsterlig fordelt 50/50 - 2 kilo til hver. 

Å gå i skogen og lete etter kantareller, er rekreasjon. Å finne kantareller er ren, pur lykke. 

2015 har til nå - som i fjor - vært et utrolig bra sopp-år. 8 kilo "fangst" til nå, og vi er fremdeles bare i første halvdel av sopptember. I tillegg har jeg funnet mange nye sopp-plasser til senere år. Lykke!

Bucket list: Reiser

Jeg har alltid likt å reise, og helt fra jeg var ganske ung har jeg ført liste over byer og land jeg ønsker å besøke. Jeg har gjennom årenes løp kunnet stryke en god del fra listen, samtidig som jeg også har ført opp nye steder på den. 

Et av de første landene som ble satt på listen, var Seychellene. Jeg husker jeg var 16 år, og så bilder fra Seychellene, og bestemte meg for at der skulle jeg reise en gang. Og det gjorde jeg. 

Seychellene ble strøket av listen, men etter noen år ble det ført tilbake igjen. Jeg er bare nødt tilbake dit nok en gang. Det er det nydeligste stedet jeg noengang har vært, og ingenting i etterkant har liksom kunnet måle seg. 

Maldivene kom på listen min ganske så samtidig som Seychellene,

Det samme gjorde Cook Island, øyene Rarotonga og Aitutaki. 

For meg er det liksom noe magisk med kritthvite strender og azurblått hav!

I kombinasjon med Cook ønsker jeg også innom Australia og Sydney. 

Det er jo en fryktelig lang reise, dermed må det være mulig å ta en ekstra lang ferie et år, og kombinere disse. 

Svalbard har også lenge stått på listen. 

Her er billetter bestilt til våren 2016, og jeg gleder meg som en unge til å reise dit!

Det er 3 hovedsteder i Europa jeg har tilgode å besøke. Eller, det er litt flere enn 3 jeg ikke har vært i, men det er 3 som lokker; 

Barcelona

Praha

og Berlin. Eller, Berlin er jeg litt usikker på. Jeg liker meg i utgangspunktet ikke særlig godt i Tyskland, så Berlin står enn så lenge i parantes. Jeg har hørt så mye positivt fra andre som har vært der, men jeg er ikke helt overbevist...

Det burde vært så enkelt å bare tatt en weekend-tur til disse byene, og få det gjort, liksom, men det har aldri blitt til det. Skal vi på helgetur i Europa, blir det som regel London...

Jeg har også lyst til å reise til Russland og Moskva. 

Kanskje ikke med det første - det har jeg sagt i etpar tiår nå - men en eller annen gang må det vel bli stuereint der også, slik at det blir en løsning på det.

Høyt oppe på listen står også safari i Kenya. Det har jeg også drømt om siden jeg var ganske ung. 

Jeg håper å kunne ta med ungene dit en gang, det hadde vært fantastisk. 

Den siste tilføyelsen til listen kom for bare noen dager siden; Finland. Finland har aldri virket særlig attraktivt på meg, før jeg kom over dette bildet:

Saariselkä er et fjellområde i Lappland, mot grensen til Russland. Her kan du leie glass-igloo og sove under nordlyset, midt ute i villmarken. Resortet åpner høsten 2015, og jeg synes det ser helt magisk ut. 

Dette er altså min bucket list for reiser. Så vil tiden vise om jeg får krysset av noen av de ...

Kristestemning

Det er krisestemning i heimen. 

For første gang på 14 år er det en liten, men absolutt realistisk sjangse for at Viking kommer til cupfinalen. 

Etter kvartfinaleseieren over Molde på onsdag, var jeg aldeles i skyene, og var helt klar til å reservere hotell i Oslo til cupfinalen. De to tidligere finalene Viking har spilt de senere år - vel, 14 og 15 år siden kan vel knapt kalles "senere år", men dog ... - har hotell blitt reservert allerede før kvartfinalen. I år hadde jeg mer is i magen og ventet altså til etter kvartfinalen. Mann var enda mer jordnær, og minnet meg om at Viking typisk nok kunne trekke Rosenborg på Lerkendal i semien, så jeg avventet hotellbestillingen. 

Jeg satt klar da trekningen om semifinalene skulle trekkes torsdag kveld, nervøs som bare det. Og så fikk de den antatt enkleste veien - Sarpsborg 08 - på hjemmebane. Sykt kjekt!

Nå skulle ihvertfall hotellreservasjon gjøres! Helt til jeg oppdaget hvilken dato cupfinalen skal spilles ...

I "gamle dager" spiltes alltid cupfinalen helgen etter at seriespillet var over. Seriespillet var som regel over i slutten av oktober, så var cupfinalehelgen første helgen i november. Men det var når det var 14 lag i tippeligaen. Nå er det 16, og sesongen er lenger. 

Det er så lenge siden Viking har kommet så langt i cupen at jeg ikke hadde en eventuell cupfinale i tankene da jeg i mai bestilte den årlige London-julegaveshopping-turen min til november ...

Jeg har bestilt London-tur i cupfinalehelgen ... 
- og selvfølgelig har jeg bestilt billigbilletter, som ikke kan endres. 

Jeg har sittet og sett på om det kan være alternative muligheter dersom Viking vinner over Sarpsborg 08, blant annet å drite i returbilletten og heller fly til Norge og direkte til Oslo en dag tidligere enn planlagt. Men cupfinalen starter søndag klokka 13, og det er kun ett fly som kan nå det. Og da må det ikke være forsinkelse noe sted. Fra Heatrow er det ALLTID litt forsinkelse. Jeg tør ikke gamble. 

Om det skulle være slik at Viking nå kommer til cupfinalen, vil jeg da etter all sannsynlighet sitte på et hotell i London. Selv om jeg elsker London, er det akkurat nå til å grine av. 

Snart jul ...

... eller ikke helt ... Men det gjelder å starte tidlig med planleggingen for å unngå det verste julestresset!

Er man i USA og kan handle merkevarer som koster en halv liten formue hjemme til betydelig reduserte priser, gjelder det å benytte seg av akkurat det, og kjøpe med seg gaver til venner og familie med tanke på kommende bursdager og jul. Det ble handlet inn gaver fra både JC, RL, DKNY, MK, KC og diverse andre store navn, og jeg håper mottakerne blir like fornøyde som jeg var da jeg kjøpte dem!

Vel hjemme i Norge igjen, var det bare å få gaver sortert og pakket inn. Grei syssel det, når man likevel ikke får sove på grunn av jetlag. 

Jeg hadde planer om å kjøpe litt julepynt når jeg først var i USA. Amerikanere har en helt annen "stil" på sin julepynt, i forhold til oss i Europa. Vi har våre sirlig pyntede og ofte minimalistiske trær, med nøye utvalgte fargesammensetninger. Det gjelder ikke meg da. Jeg er mer amerikansk når det kommer til akkurat juletre, og hiver på det jeg finner for godt - blant annet min store stolthet, de av noen - utskjelte - Arsenal-julekulene... Amerikansk julepynt er, som det meste annet i Amerika, diger, og i store mengder. Dessverre så fant jeg aldri helt julestemning mens jeg var der, så rare julepynt-handelen ble det ikke, annet enn en liten sølvramme som vi skal ha bilde av Pippi i, på juletreet. 

Jeg fikk imidlertid en kjempeidé til årets julelandsby i heimen. Min venninne fikk dette bildet tilsendt mens jeg var der, og jeg falt pladask. 

Tidligere år har julelandsbyen min blitt dandert på benken i gangen, men i år har jeg nå helt andre planer. 

Jeg må bare få fatt i en stige / gardintrapp samt noen bordplater i passende lengde og få dette malt, så kan jeg bruke det som display for landsbyen min. Rett og slett genialt!

Jeg har ikke fortalt om dette til Mann enda... Kjenner jeg han rett blir han temmelig oppgitt... Jeg får bruke høsten på å forberede han litt etter litt, for slik å få han med på planen!

Sommerferie i Texas

Sommerferien gikk i år til Texas - av alle plasser. Texas oppfattes nok ikke som synonymt med sommerferie, det gjorde det ihvertfall ikke av meg, men i etterkant kan jeg absolutt anbefale det som reisemål. Selv om jeg, som elsker lange, late dager på stranden ikke fikk det i år, var det en 100% vellykket ferie. Det ble en totalt forskjellig ferie fra alle andre ferier vi har hatt tidligere. En skikkelig opplevelsesferie, med aktiviteter vi aldri har vært med på tidligere. 

Vi har venner som flyttet tilbake, hjem til Texas, tidligere i år, og da de dro, lovet vi å komme å besøke dem i sommer. Det var helt fantastisk å få se dem igjen, være sammen med dem i to uker, og få se hvordan de bodde og levde. De hadde lagt opp en dag-for-dag-plan med alt vi skulle gjøre og alt vi skulle se, og i etterkant kan jeg si at vi utrolig nok klarte å holde denne planen så og si i sin helhet. 

Vi ankom Houston etter nesten 10 timer i fly fra London, og ble hentet på flyplassen og kjørt til vårt hjem for de neste 2 ukene, ca en times kjøring utenfor byen. Vi hadde blitt advart mot heten i Texas, men vi ble ikke skremt. 107 grader Fahrenheit kjentes helt klart bedre ut i Texas enn hva den gjorde i Florida i fjor!

Våre venner har et fantastisk hus i Santa Fe. Santa Fe er på landet. Virkelig på landet. Med store avstander. Amerikanerne har et helt annet forhold til avstander enn oss, det er sikkert. "Rett nedi veien" betyr ofte en liten halvtimes kjøring for dem ... 

Før vi kom hadde de fått laget til saltvanns-svømmebasseng i hagen. Jeg kunne sitte på terrassen i timesvis å bare nyte utsikten - bassenget, terrenget, himmelen, og bare kjenne på freden og roen som var der, som tidvis ble brutt av ei geit som breket, en hane som gol, eller en coyote som ulte. 

I hagen gikk det altså både hester, geiter og høner. Og bak dem var det coyoter, slanger, villgris og vill-kaniner, og digre bananedderkopper...

Noe av det Sønn gledet seg aller mest til med ferien, var jakting. Og det fikk han. Vi hadde ikke vært der mange timene før han hadde skutt sin første kanin. 

Haifiske var også en del av planen. Vi tok ut i 4-tiden om morgenen, og fikk med oss den nydeligste soloppgangen. 

Bare soloppgangen alene var verdt å stå opp så tidlig for. 

Nå var vi så fulle av jetlag at det ikke bød på så store vanskeligheter å stå opp tidlig. Jeg var oppe i 6-tiden hver eneste morgen, da hadde jeg ingen sjangse til å klare å sove lengre. 7 timers tidsforskjell er ganske hardt å komme inn i, ihvertfall for meg. 

Jeg har vært på haifiske før, uten å ha fått noen hai, så jeg håpet at vi ihvertfall skulle få én...

Vi fikk MANGE! Snakk om adrenalinkick! Det var rene drapsvåpen vi dro opp i båten, og der gikk vi, med flipflopper... Jeg var litt nervøs, men våre verter var erfarne haifiskere og visste nøyaktig hva de holdt på med!

Er man i Texas, kjører man truck. Våre venner hadde ordnet det også til oss. Ved ankomst fikk vi utdelt nøkler til en diger Dodge, som sto til vår disposisjon hele ferien. 

Mann var umåtelig fornøyd, og syntes det var ganske kjipt å komme hjem til Norge og Mazdaen igjen etter endt ferie. 

De fleste middagene ble tatt hjemme i huset, men ene kvelden tok vertskapet oss med til Gilhooly's. Ungene måtte være igjen hjemme, det var ikke tillatt med barn der. 

