Uka startet med å returnere til Stavanger for Viking-kamp. Resten av gjengen dro rett tilbake til leiligheten etter kampen, mens jeg ble igjen for et viktig møte mandag morgen.
De siste 4 ukene har jeg gått med ei vond tå. Jeg var hos legen sist uke og viste den til ham, han mente den var brukket, men jeg blånektet. Vel og greit at jeg ikke merker at jeg blir bitt av huggorm, men ei brukket tå kan vel ingen unngå å merke. Jeg hadde prøvd å medisinere meg selv med lamisil - bare sånn i tilfelle det var et ekstremangrep av fotsopp - og grønnsåpevatn, uten at det hadde gitt noe merkbar bedring. Natt til mandag var tåa så hoven at huden sprakk opp. Dritvondt. Jeg ringte derfor legevakten om morgenen, men ble henvist til fastlege. Fastlege hadde ikke tid før utpå ettermiddagen, og jeg skulle jo til Korshamn rett etter møtet...
Møtet krevde finsko av typen høye hæler. Ugh. Jeg heiv innpå etpar paracet, og satset på at det skulle gå fint. Heisen i bygget møtet skulle være i kom ikke, og jeg måtte ta trappene opp i 4. etasje... Det ble ikke bedre da de dro frem et bilde av en måne, og snakket om metaforer.
Jeg suger virkelig på metaforer, og det er ganske frustrerende når du prøver og prøver og ser at du åpenbart ikke gir dem de svarene de ønsker eller forventer. Møtet ble med andre ord ingen suksess, men ikke noe å gjøre med det!
Vel tilbake i Korshamn var resten av gjengen klar til å ta ut på tur i skogen. Jeg heiv innpå etpar paracet til, og ble med. Vi fant ingen sopp eller blåbær, derimot fant vi masse ville bjørnebær og hasselnøtter. Helt grei erstatning det!
Tåa mi likte imidlertid ikke noe særlig den skogsturen, og demonstrerte noe veldig da vi var tilbake i leiligheten igjen. Jeg tok bilde av den og sendte til en venninne som er arbeider på det lokale sykehuset her, og hun mente absolutt jeg burde få noen til å se på den, for den så helt klart ut somom den var brukket.
Jeg begynte å grave i hukommelsen, og husket vagt at jeg for en 4-5 uker siden var en tur i skogen og tråkket feil. Jeg husker at jeg tenkte at oi! Det der gjorde skikkelig vondt, men så fant jeg sopp, og glemte hele greia. Det må ha vært da tåa fikk seg en smell. Noe avlastning hadde den ikke fått, jeg har vært på maaange soppturer, gåggeturer og sykkelturer siden da, så ikke rart den var så hoven hvis den virkelig var brukket...
Det var bare å hive seg i bilen og komme seg på legevakt. Legen kasta bare ett blikk på tåa mi før han bestilte røntgen, som igjen viste brudd. Ikke rart grønnsåpevatn eller fotsoppmiddel ikke hjalp... Legen var ikke videre imponert over diagnostiseringen og selv-medisineringen min... Godt jeg aldri skal søke jobb på legekontor!!!
Tapet fot i to uker betyr null skogsturer. Ganske trist, men jeg får bruke haustferien til å bare sitte på terrassen og nyte utsikten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar