Sommerferie i Texas

Sommerferien gikk i år til Texas - av alle plasser. Texas oppfattes nok ikke som synonymt med sommerferie, det gjorde det ihvertfall ikke av meg, men i etterkant kan jeg absolutt anbefale det som reisemål. Selv om jeg, som elsker lange, late dager på stranden ikke fikk det i år, var det en 100% vellykket ferie. Det ble en totalt forskjellig ferie fra alle andre ferier vi har hatt tidligere. En skikkelig opplevelsesferie, med aktiviteter vi aldri har vært med på tidligere. 

Vi har venner som flyttet tilbake, hjem til Texas, tidligere i år, og da de dro, lovet vi å komme å besøke dem i sommer. Det var helt fantastisk å få se dem igjen, være sammen med dem i to uker, og få se hvordan de bodde og levde. De hadde lagt opp en dag-for-dag-plan med alt vi skulle gjøre og alt vi skulle se, og i etterkant kan jeg si at vi utrolig nok klarte å holde denne planen så og si i sin helhet. 

Vi ankom Houston etter nesten 10 timer i fly fra London, og ble hentet på flyplassen og kjørt til vårt hjem for de neste 2 ukene, ca en times kjøring utenfor byen. Vi hadde blitt advart mot heten i Texas, men vi ble ikke skremt. 107 grader Fahrenheit kjentes helt klart bedre ut i Texas enn hva den gjorde i Florida i fjor!

Våre venner har et fantastisk hus i Santa Fe. Santa Fe er på landet. Virkelig på landet. Med store avstander. Amerikanerne har et helt annet forhold til avstander enn oss, det er sikkert. "Rett nedi veien" betyr ofte en liten halvtimes kjøring for dem ... 

Før vi kom hadde de fått laget til saltvanns-svømmebasseng i hagen. Jeg kunne sitte på terrassen i timesvis å bare nyte utsikten - bassenget, terrenget, himmelen, og bare kjenne på freden og roen som var der, som tidvis ble brutt av ei geit som breket, en hane som gol, eller en coyote som ulte. 

I hagen gikk det altså både hester, geiter og høner. Og bak dem var det coyoter, slanger, villgris og vill-kaniner, og digre bananedderkopper...

Noe av det Sønn gledet seg aller mest til med ferien, var jakting. Og det fikk han. Vi hadde ikke vært der mange timene før han hadde skutt sin første kanin. 

Haifiske var også en del av planen. Vi tok ut i 4-tiden om morgenen, og fikk med oss den nydeligste soloppgangen. 

Bare soloppgangen alene var verdt å stå opp så tidlig for. 

Nå var vi så fulle av jetlag at det ikke bød på så store vanskeligheter å stå opp tidlig. Jeg var oppe i 6-tiden hver eneste morgen, da hadde jeg ingen sjangse til å klare å sove lengre. 7 timers tidsforskjell er ganske hardt å komme inn i, ihvertfall for meg. 

Jeg har vært på haifiske før, uten å ha fått noen hai, så jeg håpet at vi ihvertfall skulle få én...

Vi fikk MANGE! Snakk om adrenalinkick! Det var rene drapsvåpen vi dro opp i båten, og der gikk vi, med flipflopper... Jeg var litt nervøs, men våre verter var erfarne haifiskere og visste nøyaktig hva de holdt på med!

Er man i Texas, kjører man truck. Våre venner hadde ordnet det også til oss. Ved ankomst fikk vi utdelt nøkler til en diger Dodge, som sto til vår disposisjon hele ferien. 

Mann var umåtelig fornøyd, og syntes det var ganske kjipt å komme hjem til Norge og Mazdaen igjen etter endt ferie. 

De fleste middagene ble tatt hjemme i huset, men ene kvelden tok vertskapet oss med til Gilhooly's. Ungene måtte være igjen hjemme, det var ikke tillatt med barn der. 

Gilhooly's var en temmelig liten og heller skrøpelig bar, en times kjøring fra huset. Den lange kjøreturen var absolutt verdt det. 

På menyen sto det østers. Grillet østers. Både Mann og jeg er glad i østers etter å ha blitt godt "opplært" i Venezuela på slutten av 90-tallet, men grillet østers hadde ingen av oss smakt før. Det falt absolutt i smak, og skal vi tilbake til Texas, skal vi også tilbake til Gilhooly's!

Så var det tid for roadtrip. Familien vår tok ut til San Antonio for å gjøre Six Flags Fiesta Texas. For meg var dette en kjedelig og lang dag. Jeg liker ikke karuseller og berg-og-dal-baner, så jeg var med for å være "esel", og base. Vi gikk hele dagen i fornøyelsesparken, i en ulidelig varme. Men jeg kom meg igjennom det. 

Om kvelden kom også våre amerikanske venner, for sammen å besøke historiske the Alamo, gjøre River Walk i San Antonio, flyte i tube på elven, og besøke Schlitterbahn - en vannpark - i New Braunfels. 

Elveflytingen kunne jeg godt stått over... meg og vann er ingen god kombinasjon! Tuben min ville ikke flyte den veien jeg ville den skulle flyte, jeg tippet av, og ble revet nedover av den sterke strømmen, mens beina mine ble slått i steinene i bunnen. Au! Jeg fikk byttet til meg en kano i steden for tuben, og overlevde på den måten resten av turen. Da de andre tok en runde til, dro jeg på shopping isteden! Dagen etter, i Schlitterbahn, fant jeg meg en solseng ved ett av bassengene, og holdt meg der mens de andre for rundt og koste seg i rutsjebanene. Jeg fikk mer enn nok av vann dagen i forveien, liksom!

I New Braunfels var vi også innom Amerikas eldste dansehall, Gruene Hall, og fikk tatt oss en svingom til skikkelig americana. Ufattelig kult! Dongerishorts, flanellskjorte og cowboyboots - eller kjole og cowboyboots - er hot!

Tilbake i Santa Fe igjen, var det tid for fisking av alligator-gar, med bue. Vi tok ut i 9-tiden om kvelden, med båt med elektrisk motor og lommelykter. Mens vi gled nedover elven så vi her og der røde øyne langs elvekanten - alligatorer. Litt spooky.

Fisk ble det jammen også. Alligator-gar må være verdens styggeste fisk, med "alligator-kjeft" og sylskarpe tenner. 

For oss er USA også synonymt med shopping. Masse shopping. Det ble såpass at det såvidt var plass til ungene i bilen ene dagen... 

Vi tok med oss masse nytt og fint hjem. Ikke like mye som i fjor, da vi dro hjem med rett i underkant av 120 kilo, men vel 80 kilo ble det i år også. Jeg tror det blant annet totalt i familien ble 16 par sko med hjem ...

Oppunder taket på terrassen utenfor huset i Santa Fe, hang det et svalereir. Far i huset er av gresk opphav, og for grekere betyr det ulykke å fjerne svalereir. Svaleparet hadde hatt flere kull med unger i reiret i vår, og hunnen lå også på egg da vi ankom. 

Hvis noen skulle lure, tar det nøyaktig 14 dager fra svaleunger er klekket til de begynner å fly! Eggene ble klekket dagen etter at vi ankom, og den dagen vi reiste hjem, fløy alle tre svale-ungene for første gang ut av reiret. Ganske så symbolsk. 

Dette har vært en ferie for familiens historiebok. Det har vært et eventyr. Vi har opplevd så utrolig mye, fått sett så mye, fått vært med på så mye. Vi har knyttet enda sterkere bånd til våre amerikanske venner og også møtt nye, fantastiske mennesker. Og enda er det masse vi ikke fikk tid til å gjøre. Jeg er absolutt ikke ferdig med Texas, og håper å kunne dra tilbake dit på besøk igjen!