Svart trompetsopp

Lykken er å trosse legens forbud mot å gå i skogen med brukket tå, og finne den soppen som du har lett etter i årevis, men aldri funnet. 

Det har ikke vært særlig med vær i høstferien, ikke til å være ute ihvertfall. Det har passet meg ganske bra, siden jeg ikke er like mobil som vanlig. I dag, derimot, var det strålende fint vær, sol og blikk stille, så jeg fikk med meg Mann for en ørliten sopptur. 

Vi kjørte til et sted vi fant endel kantareller for noen uker siden, og tok utgangspunkt derfra. Vi fant ganske raskt litt kantareller på samme sted som sist, men ikke nok til at jeg var fornøyd. Vi gikk litt videre innover i skogen, men det tok ikke så veldig lang tid før jeg fant ut at skogstur ikke var det mest geniale jeg kunne ha funnet på. Jeg burde nok hørt på legen og holdt meg i ro i etpar uker til. 

På vei tilbake til bilen stoppet jeg opp og ventet på Mann som hadde vært på jakt seg i en litt annen retning enn meg, og der! Rett ved føttene mine fant jeg soppen som jeg så veldig gjerne har hatt lyst til å finne, så lenge jeg har plukket sopp, faktisk; svart trompetsopp.

Svart trompetsopp er en svært så ettertraktet matsopp, og her var den i STORE mengder. En verkende fot ble fort glemt, og soppkurven min ble nesten fylt opp. 

Selv nå i etterkant kan jeg nå si at selv om det ikke var så smart å dra ut på sopptur i dag, var det definitivt verdt det. 

Hjemme i Rorbua igjen ble soppen renset, og et stappfullt bakebrett ble satt i ovnen til tørking. 

Jeg gleder meg storveis til neste gang vi skal ha soppstuing, da med svart trompetsopp. 

Neste helg skal jeg rett tilbake igjen. For det første for å forsikre meg om at jeg har kontroll på hvor dette stedet er, slik at jeg finner det igjen til neste år, og for det andre for å se om jeg finner mer i samme området.