Gilhooly's var en temmelig liten og heller skrøpelig bar, en times kjøring fra huset. Den lange kjøreturen var absolutt verdt det. 

På menyen sto det østers. Grillet østers. Både Mann og jeg er glad i østers etter å ha blitt godt "opplært" i Venezuela på slutten av 90-tallet, men grillet østers hadde ingen av oss smakt før. Det falt absolutt i smak, og skal vi tilbake til Texas, skal vi også tilbake til Gilhooly's!

Så var det tid for roadtrip. Familien vår tok ut til San Antonio for å gjøre Six Flags Fiesta Texas. For meg var dette en kjedelig og lang dag. Jeg liker ikke karuseller og berg-og-dal-baner, så jeg var med for å være "esel", og base. Vi gikk hele dagen i fornøyelsesparken, i en ulidelig varme. Men jeg kom meg igjennom det. 

Om kvelden kom også våre amerikanske venner, for sammen å besøke historiske the Alamo, gjøre River Walk i San Antonio, flyte i tube på elven, og besøke Schlitterbahn - en vannpark - i New Braunfels. 

Elveflytingen kunne jeg godt stått over... meg og vann er ingen god kombinasjon! Tuben min ville ikke flyte den veien jeg ville den skulle flyte, jeg tippet av, og ble revet nedover av den sterke strømmen, mens beina mine ble slått i steinene i bunnen. Au! Jeg fikk byttet til meg en kano i steden for tuben, og overlevde på den måten resten av turen. Da de andre tok en runde til, dro jeg på shopping isteden! Dagen etter, i Schlitterbahn, fant jeg meg en solseng ved ett av bassengene, og holdt meg der mens de andre for rundt og koste seg i rutsjebanene. Jeg fikk mer enn nok av vann dagen i forveien, liksom!

I New Braunfels var vi også innom Amerikas eldste dansehall, Gruene Hall, og fikk tatt oss en svingom til skikkelig americana. Ufattelig kult! Dongerishorts, flanellskjorte og cowboyboots - eller kjole og cowboyboots - er hot!

Tilbake i Santa Fe igjen, var det tid for fisking av alligator-gar, med bue. Vi tok ut i 9-tiden om kvelden, med båt med elektrisk motor og lommelykter. Mens vi gled nedover elven så vi her og der røde øyne langs elvekanten - alligatorer. Litt spooky.

Fisk ble det jammen også. Alligator-gar må være verdens styggeste fisk, med "alligator-kjeft" og sylskarpe tenner. 

For oss er USA også synonymt med shopping. Masse shopping. Det ble såpass at det såvidt var plass til ungene i bilen ene dagen... 

Vi tok med oss masse nytt og fint hjem. Ikke like mye som i fjor, da vi dro hjem med rett i underkant av 120 kilo, men vel 80 kilo ble det i år også. Jeg tror det blant annet totalt i familien ble 16 par sko med hjem ...

Oppunder taket på terrassen utenfor huset i Santa Fe, hang det et svalereir. Far i huset er av gresk opphav, og for grekere betyr det ulykke å fjerne svalereir. Svaleparet hadde hatt flere kull med unger i reiret i vår, og hunnen lå også på egg da vi ankom. 

Hvis noen skulle lure, tar det nøyaktig 14 dager fra svaleunger er klekket til de begynner å fly! Eggene ble klekket dagen etter at vi ankom, og den dagen vi reiste hjem, fløy alle tre svale-ungene for første gang ut av reiret. Ganske så symbolsk. 

Dette har vært en ferie for familiens historiebok. Det har vært et eventyr. Vi har opplevd så utrolig mye, fått sett så mye, fått vært med på så mye. Vi har knyttet enda sterkere bånd til våre amerikanske venner og også møtt nye, fantastiske mennesker. Og enda er det masse vi ikke fikk tid til å gjøre. Jeg er absolutt ikke ferdig med Texas, og håper å kunne dra tilbake dit på besøk igjen!